Singelliv og depresjoner

[Whist1er]

Det er langt mellom gledeshistoriene i dette underforumet, og det kunne like gjerne hett singelliv og depresjoner.

 

Jeg har det helt strålende og lever i et helt greit forhold.

 

Mange her ser ut til å lure på om det noen sinne kommer til å ordne seg for dem i det hele tatt.

En grei pekepinn på det spørsmålet kan være å sette seg/stille seg opp ved inngangen til et kjøpesenter og observere de menneskene som passerer. Etter relativt kort tid kan man konkludere med at det ordner seg for de aller fleste.

[Thor.]

Når han og henne skiller lag, og en mister det som har vært veldig sentralt i livet er det ikke "bare bare" å akseptere det de første dagene/ukene. Personen må da rydde opp i et komplisert følelsesregister for å finne igjen sin egen personlighet. Denne tiden fra man er plutselig singel, til man har akseptert det på en god måte kan ta lang tid for enkelte. Andre må få trøst og støtte fra venner/familie, og kanskje få en dytt i riktig retning når det gjelder tankemønsteret.

 

Jeg var selv deprimert på deltid i over et år før livet mitt normaliserte seg. Men nå var det "min feil" også da jeg godtok den personen som min kjæreste, og de konsekvensene det fikk for meg. Folk er ikke vant til nedturer og motstand i livet, noe av grunnen tror jeg er at alle (mange) på sosiale medier liker å vise seg som "perfekt". Dette skaper et feil bilde av hvordan livet til hvermansen er som på sin tur gjør at folk streber enda mer etter å leve et perfekt liv. Sosiale medier og dens funksjon gir folk høyere krav enn det som er praktisk mulig i enkelte situasjoner, som på sin tur gjør at en føler seg mislykket, og tilslutt blir man deprimert.

[Tvillingsjel]

De som er i forhold og har det bra trenger vel ikke å oppsøke hjelp og føler kanskje ikke behovet for å skrive her om hvordan de har det?

 

Er vel mer i perioder hvor man sliter at man har noe å ta opp.

[BadCat]

Samliv er noe man har når hverdagen fungerer, ikke noe man må ha for at hverdagen skal fungere.

 

Når man kommer i et forhold kan det hende man innser at det verken tid eller sted for et forhold i tillegg til at det kommer i veien for alt annet .

 

Hvis man blir deprimert av å ikke være i et forhold og har fått for seg at man må ha et forhold bare for å ha det er det muligens at man er misfornøyd med hva man presterer i hverdagen og skal reparere dette ved å involvere et annet menneske inn i en livsførsel som ikke funker. Resultatet blir to eller flere lidende mennesker.

 

Romantiske relasjoner er en bonus (eller ulempe, alt etter hvordan man ser det) på samme måte som man kjøper iskrem etter man er ferdig med dagens gjøremål og ikke dropper dagens gjøremål for å kjøpe iskrem isteden.

 

Folk bør slutte med å ha livet på vent fordi de ikke er i et forhold.

 

Det skal en del til for å møte noen som er kompatible med tankesett, interesser og er på noenlunde likt stadie i livet. Det kan være ganske kleint når folk som driver med sine hverdagslige sysler blir plaget av folk som er på desperat jakt etter en kjæreste. Det virker som det en god del folk som inbiller seg at alle andre er ute etter det samme som en selv. Det er greit at man tar noen muligheter som oppstår, men enkelte så er så ensporet med hva de driver med at det er til å bli kvalm om.

 

Det er urovekkende mange menn som er helt på bærtur. De tror at alt handler om å treffe damer og som bruker all sin tid på arrangere situasjoner der de kan komme i kontakt med damer. Man blir raskt gjennomskuet dersom man ikke har noe å fare med og man får ikke premie uten innsats. Innse først som sist at innsatsen er å leve livet på konstruktivt vis, ikke å sjekke opp flest mulig damer helt uten å forbedre sine egenskaper. Det kommer ikke noe godt ut av å springe med hodet først inn i den ene murveggen etter den andre.

 

Det er forståelig at folk ønsker relasjoner i livet, men folk ser ut til å glemme at det også skal være positivt for partneren. Forståelsen til enkelte om å gi og motta er omtrent som at butikkene på lang sikt skulle ha delt ut varer kostnadsfritt uten å få noe tilbake, det skjer ikke.

 

"Per vil ha kjæreste.

Per ser kun seg selv.

Per har ikke noe å tilby men tror likevel at noen vil være i et forhold med ham bare han forsøker i det uendelige.

Per kan ikke være lykkelig fordi han ikke har noen kjæreste.

Per forsøker ikke å forbedre noen aspekter av livet sitt fordi han er ulykkelig fordi han ikke har en kjæreste.

Per tenker at alt hadde ordnet seg bare han hadde hatt en kjæreste. Da hadde alt annet kommet i orden helt av seg selv som ved magi."

Endret 15. mars 2014 av BadCat

[Whist1er]

...

 

Jeg var selv deprimert på deltid i over et år før livet mitt normaliserte seg.

....

Det er helt normalt. For de aller fleste er det derimot forskjell på å være periodedeprimert og fulltidsdesperat.

 

De som er i forhold og har det bra trenger vel ikke å oppsøke hjelp og føler kanskje ikke behovet for å skrive her om hvordan de har det?

 

Er vel mer i perioder hvor man sliter at man har noe å ta opp.

Kortversjonen av TS er at når man ser de menneskene som tilsynelatende har helt greie kjærlighetsforhold, så er det håp for absolutt alle.

De fleste av trådene her handler jo ikke om samlivsproblemer, men hvordan man skal klare å etablere et forhold.

 

Samliv er noe man har når hverdagen fungerer, ikke noe man må ha for at hverdagen skal fungere.

 

...

Hvis du relaterer direkte til Maslow stemmer dette på en prikk. Det er dog grunn til å anta at de aller fleste i Norge ikke har problemer med å fylle de to nederste trinnen i pyramiden. Sosiale medier generelt og FB spesielt tyder på at de aller fleste svever i nest øverste trinn.

På den andre siden er vi skapt forskjellig. Noen må ha et forhold for at hverdagen skal fungere.

[TEE]

Det er langt mellom gledeshistoriene i dette underforumet, og det kunne like gjerne hett singelliv og depresjoner.

 

Jeg har det helt strålende og lever i et helt greit forhold.

 

Jeg deler "skjebne" med deg på den siste biten. Og da er det jo egentlig ganske bra at de som sliter med å få det til å stemme kan komme hit og ta del i hvordan vi fikk det til?

 

De som er i et stabilt og lykkelig forhold trenger sjeldent komme hit for å be om hjelp. Og de som har behov for hjelp, trenger hjelp med samliv og relasjoner. Så navnet er vel egentlig ganske dekkende på dette underforumet

[Tvillingsjel]

Flere får starte tråder om andre ting da!

 

Men mange er redd for å ikke få noen etc.

Mange i forholf ønsker vel ikke å ta opp forholdet sitt heller

[ragge_jz]

Samliv er noe man har når hverdagen fungerer, ikke noe man må ha for at hverdagen skal fungere.

 

,.....

Utrolig bra innlegg!!!!!

Mye av det du sier her, har jeg tenkt mye på!!!

Hvorfor går forhold i dass ? Jo, det er fordi folk er uenige i tidsbruk, og vi alle har et EGO som må styres.

Partnere som "driter" i kjæresten, og alltid setter kjæresten "bakerst" vil bli dumpet.

Så kommer eventuelle dårlige personlige egenskaper oppå det hele.

Sjalusi er en av disse: Min kjæreste KUNNE IKKE gi meg tillit, slik jeg følte det. Lagde helvete ut av småting, ødela gode stemninger, masse krangling etc.... Tilslutt gikk det ikke å fortsette i forholdet jo! Til tross for at vi ble foreldre!. OFF.

JEg på min side kunne "vartet" henne mer opp, passet bedre på henne, vært mer "kontrollfrik".

Folk som er for forskjellige passer bare ikke sammen!

Det blir sorg og tristhet, men heller det enn ett daglig mareritt.

 

Det beste er alle de mennene som er sånn som du beskriver bad-cat.

Har ett par kompiser som bare drikker seg drita hver helt og savner å ha kjæreste, og de får det faen ikke.

De lever bare livet sitt på feil måte ift hva damer flest vil ha. menn som er full hver helg og har rotete økonomi, strøjobber og null utdannelse, slår vel kanskje ikke an? Selvom de har et ok utseende ?

 

Selv synes jeg mange er veldig opptatt av utseende idag, og mindre av personlighet. PRoblemet er at det funker ikke å leve med ett "pretty face" når det inni bare er dritt....

 

Når vi ble foreldre, var hun jeg var med ekstremt opptatt av å "dyrke" spedbarns tiden, og å bruke tid på forholdet var ikke noe viktig... Problemet er at forhold må "gjødsles", fra damer sin side ogs¨å. Mange damer "glemmer" mannen når ungen kommer, og det er dumt.

 

De egoistiske behovene går først. Viktigere for min eks, var det å realisere seg selv gjennom ungen, med baby-svømming og alt mellom himmel og jord.... Er så mye som går gærent når man blir foreldre at jeg skjønner at nesten ingen greier å bo sammen etterpå, eller at folk aldri får barn...

 

 

Sjalusi er også egoisme. Hun var sjalu på meg, hun syntes det var helt feil at jeg viet andre mennesker oppmerksomhet uti det åpne rom, hun tenkte alltid negative tanker rundt meg...

U-egoistiske personer hadde latt kjæresten fått litt frihet, latt kjæresten få lov å se på andre mennesker uten å bli sur. Vi lever i egoismens tidsalder.

 

Att folk ikke kan begynne å støtte kjærestene sine, istedenfor å kritisere de for alt mellom himmel og jord og bare være jævlige.

 

Selv er jeg dønn alene og ensom nå, men har det jevnt over bedre enn da forholdet var på det verste. Da var jeg så nede at hele helger ble brukt i senga, med sex inni det hele, men uten noe form for lykke. Skjønner ikke at det går an.

 

Beste var engang vi hadde sex, og dama skreik til meg etterpå i raseri: hvem hadde du sex med nå?? Hvorfor gjør folk sånt.... Hvordan tror de ett forhold kan vedvare på den måten? Skjønner det bare ikke. Snille mennesker er begynt å bli mangelvare!

Endret 18. mars 2014 av ragge_jz

[KatrinaS]

Selv hadde jeg en del depresjoner før jeg inngikk et forhold for en god stund siden nå. Etter det har jeg neste ikke vært deppa engang. Depresjoner har veldig mye med de rundt seg også, å komme nærmere en spesiell person hjelper godt på.