Angst. deppa. håpløst.

[AnonymDiskusjon]

Hei er en 18 år gammel gutt og har slete med angst og depresjon i 6 år.

Vet ikke hva jeg skal gjør lengere.

Vet ikke hvor jeg skal begynn.

Så mange tanker i hodet.

Det er ofte jeg ikke greier å stopp å tenk.

Og i det siste har det ført til panikk anfall fordi jeg finner ingen vei ut.

Har prøvd alt for å bli glad og håndter angsten.

Greier ikke ta kontakt med venner.

Tørr ikke søke hjelp fordi jeg er redd for at psykologer skal skylde problemene på familien min sån at vi får mere barneverns problemer.

Er redd jeg ikke greier i si nei til medesinen de gir fordi jeg er for sliten for å håndter press.

Har ingen utdanning. Vet ikke hva jeg vil annet en å va fri fra det her hælvette.

Greide ikke lær noen ting på ungdom skolen fordi jeg var konstant redd og fikk aldri søv. Voknet opp 5 ganger natten. (til og med de gangene jeg ikke drakk energi drikker) Til og med i helga og i feriene.

Greier ikke nå noen mål. Greide ikke engang å arbeid 8 timer i uka gjennom nav. Føler meg som en failure.

Er så deppa og ensom. Det gjør jævli vondt. Eneste jeg kan gjør er å drikke en hel masse energi drikker for å få fred.

Har mistet håpet det siste halvåret.

Har prøvd å snakk med familie om dette men de forstår ikke.

Har en del mere jeg har lyst å skriv men det blir for langt.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5e2fe...f33

Anonymous poster hash: 5e2fe...f33

[Hugo_Hardnuts]

Hei. Det er tydelig at du er i en vanskelig situasjon og har vært det lenge, og at du har behov for hjelp. Så skjønner jeg at det er en terskel for å oppsøke denne hjelpen som kan være vanskelig å komme over. De første stegene er allikevel gjerne de vanskeligste, og det blir lettere når man først har kommet i gang.

 

Veien inn i hjelpesystemet går gjennom lege. Det vanligste er å oppsøke fastlege. Men nå er det gjerne slik at mange ungdommer ikke kjenner fastlegen sin så godt, eller føler at det blir veldig rart å ta opp slike ting med han/henne. Et alternativ er da å gå gjennom lege ved det lokale ungdomskontoret. Det er heller aldri feil å ta med seg noen man stoler på til en slik legetime, feks. et familiemedlem, en venn eller liknende.

 

Ellers: Du skriver at du ikke ønsker kontakt med psykologer fordi de kun vil skylde på familien din, som igjen vil gi dere mer problemer med barnevernet. Kan berolige deg med at barnevernet ikke lenger har noe mandat ovenfor deg, siden du er over 18 år. Unntaket er hvis du har søsken som er under 18 år, hvor behandler vil ha meldeplikt dersom du gir opplysninger som tilsier at disse utsettes for omsorgssvikt.

 

Medisinering er helt og holdent frivillig, så fremt du ikke er så syk at du må tvangsmedisineres. Da snakker vi tilfeller hvor man er alvorlig til fare for seg selv eller andre, og da helst mtp. utagering hos personer som er innlagt. Men det kan også være noe som er lurt å tematisere i en første time med en behandler, at du ikke ønsker medisiner, men har vanskelig får å si i fra hvis du opplever deg presset.

 

Besvarer gjerne spørsmål hvis det er noe du lurer på, enten her eller på PM.

[ærligøs]

Jeg lurer på hva du mener med at energidrikker gir deg fred? Er det hjelp i å drikke energidrikker?

 

 

Ellers kan du jo kontakte personen ovenfor. Vedkommende synes å ha god peiling og tilbyr deg hjelp. Er ikke det en fin ting? At folk på et forum faktisk bryr seg og vil hjelpe så godt de kan?

[vidor]

Hugo_Hardnuts er meget kompetent så absolutt verdt å ta det videre med han.

[vetikke1]

Jeg lurer på hva du mener med at energidrikker gir deg fred? Er det hjelp i å drikke energidrikker?

 

 

Ellers kan du jo kontakte personen ovenfor. Vedkommende synes å ha god peiling og tilbyr deg hjelp. Er ikke det en fin ting? At folk på et forum faktisk bryr seg og vil hjelpe så godt de kan?

Sjønner det ikke helt selv. Raske karbohydrater gir en følelse av lykke og koffein gjør noe med nervesystemet tror jeg.

[vetikke1]

Hei. Det er tydelig at du er i en vanskelig situasjon og har vært det lenge, og at du har behov for hjelp. Så skjønner jeg at det er en terskel for å oppsøke denne hjelpen som kan være vanskelig å komme over. De første stegene er allikevel gjerne de vanskeligste, og det blir lettere når man først har kommet i gang.

 

Veien inn i hjelpesystemet går gjennom lege. Det vanligste er å oppsøke fastlege. Men nå er det gjerne slik at mange ungdommer ikke kjenner fastlegen sin så godt, eller føler at det blir veldig rart å ta opp slike ting med han/henne. Et alternativ er da å gå gjennom lege ved det lokale ungdomskontoret. Det er heller aldri feil å ta med seg noen man stoler på til en slik legetime, feks. et familiemedlem, en venn eller liknende.

 

Ellers: Du skriver at du ikke ønsker kontakt med psykologer fordi de kun vil skylde på familien din, som igjen vil gi dere mer problemer med barnevernet. Kan berolige deg med at barnevernet ikke lenger har noe mandat ovenfor deg, siden du er over 18 år. Unntaket er hvis du har søsken som er under 18 år, hvor behandler vil ha meldeplikt dersom du gir opplysninger som tilsier at disse utsettes for omsorgssvikt.

 

Medisinering er helt og holdent frivillig, så fremt du ikke er så syk at du må tvangsmedisineres. Da snakker vi tilfeller hvor man er alvorlig til fare for seg selv eller andre, og da helst mtp. utagering hos personer som er innlagt. Men det kan også være noe som er lurt å tematisere i en første time med en behandler, at du ikke ønsker medisiner, men har vanskelig får å si i fra hvis du opplever deg presset.

 

Besvarer gjerne spørsmål hvis det er noe du lurer på, enten her eller på PM.

Tusen takk for svar. Føler meg litt tryggere nå som jeg vet medesin er frivillig.

Er bare redd de skal tru jeg er gærn eller noe og legg meg inn på psykisk sykehus og tving meg til å ta piller. Vet ikke om det er realistisk men det er jo det som sjer i alle filmer man ser.

Best jeg holder familien min utenfor siden de ikke har noe med problemene mine å gjøre. tenker angsten kommer fra mobbing, press og for store krav til meg selv.

Men jeg har i tenårene blitt overtalt til å ikke gå til psykolog av faren min fordi han mener psykologi er tull. Ser ikke på det som omsorgsvikt men en psykolog kan se det annerledes.

Er mere glad i familien en noen andre på jord så gidder ikke lage trøbbel for de. Blir bare å angre.

Endret 14. mars 2014 av vetikke1

[NoBo]

Støtter det som skrives over, bla fra Hugo_Hardnuts.

Mulig temaet i denne artikkelen fra Aftenposten være til hjelp;

(Les gjerne hele artikkelen, jeg har bare sitert noe av den)

 

Oppmerksomt nærvær mot tungsinn og angst

Nevroforskere oppdager meditasjon som middel mot stress, angstforstyrrelser og depresjoner.

 

- Ikke alternativt

Når mindfulness og meditasjon brukes som behandling mot psykiske lidelser, blir det av og til plassert i kategorien «alternativ behandling». Men det er ikke psykologiprofessor Per-Einar Binder enig i. - Bruken av mindfulness i psykologi og medisin bygger på vitenskapelige prinsipper og er ikke alternativ behandling, sier Binder, som er leder for Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Det er det største forskningsmiljøet på mindfulness her til lands.

- Særlig mot tilbakevendende depresjon foreligger det nå mye forskning som viser at det har god effekt, sier Binder.

[Sabell]

Hei:)

 

Synes det er fint du tar tak på det jeg. Og at du har såpass kontroll som du har

 

Men et råd fra meg i første omgang er å trappe litt ned på energidrikk...Eller eventuellt. Når du først har drukket energidrink bør du også yte litt energi

 

Jeg tror du er i en fase nå som er litt akkurat som puberteten. og at du bekymrer deg over det som føles at er gått tapt og at du tenker for mye på hva som plager deg. Og at du trenger noe som kan holde deg fokusert. Noe du liker å holde på med. Og at du ikke har noen grunn til å bekymre deg for mye enda:) Du er ung og du er ganske smart og oppegående. Og du har gått igjennom mye som er vanskelig og trenger bare litt input så du kommer inn i riktig spor;)

 

Og du er på vei til å bli voksen )

 

Kan jeg spørre om du bytter ut energidrink med frokost eller mat når du er sulten feks?

 

Og pappan din har litt rett på sitt vis når det kommer til psykologer. Men det kan hjelpe til med å få mer fokus på situasjonen din. Og det er ikke sånn at psykologer tilbyr medisin før de vet hva som er galt. Men det er mange forskjellige psykologer akkurat som forksjellige mennesker Men først og fremst er de til for hjelpe

 

Og den jobben din gjennom nav. Som du følte du ikke klarte var kanskje ikke noe du trivdes med. Da er det fort gjort å gi opp...Men det kommer flere dager

 

Og skriv i vei når du føler for det!

 

Og håper du får sove godt i natt da;)

Endret 14. mars 2014 av Sabell

[vetikke1]

Hei:)

 

Synes det er fint du tar tak på det jeg. Og at du har såpass kontroll som du har

 

Men et råd fra meg i første omgang er å trappe litt ned på energidrikk...Eller eventuellt. Når du først har drukket energidrink bør du også yte litt energi

 

Jeg tror du er i en fase nå som er litt akkurat som puberteten. og at du bekymrer deg over det som føles at er gått tapt og at du tenker for mye på hva som plager deg. Og at du trenger noe som kan holde deg fokusert. Noe du liker å holde på med. Og at du ikke har noen grunn til å bekymre deg for mye enda:) Du er ung og du er ganske smart og oppegående. Og du har gått igjennom mye som er vanskelig og trenger bare litt input så du kommer inn i riktig spor;)

 

Og du er på vei til å bli voksen )

 

Kan jeg spørre om du bytter ut energidrink med frokost eller mat når du er sulten feks?

 

Og pappan din har litt rett på sitt vis når det kommer til psykologer. Men det kan hjelpe til med å få mer fokus på situasjonen din. Og det er ikke sånn at psykologer tilbyr medisin før de vet hva som er galt. Men det er mange forskjellige psykologer akkurat som forksjellige mennesker Men først og fremst er de til for hjelpe

Har begynt og spise en god del bedre de siste 2 årene men jeg er også mer deppa og fører til at jeg har veldi liten apetitt. Og da er energi drikker en enkel løsning.

Det er sant jeg tenker for mye på problemer og skal prøve å finn flere hobbier og hold på med.

Tusen takk for svar Er vanskelig å stole på meg selv i det siste så det er greit å hør hva andre mener jeg skal gjør.

[Sabell]

 

Hei:)

 

Synes det er fint du tar tak på det jeg. Og at du har såpass kontroll som du har

 

Men et råd fra meg i første omgang er å trappe litt ned på energidrikk...Eller eventuellt. Når du først har drukket energidrink bør du også yte litt energi

 

Jeg tror du er i en fase nå som er litt akkurat som puberteten. og at du bekymrer deg over det som føles at er gått tapt og at du tenker for mye på hva som plager deg. Og at du trenger noe som kan holde deg fokusert. Noe du liker å holde på med. Og at du ikke har noen grunn til å bekymre deg for mye enda:) Du er ung og du er ganske smart og oppegående. Og du har gått igjennom mye som er vanskelig og trenger bare litt input så du kommer inn i riktig spor;)

 

Og du er på vei til å bli voksen )

 

Kan jeg spørre om du bytter ut energidrink med frokost eller mat når du er sulten feks?

 

Og pappan din har litt rett på sitt vis når det kommer til psykologer. Men det kan hjelpe til med å få mer fokus på situasjonen din. Og det er ikke sånn at psykologer tilbyr medisin før de vet hva som er galt. Men det er mange forskjellige psykologer akkurat som forksjellige mennesker Men først og fremst er de til for hjelpe

Har begynt og spise en god del bedre de siste 2 årene men jeg er også mer deppa og fører til at jeg har veldi liten apetitt. Og da er energi drikker en enkel løsning.

Det er sant jeg tenker for mye på problemer og skal prøve å finn flere hobbier og hold på med.

Tusen takk for svar Er vanskelig å stole på meg selv i det siste så det er greit å hør hva andre mener jeg skal gjør.

 

Det er alltid vanskelig å stole på seg selv. Men det er noe du kommer til å lære deg Og mens tiden har passert så har det vært mye som har dyttet deg ned så det har blitt vanskeliger og da spesiellt med mobbing. Og at barnvernet har vært innblandet...Tror jeg. Og da trenger du å bygge opp litt selvtillit og den jobben må du gjøre selv...Og noen ganger så må man bite i det sure eplet også for å kommer over en knekk og virkelig kjøre på alt du kan, men du må ville det...Og gi det ikke en sjanse men flere og ikke gi opp selvom det er skikkelig hardt OK? Og råd kan du alltid få men stol først og fremst på deg selv

 

Men i morgen øsnker jeg ha en forkost kompis som deg før jeg går på trening;)

ops

 

Jeg står opp klokka halv ni siden det er lørdag. Da vil jeg gjerne ha verdens beste forkost servert heheh:) Er spent på hva du kommer til å lage... tuller litt da, men vil gjerne at du spiser i stedet for den første energidrinken din i morgen. Og kan garantere deg at det vil bli litt bedre

 

Jeg skal på trening klokka ti. Det gir meg veldig mye god energi Også lager jeg sånn fruktsmothees som også gir meg masse god energi:) Men nå er et natt for sånne små trollunger som meg Sove godt!

Endret 14. mars 2014 av Sabell

[Dragavon]

Tusen takk for svar. Føler meg litt tryggere nå som jeg vet medesin er frivillig.

 

 

Er bare redd de skal tru jeg er gærn eller noe og legg meg inn på psykisk sykehus og tving meg til å ta piller. Vet ikke om det er realistisk men det er jo det som sjer i alle filmer man ser.

Best jeg holder familien min utenfor siden de ikke har noe med problemene mine å gjøre. tenker angsten kommer fra mobbing, press og for store krav til meg selv.

Men jeg har i tenårene blitt overtalt til å ikke gå til psykolog av faren min fordi han mener psykologi er tull. Ser ikke på det som omsorgsvikt men en psykolog kan se det annerledes.

Er mere glad i familien en noen andre på jord så gidder ikke lage trøbbel for de. Blir bare å angre.

 

 

Du har tydelig så store problemer at du trenger hjelp av kvalifisert personell. Eg tror det værste du kan gjøre er å fortsette å høre på faren din. Hadde du fått hjelp tidligere kunne du sikkert hatt det mye bedre no....

[Hugo_Hardnuts]

Tusen takk for svar. Føler meg litt tryggere nå som jeg vet medesin er frivillig.

Er bare redd de skal tru jeg er gærn eller noe og legg meg inn på psykisk sykehus og tving meg til å ta piller. Vet ikke om det er realistisk men det er jo det som sjer i alle filmer man ser.

Best jeg holder familien min utenfor siden de ikke har noe med problemene mine å gjøre. tenker angsten kommer fra mobbing, press og for store krav til meg selv.

Men jeg har i tenårene blitt overtalt til å ikke gå til psykolog av faren min fordi han mener psykologi er tull. Ser ikke på det som omsorgsvikt men en psykolog kan se det annerledes.

Er mere glad i familien en noen andre på jord så gidder ikke lage trøbbel for de. Blir bare å angre.

 

Angst og depresjon er de to vanligste psykiske lidelsene, og er noe vi i hjelpeapparatet møter på daglig basis. Begrepet "gal" er lite brukt i psykiatrien lenger i det hele tatt, men i de tilfellene man snakker om galskap, er det forbeholdt mennesker som har mistet all kontakt med virkeligheten. At du klarer å skrive det du gjør her og på den måten du gjør, er bevis nok for meg til at du ikke er gal

 

Innleggelser skjer jo av og til innen psykiatrien, men for det første er det slik at det er heller sjeldent at folk blir tvangsinnlagt, og igjen er det da snakk om personer som er til fare for seg selv eller andre. For det andre er nok forholdene på de psykiatriske sykehusene noe ganske annet enn det man ser på film.

 

Om det er omsorgssvikt å nekte barnet sitt psykologisk behandling fordi man mener det er humbug, kan sikkert diskuteres. Men det er uannsett ikke noe som lenger utløser noen meldeplikt ovenfor barnevernet siden du nå er myndig. Famillien din trenger ikke en gang få vite om at du går til behandling - taushetsplikten gjelder fullt og helt også ovenfor dem.

 

Ellers er det positivt at du allerede reflekterer over bakgrunnen for hvordan ting er blitt vanskelig for deg. Det er et godt utgangspunkt for samtaleterapi.

 

Tipset om trening og kosthold over her, er ellers veldig nyttig, og i tillegg er søvn viktig. Disse tingene vil nok (dessverre) ikke løse alt, men det vil garantert hjelpe.

[vetikke1]

 

Tusen takk for svar. Føler meg litt tryggere nå som jeg vet medesin er frivillig.

Er bare redd de skal tru jeg er gærn eller noe og legg meg inn på psykisk sykehus og tving meg til å ta piller. Vet ikke om det er realistisk men det er jo det som sjer i alle filmer man ser.

Best jeg holder familien min utenfor siden de ikke har noe med problemene mine å gjøre. tenker angsten kommer fra mobbing, press og for store krav til meg selv.

Men jeg har i tenårene blitt overtalt til å ikke gå til psykolog av faren min fordi han mener psykologi er tull. Ser ikke på det som omsorgsvikt men en psykolog kan se det annerledes.

Er mere glad i familien en noen andre på jord så gidder ikke lage trøbbel for de. Blir bare å angre.

 

Angst og depresjon er de to vanligste psykiske lidelsene, og er noe vi i hjelpeapparatet møter på daglig basis. Begrepet "gal" er lite brukt i psykiatrien lenger i det hele tatt, men i de tilfellene man snakker om galskap, er det forbeholdt mennesker som har mistet all kontakt med virkeligheten. At du klarer å skrive det du gjør her og på den måten du gjør, er bevis nok for meg til at du ikke er gal

 

Innleggelser skjer jo av og til innen psykiatrien, men for det første er det slik at det er heller sjeldent at folk blir tvangsinnlagt, og igjen er det da snakk om personer som er til fare for seg selv eller andre. For det andre er nok forholdene på de psykiatriske sykehusene noe ganske annet enn det man ser på film.

 

Om det er omsorgssvikt å nekte barnet sitt psykologisk behandling fordi man mener det er humbug, kan sikkert diskuteres. Men det er uannsett ikke noe som lenger utløser noen meldeplikt ovenfor barnevernet siden du nå er myndig. Famillien din trenger ikke en gang få vite om at du går til behandling - taushetsplikten gjelder fullt og helt også ovenfor dem.

 

Ellers er det positivt at du allerede reflekterer over bakgrunnen for hvordan ting er blitt vanskelig for deg. Det er et godt utgangspunkt for samtaleterapi.

 

Tipset om trening og kosthold over her, er ellers veldig nyttig, og i tillegg er søvn viktig. Disse tingene vil nok (dessverre) ikke løse alt, men det vil garantert hjelpe.

 

Hva gjør jeg viss jeg er tom for penger. Mister arbeidet 1 april pga forandringer i systemet. Blir vanskelig å finne noe jeg greier å møt opp til. Det jeg har holdt på med til nå er å levere aviser. Blir endel utgifter med lege og psykolog og siden jeg må forsørge meg selv nå blir ting enda vanskeligere.

Skulle gjerne fått meg hjelp så fort som mulig nå som jeg ser ting klarere. Før jeg utsetter det igjen som jeg altid gjør av grunner jeg ikke en gang husker. Sikkert bare masse tull.

[Hugo_Hardnuts]

Du betaler en egenandel for timene, men når du når grensa for frikort (2105 kr) vil de videre utleggene du har til egenandel bli refundert. Hvis du har problemer med å dekke egenandelen før du får frikort, kan du søke NAV om støtte til dette.

[Sabell]

Hei igjen

 

Håper du sov godt i natt:) Og at du har hatt litt bedre apetitt og humør i dag:) Uansett er det godt for deg å ha noen å snakke med. Venner er noe alle har godt av også. Og psykolog kan være til hjelp. Siden de har kompetanse til å gi hjelp Og det er godt om man har det vanskelig å få bearbeide litt ting.. Men du kan klare det fint både med og uten psykolog tror jeg da

 

Men vi er mange her også som kan gi deg veiledning. Og du trenger sikkert litt dytt her og der. Men ser du er flink og går med aviser. Det er veldig bra. Også bor du hjemme så sparer sikkert en god del på utgifter...

 

Men har du forsøkt å spørre etter andre jobber Noe du kunne tenkt deg...Eller har du tenkt på å få igang litt skole i gjen. SÅ kan du prøve å gå til en rådgiver på skolen der du bor. Men hva liker du holde på med da ? Har du noen spesielle interesser?

 

Og du kan selvfølgelig gå til nav å prøve å få til en samtale med en rådgiver der også

 

Mange som hjelper til så du kan kanskje få tatt opp litt skole igjen...Og få deg en utdannelse eller ta kurs...Og sånn:)

 

skal jeg si hva jeg gjorde når jeg var på mitt værste...Jogget i 20- grader hver morgen. Kunne krepert...men nå er det varmere i været. Og det er helt gratis og forbygger mye rart Var ikke mye fristende, men liker bedre å jogge enn å gå Og kledde meg godt da:)

 

Men det var min start på et vis for å forbygge. Og for å bli bedre. Selvom jeg enda ikke er helt 100% og stadig vil forbedre meg, men det gjør susen:)

 

Et sted må man begynne å trå til ihvertfall

 

Og jeg sov lite jeg og

Endret 15. mars 2014 av Sabell

[vetikke1]

 

 

Hei:)

 

Synes det er fint du tar tak på det jeg. Og at du har såpass kontroll som du har

 

Men et råd fra meg i første omgang er å trappe litt ned på energidrikk...Eller eventuellt. Når du først har drukket energidrink bør du også yte litt energi

 

Jeg tror du er i en fase nå som er litt akkurat som puberteten. og at du bekymrer deg over det som føles at er gått tapt og at du tenker for mye på hva som plager deg. Og at du trenger noe som kan holde deg fokusert. Noe du liker å holde på med. Og at du ikke har noen grunn til å bekymre deg for mye enda:) Du er ung og du er ganske smart og oppegående. Og du har gått igjennom mye som er vanskelig og trenger bare litt input så du kommer inn i riktig spor;)

 

Og du er på vei til å bli voksen )

 

Kan jeg spørre om du bytter ut energidrink med frokost eller mat når du er sulten feks?

 

Og pappan din har litt rett på sitt vis når det kommer til psykologer. Men det kan hjelpe til med å få mer fokus på situasjonen din. Og det er ikke sånn at psykologer tilbyr medisin før de vet hva som er galt. Men det er mange forskjellige psykologer akkurat som forksjellige mennesker Men først og fremst er de til for hjelpe

Har begynt og spise en god del bedre de siste 2 årene men jeg er også mer deppa og fører til at jeg har veldi liten apetitt. Og da er energi drikker en enkel løsning.

Det er sant jeg tenker for mye på problemer og skal prøve å finn flere hobbier og hold på med.

Tusen takk for svar Er vanskelig å stole på meg selv i det siste så det er greit å hør hva andre mener jeg skal gjør.

 

Det er alltid vanskelig å stole på seg selv. Men det er noe du kommer til å lære deg Og mens tiden har passert så har det vært mye som har dyttet deg ned så det har blitt vanskeliger og da spesiellt med mobbing. Og at barnvernet har vært innblandet...Tror jeg. Og da trenger du å bygge opp litt selvtillit og den jobben må du gjøre selv...Og noen ganger så må man bite i det sure eplet også for å kommer over en knekk og virkelig kjøre på alt du kan, men du må ville det...Og gi det ikke en sjanse men flere og ikke gi opp selvom det er skikkelig hardt OK? Og råd kan du alltid få men stol først og fremst på deg selv

 

Men i morgen øsnker jeg ha en forkost kompis som deg før jeg går på trening;)

ops

 

Jeg står opp klokka halv ni siden det er lørdag. Da vil jeg gjerne ha verdens beste forkost servert heheh:) Er spent på hva du kommer til å lage... tuller litt da, men vil gjerne at du spiser i stedet for den første energidrinken din i morgen. Og kan garantere deg at det vil bli litt bedre

 

Jeg skal på trening klokka ti. Det gir meg veldig mye god energi Også lager jeg sånn fruktsmothees som også gir meg masse god energi:) Men nå er et natt for sånne små trollunger som meg Sove godt!

 

Har spist bedre i dag og holder på med trening i kansje 2 år. Sliter med å se andre plasser en ned på gulvet når det er folk rundt meg. Liker ikke at noen ser på meg fordi jeg føler meg stygg og liten.

Er ikke sant da at jeg er stygg eller liten. Komplekser for størrelsen min har forsvunnet endel siden jeg startet å trene.

Gjennom hele ungdomskolen følte jeg meg 155cm høg men jeg egentlig var 170cm+ og normal størrelse.

Til og med jentene såg større ut en meg i hodet mitt.

Dette kan vær grunnen til at jeg ikke turte å sto opp for meg selv når jeg ble mobbet.

De problemene kommer kansje fra at jeg brukte å vær størst og sterkest på barneskolen også vart ting annerledes når jeg begynte på ungdomsskolen.

[vetikke1]

Hei igjen

 

Håper du sov godt i natt:) Og at du har hatt litt bedre apetitt og humør i dag:) Uansett er det godt for deg å ha noen å snakke med. Venner er noe alle har godt av også. Og psykolog kan være til hjelp. Siden de har kompetanse til å gi hjelp Og det er godt om man har det vanskelig å få bearbeide litt ting.. Men du kan klare det fint både med og uten psykolog tror jeg da

 

Men vi er mange her også som kan gi deg veiledning. Og du trenger sikkert litt dytt her og der. Men ser du er flink og går med aviser. Det er veldig bra. Også bor du hjemme så sparer sikkert en god del på utgifter...

 

Men har du forsøkt å spørre etter andre jobber Noe du kunne tenkt deg...Eller har du tenkt på å få igang litt skole i gjen. SÅ kan du prøve å gå til en rådgiver på skolen der du bor. Men hva liker du holde på med da ? Har du noen spesielle interesser?

 

Og du kan selvfølgelig gå til nav å prøve å få til en samtale med en rådgiver der også

 

Mange som hjelper til så du kan kanskje få tatt opp litt skole igjen...Og få deg en utdannelse eller ta kurs...Og sånn:)

 

skal jeg si hva jeg gjorde når jeg var på mitt værste...Jogget i 20- grader hver morgen. Kunne krepert...men nå er det varmere i været. Og det er helt gratis og forbygger mye rart Var ikke mye fristende, men liker bedre å jogge enn å gå Og kledde meg godt da:)

 

Men det var min start på et vis for å forbygge. Og for å bli bedre. Selvom jeg enda ikke er helt 100% og stadig vil forbedre meg, men det gjør susen:)

 

Et sted må man begynne å trå til ihvertfall

 

Og jeg sov lite jeg og

Liker å holde på med trening. Men tror ikke jeg greier et arbeid innen det uansett. Veldig sosialt.

Tørr ikke lengere å ta kontakt med kompiser engang.

Alt de vil er at jeg skal vær med ut på byen eller på fest. Blir for mye. Tørr ikke engang å be de om å va med på trening eller å bare chill. Selvtilliten min synker så langt ned. Blir helt stille. Greier ikke finn på noe å snakke om. Begynner bare å sjelve.

Kan hend jeg trenger medesin men tørr ikke ta de uansett. Er redd for å bli avhengi.

[Sabell]

 

 

 

Hei:)

 

Synes det er fint du tar tak på det jeg. Og at du har såpass kontroll som du har

 

Men et råd fra meg i første omgang er å trappe litt ned på energidrikk...Eller eventuellt. Når du først har drukket energidrink bør du også yte litt energi

 

Jeg tror du er i en fase nå som er litt akkurat som puberteten. og at du bekymrer deg over det som føles at er gått tapt og at du tenker for mye på hva som plager deg. Og at du trenger noe som kan holde deg fokusert. Noe du liker å holde på med. Og at du ikke har noen grunn til å bekymre deg for mye enda:) Du er ung og du er ganske smart og oppegående. Og du har gått igjennom mye som er vanskelig og trenger bare litt input så du kommer inn i riktig spor;)

 

Og du er på vei til å bli voksen )

 

Kan jeg spørre om du bytter ut energidrink med frokost eller mat når du er sulten feks?

 

Og pappan din har litt rett på sitt vis når det kommer til psykologer. Men det kan hjelpe til med å få mer fokus på situasjonen din. Og det er ikke sånn at psykologer tilbyr medisin før de vet hva som er galt. Men det er mange forskjellige psykologer akkurat som forksjellige mennesker Men først og fremst er de til for hjelpe

Har begynt og spise en god del bedre de siste 2 årene men jeg er også mer deppa og fører til at jeg har veldi liten apetitt. Og da er energi drikker en enkel løsning.

Det er sant jeg tenker for mye på problemer og skal prøve å finn flere hobbier og hold på med.

Tusen takk for svar Er vanskelig å stole på meg selv i det siste så det er greit å hør hva andre mener jeg skal gjør.

 

Det er alltid vanskelig å stole på seg selv. Men det er noe du kommer til å lære deg Og mens tiden har passert så har det vært mye som har dyttet deg ned så det har blitt vanskeliger og da spesiellt med mobbing. Og at barnvernet har vært innblandet...Tror jeg. Og da trenger du å bygge opp litt selvtillit og den jobben må du gjøre selv...Og noen ganger så må man bite i det sure eplet også for å kommer over en knekk og virkelig kjøre på alt du kan, men du må ville det...Og gi det ikke en sjanse men flere og ikke gi opp selvom det er skikkelig hardt OK? Og råd kan du alltid få men stol først og fremst på deg selv

 

Men i morgen øsnker jeg ha en forkost kompis som deg før jeg går på trening;)

ops

 

Jeg står opp klokka halv ni siden det er lørdag. Da vil jeg gjerne ha verdens beste forkost servert heheh:) Er spent på hva du kommer til å lage... tuller litt da, men vil gjerne at du spiser i stedet for den første energidrinken din i morgen. Og kan garantere deg at det vil bli litt bedre

 

Jeg skal på trening klokka ti. Det gir meg veldig mye god energi Også lager jeg sånn fruktsmothees som også gir meg masse god energi:) Men nå er et natt for sånne små trollunger som meg Sove godt!

 

Har spist bedre i dag og holder på med trening i kansje 2 år. Sliter med å se andre plasser en ned på gulvet når det er folk rundt meg. Liker ikke at noen ser på meg fordi jeg føler meg stygg og liten.

Er ikke sant da at jeg er stygg eller liten. Komplekser for størrelsen min har forsvunnet endel siden jeg startet å trene.

Gjennom hele ungdomskolen følte jeg meg 155cm høg men jeg egentlig var 170cm+ og normal størrelse.

Til og med jentene såg større ut en meg i hodet mitt.

Dette kan vær grunnen til at jeg ikke turte å sto opp for meg selv når jeg ble mobbet.

De problemene kommer kansje fra at jeg brukte å vær størst og sterkest på barneskolen også vart ting annerledes når jeg begynte på ungdomsskolen.

 

 

Så fint Blir glad jeg...Når jeg hører at du har spist bedre og at du har holdt på med trening så lenge.Også er det et utrykk som heter det du gjør i dag skaper også morgendagen. Selvom kanskje ikke slike utrykk alltid stemmer. Men jeg tror så lenge du kan jobbe med å være mer snill mot deg selv vil du få det bedre og bedre Og du fortjener å ha det godt

 

Og siden du har trent såpass lenge så har du ingen grunn til å se ned lengre eller...Tenk på alt du går glipp smil og vennlige blikk. Og på helsestudio feks all slags trening er det viktig med en god holdning. Det er nesten et must. Dit jeg går må jeg heve brystkassa og ha rak rygg, også for at det i seg selv er trening

 

Og med tanke på annen sport jeg driver med må jeg ha balansen i magen..SÅ selv når jeg er ute å går tenker jeg på det. Men glemmer av også...

 

Og kostholdet er også ekstremt viktig for å holde hodet og kroppen i gang. Og vann...Og fisk...Og energidrikk er ikke så veldig bra. Da ville jeg prøvd å byttet ut litt innimellom med juice...Uten tilsatt sukker. Vet om en som jeg synes er knallgod. Den er med vannmelon og druer. Og på ettermiddagen prøver jeg å unngå sukker...Hvis ikke så blir jeg litt hyper og det går utover hjernen også. Og da kan plutselig få et sånt kick å bli lys våken. Og det fører også til stress og dårlig søvn...Og dårlig søvn er også med på å skape ubalanse i oss. Fordi kroppen og hodet vårt trenger hvile...Så egentlig bør jeg helst unngå honning på kveldstid også ihvertall etter klokka 7

 

Og det er ikke lett å legge av seg gamle vaner, men du kan jo begynne å øve deg når du går med aviser og si hei å smile til de du møter feks Og du har grunn til å være stolt. Mener jeg ihvertfall.Tror mange ville sagt det samme

 

Også kan du kanskje få en ekstra jobb der du trener etterhvert om det er ønskelig. DU har mange muligeheter vet du

Endret 15. mars 2014 av Sabell

[Sabell]

 

Hei igjen

 

Håper du sov godt i natt:) Og at du har hatt litt bedre apetitt og humør i dag:) Uansett er det godt for deg å ha noen å snakke med. Venner er noe alle har godt av også. Og psykolog kan være til hjelp. Siden de har kompetanse til å gi hjelp Og det er godt om man har det vanskelig å få bearbeide litt ting.. Men du kan klare det fint både med og uten psykolog tror jeg da

 

Men vi er mange her også som kan gi deg veiledning. Og du trenger sikkert litt dytt her og der. Men ser du er flink og går med aviser. Det er veldig bra. Også bor du hjemme så sparer sikkert en god del på utgifter...

 

Men har du forsøkt å spørre etter andre jobber Noe du kunne tenkt deg...Eller har du tenkt på å få igang litt skole i gjen. SÅ kan du prøve å gå til en rådgiver på skolen der du bor. Men hva liker du holde på med da ? Har du noen spesielle interesser?

 

Og du kan selvfølgelig gå til nav å prøve å få til en samtale med en rådgiver der også

 

Mange som hjelper til så du kan kanskje få tatt opp litt skole igjen...Og få deg en utdannelse eller ta kurs...Og sånn:)

 

skal jeg si hva jeg gjorde når jeg var på mitt værste...Jogget i 20- grader hver morgen. Kunne krepert...men nå er det varmere i været. Og det er helt gratis og forbygger mye rart Var ikke mye fristende, men liker bedre å jogge enn å gå Og kledde meg godt da:)

 

Men det var min start på et vis for å forbygge. Og for å bli bedre. Selvom jeg enda ikke er helt 100% og stadig vil forbedre meg, men det gjør susen:)

 

Et sted må man begynne å trå til ihvertfall

 

Og jeg sov lite jeg og

Liker å holde på med trening. Men tror ikke jeg greier et arbeid innen det uansett. Veldig sosialt.

Tørr ikke lengere å ta kontakt med kompiser engang.

Alt de vil er at jeg skal vær med ut på byen eller på fest. Blir for mye. Tørr ikke engang å be de om å va med på trening eller å bare chill. Selvtilliten min synker så langt ned. Blir helt stille. Greier ikke finn på noe å snakke om. Begynner bare å sjelve.

Kan hend jeg trenger medesin men tørr ikke ta de uansett. Er redd for å bli avhengi.

 

 

Vær mer redd for å bli avhngig av energidrikken din...Det vil ta litt tid men du kommer til å komme deg på beina igjen snart

 

Dårlig søvn mange negative tanker usikker redd o.s.v detter bidrar til stress for deg og det gjør deg også ekstremt sliten og nervøs blant andre...Du har god tid. Og jeg skal prøve å passe litt på deg så godt jeg kan om du vil

 

angst kan bearbeides Men først må du lære å ta vare på deg selv mer Og det vil du komme til å gjøre også...

 

Med tanke på at du ikke jobber så mye kan du trene mer, men det er viktig at du jobber litt med de tingene som er usunne for deg. Og det handler litt om snu tankene til det positive.

 

og når du får tanker som gjør deg nervøs prøver å skyve dem ut av hodet ditt. For du har ikke noe bruk for dem. Hva skal du med dem?

 

Det er vanskelig men det er en treningsak.

 

Kanskje du også omgåes feil omgangkrets. Kanskje du trenger ett annet nettverk. Noe som gir deg mer følelse av trygghet også...

 

Uansett er det ikke lett nå. Men du kan prøve å sette opp en plan. For morgen dagen feks.

Og allikevel er du på god vei:) Og jeg kan ikke si med sikkerhet men energidrikk kan også være med på å bidra til nervøsitet...PGA Koffein. Det er nesten som narkotika. Og noen tåler mer koffein enn andre. Og det spørs også på hvor mye du får i deg i forhold til hva du tåler. Itillegg er det tilsatt unaturlig sukker som oftest noe som også er skadelig for nervesystemet. Så ett tips. fra meg er å drikke mer vann så du får renset opp mer når du drikker sånn energidrikk. Og prøve forsiktig å trappe litt ned.

 

Og du kan ta litt vann med litt sukker og litt sitron i feks og erstatte litt for energidrikken innimellom.

 

Først må du jobbe med det du trenger. Og det er den medisnien du trenger.Også kan du se etterhvert om du trenger annen medisin eller ikke. Etter min mening i hvertfall

Endret 15. mars 2014 av Sabell

[vetikke1]

 

 

Hei igjen

 

Håper du sov godt i natt:) Og at du har hatt litt bedre apetitt og humør i dag:) Uansett er det godt for deg å ha noen å snakke med. Venner er noe alle har godt av også. Og psykolog kan være til hjelp. Siden de har kompetanse til å gi hjelp Og det er godt om man har det vanskelig å få bearbeide litt ting.. Men du kan klare det fint både med og uten psykolog tror jeg da

 

Men vi er mange her også som kan gi deg veiledning. Og du trenger sikkert litt dytt her og der. Men ser du er flink og går med aviser. Det er veldig bra. Også bor du hjemme så sparer sikkert en god del på utgifter...

 

Men har du forsøkt å spørre etter andre jobber Noe du kunne tenkt deg...Eller har du tenkt på å få igang litt skole i gjen. SÅ kan du prøve å gå til en rådgiver på skolen der du bor. Men hva liker du holde på med da ? Har du noen spesielle interesser?

 

Og du kan selvfølgelig gå til nav å prøve å få til en samtale med en rådgiver der også

 

Mange som hjelper til så du kan kanskje få tatt opp litt skole igjen...Og få deg en utdannelse eller ta kurs...Og sånn:)

 

skal jeg si hva jeg gjorde når jeg var på mitt værste...Jogget i 20- grader hver morgen. Kunne krepert...men nå er det varmere i været. Og det er helt gratis og forbygger mye rart Var ikke mye fristende, men liker bedre å jogge enn å gå Og kledde meg godt da:)

 

Men det var min start på et vis for å forbygge. Og for å bli bedre. Selvom jeg enda ikke er helt 100% og stadig vil forbedre meg, men det gjør susen:)

 

Et sted må man begynne å trå til ihvertfall

 

Og jeg sov lite jeg og

Liker å holde på med trening. Men tror ikke jeg greier et arbeid innen det uansett. Veldig sosialt.

Tørr ikke lengere å ta kontakt med kompiser engang.

Alt de vil er at jeg skal vær med ut på byen eller på fest. Blir for mye. Tørr ikke engang å be de om å va med på trening eller å bare chill. Selvtilliten min synker så langt ned. Blir helt stille. Greier ikke finn på noe å snakke om. Begynner bare å sjelve.

Kan hend jeg trenger medesin men tørr ikke ta de uansett. Er redd for å bli avhengi.

 

 

Vær mer redd for å bli avhngig av energidrikken din...Det vil ta litt tid men du kommer til å komme deg på beina igjen snart

 

Dårlig søvn mange negative tanker usikker redd o.s.v detter bidrar til stress for deg og det gjør deg også ekstremt sliten og nervøs blant andre...Du har god tid. Og jeg skal prøve å passe litt på deg så godt jeg kan om du vil

 

angst kan bearbeides Men først må du lære å ta vare på deg selv mer Og det vil du komme til å gjøre også...

 

Med tanke på at du ikke jobber så mye kan du trene mer, men det er viktig at du jobber litt med de tingene som er usunne for deg. Og det handler litt om snu tankene til det positive.

 

og når du får tanker som gjør deg nervøs prøver å skyve dem ut av hodet ditt. For du har ikke noe bruk for dem. Hva skal du med dem?

 

Det er vanskelig men det er en treningsak.

 

Kanskje du også omgåes feil omgangkrets. Kanskje du trenger ett annet nettverk. Noe som gir deg mer følelse av trygghet også...

 

Skal prøve å holde hode mere opp når jeg er ute blandt folk og si hei til de jeg kan

Smile og ha litt bedre holdning Kansje være litt mere stolt.

Det er et steg jeg ikke har prøvd før.

Tar nokk litt for krevende skritt inniblandt som ikke er helt snilt mot meg selv.

F.eks: krever av meg selv at jeg skal Ordne spise vaner over natta og møte min største frykt uten små steg fordi jeg føler ting er håpløst eller jeg kommer ingen vei.

Også er jeg veldig perfeksjonistisk.

Igjen. Takk for svar. Det hjelper veldig mye. Skulle kansje laget en sån her post for en stund siden men er glad jeg gjorde det no Ser ting litt likere nå.