Ord til mobbeoffere

[Gjest medlem-141789]

I dagens samfunn blir man lært opp til å skulle si i fra, at man skal snu det andre kinnet til, man skal bruke ord.

 

Men vet du hva? Når det ikke funker, og mobbingen fortsetter, så slutter du med det. Da tar og rett og slett manner deg opp. Du sier til deg selv, at ingen, og du gjentar, ingen skal behandle meg på den måten, uansett. Du tar først igjen med ord og setter deg i respekt, og det hardt. Det er det eneste som hjelper for slike folk. Vis ingen redsel, drit i hva de kaller deg tilbake, drit i hva de gjør. Bare sett deg i respekt. Om de går til fysisk angrep, eller ikke gir seg. Slå tilbake, om de så er sterkere enn deg. Røys deg, igjen og igjen. Ikke gi deg uansett hva som skulle være situasjonen. Når de til slutt får så vondt, at de ikke orker å plage deg mer og sliter slik med deg, og det ikke er verdt det mer. Så har du nådd målet ditt. Bare ta igen så hardt du kan og så mye du kan, slik at de gir seg. For mot noen folk er det det eneste som hjelper. Bank de skikkelig, vær en mann. Ikke hør på hva de sier, om det ikke funker. Ta rett og slett igjen.

[Rudde]

Alle solskinnshistorier relatert til mobbeoffer involverer vold.

[Gjest medlem-141789]

Alle solskinnshistorier relatert til mobbeoffer involverer vold.

 

Til dels ja. Dessverre. Mobberne er så kyniske, at om du sier i fra. Så tar de deg etterpå. De fortsetter bare etterpå. At foreldre eller lærere sier i fra hjelper ikke. Det eneste man kan gjøre er å sette seg i respekt. Man må først konfrontere dem med ord, så kanskje de gir seg. Vise at man er tøff og aldri gi seg. Bare fortsette til de ikke greier mer selv. Eller banke de igjen, og igjen for hver gang. Eller om de er sterkere, bare fortsette til de får så vondt at de gir seg. Drite i om man får vondt selv, bare fortsette. Det er kun det å sette seg i respekt som hjelper.

Endret 14. mars 2014 av medlem-141789

[Sabell]

Ja gode gjerninger og god moral fører en ikke til himmelen leste jeg seinest i går

Endret 14. mars 2014 av Sabell

[Sir-Allistair]

Å si ifra er ofte ikke lurt nei, men viser man ingen som helst reaksjon mister de fort interessen.

[Sir-Allistair]

Ja gode gjerninger og god moral fører en ikke til himmelen leste jeg seinest i går

Nei, men det kan fortsatt føre til et godt liv.

[Sabell]

 

Ja gode gjerninger og god moral fører en ikke til himmelen leste jeg seinest i går

Nei, men det kan fortsatt føre til et godt liv.

 

Sant

 

Og mobbere får gjerne dårlig karma uten at de vet det selv dessverre...Men de har selvfølgelig problemer med seg selv...Og det er deres måte og også å utrykke sine problemer på samt annet som gjerne følger med. Så mobbeofre trenger slett ikke bry seg med det. Men mobbere er gjerne ofre for noe de også...Som derfor ligger til grunn for mobbingen...Så å slå tilbake er nok ikke rett løsning om en f.eks ender i slåsskamp. Så sant man ikke er sterkere

 

Ble mobbet lenge av jente engang hun fløy på meg også. Da gjorde jeg ikke noe. Tilsutt dyttet jeg til henne...Og gav meg ikke:) Etter det sa hun ikke så mye:)

 

Det beste er å overse og ikke bry seg. Er de alene så tørr de uansett ikke å mobbe noen. Men de trenger hjelp tror jeg. Verre er det at de samler seg i flokker å får utviklet dårlig karma gjennom andre som også mobber.

 

Og at mange mobbeofre får ødelagt sine liv fordi andre har problemer med sitt. Og de sliter nok hjemme også. Kommer man bak masken på dem så er de små lamunger. Men får de ikke tilsnakk/hjelp eller skjønner at det er feil så vil det bare forverre seg.

Endret 14. mars 2014 av Sabell

[Madridista1212]

Her har du rett oleoh

[Gjest medlem-141789]

Ungene må jo bli lært opp til å kjempe for seg selv også. Når ingen andre greier å ordne saken. Det er helt uten tvil. Vi kan ikke hvile på prinsipp. Litt slik som med voldtekt, ja det er slik at ingen skal oppleve voldtekt uansett hva, men nå er det likevel saken, så en må ta sine forbehold for å beskytte seg selv.

Endret 14. mars 2014 av medlem-141789

[Sabell]

Ungene må jo bli lært opp til å kjempe for seg selv også. Når ingen andre greier å ordne saken. Det er helt uten tvil. Vi kan ikke hvile på prinsipp. Litt slik som med voldtekt, ja det er slik at ingen skal oppleve voldtekt uansett hva, men nå er det likevel saken, så en må ta sine forbehold for å beskytte seg selv.

Hva med om 5-6 ungdommer står overfor en da? Det blir jo ikke særlig lett å slå tilbake da?

 

Nå finnes det jo også lærere som mobber elever faktisk.

 

Synes det skulle vært feks en terapaut psykolog i alle skoler som elever kunne får samtaler med en gang i måneden fast. Og om det var noe å ta opp. anonymt. kan man legge brev i postkassa hans/hennes. Også kan denne trapeuten også snakke med lærerne. en gang i uka og formidle og deretter til barnas foreldre Også bør de være spesialiserte på mobbing og mobbingsofre. Men noe sånt minst 10 elever pr dag til samtale med terapeut. Det tror jeg hadde hjulpet. Helsesøster blir liksom ikke det samme...

Endret 14. mars 2014 av Sabell

[L4r5]

Hadde det TS foreslår å gjøre vært "bare bare" så hadde mobbing ikke vært noe problem.

Men det er dessverre ikke slik verden fungerer.

Det blir nesten som å si til en som er deprimert at han bare skal manne seg opp og være glad.

[Thor.]

I min tid på mellomtrinn og ungdomskole så ble det jobbet mye med å stoppe mobbing i klassen. Det hjelp hverken at foreldre eller lærere og rektor var involvert. Det gjorde bare situasjonen verre for de ofrene det gjaldt.

 

Mobbing må taes ved rota, det hjelper hverken å slå tilbake eller ignorere det. Slår du tilbake får du enda flere slag tilbake. Ignoreres det fortsetter mobberen til oppmerksomhet oppnås.

[Gjest medlem-141789]

 

Ungene må jo bli lært opp til å kjempe for seg selv også. Når ingen andre greier å ordne saken. Det er helt uten tvil. Vi kan ikke hvile på prinsipp. Litt slik som med voldtekt, ja det er slik at ingen skal oppleve voldtekt uansett hva, men nå er det likevel saken, så en må ta sine forbehold for å beskytte seg selv.

Hva med om 5-6 ungdommer står overfor en da? Det blir jo ikke særlig lett å slå tilbake da?

 

Nå finnes det jo også lærere som mobber elever faktisk.

 

Synes det skulle vært feks en terapaut psykolog i alle skoler som elever kunne får samtaler med en gang i måneden fast. Og om det var noe å ta opp. anonymt. kan man legge brev i postkassa hans/hennes. Også kan denne trapeuten også snakke med lærerne. en gang i uka og formidle og deretter til barnas foreldre Også bør de være spesialiserte på mobbing og mobbingsofre. Men noe sånt minst 10 elever pr dag til samtale med terapeut. Det tror jeg hadde hjulpet. Helsesøster blir liksom ikke det samme...

 

 

En burde i vertfall prøve å stå opp for seg selv, gang for gang. Å ta igjen om de gjør noe mot deg. Det er ikke lett, men det å gjøre det hver gang, om og om igjen. Kanskje de da vil forstå at dette ikke er noe de burde holde på med. Det å rett å slett stå opp for seg selv, når du alt har vendt det andre kinnet til gang på gang, tror jeg er viktig. Dette gjelder ikke for unger, unger er ikke slik som voksne, det hjelper ikke å "vende det andre kinnet til", slik som skolen ønsker. En må rett og slett være tøffere og ha en slik respekt for seg selv at man uansett står opp for seg selv. Og beskytter seg selv med vold om nødvendig. Kanskje begynne med kampsport? Der man lærer selvbeskyttelse kan være lurt.

[vidor]

Hadde dette vært et enkelt problem hadde det vært løst for lenge siden.

For dem som ikke tar lærdom av straff virker det helt mot sin hensikt å ta igjen. Det fører bare til en stadig eskalering til det til slutt ender opp veldig alvorlig.

 

De fleste antar alt folk er like dem selv, og det kan være en skummel forenkling i forhold til hvilken strategi en bruker.

 

De som holder på sånn er skadede mennesker som til slutt blir håndtert av politi og rettsvesen. Det er en grunn til uttrykket "en kjenning av politiet".

[Civilix]

Dette høres for meg veldig ut som offerklandring, ikke det at jeg har noe mot det men jeg hører at det ikke er noe man skal gjøre.

 

Rollen som offer er jo noe man tar til seg selv, hvis man var en person som kan gjøre noe tilbake ville man ikke vært ett mobbeoffer i første omgang. Men det er vel litt urettferdig å spørre folk om å gå mot deres natur, og klarer man ikke overbevise i den rollen man påtar seg kan man gjøre ting verre.

 

Foruten det vil jeg også si at vandligvis er vold en dårlig løsning, man oppnår veldig lite med det. Det er kansje mer effektivt enn å ikke gjøre noe, men det er langt bedre måter å håndtere problemer.

[Sabell]

 

 

Ungene må jo bli lært opp til å kjempe for seg selv også. Når ingen andre greier å ordne saken. Det er helt uten tvil. Vi kan ikke hvile på prinsipp. Litt slik som med voldtekt, ja det er slik at ingen skal oppleve voldtekt uansett hva, men nå er det likevel saken, så en må ta sine forbehold for å beskytte seg selv.

Hva med om 5-6 ungdommer står overfor en da? Det blir jo ikke særlig lett å slå tilbake da?

 

Nå finnes det jo også lærere som mobber elever faktisk.

 

Synes det skulle vært feks en terapaut psykolog i alle skoler som elever kunne får samtaler med en gang i måneden fast. Og om det var noe å ta opp. anonymt. kan man legge brev i postkassa hans/hennes. Også kan denne trapeuten også snakke med lærerne. en gang i uka og formidle og deretter til barnas foreldre Også bør de være spesialiserte på mobbing og mobbingsofre. Men noe sånt minst 10 elever pr dag til samtale med terapeut. Det tror jeg hadde hjulpet. Helsesøster blir liksom ikke det samme...

 

 

En burde i vertfall prøve å stå opp for seg selv, gang for gang. Å ta igjen om de gjør noe mot deg. Det er ikke lett, men det å gjøre det hver gang, om og om igjen. Kanskje de da vil forstå at dette ikke er noe de burde holde på med. Det å rett å slett stå opp for seg selv, når du alt har vendt det andre kinnet til gang på gang, tror jeg er viktig. Dette gjelder ikke for unger, unger er ikke slik som voksne, det hjelper ikke å "vende det andre kinnet til", slik som skolen ønsker. En må rett og slett være tøffere og ha en slik respekt for seg selv at man uansett står opp for seg selv. Og beskytter seg selv med vold om nødvendig. Kanskje begynne med kampsport? Der man lærer selvbeskyttelse kan være lurt.

 

Jeg synes foreldre bør ta mer tak, men nå er gjerne foreldre til de som mobber ikke helt med også. Dessverre.

 

Og derfor blir det som oftest vedvarende...Og når det ikke settes i gang nok tiltak for de som mobber eller blir mobbbet er det svært vanskelig..lillebroren min ble mobbet gjennom hele barneskolen og kuttet ut skolen i 16-17 årsalderen og begynte å jobbe. Og det var alt fra brilleslange og at vi ikke hadde bil o.s.v Og mor måtte selvfølgelig gå sammen med ham til å fra skolen fordi det var ikke lov å gå alene. Noe som jeg ikke tror gjorde det bedre for ham på skolen. Og han sluttet å spise på skolen...Og det var mye som ødelagte for hans liv. Itillegg til det hadde han dyseleksi. Og det er ikke lett for en som er liten å blir mobbet for sine svake sider. Som feks at en har dårlig syn er jo ikke så lett å si imot når man blir tråkket på.

 

Nå har han tre biler Og er bare i tyveårene Men det har satt spor i ham så klart. Men nå er han ikke en som tørr å la være å si i fra. Men han har problemer med å spise mat sammen med andre...Og det plager ham. Og selvom man ikke kan merke det så har han litt sosial angst. Men han forteller til meg...Og jeg vil jo alt godt for ham...

 

Og begynne på kamsport styrker selvtillitten.Og mobbeofre har en tendens til å få liten selvtillit. Så det er selvfølgelig bra Og gjøre noe som øker selvtillitt. Men man må også ha en viss interesse for hva man driver med. Selvom det også kan beskytte en.

 

Viktigst først og fremst er at foreldrene klarer å gi barna en trygghet og selsikkerthet. Slik at de unngår å bi mobbet. Og at man lærer seg å håndtere mobber på en frnufig måte. Men da må man jo også vite hvordan...Og det går mest på det psykiske...For det er der mobbere sliter.

 

Og prøve å ta igjen kan selvfølgelig være bra, men det er ikke alle som tørr det. Og risikoen er jo også at det kan bli enda verre. For da vil også kanskje de som mobber søke hevn. Og få med seg flere og det kan utarte seg til å bli sykhus opphold og det som er.

 

En annen måte er rett og slett og overse dem. Og være innforstått med at de har store problemer. Og det kan man også lære sine barn. Så får de voksne ordne opp mellom seg. For problemene ligger gjerne der også. En som mobber har feks ikke lært at det er galt å mobbe.

Endret 15. mars 2014 av Sabell

[Civilix]

 

(...)

Og det var alt fra brilleslange og at vi ikke hadde bil o.s.v Og mor måtte selvfølgelig gå sammen med ham til å fra skolen fordi det var ikke lov å gå alene. Noe som jeg ikke tror gjorde det bedre for ham på skolen. Og han sluttet å spise på skolen...Og det var mye som ødelagte for hans liv. Itillegg til det hadde han dyseleksi. Og det er ikke lett for en som er liten å blir mobbet for sine svake sider. Som feks at en har dårlig syn er jo ikke så lett å si imot når man blir tråkket på.

(...)

 

Jeg har vanskelig å tro at noen som helst blir mobbet på grunn av svakheter de har, svakheter blir kansje brukt i mobbingen men jeg har vanskelig for å tro at det er grunnen.

 

Dette hovedsaklig på grunn av at jeg selv aldri har blitt mobbet, men det har vært nok av ting folk kunne ta tak i.

 

Jeg har dårlig syn, er tilnærmet blind uten briller

flere taleproblemer

ekstrem nerd, innenfor flere tema, geografinerder har aldri vært populære

på barneskolen holdt jeg et foredrag for klassen om teorien bak teleportering

var lærers favoritt, på ungdomskolen spurte læreren hele klassen hvorfor de ikke var mer som meg

ingen atletiske egenskaper

min humor er så tørr at ingen forstod den

 

Mange fler ting også, men disse 7 var det første jeg kom på som var ting som var "galt" med meg og jeg har hørt andre si de ble mobbet for. Sjangsen for at jeg har vært heldig med alle jeg har gått på skole med er statistisk veldig usansyndlig, vi snakker om hundrevis av potensielle mobbere.

[Gjest medlem-141789]

Om bare gutter, ble lært opp til å være menn og ikke kvinner. Så hadde vi ikke hatt dette problemet med mobbing av gutter. Det lærte jeg alt for sent. Ble mobbet selv, og først nå har jeg forstått det at når noen gjør jævelske ting mot deg, så lar du ikke være å ta igjen om ingen ting funker. Om så det står ti personer rundt deg, og du kjemper i mot, så er det ofte nok. Alltid kjempe i mot er det som funker. Beskytte seg selv når ingen andre gidder. 1. Ikke bry deg. 2. Beskytte seg med ord. 3. Si i fra. 4. Ta igjen. 5. Beskytte seg med vold.

 

Vi må ikke lære ungene opp til å ikke mene at de er verdt nok til å ikke beskytte seg selv, når ingen andre mener det.

 

Edit: se kommentar nedenfor.

Endret 15. mars 2014 av medlem-141789

[Andeith]

Om bare gutter, ble lært opp til å være menn og ikke kvinner. Så hadde vi ikke hatt dette problemet med mobbing. Det lærte jeg alt for sent. Ble mobbet selv, og først nå har jeg forstått det at når noen gjør jævelske ting mot deg, så lar du ikke være å ta igjen om ingen ting funker. Om så det står ti personer rundt deg, og du kjemper i mot, så er det ofte nok. Alltid kjempe i mot er det som funker. Beskytte seg selv når ingen andre gidder. 1. Ikke bry deg. 2. Beskytte seg med ord. 3. Si i fra. 4. Ta igjen. 5. Beskytte seg med vold.

 

Vi må ikke lære ungene opp til å ikke mene at de er verdt nok til å ikke beskytte seg selv, når ingen andre mener det.

 

Så du snakker faktisk bare om mobbing av gutter, ikke jenter? Du sier at om gutter ble lært opp til å være menn, hva nå enn det betyr, så hadde vi ikke hatt ett problem med mobbing. Du overser altså totalt at jenter blir mobbet, eller tar du det ikke så seriøst?

[Gjest medlem-141789]

Så du snakker faktisk bare om mobbing av gutter, ikke jenter? Du sier at om gutter ble lært opp til å være menn, hva nå enn det betyr, så hadde vi ikke hatt ett problem med mobbing. Du overser altså totalt at jenter blir mobbet, eller tar du det ikke så seriøst?

 

Nei, men jeg vil ikke regne med at jenter tyr til vold..., det var mer tanken min. Ganske feil skrevet ser jeg, mobbing av gutter skulle det stått.