Hvordan skal jeg få forholdet mellom meg og søsteren min til å fungere?

[AnonymDiskusjon]

Det har seg slik at jeg og søsteren min aldri har kommet noe særlig overens. Problemet er kommunikasjonen. Jeg har alltid vært en veldig åpen og ærlig person som gjerne kan prate om tanker og følelser. Og er veldig opptatt av å kunne prate rolig og løse uoverensstemmelser for å beholde nære relasjoner.

Søsteren min derimot reagerer med ekstrem sinne og aggressivitet hver gang noen prøver å nå inn til henne følelsesmessig. Spesielt med meg. Det er derfor jeg den siste tiden har "gitt henne opp", altså ha minimal med kontakt siden jeg er redd for å si noe feil som gjør at hun blir sint og såret ovenfor meg.

Nå, etter en stund prøver hun å ta kontakt med meg igjen. Og nå prøver jeg å forklare med all sympatien, respekten og omsorgen jeg kan, hvorfor vi ikke kommer overens, hva vi kan gjøre i fremtiden, at vi begge må jobbe med oss selv(høre på hva den andre har å si, prøve å forstå og viktigst av alt: komme med egne tanker) for å kunne beholde søsterforholdet våres.

Det virker greit så langt, hun hører på meg. Så prøver jeg å spørre henne om grunnen til at hun spesielt blir såret over meg, er fordi at hun forventer for mye av meg? Kort fortalt så prøvde jeg først å forklare henne hvordan jeg lever; jeg gir av meg selv til andre mennesker, men jeg forventer aldri å få noe tilbake. Jeg føler jeg blir mye lykkeligere på denne måten. Og om grunnen til at hun ofte blir såret av handlingene mine er fordi jeg ikke lever opp til forventningene hennes/ikke gir henne like mye som hun ønsket?
Jeg prøver å få frem et poeng: vi må ikke kreve for mye av hverandre, samtidig akseptere hverandre for den man er.

Svaret jeg fikk av henne, var at hun ikke orket denne samtalen mer, at hun gir av seg selv hele tiden men ingen forstår hvor mye hun ofrer.
Hun avsluttet dermed samtalen her.

Hvordan i all verden skal vi kunne få et godt forhold dersom hun ikke vil kommunisere med meg? Jeg innser at det er mulig jeg gjør noe feil også, men da trenger jeg å vite hva...

Hvilke tanker har dere om dette?

Anonymous poster hash: 2c346...5cb

[AnonymDiskusjon]

høres ut som hun har kort lunte om dagen, tegn på at noe i livet hennes ikke stemmer. f.eks at hun er ensom, misfornøyd med kroppen sin, misfornøyd med økonomi eller andre ting i livet sitt og hun klandrer sannsynligvis seg selv.

 

Hun er tydeligvis ikke interessert i å dele dette problemet med deg siden hun tror ikke du vil forstå eller hun er kanskje flau over det så da blir det litt avstumpet.

 

er bare en teori men

 

Noen damer bruker sinne som hersketeknikk også, bli mye sintere enn nødvendig for å kvele motpartens vilje og ork til å stå opp imot henne. Jeg synes så synd på folk som lar seg styre slik, det høres imidlertid ikke ut som det er tilfellet med søsteren din men du kan nå ofre det en tanke.

Anonymous poster hash: 95015...405

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Hva menes med å

nå inn til henne følelsesmessig

egentlig ?

[Sitronsaft]

Du har kanskje prøvd dette allerede, men hvis ikke kan det kanskje hjelpe å kommunisere litt skriftlig? Og kanskje ikke over instant messages (av typen msn, facebook, skype osv) da det fort kan bli mas og fjas og snakke-i-munnen-på-hverandre der også, men at du f.eks. skriver et brev/e-mail til henne hvor du forteller ting du vil få fram, og så kan hun skrive tilbake. Man kan selvsagt uttrykke sinne og slikt skriftlig også, men det er kanskje litt lettere å møte noen utropstegn enn en sint søster som skriker og utagerer osv.

 

For mange (de fleste) er det jo også vanskelig med konfrontasjoner, innrømme egen skyld, be om tilgivelse/unnskyldning etc. Søsken lever jo "oppå hverandre" hele barndommen (kanskje hele livet), og blir godt kjent på mange plan, likevel er det kanskje mange ting som går usagt og ting kan fort bygge seg opp.

 

Det å skrive ting ned kan i seg selv virke terapautisk og er noe jeg tror fungerer for mange som har ting på hjertet.