Husleietvisutvalget - Dom som ender med at begge parter skylder

[Ekko]

Hei

 

Leste denne:

http://www.htu.no/kunder/htu/pubstore.nsf/$all/6D12D06AA4E79338C1257BB800420625/$FILE/Avgj%C3%B8relse%20sak%202012-20242%20%201.pdf

 

For kortversjonen, bare les siste side.

 

slutning

1. B1 og B2 plikter å tilbakebetale til A irregulært depositum med kr. 7 000,-,

med tillegg av rente etter lov av 17.12.76 nr. 100 om renter ved forsinket

betaling § 3 fra 31.10.2009 og til betaling skjer.

2. B1 og B2 frifinnes for krav om tilbakebetaling av påsettingsavgift.

3. A plikter å betale til B1 og B2 skyldig leie med kr. 4 000,-.

4. A plikter å betale til B1 og B2 erstatning for rengjøring med kr. 2 000,-

5. A plikter å betale til B1 og B2 erstatning for skader med kr. 5 070,-.

 

 

 

Her er avgjørelsen at utleier må tilbakebetale ulovlig depositum på 7000+renter, mens leieboer må betale utleier et beløp i størrelse 11 000kr pga manglende leie og skader.

 

 

 

I en slik sak vil antakeligvis huseier ha råd til å betale sine 7 000, men kan få store problemer med å inndrive sine 11 000 om det er feil person man har leid ut til.

 

Hadde jeg vært utleier ville jeg heller hatt en avgjørelse som sa at leieboer skylder meg 4 000, enn at jeg skulder leieboer 7 000 og leieboer skylder meg 11 000.

 

Hvordan blir egentlig dette i praksis? Må begge gjøre opp for seg?

Endret 14. mars 2014 av Ekko

[Ståle Nordlie]

Hvordan blir egentlig dette i praksis? Må begge gjøre opp for seg?

 

Jeg er usikker på om det finnes noen spesialregler som lar utleier holde tilbake pengene som sikkerhet for kravet mot leier.

 

Men det virker ryddig at utleier må betale tilbake det ulovlige "depositumet" uavhengig om han får det leier skylder. Leier kan jo ha andre kreditorer, og utleier bør ikke få en bedre stilling enn dem ved at han har brutt loven.

[Antatra]

Det kan være aktuelt med motregning, som vil være det resultat du (TS) helst ser at en får dom på. Det er derimot ikke gitt at det er adgang til motregning i alle tilfeller.

[krikkert]

Når begge kravene er fastslått i samme dom mellom samme parter kan man alltid motregne, også under tvangsfullbyrdelse, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-3. I praksis vil utleier sende saken til domstolene med innkreving av det hele og fulle beløp. Leietaker kan da motregne defensivt (og si "jeg betaler 4k og gjør opp resten med de 7k du skylder meg"). Utleier kan også motregne offensivt ("jeg krever de 7k jeg skylder deg, de får du ikke, og i tillegg krever jeg at namsmannen tvinger deg til å betale 4k til").

 

Årsaken til at domsslutningen er slik er fordi det ikke tilligger domstolen å gjøre opp kravet mellom partene - domstolen skal avgjøre hvilke krav som eksisterer innenfor grensene av hva partene har påstått. Særlig dette siste innebærer at en av partene må ha påberopt seg motregning før domstolen kan beregne "netto krav". Det kan også løpe forskjellige rentesatser fra forskjellige tidspunkter, dette gjør seg særlig gjeldende hvis det er innbetalt noe på kravene.

Endret 14. mars 2014 av krikkert