Adventistene

[ole5]

Hva er det som er forskjell mellom deres religiøse liv og de andre sektene?

[ChiaroScuro]

De er mer opptatt av sjelens tilstand mellom døden og oppstandelsen. Er den bevisstløs eller ikke.

[Budeia]

En overvekt av adventister er vegetarianere, eller de holder seg borte fra svinekjøtt, reker og krabber og struts og slikt.

De har en kvinnelig profet som het Ellen Gould White.

De mener at den sanne hviledagen er sabbaten, fra mørke fredag kveld til mørke lørdag kveld.

 

To av disse punktene er felles med jødedommen. Det tredje punktet som skiller seg ut fra jødedommen, er selvsagt at de har Ellen G White som en profetinne.

[ChiaroScuro]

Høres mer ut som veganer. De er eh- uvanlige! Det er som en religion. Strider mot kunnskap, men siden det er deres overbevisning - er det sannt!

[hdmi55]

Gud velsignet den fullkomme Adam og Eva og gav dem det oppdrag å oppfylle jorden med rettferdig avkom og underlegge seg jorden og ha herredømmet over de lavere skapningene.

 

Men han gav dem ikke noen befaling om å holde en sabbatsdag. Fristelsen fra satan og adams og evas synd besto ikke i å bryte en lov om en sabbat på 24 timer. Når Gud ikke ga dem en slik lov i Eden før de syndet, gjorde han det sikkert ikke etter at han hadde drevet dem ut av Eden som syndere.

[Budeia]

Det er mye å si om dette.

Man kan henvise til at Gud skapte jorda på ei uke, og at han hvilte på den sjuende dagen.

Etter at Adam og Eva ble vist ut fra Paradis, fikk de bud om å arbeide hardt og føde barn.

Da er det logisk å si at det ble innført en arbeidsuke, og at det i den var en bestemt hviledag som de skulle ofre til Gud og henvende seg til Gud.

Sabbaten er jo en del av De ti bud, og israelsfolket som vandret i ørkenen skulle for all del ikke samle manna på sabbaten.

 

Men så virker mange sikre på at de første kristne møttes på søndag formiddag, dermed skulle alt stemme med dagens søndagsgudstjenester som holdes kl 11 på formiddagen.

Menigheten bør tross alt ha et tidspunkt å samles på, slik at de kan se hverandre nå og da.

 

Adventistene på sin side, hevder som regel at tvungen søndagstilbedelse er et endetidstegn, ja, Dyrets merke.

[hdmi55]

Noah og hans familie og dyrene gikk inn i arken i en periode på syv dager. Da nå de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. Noahs ark strandet på Ararat-fjellene på den syttende dag i årets syvende måned. Han ventet til vannet var sunket og da sendte han ut en ravn og en due. Duen vendte tilbake. Så bidde han ennå syv dager til og sendte så atter duen ut av arken. etter at den var kommet tilbake med et oljeblad i nebbet, ventet Noah ennå syv dager til, så sendte han duen ut og da kom den ikke tilbake til ham mer. Og så forlot Noah og hans familie og dyrene beskyttelsens ark, et helt solår etter at de var gått inn i den.

 

Denne beretningen viser at Noah delte opp tiden i perioden på syv dager, men det sies ikke noe om at han og hans familie holdt strengt på en sabbatshile på den syvende dag og ikke gjorde noe arbeid da. Kort etter opprettet Gud den evige pakt og satte regnbuen i skyen som et tegn, men han nevnte ikke noe om de skulle holde en sabbatsdag.

 

 

Sabbaten var bare de Jacobs etterkommmere og Jacobs navn blir til Israel.

 

Bare kun dem. Ikke for verden.

[ChiaroScuro]

Adventistene på sin side, hevder som regel at tvungen søndagstilbedelse er et endetidstegn, ja, Dyrets merke.

Det er utgitt en bok som heter "National Sunday law" absolutt noe for en hver.

Boken omhandler hvordan kristne amerikanere ble lurt til å flytte hviledagen.

Endret 14. mars 2014 av medlem-304477

[Budeia]

Sabbaten var bare de Jacobs etterkommmere og Jacobs navn blir til Israel.

 

Noah visste om et viktig prinsipp fra loven som senere ble gitt til Moses. Han visste nemlig forskjellen på rene og urene dyr, da han skulle velge et visst antall av dyrene og ta dem med i arken.

Ting tyder på at de hadde denne kunnskapen før Moses skrev den ned i sine Mosebøker.

Bl.a. kan man gå ut fra at det kun ble ofret rene dyr på alteret, helt fra Adams tid av.

 

Men når det gjelder dagens kristne, står det bl.a. i Det Nye Testamentet:

La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat.

[ChiaroScuro]

 

Sabbaten var bare de Jacobs etterkommmere og Jacobs navn blir til Israel.

 

Noah visste om et viktig prinsipp fra loven som senere ble gitt til Moses. Han visste nemlig forskjellen på rene og urene dyr, da han skulle velge et visst antall av dyrene og ta dem med i arken.

Ting tyder på at de hadde denne kunnskapen før Moses skrev den ned i sine Mosebøker.

Bl.a. kan man gå ut fra at det kun ble ofret rene dyr på alteret, helt fra Adams tid av.

 

Men når det gjelder dagens kristne, står det bl.a. i Det Nye Testamentet:

La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat.

 

Så, det tredje bud er feil?

[hdmi55]

Jesus herrer også over sabbaten ( Mark 2: 27-28 )

[Amatus]

Gud velsignet den fullkomme Adam og Eva og gav dem det oppdrag å oppfylle jorden med rettferdig avkom og underlegge seg jorden og ha herredømmet over de lavere skapningene.

 

Men han gav dem ikke noen befaling om å holde en sabbatsdag. Fristelsen fra satan og adams og evas synd besto ikke i å bryte en lov om en sabbat på 24 timer. Når Gud ikke ga dem en slik lov i Eden før de syndet, gjorde han det sikkert ikke etter at han hadde drevet dem ut av Eden som syndere.

 

At man ikke finner noen befaling til Adam og Eva om ikke å holde sabbatsdagen, er ikke noe holdbart argument. Man kan heller ikke lese noe om at Gud ga Adam og Eva noen lov om ikke å lage seg gudebilder, eller misbruke Guds navn, eller slå i hjel, eller bryte ekteskapet, osv.., og de fleste kristne vil si det er ganske opplagt at Gud ville Adam og Eva skulle følge de andre ni budene i Dekalogen. Ifølge Bibelen har sabbatshelligheten eksistert fra skapelsen av, lenge før det fantes synd og før jødedommen og Moseloven.

 

Noah og hans familie og dyrene gikk inn i arken i en periode på syv dager. Da nå de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. Noahs ark strandet på Ararat-fjellene på den syttende dag i årets syvende måned. Han ventet til vannet var sunket og da sendte han ut en ravn og en due. Duen vendte tilbake. Så bidde han ennå syv dager til og sendte så atter duen ut av arken. etter at den var kommet tilbake med et oljeblad i nebbet, ventet Noah ennå syv dager til, så sendte han duen ut og da kom den ikke tilbake til ham mer. Og så forlot Noah og hans familie og dyrene beskyttelsens ark, et helt solår etter at de var gått inn i den.

 

Denne beretningen viser at Noah delte opp tiden i perioden på syv dager, men det sies ikke noe om at han og hans familie holdt strengt på en sabbatshile på den syvende dag og ikke gjorde noe arbeid da. Kort etter opprettet Gud den evige pakt og satte regnbuen i skyen som et tegn, men han nevnte ikke noe om de skulle holde en sabbatsdag.

 

 

Sabbaten var bare de Jacobs etterkommmere og Jacobs navn blir til Israel.

 

Bare kun dem. Ikke for verden.

 

Samme type argument som det ovenfor. Ingen av de andre budene i Dekalogen er nevnt heller. Betyr det at Noah ikke visste hva Guds vilje var?

 

Det siste du sier er direkte feil. Jesus selv sa ifølge Markus-evangeliet at sabbaten ble til for menneskenes skyld -- ikke for jødenes skyld. Sabbaten ble ikke oppfunnet ved dannelsen av jødefolket ved Sinai; sabbaten stammer ifølge Bibelen fra skapelsen da Gud skapte menneskene. Allerede da var den syvende dagen velsignet og hellig, ifølge Bibelen.

 

 

Sabbaten var bare de Jacobs etterkommmere og Jacobs navn blir til Israel.

 

Noah visste om et viktig prinsipp fra loven som senere ble gitt til Moses. Han visste nemlig forskjellen på rene og urene dyr, da han skulle velge et visst antall av dyrene og ta dem med i arken.

Ting tyder på at de hadde denne kunnskapen før Moses skrev den ned i sine Mosebøker.

Bl.a. kan man gå ut fra at det kun ble ofret rene dyr på alteret, helt fra Adams tid av.

 

Men når det gjelder dagens kristne, står det bl.a. i Det Nye Testamentet:

La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat.

 

 

Frankline, det er et bibelvers som mange kristne misbruker for å rettferdiggjøre at helligdagsbudet i Dekalogen er opphevet og kan erstattes med den første dagen i uken.

 

"La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat." (Kol 2,16)

 

For det første gir det lite mening å tro at ett av De ti bud ikke lenger gjelder, mens alle de andre ni gjør det. De fleste kristne er enige om at de andre ni budene fortsatt gjelder. Enten er hele Dekalogen helt gyldig, eller så er hele Dekalogen helt ugyldig. Dekalogen er ingen buffet der man kan plukke hva man vil ha. Bibelen er ganske tydelig på at Dekalogen, De ti bud, er loven som ligger til grunn for hele Guds styresett, både i Det gamle testamentet og i Det nye. Dekalogen handler om å elske og respektere Gud og å elske og respektere sine medmennesker, og hele Bibelen støtter og oppmoder til dette. Nytestamentet med Jesu anmodninger er simpelthen omformuleringer av Dekalogen, slik den var ment å følges.

 

For det andre så er den norske oversettelsen misvisende når det gjelder verset ovenfor, noe som selvsagt ikke er lesernes skyld (den kan likevel være en god idé å lese forskjellige oversettelser av Bibelen for å få et mer helhetlig og nøyaktig bilde). Ordet "sabbat" står i flertallsformen på gresk (jf. med NKJV- eller NRSV-oversettelsen), "sabbater". Dette, og konteksten i Kolosserne 2, -- og spesielt listen som Paulus kommer med ("mat og drikke, høytider, nymånedag"), -- burde ringe en liten bjelle for dem som er noenlunde belest i Det gamle testamentet (som riktignok mange kristne av én eller annen grunn tror ikke er en like viktige del av Bibelen): Dette er forskrifter direkte tatt fra "lovboken", også kalt Moseloven. I lovboken,-- loven som Moses skrev og la ved siden av paktkisten (i motsetning til Dekalogen som Gud skrev og som ble lagt inni paktkisten; jf. 5 Mos 31,24-26; 2 Mos 25,16), -- får israelittene påbud om å holde flere typer sabbater:

• Den ukentlige sabbaten (som også Dekalogen påbyr);
• Høytidssabbatene (Yom Kippur / «Soningsdagen»; 3 Mos 16,31);
• Sabbatsårene (hvert 7. år; 3 Mos 25,3-4.8).

MERK: Alle disse tre helligdagene kalles i Det gamle testamentet for "sabbater", og kun én av disse sabbatene -- den ukentlige hviledagen -- påbys i Dekalogen, mens de alle påbys i Moseloven.

Når Paulus så "bagatelliserer" høytider, nymånedag og sabbater (gresk: sabbatõn), og samtidig også skriver et annet sted at det viktigste ikke lenger er å følge Moselovens/lovbokens riter, men "å holde Guds bud" (1 Kor 7,19), så kan det åpenbart ikke være Dekalogens sabbatsbud som han sikter til i Kol. 2,16, men til Moseloven/lovbokens sabbater, som var en del av de andre jødiske høytidene som pekte fram mot den lovede Messias.

Ikke bare det, men bare i lys av hvordan disse lovkodene ble skrevet og siden oppbevart, -- Dekalogen = på steintavler av Guds finger vs. Moseloven/lovboken = på pergament av Moses; Dekalogen = lagt inni paktkisten vs. Moseloven/lovboken lagt utenfor paktkisten --, samt hva hver av de inneholdt, virker det mer logisk å tro at sabbatene Paulus henviser til er lovbokens sabbater. Lovbokens riters ugyldighet etter Jesu død, er jo tross alt et tema som opptar Paulus i svært mange av de andre brevene i NT.

[Budeia]

For det første gir det lite mening å tro at ett av De ti bud ikke lenger gjelder, mens alle de andre ni gjør det. De fleste kristne er enige om at de andre ni budene fortsatt gjelder. Enten er hele Dekalogen helt gyldig, eller så er hele Dekalogen helt ugyldig. Dekalogen er ingen buffet der man kan plukke hva man vil ha.

 

Det kan du si. Men dersom du overholder sabbaten på lørdagen, vet du vel også at et bud faktisk er blitt strøket fra De ti bud som står i Moseboka.

Det gjelder forbudet mot avbildninger.

Det er ikke riktig å si at de fleste kristne er enige i forbudet mot avbildninger av mennesker. I de fleste kristne kirker er det både malerier og altertavler.

Og det er en grunn til at man ikke har dette i adventkirker, synagoger og moskeer.

[G]

Jeg har truffet en adventist (syvende dags), og han var veldig nøye på hva han kunne spise og ikke.

 

Ellers har jo alltid Wikipedia noe å bidra med:

http://en.wikipedia.org/wiki/Adventism

Endret 20. mars 2014 av G

[Amatus]

 

For det første gir det lite mening å tro at ett av De ti bud ikke lenger gjelder, mens alle de andre ni gjør det. De fleste kristne er enige om at de andre ni budene fortsatt gjelder. Enten er hele Dekalogen helt gyldig, eller så er hele Dekalogen helt ugyldig. Dekalogen er ingen buffet der man kan plukke hva man vil ha.

 

Det kan du si. Men dersom du overholder sabbaten på lørdagen, vet du vel også at et bud faktisk er blitt strøket fra De ti bud som står i Moseboka.

Det gjelder forbudet mot avbildninger.

Det er ikke riktig å si at de fleste kristne er enige i forbudet mot avbildninger av mennesker. I de fleste kristne kirker er det både malerier og altertavler.

Og det er en grunn til at man ikke har dette i adventkirker, synagoger og moskeer.

 

 

Det var derfor jeg henviste til "de ni andre budene" istedenfor å liste dem slik de er listet i 2. og 5. Mosebok. De fleste kristne anerkjenner ti bud, men ikke nødvendigvis dem slik de er listet i Bibelen.

 

Det ironiske er at kirken har endret ett og strøket et annet av budene, og så delt det siste budet i to for å få ti bud. For det første: skal man først endre Dekalogen, hvorfor late som om den er uendret og fremdeles snakke om ti bud når det egentlig bare er ni? Tallet ti er ikke noe magisk tall som må vedlikeholdes. For det andre: Hvordan har kristne kunnet få seg til gjøre dette i lys av at Bibelen ikke på noe sted antyder til slike endringer av Dekalogen? Ingen steder i Bibelen formidles opphevelsen av noen av Dekalogens bud. Søndagshelligholdelse blir i dag prosjektert inn i bibeltekster som ikke har noe å gjøre med Dekalogen eller helligdagsbudet å gjøre.

 

Ta for eksempel "Herrens dag" som nevnes i Åpenbaringen 1,10. Ingen steder i Bibelen finner man at den første dagen i uken omtales som Herrens dag; kun sabbaten (2 Mos 20,8-11; Mark 2,28; Luk 6,5). Om det riktignok finnes eldgamle kirkelige tradisjoner som hevder at Herrens dag er søndag, så finnes det i ingen bibelske autoriteter som bekrefter at dette er Guds eller Jesu ord -- for den som tror at Skriften, og ikke kirken, er Guds ufeilbarlige talerør.

 

Når det gjelder det andre budet, så har du rett at kristne flest ikke anser avbildninger av dyr, mennesker, Jesus, eller enda Gud selv som noe galt i seg selv. Man leser vel det andre budet i sin helhet -- om det å lage avbildninger til bruk i tilbedelsessammenheng. Avbildninger av himmelske vesener ble jo laget etter Guds eget påbud til å ha ved siden av paktens ark (2 Mos 25,18-20). Og Gud befalte til og med at israelittene da de ble angrepet av giftige slanger, skulle løfte sitt blikk til en slange laget av bronse satt på en stake for å overleve (4 Mos 21,8-9). Men siden, da israelittene hadde begynt å tenne offerild til bronseslangen, knuste kong Hiskia den, én av de få kongene som "gjorde det som var rett i Herrens øyne" (2 Kong 18,3-4).

 

Jeg ville ikke anse meg som noen legalist. Som teologistudent er det mest frustrerende for meg spesielt med spørsmålet om sabbat/søndag, heller de teologisk inkonsekvente argumentene som brukes av kristne som belegg for sine egne religiøse tradisjoner.

 

Til sist kan det jo nevnes at profeten Daniel tross alt profeterer i Det gamle testamentet om en blasfemisk politisk-religiøs makt som i det da fremtidige jernrikets (Romerrikets) dager ville prøve å forandre "tider og lover" (Dan 7,25) (som ut ifra konteksten henviser til Guds tider og lover). Den eneste politisk-religiøse institusjonen som i senere tid har hevdet å ha retten til å forandre Dekalogen / sabbaten til søndag, er igrunn Romerkirken (kilde) -- som tilfeldigvis også er en institusjon som, slik som navnet tilsier, har sitt opphav i det gamle Rom, jernriket.

Endret 20. mars 2014 av Mennesket