Banker

[La Menthe]

Hadde en diskusjon med ei venninne her om dagen om finanskrisen de siste åra, og da sa jeg, i typisk ideologisk ånd, at det er urett av oss, vanlige mennesker å måtte betale ut de rike. At vi er offer for et markedssystem mens de rike slipper unna med å bli "baila" ut.

 

Svaret hennes var da: men hvis bankene går konkurs, mister alle pengene sine.

 

Er dette sant? Utover den forsikringen staten tilbyr, er det slik at en konkurs bank betyr tap av formue?

 

Min svar var, lite begrunnet og heller antatt, at de fleste middelsklassesmennesker har færre enn 1 million i banken, som er maksimumsgrense for erstatning -- og at de fleste dessuten lever på lån og dette må tas med i likningen. Mao: de som taper mest på de er de rike.

Endret 11. mars 2014 av La Menthe

[Herr Brun]

Først og fremst: Det er for så vidt riktig at "alle mister pengene sine" (unntatt ordinære innskudd dekket av garantien - per i dag på 2MNOK og ikke 1, men den kommer nok til å settes ned i nær framtid på grunn av EU-regler) ved en konkurs, men alternativet er jo at "alle" skal betale det samme beløpet i ny kapital i form av statlig innsprøyting. Når disse redningspengene kommer fra staten så må "alle" betale uansett, uansett om det skjer ved at man mister innskudd og ikke får betalt på obligasjonene sine eller ved at skattebetalerne betaler. Men hvilke grupper som betaler mest kan nok vurderes en del. Personlig liker jeg tanken på at man faktisk skal vurdere hvem man låner penger (som er det man gjør når man putter penger i banken), og at ikke denne risikoen skal bæres av skattebetalerne. Blant annet fordi risikoen for konkurs kan virke oppstrammende på de som styrer banken...

 

Hovedproblemet er systemeffekten av konkurser, slik man så det med Lehman Brothers. Finanssystemet er ekstremt kompleks, og alle låner penger på kryss og tvers uten at noen har oversikt. En konkurs hos én bank vil påføre enormt mange andre tap som er umulig å få oversikt over før konkursen er et faktum. Det kan derfor være mer fristende å holde banken mer eller mindre kunstig i live, slik at ikke hele finanssystemet går åt skogen i samme slengen. Det var dette vi så i 2008, da sluttet alle å låne penger til hverandre og finanssystemet stoppet opp.

[krikkert]

"De fleste lever på lån", ja. La oss for diskusjonens skyld anta at dette er sant. Og hvem skylder de dette lånet? Hvis banken de skylder penger er nær ved å gå konkurs, er det ikke da nærliggende å tro at denne banken vil begynne å drive inn pengene den har til gode?

 

Å si at de som taper mest på det er de rike er hårreisende korttenkt, for da ser du bare på balansens gjeldsside. På balansens eiendelsside, altså hvor banken (eller bankens administrasjonsstyre når den er satt under offentlig administrasjon) kan hente penger hvis den går konkurs, der finner du middelklassen og nedover. For ikke å snakke om kassekreditten til en del selskaper av varierende størrelse.

[MrL]

At folk mister pengene ved konkurs er er en medvirkenede grunn til at de fleste (super)rike aldri har hele forumen i banken, men sprer verdiene i eiendommer, aksjer, gull og andre verdier slik at de forsatt har verdier igjen hvis noe går til helvete.

[nojac]

...Hvis banken de skylder penger er nær ved å gå konkurs, er det ikke da nærliggende å tro at denne banken vil begynne å drive inn pengene den har til gode?

 

 

En bank kan jo ikke begynne å drive inn pengene de har lånt ut. De er forpliktet av betalingsplanen.

 

Problemene starter hvis vi får et kraftig boligkrakk som gjør at lånet blir større enn det er mulig å selge boligen for.

[krikkert]

Selvsagt kan en bank begynne å drive inn penger den har lånt ut. For eksempel ved å senke terskelen for oppsigelse av lån - slik det er nå er mange finansinstitusjoner ganske fornøyd med bare å slenge på gebyrer og kreve rente, i trygg forvisselse om at låntakeren kan forfølges til dødsboet skal skiftes.

[Herr Brun]

Dessuten er jo en side av "alle lever på lån" at noen stadig er avhengig av nye lån, og det tørker fort ut ved bankkonkurser.

Endret 16. mars 2014 av Herr Brun