Søker råd og informasjon angående testamentering, arv og overføring av formue.

[Skjoldi]

Hei, som topic sier så håper jeg at noen kan komme med råd og informasjon til min problemstilling. Som er følgende:

 

Min far har to sønner. Meg, og en til i et annet (EU-)land. Av personlige grunner ønsker min far at jeg skal være enearving. Men ettersom vi har forstått ifra halv pålitelige kilder, så går ikke dette an. Noe med at man kan ikke gjøre barna sine arveløse?

 

Nå har det seg sånn at mesteparten av min fars formue ligger i eiendommen hans der han bor nå. Ca. 4,5 millioner kr. etter dagens takst(hvis dette er relevant). Det han ønsker mest og som hadde vært optimalt var hvis jeg kunne arve hele denne eiendommen alene. Er dette på noen måte mulig?

 

Hvis dette ikke er mulig så ønsker han å gjøre det han kan for å overføre formuen sin til meg mens han fortsatt er i live. Det er ikke noe galt med han, men han har blitt 70 år nå og har begynt å tenke på dette.

 

Da lurer vi på hva som er den smarteste måten å gjøre dette på?

 

Det smarteste vi har kommet på er og selge eiendommen. Og deretter begynne å overføre 470 000 kr. til meg hvert år. Noe som vi har forstått er maks grensen pr. år for å slippe arveavgift.

 

 

Utrolig bra hvis noen andre har informasjon eller idéer rundt dette.

 

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Hvorfor kjøper du ikke eiendommen av din far?

[TheHawk]

Til informasjon/glede:

 

Arveavgiften er/ble avviklet fra 1.1.2014. Dog er jeg usikker på hvilke regler som gjelder når den som gir fra seg arv fortsatt lever.

 

*Skriveleif

Endret 8. mars 2014 av TheHawk

[Illuminatum]

Hei, som topic sier så håper jeg at noen kan komme med råd og informasjon til min problemstilling. Som er følgende:

 

Min far har to sønner. Meg, og en til i et annet (EU-)land. Av personlige grunner ønsker min far at jeg skal være enearving. Men ettersom vi har forstått ifra halv pålitelige kilder, så går ikke dette an. Noe med at man kan ikke gjøre barna sine arveløse?

 

Nå har det seg sånn at mesteparten av min fars formue ligger i eiendommen hans der han bor nå. Ca. 4,5 millioner kr. etter dagens takst(hvis dette er relevant). Det han ønsker mest og som hadde vært optimalt var hvis jeg kunne arve hele denne eiendommen alene. Er dette på noen måte mulig?

 

Hvis dette ikke er mulig så ønsker han å gjøre det han kan for å overføre formuen sin til meg mens han fortsatt er i live. Det er ikke noe galt med han, men han har blitt 70 år nå og har begynt å tenke på dette.

 

Da lurer vi på hva som er den smarteste måten å gjøre dette på?

 

Det smarteste vi har kommet på er og selge eiendommen. Og deretter begynne å overføre 470 000 kr. til meg hvert år. Noe som vi har forstått er maks grensen pr. år for å slippe arveavgift.

 

 

Utrolig bra hvis noen andre har informasjon eller idéer rundt dette.

 

han kan da fritt gi bort alt han eier i dag, under forutsetning at han ikke sitter i uskiftet bo

[Herr Brun]

Det er bare å gi deg alt han eier, og så avtale at han har vederlagsfri bruksrett til det han trenger. Denne er personlig og livsvarig. Vips så er det intet igjen til bror. Men det bør gjøres så dnart som mulig, og jg ville konsultert advokat for å forsikre meg om at dere unngår atd et blir karakterisert som en dødsdisposisjon. Arveavgiften er avviklet så ikke tenk på det.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

Det er bare å gi deg alt han eier, og så avtale at han har vederlagsfri bruksrett til det han trenger. Denne er personlig og livsvarig. Vips så er det intet igjen til bror. Men det bør gjøres så dnart som mulig, og jg ville konsultert advokat for å forsikre meg om at dere unngår atd et blir karakterisert som en dødsdisposisjon. Arveavgiften er avviklet så ikke tenk på det.

 

Da kan vel den andre broren gå til sak? Han har vel krav på minimum 1 million av disse pengene?

 

Det kan ihvertfall ikke gjøres på den måten du foreslår her. Se "Gaver i live" avsnitt 2 i denne linken http://www.help.no/Privatrettslig-oppslagsverk/Juridisk-ordbok/Avtale-om-fordeling-av-arv

Endret 9. mars 2014 av Kron

[Ståle Nordlie]

"Vederlagsfri bruksrett" kan være litt tricky. Poenget er å unngå at gaven blir en "dødsdisposisjon".

 

Uttdrag fra http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/796/827/828:

 

Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner følger ikke av loven, men fastsettes i rettspraksis etter en konkret skjønnsmessig vurdering av om gaven er ment å være oppfylt før giverens død, eller om giveren var på dødsleie da gaven ble gitt.

For at en gave skal anses som oppfylt før giverens død, er det i rettspraksis trukket opp et vilkår om at gavedisposisjonen etter en konkret skjønnsmessig vurdering må ha ”realitet” for giveren, mens giveren levde, jf. Rt 2008 s. 1589 (avsnitt 29):

”Gaver som er « meint å skulle oppfyllast etter at givaren er død », må etter arveloven § 53 gjennomføres i testaments form, og det følger av § 35 at en slik gave bare er gyldig så langt den ikke krenker livsarvingenes rett til pliktdelsarv. For at en gave skal anses som en livsdisposisjon, må den ha innebåret eller vært ment å innebære en realitet for giveren eller gavemottakeren mens giveren levde, se Rt-2007-776 avsnitt 35, jf. Rt-1961-935”.

Eksempelvis hvis giveren har betinget seg livsvarig bruksrett til bolig eller fritidseiendom, vil det ofte kunne reises spørsmål om det er realitet for giveren i gavedisposisjonen. Rettspraksis legger til grunn noe strengere krav om realitet ved gaver mellom ektefeller gitt ved ektepakt, jf. Rt. 1961 s. 935, Rt. 1963 s. 518 og Rt. 1979 s. 1200. Mens vilkårene ikke er fullt så strenge for gaver gitt til andre, jf. Rt. 1955 s. 68 og Rt. 1978 s. 1083.

Vilkåret om realitet for giveren i live er også klart uttalt i Rt. 2007 s. 776 (avsnitt 35):

”For at en slik gave skal stå seg som livsdisposisjon - det vil si at den ikke strider mot arvelovens regel om pliktdelsarv for livsarvinger og reglene om testaments form - må den være ment å skulle oppfylles før Es død, jf. arveloven §35 og §53. Avgjørende i denne forbindelse er, slik det uttrykkes i Rt-1961-935, om den for giveren « innebar eller var ment å innebære noen realitet utover den å skulle sikre at mottageren etter giverens død og uberørt av en mulig skiftebehandling ble eier av den faste eiendom ». Dette beror på en helhetsvurdering der utgangspunktet må tas i den konkrete virkning avtalen fikk for giveren, og der den formelle gjennomføringen av avtalen vil inngå som ett av flere momenter”.

Man ser også konkret på om disposisjonen har realitet for mottakeren, mens giveren var i live. Ofte vektlegges om overføringen er gjennomført i mottakerens likning og oppgitt til myndighetene av mottaker, og om mottaker betaler vedlikeholdsutgifter, avgifter mv., i tillegg til at overføring av fast eiendom må være tinglyst.

 

Det er altså mulig å gi bort eiendommen, men det må gjøres korrekt.

 

Dere bør også spesifisere skriftlig at gaven ikke er ment som forskudd på arv.

 

 

[Herr Brun]

 

 

Det er bare å gi deg alt han eier, og så avtale at han har vederlagsfri bruksrett til det han trenger. Denne er personlig og livsvarig. Vips så er det intet igjen til bror. Men det bør gjøres så dnart som mulig, og jg ville konsultert advokat for å forsikre meg om at dere unngår atd et blir karakterisert som en dødsdisposisjon. Arveavgiften er avviklet så ikke tenk på det.

 

Da kan vel den andre broren gå til sak? Han har vel krav på minimum 1 million av disse pengene?

 

Det kan ihvertfall ikke gjøres på den måten du foreslår her. Se "Gaver i live" avsnitt 2 i denne linken http://www.help.no/Privatrettslig-oppslagsverk/Juridisk-ordbok/Avtale-om-fordeling-av-arv

Han har ikke krav på noe som helt om gaven er fullbyrdet og har realitet i live. Det er mulig selv om faren har en bruksrett, men det kan være tricky og han bør derfor få kyndig praktisk rådgivning ut over det som kan tilbys på et forum. At det "ihvertfall ikke" kan gjøres på den måten jeg skisserer er med respekt å melde bare tøv. Endret 9. mars 2014 av Herr Brun

[Illuminatum]

 

Da kan vel den andre broren gå til sak? Han har vel krav på minimum 1 million av disse pengene?

 

Det kan ihvertfall ikke gjøres på den måten du foreslår her. Se "Gaver i live" avsnitt 2 i denne linken http://www.help.no/Privatrettslig-oppslagsverk/Juridisk-ordbok/Avtale-om-fordeling-av-arv

linken du viser til forteller klart at foreldrene kan gi bort alt til en av barna. Dog må det sikres av overførselen er reel, blandt annet bør vel driftutgifter til boligen bli dekket av eieren.

[Skjoldi]

Mange takk for raske og informative svar. Jeg var ikke klar over at arveavgiften var avviklet, noe som hjelper situasjonen vår betraktelig. Jeg er fortsatt usikker på, og forstår ikke helt selve prosedyren for å få dette gjennomført, så jeg kommer til å konsultere en advokat, som du foreslo Herr Brun. For å være sikker på at dette blir gjort på riktig måte.

[Herr Brun]

Fordi din far er såpass gammel er det nok lurt å søke kvalifisert rådgivning. Prinsipielt sett kan han gi fra seg alt han eier uten noe problem, men det er ikke alltid gitt hva som egentlig ligger i "gi fra seg". Har man ikke "egentlig" gitt det fra seg (har ikke overføringen nok reell betydning for giver) står ikke overførselen seg likevel overfor andre likevel. Jo eldre giver er jo større sannsynlighet for at det blir ansett en dødsdisposisjon.

[Skjoldi]

 

Hvorfor i all verden skal man ikke kunne gi bort det man eier?

 

Når eneste formålet med gaven er å unngå en arvefordeling mener jeg det er moralsk og prinsipielt galt. Kanskje ikke i lovens forstand slik den er idag, men da mener jeg at det er noe galt med loven. Arveloven setter et minimumstak på 1 million kroner. Man kan fortsatt gi mer til et av barna sine om man vil etter sin død. Men alle er sikret et minimum. Det er sånn det burde være. Om du ønsker å diskutere dette så er det bare å splitte opp diskusjonen og lage en ny tråd i riktig kategori.

 

 

Synes du ikke en hver mann og spesielt en som har jobbet i over 50 år på å skaffe seg sin egen formue og eiendom skal ha rett til å bestemme hvem det skal gå til? Ikke bare etter hans død, men faktisk mens han enda er i live. Da syns jeg ikke dine moralske og prinsipielle meninger er helt i vater. Jeg har heller ikke sagt noe om hvorfor min far ønsker at jeg skal være enearving utenom at det er av personlige grunner. Jeg kan tilføye at det hadde hverken vært forsvarlig eller fortjent og ha det på noen annen måte.

 

Nå startet jeg heller ikke denne tråden for å søke moralsk hjelp eller meninger angående dette. Jeg startet denne trådet for å få hjelp til å gå videre med denne saken i en lovlig retning.

[Gjest Slettet-CkrM7QVpfE]

 

 

Hvorfor i all verden skal man ikke kunne gi bort det man eier?

 

Når eneste formålet med gaven er å unngå en arvefordeling mener jeg det er moralsk og prinsipielt galt. Kanskje ikke i lovens forstand slik den er idag, men da mener jeg at det er noe galt med loven. Arveloven setter et minimumstak på 1 million kroner. Man kan fortsatt gi mer til et av barna sine om man vil etter sin død. Men alle er sikret et minimum. Det er sånn det burde være. Om du ønsker å diskutere dette så er det bare å splitte opp diskusjonen og lage en ny tråd i riktig kategori.

 

 

Synes du ikke en hver mann og spesielt en som har jobbet i over 50 år på å skaffe seg sin egen formue og eiendom skal ha rett til å bestemme hvem det skal gå til? Ikke bare etter hans død, men faktisk mens han enda er i live. Da syns jeg ikke dine moralske og prinsipielle meninger er helt i vater. Jeg har heller ikke sagt noe om hvorfor min far ønsker at jeg skal være enearving utenom at det er av personlige grunner. Jeg kan tilføye at det hadde hverken vært forsvarlig eller fortjent og ha det på noen annen måte.

 

Nå startet jeg heller ikke denne tråden for å søke moralsk hjelp eller meninger angående dette. Jeg startet denne trådet for å få hjelp til å gå videre med denne saken i en lovlig retning.

 

 

Nei, jeg mener den mannen som har jobbet i over 50 år må ta et minimum av ansvar for de barna han har brakt til denne verden. Og jeg vet hvorfor du startet tråden, og at du ikke er ute etter moralsk hjelp, var derfor jeg foreslo å splitte diskusjonen.

Endret 9. mars 2014 av Kron

[Herr Brun]

Moderatormelding

En diskusjon om hvorvidt man bør kunne forfordele barna sine mens man ennå er i live er splittet ut til denne tråden

Endret 9. mars 2014 av Herr Brun

[toth]

Fordi din far er såpass gammel er det nok lurt å søke kvalifisert rådgivning. Prinsipielt sett kan han gi fra seg alt han eier uten noe problem, men det er ikke alltid gitt hva som egentlig ligger i "gi fra seg". Har man ikke "egentlig" gitt det fra seg (har ikke overføringen nok reell betydning for giver) står ikke overførselen seg likevel overfor andre likevel. Jo eldre giver er jo større sannsynlighet for at det blir ansett en dødsdisposisjon.

Styrker eller svekker en klausul om livsvarig bruksrett hvorvidt gaven anses som reelt overført?

 

Dersom far/sønn stoler på hverandre (evt er blåøyd, velg selv), og overfører eiendommen 100% og klausulfritt - men den nye eieren lar sin far bo i sitt nye hus leiefritt - står saken sterkere eller svakere?

[Herr Brun]

Det svekker et slikt argument. Om man ikke regulerer overførselen og far får bo der uten leie svekkes realiteten i gaven vesentlig. Om de formaliserer det blir det nok litt bedre, men det blir en helt konkret vurdering av om gaven har realitet eller ikke. Om sønnen betaler utgifter på huset men far betaler leie så vil transaksjonen som oftest bli godtatt. Om man tinglyser men lar far fortsette å bo som før uten leie men med ansvar for utgifter anses det fort som en pro forma-transaksjon.

[toth]

Mulig jeg ikke skrev klart nok, det jeg mente var å faktisk overføre(tinglyse) 100% reelt, betale dok.avgift og whatnot - slik at sønn når som helst kan hive ute far, eller selge det, belåne det, etc.

Vil det fortsatt svekke?

I mine øyne blir en helt fair sammenligning at jeg kjøper en hytte i det åpne marked, og lar fattern bo der vederlagsfritt - som jo er fullstendig lov.

Eneste forskjellen er hvorvidt det var far som eide eiendommen fra før eller ikke, altså hvem "selger" er.

Endret 11. mars 2014 av toth

[Herr Brun]

Vel, den forskjellen er ganske vesentlig. Tinglysning har ingen betydning partene i mellom. At du tinglyser kan være et moment i vurderingen, men ikke noe mer. Med andre ord: det er ikke gitt at du i en slik situasjon faktisk når som helst kan kaste ut gammern. Man må se på hvor reell overføringen faktisk var i fars levetid, og vurdere om den fremstår som en omgåelse av pliktarvsreglene.

[Goggen 80]

Til informasjon/glede:

 

Arveavgiften er/ble avviklet fra 1.1.2014. Dog er jeg usikker på hvilke regler som gjelder når den som gir fra seg arv fortsatt lever.

 

*Skriveleif

 

Arveavgiften er nok avviklet ja, men her var vel målet å få dette definert som en gave og ikke som arv.

 

Da kommer vel inntektsskatt på gaven inn i bildet når den overgår et visst beløp ... mener jeg å huske?

[Herr Brun]

For det første husker du feil, for det andre gjaldt arveavgiften både arv og gaver fra de man kom til å arve.