[Løst] Samlivsbrudd og leieforhold - Hvem har rett til å bli boende?

[k1mzor]

Kan slettes

Endret 2. juli 2014 av k1mzor

[E.C.]

Blir fort deg det, ettersom du er den eneste som faktisk har signert og inngått en leieavtale med kontrakt.

 

Når hun ikke signerer på kontrakten så har hun ikke inngått en avtale med utleier og jeg kan virkelig ikke se for meg at det finnes en scenario hvor du blir tvunget til å flytte ut før henne.

[Herr Brun]

Blir fort deg det, ettersom du er den eneste som faktisk har signert og inngått en leieavtale med kontrakt.

 

Når hun ikke signerer på kontrakten så har hun ikke inngått en avtale med utleier og jeg kan virkelig ikke se for meg at det finnes en scenario hvor du blir tvunget til å flytte ut før henne.

da bør du sjekke ut husstandsfellesskaploven.

[Ståle Nordlie]

Husstandsfellesskapsloven:

 

 

§ 1.Reglene i denne loven gjelder når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, og husstandsfellesskapet opphører ved at en av dem dør, eller ved at husstandsfellesskapet opphører på annen måte enn ved død. Reglene gjelder likevel bare når partene har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen.

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1991-07-04-45

 

Så hvis ikke TS bodde med jenta også før før de flyttet til leiligheten for "over et år siden" gjelder ikke reglene i loven.

 

Hvis de gjelder:

 

§ 3. Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:

1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,
2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,
3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og
4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.


Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende.

 

Kommentar fra Rettsdata av Tone Sverdrup :

 

Kravet om «sterke grunner» tilsier at det skal foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av partenes interesser og behov. Forarbeidene uttaler at det som en veiledende norm bør «være en klar overvekt av hensyn som taler for å tilkjenne et husstandsmedlem rett til å overta en bolig som eies av et annet husstandsmedlem», Ot.prp. nr. 52 (1990-91) s. 24. Kriteriet er strengere enn «særlige grunner» i § 2, men de samme momentene vil ha betydning også her, se note 6. [Av andre momenter kan nevnes partenes tilknytning til boligen, samlivets varighet, og ikke minst om gjenlevende er sameier i boligen eller ikke] I forarbeidene vises det til at omsorg for barn vil være et argument som sterkt kan tale for å tilkjenne overtakelsesrett, mens et medlem av et bokollektiv sjelden vil vinne fram med krav om rettigheter til boligen. Krav om overtakelse av bolig etter oppløsning av samboerforhold førte ikke frem i dom 10. juli 2002 (Borgarting) LB-2001-02176 og dom 27. mars 2000 (Borgarting) LB-2000-00166.

 

 

 

Så basert på det TS har fortalt så langt er det all grunn til å tro at han har rett til å bli boende.

[Herr Brun]

Absolutt enig i den konklusjonen, ville bare påpeke at det ikke er så enkelt som "hun har ikke navnet på kontrakten ergo hun har ingen rettigheter"

[krikkert]

Forutsetningen for at husstandsfellesskapsloven skal gjelde er at det er snakk om å tre inn i en avtale man i utgangspunktet ikke er part i.

 

Hvem som har undertegnet avtalen er indikativt på hvem som er part i den, men ikke avgjørende. Særlig i samboerforhold kan det fort fremstå som at én undertegner med implisitt fullmakt fra den andre, særlig når begge er oppgitt som parter ellers i avtalen.

 

Hvis situasjonen er at kun den ene er part i avtalen blir resultatet som Ståle legger opp til - den andre kan som hovedregel ikke kreve å ta over leieavtalen.

 

Hvis situasjonen er at begge er part i leieavtalen har ingen rett til å kaste ut den andre, begge parter har like rettigheter etter leieavtalen uavhengig av hvem som har betalt etter deres interne forhold. Merk her særlig bestemmelsen i husleieloven § 9-1; krav om utleiers samtykke for at den som flytter ut skal kunne overføre sine forpliktelser etter leieavtalen til den som forblir boende.

[RoH]

Men hva med da at ved samlivsbrudd og felles leiekontrakt der begge har skrevet under og der den ene parten vil forsette og bo i boligen men vil også at den utflyttede parten skal betale videre ut kontraktstiden? 

prøvd å finne ut litt av dette.

[krikkert]

Dersom begge har skrevet under er begge forpliktet overfor huseier, men forpliktelsene innad vil følge av den avtalen om kostnadsfordeling som er avtalt leietakerne imellom.

 

Som regel finnes ingen slik konkret avtale. Som hovedregel vil jeg si at den som ikke nyter godt av realytelsen (boligen) heller ikke kan avkreves noen pengeytelse (husleie), i alle fall ikke der det er snakk om eksklusiv bruk (altså at den ene eller den andre kan bruke boligen, men ikke begge, f.eks. pga personlige uoverensstemmelser).

 

Her som ellers er det viktigere å komme med en smidig løsning som passer den konkrete saken enn å terpe på millimeterrettferdighet - dette er jo tilfelle i praktisk talt alle samlivsbrudd.

[RoH]

Dersom begge har skrevet under er begge forpliktet overfor huseier, men forpliktelsene innad vil følge av den avtalen om kostnadsfordeling som er avtalt leietakerne imellom.

 

Som regel finnes ingen slik konkret avtale. Som hovedregel vil jeg si at den som ikke nyter godt av realytelsen (boligen) heller ikke kan avkreves noen pengeytelse (husleie), i alle fall ikke der det er snakk om eksklusiv bruk (altså at den ene eller den andre kan bruke boligen, men ikke begge, f.eks. pga personlige uoverensstemmelser).

 

Her som ellers er det viktigere å komme med en smidig løsning som passer den konkrete saken enn å terpe på millimeterrettferdighet - dette er jo tilfelle i praktisk talt alle samlivsbrudd.

Det er akkurat det! det finnes ikke noen konkret avtale. problemet er jo da at den parten ser sitt snitt til å få "billig" leie på en hel bolig. det blir snakk om betydlige summer pr. mnd.

Tenker på da, er det såfall mulig å kreve leie for meg til den andre part? ettersom jeg vil fremdeles stå som leietaker på kontrakten?

[ozone]

I denne tråden har trådstarter brutt god nettdiskusjon-skikk og redigert bort et helt innlegg.

Til alt overmål innlegget som startet hel tråden!