Datteren min har vendt meg fullstendig ryggen....

[heartlife]

 

Jeg har alltid vært en god og omsorgsfull mor. Og jeg savner henne.

 

Har dere ideer for hvordan jeg kan løse en slik situasjon? Faren sier at han ikke kan gripe inn for at jeg kan få kontakt med henne. Vi har egentlig delt omsorg, men hun er 17, så er usikker på regler osv....

 

Hun er altså 17 år gammel og ingen liten jente lenger. Det er helt vanlig at barn i denne alderen ønsker litt avstand fra foreldrene. At du beskriver deg som en god og omsorgfull mor (noe jeg ikke tviler på) kan kan kanskje tolkes at du i litt for stor grad ønsker å kontrollere henne til en hver tid i en slik grad at det gjør henne ukomfortabel. Da er det lett å gå til far som ikke har den samme omsorgstrangen. Hun føler antagelig frihet ved å være hos far i denne fasen og stemoren gjør sikkert sitt for å la henne føle seg voksen.

 

Uansett hva du gjør vil hun vende tilbake før eller siden, med mindre du har gjort noe da du ikke forteller om. Det beste er nok å la hun få litt albuerom, da vender hun nok raskere tilbake.

 

Hun vendte tilbake. Og fortalte at grunnen var at stemoren hennes tvang henne til å ikke ha kontakt med meg pga stemoren har startet barnevernsak anngående sønnen min. Hun ønsker å vinne saken og få tiltak på min 14 år gamle sønn, for han er litt hissig, har bare 3 ere på skolen omtrent, og hun ønsker at vi skal bli veiledet via kosthold og rutiner i hjemmene sies det. Noe hun mener barnevernet er profosjonelle til. Faren er enig med henne at han mener at dette var smart påfunn av henne for barnevernet vil nok bare gi oss god kunnskap og lærdom i hjemmene. Men samtidig så ønsker hun egentlig at faren bryter all kontakt med meg , det fortalte datteren min meg. Jeg er sjokket over det. synes de er syke!

Endret 8. mai 2014 av heartlife

[KarlChilders]

Ok, dette virker veldig sammensatt. Gitt at det du skriver stemmer om stemoren til barna dine så virker hun veldig kontrollerende. Kanskje er dere begge det? Jeg tror uansett du har alt å vinne på å prøve være den rasjonelle parten og ikke bli hysterisk. Sett deg ned med barna dine og snakk ut med dem i fred og ro, så tipper jeg det vil vippe i din favør til slutt.

[heartlife]

Ok, dette virker veldig sammensatt. Gitt at det du skriver stemmer om stemoren til barna dine så virker hun veldig kontrollerende. Kanskje er dere begge det? Jeg tror uansett du har alt å vinne på å prøve være den rasjonelle parten og ikke bli hysterisk. Sett deg ned med barna dine og snakk ut med dem i fred og ro, så tipper jeg det vil vippe i din favør til slutt.

Eksen min kontrollerte meg og overvåket meg helt til han traff henne. Nå har barna fortalt at han har en dame som kontrollerer han istedet. Hun ønsker å ha slutt på samarbeid anngående mine og hans felles barn. Og hun føler ofte mine barn er i veien for henne, for hun kunne ønske at det var bare han, og deres felles barn pluss hennes to egne har hun sagt. Han forguder henne for alt hun gjør, og synes at det var et smart påfunn å gå til barnevernet. For han mener at barnevernet har mye nyttig kunnskap å dele oss foreldre.

 

Men jeg synes at det er veldig snodig å blande inn barnevernet av henne. Og å presse datteren til å ikke ha kontakt med meg til saken er over, er jo helt sykt.

Men men jeg har ihvertfall kontakt med datteren nå, og jeg får håpe barenvernsaken anngående saken snart er slutt. Mener at det ikke er en sak for barnevernet, men hvis de har problemer i sitt hjem så er det en sak for barnevernet i deres hjem, men de burde holde meg utenfor.

Endret 8. mai 2014 av heartlife

[mofarmor]

Heisann. Har lest gjennom denne tråden. Ang barnevernet og deres oppfølging av din sønn, så tenker jeg at et samarbeid med samtaler rundt kosthold så er helsesøster på skolen den rette personen, og videre din sønns karakterer er ikke dårlige for det om han har 3 i alle fag. Ikke noe å rope varsku for. At han har temperament, kan kartlegges og finne årsak til. Kanskje gutten rett og slett sørger for bruddet mellom dere, og ikke klarer å sette ord på det, at han synes situasjonen er uoversiktlig pga konflikt mellom de voksne. La gutten sette ord på følelsene sine hvis han klarer, enten med dere eller en annen voksen han stoler på. Men jeg regner barnevernet klarer og skille "klinten fra hveten" i denne saken. Tror ikke dette handler om dårlig foreldrekompetanse, heller mer om en familiekonflikt. Til deg som mor: vær raus og snakk med barna dine. Ikke til dem men med dem. Det er en forskjell i dette. Snakk med xmannen din, sammen med barna deres. Nå begynner barna også å bli så store at de forstår når de blir snakket med og tatt med på egne bestemmelser rundt deres liv. Masse lykke til.

[AnonymDiskusjon]

Har samme problemet. Her er eneste forskjell at dattera mi er 12 år gammel. Jeg flyttet ut fra huset vårt til ei leilighet i nærheten. To måneder har gått hvor hun tar telefonen bare en gang inn i mellom. Barnefar svarer ikke. Han hilser ikke engang når jeg møter han på gata.

 

Jeg ser for meg at sinnet til dattera vår kommer av jeg flyttet ut med alle møblene mine. Hun kommenterte en gang at jeg ikke trengte alle de tingene da leiligheta mi ikke er så stor. Dette er selvfølgelig vanskelig å vite da hun ikke vil prate med meg.

 

Vi har nå vært i mekling hvor vi ble enige om en 50/50 løsning i en periode. I dette møtet gjorde barnefar det helt klart at han ikke ønsket dette og heller ikke kom til å tvinge henne til å samvær med meg. Barnefar er svært god til å prate for seg, men dette utnytter han dessverre til hans, og ikke dattera vårs, fordel.

 

I det lille samfunnet vi bor får jeg høre hva barnefar og hans familie sier om meg til andre mennesker, så jeg kan bare tenke meg hva som blir sagt til dattera vår. Det virker som om hun har svært med sympati for faren, men ikke for meg, noe jeg ikke forstår.

 

Har dere noen tips til hvordan jeg skal forholde meg til 12 åringen vår? Jeg er helt desperat nå..

Anonymous poster hash: 67c4d...04a

[pakini]

 

Har samme problemet. Her er eneste forskjell at dattera mi er 12 år gammel. Jeg flyttet ut fra huset vårt til ei leilighet i nærheten. To måneder har gått hvor hun tar telefonen bare en gang inn i mellom. Barnefar svarer ikke. Han hilser ikke engang når jeg møter han på gata.

 

Jeg ser for meg at sinnet til dattera vår kommer av jeg flyttet ut med alle møblene mine. Hun kommenterte en gang at jeg ikke trengte alle de tingene da leiligheta mi ikke er så stor. Dette er selvfølgelig vanskelig å vite da hun ikke vil prate med meg.

 

Vi har nå vært i mekling hvor vi ble enige om en 50/50 løsning i en periode. I dette møtet gjorde barnefar det helt klart at han ikke ønsket dette og heller ikke kom til å tvinge henne til å samvær med meg. Barnefar er svært god til å prate for seg, men dette utnytter han dessverre til hans, og ikke dattera vårs, fordel.

 

I det lille samfunnet vi bor får jeg høre hva barnefar og hans familie sier om meg til andre mennesker, så jeg kan bare tenke meg hva som blir sagt til dattera vår. Det virker som om hun har svært med sympati for faren, men ikke for meg, noe jeg ikke forstår.

 

Har dere noen tips til hvordan jeg skal forholde meg til 12 åringen vår? Jeg er helt desperat nå..

 

Anonymous poster hash: 67c4d...04a

 

 

Jeg blir helt matt av foreldre som oppfører seg sånn som din eks-mann. Han tror han straffer deg, men er jo barnet som blir straffet!

 

Du kan ta kontakt med familierådgiving, eller ha et nytt meklingsmøtr

[NonJuan]

Ikke gjør annet enn å la din datter vite at du holder hjertedøren åpen for henne, uansett hva som hender og hvordan datteren ellers er

 

Ikke lag oppstyr, la henne komme til deg når det passer henne

 

Lykke til!

 

Kunne ikke sagt meg mer enig...!!

 

La døren stå åpen for henne, si at du er der om hun ønsker kontakt. At du er glad i henne.

Verste du kan gjøre er å tvinge hun til noe hun ikke vil.

Du kan jo reise på en tur sammen dere to alene? Eller om hun vil ha med seg en kjæreste eller lignende.

Bare vis at du ønsker kontakt og at hun selv kan ta kontakt da hun ønsker det

 

Skjønner at det må være ille, slik det er i dag. Men hun er blitt en "Voksen" jente

 

Lykke til uansett