Datteren min har vendt meg fullstendig ryggen....

[AnonymDiskusjon]

Jeg og barnefaren er skillt. Datteren på 17 år vil ikke ha med meg å gjøre. Hun bor hos faren og dama han forlot meg til fordel for. Hun har tydeligvis tatt parti med deres side. Jeg klarer ikke å få kontakt med datteren min. Faren sier at han kan ikke gjøre noe med det, for hun vil ikke ha kontakt. Han sier at han støtter henne i mye. Jeg føler at han og dama han forlot meg for, har klart å manipulere min datter. Jeg har alltid vært en god og omsorgsfull mor. Og jeg savner henne.

 

Har dere ideer for hvordan jeg kan løse en slik situasjon? Faren sier at han ikke kan gripe inn for at jeg kan få kontakt med henne. Vi har egentlig delt omsorg, men hun er 17, så er usikker på regler osv....

 

 

Anonymous poster hash: 53440...7fe

[IQ84]

Hun står i sin fulle rett til å kutte kontakten, både moralsk og lovlig. Hvorfor tro du hun ikke vil se deg mer? Litt mer presist enn at hun blir manipulert. Det er godt mulig at du er en god mor, og at hun blir manipulert, men det må da være noe du har gjort galt?

[Gjest Bruker-95147]

Ikke gjør annet enn å la din datter vite at du holder hjertedøren åpen for henne, uansett hva som hender og hvordan datteren ellers er

 

Ikke lag oppstyr, la henne komme til deg når det passer henne

 

Lykke til!

 

[norskgoy]

Du føler? Hva med bevis?

[Budeia]

Det motsatte pleier å skje, nemlig at barna hater den forelderen som er utro og ødelegger familien. Medfølelsen pleier å gå til den som sitter igjen, fordi den var trofast og alltid jobbet for familiens beste.

 

Hvorfor får så ikke du noen slik medfølelse?

En mulighet er at de andre er manipulerende og at de sammen har bestemt seg for at du er hakkekylling. En annen mulighet er at du faktisk ikke har vært så god mor og kone som du tror....

 

Respekter at hun ikke vil ha kontakt, men send gjerne hilsener til bursdager og jul, og invitasjon dersom det er en stor feiring (som slektsstevne, jubileum o.l.). Fortsett å sende slikt selv om hun ikke reagerer på det.

[vidor]

En sak har alltid flere sider. Det er umulig for oss å kunne si noe om hva som er greia.

Når selv fagfolk og rettsvesen sliter med å finne ut av dette når man har opplysninger fra alle parter så er det vanskelig å bedømme dette basert på din subjektive opplevelse du legger ut på et forum.

[Emancipate]

Jeg og barnefaren er skillt. Datteren på 17 år vil ikke ha med meg å gjøre. Hun bor hos faren og dama han forlot meg til fordel for. Hun har tydeligvis tatt parti med deres side. Jeg klarer ikke å få kontakt med datteren min. Faren sier at han kan ikke gjøre noe med det, for hun vil ikke ha kontakt. Han sier at han støtter henne i mye. Jeg føler at han og dama han forlot meg for, har klart å manipulere min datter. Jeg har alltid vært en god og omsorgsfull mor. Og jeg savner henne.

 

Har dere ideer for hvordan jeg kan løse en slik situasjon? Faren sier at han ikke kan gripe inn for at jeg kan få kontakt med henne. Vi har egentlig delt omsorg, men hun er 17, så er usikker på regler osv....

 

Anonymous poster hash: 53440...7fe

Hun har ikke tatt noe parti, men bor der hun har det best, det er ikke værre enn det. Alt du sier bærer preg av selvsentrerthet og paranoia, noe som forklarer hvorfor hun mener hun har det best borte fra deg. Slutt å se på henne som en brikke i konflikten du har med faren hennes. For hun er ikke det, unntatt inne i ditt hode.

[Dave85]

Utifra det du skriver så virker det ikke som du har noe skyld i konflikten! Og det tror jeg heller ikke du har.. For det første så er hun bare 17 år, og de fleste som har peiling med ungdom VET hvordan jenter oppfører seg på denne alderen.

 

På den alderen vet hun bokstavelig talt ingenting om hva som er riktig eller galt, men hun tror det. Det som tilfredstiller henne er riktig, det som gir henne negative følelser som dårlig samvittighet, sinne osv er feil.

 

Det er det her som er litt "skummelt" med jenter fra 14-19 år. Om man er for likegyldige med dem kan det gå riktig galt.. Det jeg tror(kan hende det er feil), er at når hun er med faren sin så får hun mer frihet, penger og ros. Det her er sannheten, og tro meg mange familier sliter med samme problem. Får hun for mye av de tre punktene, og for lite av kritikk, samvittighetsprat og ekte kjærlighet kan det gå galt.. Da kan hun få tendenser til å gi faen i alt, så lenge hun har det chill.

 

Om faren sier at han ikke kan gripe inn for at du skal få kontakt med henne, så er det ikke datteren din som er problemet.. det er tydeligvis faren. jeg vet at loven sier at 17 åringer kan bestemme over seg selv blabla, men tenk om vi ikke hadde hatt lover? jeg synes hvertfall ikke det er logisk at en biologisk far ("autoriteten" i familien) ikke klarer å få sin egen datter til å ta kontakt med sin egen mor. Hvorfor kaller han seg en "far" da? Uansett så kommer hun til å forandre seg med tiden, og angre, det burde dere unngå.

 

tror du ikke det er lurt å ta kontakt med dama hans først? damer forstår jo hverandre bedre.. prat litt med henne om det. tror det kan være en bra 1. step

Endret 10. mars 2014 av Dave85

[AnonymDiskusjon]

tror du ikke det er lurt å ta kontakt med dama hans først? damer forstår jo hverandre bedre.. prat litt med henne om det. tror det kan være en bra 1. step

no you didnt!

 

Vær tålmodig, hun tar kontakt når du har roet deg

 

Kan hende hun har en stressend periode og det at du ringer 60 ganger om dagen og skriker "hvorfor vil du ikke se meeeeeg?!?!?!" i røret kommer IKKE til å hjelpe. Ro deg ned, IKKE RING, vent. La henne kjøle seg ned, du har presset henne opp i et hjørne!

 

Når hun tar kontakt, så IKKE still masse spørsmål om hva ex-mannen din og dama hannes snakker med henne om, IKKE spør hvorfor hun ikke har villet ha kontakt med deg, IKKE vær paranoid og crazy bitch, da trekker hun seg unna igjen med en eneste gang!

 

Hun vil ha moren sin, moren som spør om hvordan det var på skolen i dag og som kjører henne på kino med venninnene sine, ikke moren som er desperat etter å vinne henne i omsorgskampen og som er hysterisk og paranoid hver bidige gang du snakker med henne.

 

Vær normal, lev livet ditt, når hun ringer, si at det er hygglig å høre henne igjen og at du håper det går fint, la henne føre samtalen, IKKE DU!, ikke forvent å få avtale å møtes første gang hun ringer, ikke andre og ikke tredje, men kanskje fjerde gang hun ringer og du har vært helt rolig og normal i samtalen, da kanskje hun foreslår at hun skal komme på besøk eller noe.

 

Faren er tydeligvis helt avslappet og støttende og komfortabel å leve med, du er et hysteri-vrak som hun ikke kan forholde seg til.

 

Anonymous poster hash: 3b26b...f66

[ragge_jz]

 

Jeg har alltid vært en god og omsorgsfull mor. Og jeg savner henne.

 

 

på tide å øve litt på å la være å sette dine egne følelser først ?

Og den første uttalelsen din er det ikke opp til deg å avgjøre. Du synes jo det selv, det er klart det.

Selv har jeg en sønn på 9mnd jeg sjeldent ser fordi moren/min eks kritiserer meg for alt mellom himmel og jord og har gitt meg skylden for alt vondt i denne verden. Det er vondt for meg å se sønnen min lite, men sånn er det bare.

Flere som er i din båt.

Begynn å tren, skaff deg en hobby, gjør noe med livet ditt istedenfor å skulle bestemme over dattera di som snart er voksen.

Endret 22. mars 2014 av ragge_jz

[1245112654122755325882462]

Det er vell engang bare sånn de er. Bare gi henne litt tid til å få realisere seg selv og oppdage voksenlivet. Så kommer hun nok tilbake om en stund.

[heartlife]

Utifra det du skriver så virker det ikke som du har noe skyld i konflikten! Og det tror jeg heller ikke du har.. For det første så er hun bare 17 år, og de fleste som har peiling med ungdom VET hvordan jenter oppfører seg på denne alderen.

 

På den alderen vet hun bokstavelig talt ingenting om hva som er riktig eller galt, men hun tror det. Det som tilfredstiller henne er riktig, det som gir henne negative følelser som dårlig samvittighet, sinne osv er feil.

 

Det er det her som er litt "skummelt" med jenter fra 14-19 år. Om man er for likegyldige med dem kan det gå riktig galt.. Det jeg tror(kan hende det er feil), er at når hun er med faren sin så får hun mer frihet, penger og ros. Det her er sannheten, og tro meg mange familier sliter med samme problem. Får hun for mye av de tre punktene, og for lite av kritikk, samvittighetsprat og ekte kjærlighet kan det gå galt.. Da kan hun få tendenser til å gi faen i alt, så lenge hun har det chill.

 

Om faren sier at han ikke kan gripe inn for at du skal få kontakt med henne, så er det ikke datteren din som er problemet.. det er tydeligvis faren. jeg vet at loven sier at 17 åringer kan bestemme over seg selv blabla, men tenk om vi ikke hadde hatt lover? jeg synes hvertfall ikke det er logisk at en biologisk far ("autoriteten" i familien) ikke klarer å få sin egen datter til å ta kontakt med sin egen mor. Hvorfor kaller han seg en "far" da? Uansett så kommer hun til å forandre seg med tiden, og angre, det burde dere unngå.

 

tror du ikke det er lurt å ta kontakt med dama hans først? damer forstår jo hverandre bedre.. prat litt med henne om det. tror det kan være en bra 1. step

Hun har alltid fått masse ros, og hatt det fint. Nå har jeg ikke sett henne på kjempelang tid. Hun har alltid vært en pappajente.

 

Det er lett å gå inn i meg selv og lure på om det er noe galt med meg som gjør det. Men vet ikke hva det er. Jeg tenker også at hun er tenåring.

 

Tar ikke kontakt med hans dame, såklart ikke. Dette er barnet til meg og faren. Men hun får komme hvis hun vil. Hos mammaen er det alltid hjerterom!

Det er vell engang bare sånn de er. Bare gi henne litt tid til å få realisere seg selv og oppdage voksenlivet. Så kommer hun nok tilbake om en stund.

Helt sant

[heartlife]

 

 

Jeg har alltid vært en god og omsorgsfull mor. Og jeg savner henne.

 

 

på tide å øve litt på å la være å sette dine egne følelser først ?

Og den første uttalelsen din er det ikke opp til deg å avgjøre. Du synes jo det selv, det er klart det.

Selv har jeg en sønn på 9mnd jeg sjeldent ser fordi moren/min eks kritiserer meg for alt mellom himmel og jord og har gitt meg skylden for alt vondt i denne verden. Det er vondt for meg å se sønnen min lite, men sånn er det bare.

Flere som er i din båt.

Begynn å tren, skaff deg en hobby, gjør noe med livet ditt istedenfor å skulle bestemme over dattera di som snart er voksen.

 

Hun er ikke myndig, men hun har en far som må ta ansvaret siden hun ikke vil til meg. Ja, ikke alltid man får ønskene slik en vil, og det er noe en må akseptere. Enig, selv om den er hard , sant det

[MadeleneB]

Uff, for en trist situasjon... La henne få litt albuerom? Dette er sikkert så ufattelig sårt for deg, men det er vel ikke så mye annet å gjøre?

[extrad]

Det motsatte pleier å skje, nemlig at barna hater den forelderen som er utro og ødelegger familien. Medfølelsen pleier å gå til den som sitter igjen, fordi den var trofast og alltid jobbet for familiens beste.

 

Hvorfor får så ikke du noen slik medfølelse?

En mulighet er at de andre er manipulerende og at de sammen har bestemt seg for at du er hakkekylling. En annen mulighet er at du faktisk ikke har vært så god mor og kone som du tror....

 

Respekter at hun ikke vil ha kontakt, men send gjerne hilsener til bursdager og jul, og invitasjon dersom det er en stor feiring (som slektsstevne, jubileum o.l.). Fortsett å sende slikt selv om hun ikke reagerer på det.

Det stemmer ikke. Jeg har sett mange familier som har blitt splittet på grunn av utroskap, og utrolig nok så vender de ryggen mot den som sitter igjen alene.

F.eks.

Far fant seg noen andre og barna skylder på mor (spesielt de som er i de tidlige tenårene.)

Ofte er jo barna uvitende til at far har funnet seg noen andre da, de er muligens godtroende, og innbiller seg at det var etter mor og far ble skilt at far fikk ny dame.

[heartlife]

 

Det motsatte pleier å skje, nemlig at barna hater den forelderen som er utro og ødelegger familien. Medfølelsen pleier å gå til den som sitter igjen, fordi den var trofast og alltid jobbet for familiens beste.

 

Hvorfor får så ikke du noen slik medfølelse?

En mulighet er at de andre er manipulerende og at de sammen har bestemt seg for at du er hakkekylling. En annen mulighet er at du faktisk ikke har vært så god mor og kone som du tror....

 

Respekter at hun ikke vil ha kontakt, men send gjerne hilsener til bursdager og jul, og invitasjon dersom det er en stor feiring (som slektsstevne, jubileum o.l.). Fortsett å sende slikt selv om hun ikke reagerer på det.

Det stemmer ikke. Jeg har sett mange familier som har blitt splittet på grunn av utroskap, og utrolig nok så vender de ryggen mot den som sitter igjen alene.

F.eks.

Far fant seg noen andre og barna skylder på mor (spesielt de som er i de tidlige tenårene.)

Ofte er jo barna uvitende til at far har funnet seg noen andre da, de er muligens godtroende, og innbiller seg at det var etter mor og far ble skilt at far fikk ny dame.

 

Vi har kontakt nå, men grunnen var at farens nye dame har laget barnevernsak på min sønn for hun har ikke ønske om at vi har kontakt. Eksens dame begynner å grine når datteren møter meg, for hun er edd at kontakten med min datter kan ødelegge hennes sak i barnevernet. Men datteren min sier at hun ønsker å ha kontakt .

[extrad]

 

 

 

Det motsatte pleier å skje, nemlig at barna hater den forelderen som er utro og ødelegger familien. Medfølelsen pleier å gå til den som sitter igjen, fordi den var trofast og alltid jobbet for familiens beste.

 

Hvorfor får så ikke du noen slik medfølelse?

En mulighet er at de andre er manipulerende og at de sammen har bestemt seg for at du er hakkekylling. En annen mulighet er at du faktisk ikke har vært så god mor og kone som du tror....

 

Respekter at hun ikke vil ha kontakt, men send gjerne hilsener til bursdager og jul, og invitasjon dersom det er en stor feiring (som slektsstevne, jubileum o.l.). Fortsett å sende slikt selv om hun ikke reagerer på det.

Det stemmer ikke. Jeg har sett mange familier som har blitt splittet på grunn av utroskap, og utrolig nok så vender de ryggen mot den som sitter igjen alene.

F.eks.

Far fant seg noen andre og barna skylder på mor (spesielt de som er i de tidlige tenårene.)

Ofte er jo barna uvitende til at far har funnet seg noen andre da, de er muligens godtroende, og innbiller seg at det var etter mor og far ble skilt at far fikk ny dame.

Vi har kontakt nå, men grunnen var at farens nye dame har laget barnevernsak på min sønn for hun har ikke ønske om at vi har kontakt. Eksens dame begynner å grine når datteren møter meg, for hun er edd at kontakten med min datter kan ødelegge hennes sak i barnevernet. Men datteren min sier at hun ønsker å ha kontakt .

Nå kjenner ikke jeg til saken, men høres helt på trynet ut. Hvorfor blander hun inn Bv?

[heartlife]

 

Det motsatte pleier å skje, nemlig at barna hater den forelderen som er utro og ødelegger familien. Medfølelsen pleier å gå til den som sitter igjen, fordi den var trofast og alltid jobbet for familiens beste.

 

Hvorfor får så ikke du noen slik medfølelse?

En mulighet er at de andre er manipulerende og at de sammen har bestemt seg for at du er hakkekylling. En annen mulighet er at du faktisk ikke har vært så god mor og kone som du tror....

 

Respekter at hun ikke vil ha kontakt, men send gjerne hilsener til bursdager og jul, og invitasjon dersom det er en stor feiring (som slektsstevne, jubileum o.l.). Fortsett å sende slikt selv om hun ikke reagerer på det.

Det stemmer ikke. Jeg har sett mange familier som har blitt splittet på grunn av utroskap, og utrolig nok så vender de ryggen mot den som sitter igjen alene.

F.eks.

Far fant seg noen andre og barna skylder på mor (spesielt de som er i de tidlige tenårene.)

Ofte er jo barna uvitende til at far har funnet seg noen andre da, de er muligens godtroende, og innbiller seg at det var etter mor og far ble skilt at far fikk ny dame.

 

Det er sant. Men min sønn sier at han er sint på faren som fant seg en annen og stakk ifra meg pga det. Mens min datter sier at hun synes det var dårlig gjort men hun har alltid vært veldig pappajente, så hun sier at så lenge han er glad, er hun glad. Men nå er det sånn at eksens sin dame har startet en barnevernsak anngående min sønn pga kosthold, 3 ere i fag på skolen , rutiner,og hissig adferd hos han. Derfor ønsket ikke eksen sin dame at min datter skulle ha kontakt med meg til saken var over, og ba datteren påta seg skyld for barnevernsaken, men det var eksens dame som hadde gjort det. Og datteren følte seg uvel av å bli presset til å si det var henne, når det ikke var henne.. Og eksen sin dame håper på å vinne barnevernsaken med at tiltak settes i gang, så veldig tragisk.

[heartlife]

 

Nå kjenner ikke jeg til saken, men høres helt på trynet ut. Hvorfor blander hun inn Bv?

hun blander inn bv, fordi hun er perfeksjonist, og sjalu tror jeg.

 

Bv sa at det som står i bekymringsmeldingen er at min sønn er hissig, og at han gjør det dårlig på skolen, dårlig samarbeid mellom meg og faren anngående kosthold og rutiner. Helt sykt! For den damen ønsker ikke at jeg og faren skal ha noe kontakt så hun har bedt oss ikke ha kontakt anngående samarbeid heller. Ungene sier at hun vil ha tiltak fra barnevernet, og det er viktig. Og ungene liker såklart ikke den damen. Faren sier at den damen har et godt poeng med barnevernet, for da kan sønnen få bedre karakterer enn 3, og at barnevernet har mye nyttig kunskap å gi i hjemmene anngående saftdrikking i uken og kosthold. Og at vi vil alle vil bli kunnskapsrike av å få barnevernet til å veilede oss i hjemmene. Ganske nyttig lærdom sier han. Men han er rar, han er en perfeksjonist type og dette var jo helt sprøtt! Akkurat som om jeg er en drittunge som ikke kan ta vare på barna? herregud!

 

Jeg synes det er sykt. Og barna sliter med den damen. De liker henne ikke..

 

Den damen ønsker å skubbe meg ut av livet til barna. Det har barna overhørt. Den damen har et felles barn med eksen på under ett år, og to egne barn, så de har 5 barn boende i huset tiltider. Helt utrolig sykt!

Edit: Dobbeltpost slått samme og uødvendig quoting fjernet. Tvillingsjel

Endret 12. mai 2014 av Tvillingsjel
Edit: Fjernet mye bruk av quotes. Tvillingsjel

[KarlChilders]

Jeg har alltid vært en god og omsorgsfull mor. Og jeg savner henne.

 

Har dere ideer for hvordan jeg kan løse en slik situasjon? Faren sier at han ikke kan gripe inn for at jeg kan få kontakt med henne. Vi har egentlig delt omsorg, men hun er 17, så er usikker på regler osv....

 

Hun er altså 17 år gammel og ingen liten jente lenger. Det er helt vanlig at barn i denne alderen ønsker litt avstand fra foreldrene. At du beskriver deg som en god og omsorgfull mor (noe jeg ikke tviler på) kan kan kanskje tolkes at du i litt for stor grad ønsker å kontrollere henne til en hver tid i en slik grad at det gjør henne ukomfortabel. Da er det lett å gå til far som ikke har den samme omsorgstrangen. Hun føler antagelig frihet ved å være hos far i denne fasen og stemoren gjør sikkert sitt for å la henne føle seg voksen.

 

Uansett hva du gjør vil hun vende tilbake før eller siden, med mindre du har gjort noe da du ikke forteller om. Det beste er nok å la hun få litt albuerom, da vender hun nok raskere tilbake.