Vet ikke hva jeg vil eller skal gjøre med livet

[AnonymDiskusjon]

Mann, midten av tjue-åra med fast jobb og relevant utdanning, egen bil og egen leilighet.

Men har ikke så mange venner, delvis eller helvis pga min ( etter min mening) introverte-personlighet som jeg så ofte misforstår som sjenanse, og dette tror jeg har bidratt til at jeg har skyvd en del av vennene fra oppveksten min, fra meg.

 

Jeg tror òg blant de få vennene jeg har at jeg oppfattes som arrogant og mildt sagt et rasshøl av den samme grunnen, dette gjør at jeg igjen er forsiktig og noe usikker ovenfor dem, som igjen gjør at jeg havner i en ond sirkel.

 

Bortsett fra det sosiale aspektet så vet jeg innerst inne at jeg har god kontroll på livet mitt, da tenker jeg først og fremst på det økonomiske aspektet.

 

Men av og til, som nå i kveld, sitter jeg å fundrer på hva det er jeg driver med, og ønsker å snu retning mtp jobb og livet videre.

 

Bor fortsatt i hjembyen, hvor jeg har bodd i alle år.

Har litt lyst til å flytte langt vekk, starte fra nytt av.. Men jeg føler også at jeg må bli her jeg er, i nærhet til foreldre som bor på andre siden av byen. En slags tilhørighet som jeg ikke helt kan forklare.

 

Omtrent hver eneste kveld sitter jeg alene i leiligheten, og enten ser på tv eller spiller, når jeg ikke er på middagsbesøk hos foreldra mine.

 

Mitt største ønske er å finne en jente og stifte familie.

Føler meg allerede klar for det ansvaret, men jeg sliter altså med det sosiale. Har jo prøvd meg i årevis med nettdating med varierende resultat.

 

Jepp, det var vel det jeg ville få ut.. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: f8dba...d4a

[Tvillingsjel]

Jeg er heller ikke sikker på hva jeg vil bli når jeg blir stor... Det er ikke lett.

 

Om du drømmer om å flytte bort, så kunne du prøvd det? Får ikke sett foreldrene så ofte da.

 

Er ikke lett å vite hva man skal bli. Mye er tilfeldigheter og sjanse. Tiden går og tilfeldighetenes spill gjør seg gjeldende.

[#Kroenkeout]

Er i samme situasjon mtp venner, og kjenner meg veldig godt igjen.

Har dog dame...

 

For å treffe jenter må du ut på sjekkern føler jeg, ellers kommer du ikke langt.
For å få venner må du se deg om på arbeidsplassen for eksempel eller kanskje du har en hobby eller en aktivitet du liker å gjøre og finner personer som liker samme greia.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Ny start på livet var ikke hovedpoenget rundt tråden, men takk for svar uansett Tvillingsjel.

 

Det er det at jeg føler at jeg har på en måte grodd fast her i hjembyen og klarer ikke å bryte meg løs.

Heller ikke vil jeg det uten at jeg vet med 110% sikkerhet hva og hvor jeg skal la livets retning gå.. :-)

Anonymous poster hash: f8dba...d4a

[AnonymDiskusjon]

TS igjen.

 

Til deg Infinety.

Hvordan takler damen din dette?

 

Ellers så har jeg blitt kamerater med noen på jobben, som er mesteparten av de få vennene jeg har igjen.

Anonymous poster hash: f8dba...d4a

[trra]

Føler meg igrunn veldig igjen i mye av det TS skriver her, mye alene, igrunn bare en person uten familie jeg føler jeg har kontakt med, fast jobb, bolig, ok økonomi. Jeg har dog et barn fra et tidligere forhold, ikke at jeg syns det hjelper så veldig mye, spes når man opplever at eksen har mer suksess på endel områder.

 

Jeg tror jeg har såpass selvinnsikt til å si at jeg har nok mye skyld i det selv, gjort noen dårlig valg iforhold til venner opp igjennom, er nok som deg introvert og har absolute behov for å være alene til tider. Så akkurat nå føles det ut som man skal bli alene resten av livet, føler seg ikke bra nok, finner stadig vekk tegn på at man er en taper og selvtilliten synker videre....

Endret 5. mars 2014 av trra

[#Kroenkeout]

 

TS igjen.

 

Til deg Infinety.

Hvordan takler damen din dette?

 

Ellers så har jeg blitt kamerater med noen på jobben, som er mesteparten av de få vennene jeg har igjen.

 

Anonymous poster hash: f8dba...d4a

 

Hun er i drømmesituasjon. Damen ønsker at jeg bruker masse tid sammen med henne.

[logaritmemannen]

TS her. Ny start på livet var ikke hovedpoenget rundt tråden, men takk for svar uansett Tvillingsjel. Det er det at jeg føler at jeg har på en måte grodd fast her i hjembyen og klarer ikke å bryte meg løs.Heller ikke vil jeg det uten at jeg vet med 110% sikkerhet hva og hvor jeg skal la livets retning gå.. :-) Anonymous poster hash: f8dba...d4a

For å snu problemstillingen på hodet: Hvorfor er det så viktig for deg å vite hva du vil eller skal gjøre med livet?

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Dette minner om en sånn "finne seg sjæl" historie.

[Tvillingsjel]

Ts - neida, man må ikke starte på nytt. Forstår likevel mye av det du sier her.

[James Bond]

Kjenner meg helt igjen.

 

Har egen leilighet, egen bil, bortsett fra at jeg ikke har det akkurat fantastisk økonomisk, men "greit".

Ikke har jeg jobb heller.

 

Føler også at jeg bare er helt alene og har ikke så mange venner som jeg hadde før fordi vennene mine splittet seg og ble uvenner pga. dramapiss og nå må jeg nesten velge side fordi henger jeg med den ene gjengen blir det feil for de andre gjengene.

 

Finner heller ikke jente, ikke det at jeg ikke er kjekk nok men prøver ikke hardt nok, og føler at jeg er best uten en jente uansett.

 

Vi er faktisk i helt lik situasjon bare at jeg føler jeg ikke vil reise ett annet sted å starte på nytt.

Men tanken på å flytte til USA og få meg ett hus bak i valley'n i California med en bil med V8 og en harley har fristet mye.

[€uropa]

 

TS her.

 

Ny start på livet var ikke hovedpoenget rundt tråden, men takk for svar uansett Tvillingsjel.

 

Det er det at jeg føler at jeg har på en måte grodd fast her i hjembyen og klarer ikke å bryte meg løs.

Heller ikke vil jeg det uten at jeg vet med 110% sikkerhet hva og hvor jeg skal la livets retning gå.. :-)

 

Anonymous poster hash: f8dba...d4a

 

 

Hva har du å tape? Du trives åpenbart ikke nå og ingenting vil skje av seg selv. I verste fall bor og jobber du på et nytt sted en stund og kan komme tilbake hvis du finner ut at det er bedre hjemme. Da har du i hvert fall prøvd og har ikke gått glipp av så mye som du ellers ville opplevd i det begivenhetsløse livet du har nå. Eller så blir det bra med en ny start, du trives på ditt nye sted, får en ny omgangskrets og et nytt og bedre liv.

 

Finner heller ikke jente, ikke det at jeg ikke er kjekk nok men prøver ikke hardt nok, og føler at jeg er best uten en jente uansett.

 

Du får jo damer i hver eneste av filmene dine.

[Abigor]

De som ikke har utdanning får som mening i livet å komme seg på skole.

De som ikke har jobb får som mening i livet å få seg lønn.

 

De som ikke har familie får som mening i livet å skaffe seg dame og unger.

 

Men hva skjer etter det? Ekstremsport og reise? Religion?

[Gyr0]

Flytt til et helt nytt sted og lær deg å sjekke damer. Er du i dårlig form så begynn å tren.
Ingen vits å gro fast i hjemmebygda hvis du ikke vil være der. Du er da din egen mann, foreldrene dine greier helt sikkert å se deg litt mindre.

[logaritmemannen]

De som ikke har utdanning får som mening i livet å komme seg på skole.

De som ikke har jobb får som mening i livet å få seg lønn.

 

De som ikke har familie får som mening i livet å skaffe seg dame og unger.

 

Men hva skjer etter det? Ekstremsport og reise? Religion?

Det stopper aldri.

 

De fleste føler vel til tider at det er et eller annet som mangler i livet, noe som det er vanskelig å sette ord på. Mange prøver så å dempe "ubehaget" ved å bli rik eller suksessfull, for å nevne noe, uten at dette nødvendigvis fikser det opprinnelige problemet. Når de kommer hit setter folk høyere mål igjen, i troen om at dette skal gjøre dem permanent lykkelig. Andre blir deprimerte.

 

Det er først når man innser at det er her og nå som teller, og at den beste lykken er den som kommer innenfra at man begynner å leve mer. Da slutter man å "jage" og begynner å nyte i stedet

[James Bond]

 

 

TS her.

 

Ny start på livet var ikke hovedpoenget rundt tråden, men takk for svar uansett Tvillingsjel.

 

Det er det at jeg føler at jeg har på en måte grodd fast her i hjembyen og klarer ikke å bryte meg løs.

Heller ikke vil jeg det uten at jeg vet med 110% sikkerhet hva og hvor jeg skal la livets retning gå.. :-)

 

Anonymous poster hash: f8dba...d4a

 

 

Hva har du å tape? Du trives åpenbart ikke nå og ingenting vil skje av seg selv. I verste fall bor og jobber du på et nytt sted en stund og kan komme tilbake hvis du finner ut at det er bedre hjemme. Da har du i hvert fall prøvd og har ikke gått glipp av så mye som du ellers ville opplevd i det begivenhetsløse livet du har nå. Eller så blir det bra med en ny start, du trives på ditt nye sted, får en ny omgangskrets og et nytt og bedre liv.

 

Finner heller ikke jente, ikke det at jeg ikke er kjekk nok men prøver ikke hardt nok, og føler at jeg er best uten en jente uansett.

 

Du får jo damer i hver eneste av filmene dine.

 

Neimen! Se forumtroll! Jeg trodde de var en myte

[€uropa]

Da du har valgt deg "James Bond" som brukernavn, må du tåle en og annen spøk av og til.

 

Rådet jeg ga til trådstarter gjelder forresten deg også. Som arbeidsløs er det nok vanskelig å hoppe rett til et hus i Silicon Valley, men et sted må man starte. Hvis man ikke trives der man bor og ikke har noen andre tiltak på lager, skader det ikke å prøve lykken et annet sted og eventuelt fortsette der man slapp senere. Kanskje ingenting blir bedre, men man vil sjelden angre på at man har prøvd og da vet man at det ikke er bostedet som er problemet.

 

Det bør ikke være noe stort problem i forhold til boligen man eier da man kan leie den ut og eventuelt flytte tilbake etter et par år, eller selge den hvis man ikke har lyst til å komme tilbake. Det er kanskje vanskeligere med tanke på eventuell kjæreste og barn eller arbeidsmarkedet, men de færreste har en så sær jobb og utdannelse at det ikke er mulig å få noe liknende et annet sted.

 

Broren min hadde et vanskelig liv da han var yngre. For 14 år siden, da han var 22 år gammel, flyttet han brått til en av kanariøyene uten noe annet enn en koffert med reisegods. Det var åpenbart en stor omveltning, men han har bodd der siden og har ikke en gang vært i Norge etterpå.

Endret 6. mars 2014 av Zarac

[AnonymDiskusjon]

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver her TS. Hadde selv noe problemer i tenårene, samt at jeg er litt innadvent, som ledet til en ond sirkel hvor jeg bare ble mer og mer alene.

 

For en stund siden jeg besluttet jeg å bytte jobb og flytte nokså langt avgårde. I begynnelsen var jeg svært motivert til å sette meg selv på prøve, men det var ikke så mange ting jeg kom på å teste ut. Jeg gikk på byen en del ganger på egen hånd, kom i prat med noen her og der, men jeg er ingen festløver og det ledet ikke til mye. Jeg trente en del, prøvde meg på gruppetimer, snakket til med folk, men det ble aldri mer enn et par setninger. Jeg var tom. på en date etter å ha sendt meldinger til en jente på en datingside, men etter det har lista blitt for høy og jeg har ikke sendt melding til en eneste jente siden.

Problemet er mitt er at jeg har gått tom for ting å prøve ut og motivasjonen for å bevege meg utenfor komfortsonen krymper. Tipset man får er at man skal "melde seg inn i et eller annet" for å treffe folk, men det er lite spesifikt og lettere sagt en gjort. Jeg er helt alene med "problemene" mine, jeg har ingen og rapportere til, reflektere eller diskutere veien videre med. I tillegg begynner jeg jo å bli svært vandt til å gjøre ting alene.

Hvis andre vurdere å flytte kan jeg si at min foreløpige konklusjon er at det kan være en god idé. Det er ikke en mirakelkur som gir det alt du har ønsket deg (ikke jeg at på noe måte forventet det), men det å være på et helt nytt sted hvor ingen har forhåndsdømt deg og du faktisk har en "unnskyldning" for at ikke kjenner noen føles veldig bra.

Anonymous poster hash: 94777...36a

[sondrejens1]

 

Mann, midten av tjue-åra med fast jobb og relevant utdanning, egen bil og egen leilighet.

Men har ikke så mange venner, delvis eller helvis pga min ( etter min mening) introverte-personlighet som jeg så ofte misforstår som sjenanse, og dette tror jeg har bidratt til at jeg har skyvd en del av vennene fra oppveksten min, fra meg.

 

Jeg tror òg blant de få vennene jeg har at jeg oppfattes som arrogant og mildt sagt et rasshøl av den samme grunnen, dette gjør at jeg igjen er forsiktig og noe usikker ovenfor dem, som igjen gjør at jeg havner i en ond sirkel.

 

Bortsett fra det sosiale aspektet så vet jeg innerst inne at jeg har god kontroll på livet mitt, da tenker jeg først og fremst på det økonomiske aspektet.

 

Men av og til, som nå i kveld, sitter jeg å fundrer på hva det er jeg driver med, og ønsker å snu retning mtp jobb og livet videre.

 

Bor fortsatt i hjembyen, hvor jeg har bodd i alle år.

Har litt lyst til å flytte langt vekk, starte fra nytt av.. Men jeg føler også at jeg må bli her jeg er, i nærhet til foreldre som bor på andre siden av byen. En slags tilhørighet som jeg ikke helt kan forklare.

 

Omtrent hver eneste kveld sitter jeg alene i leiligheten, og enten ser på tv eller spiller, når jeg ikke er på middagsbesøk hos foreldra mine.

 

Mitt største ønske er å finne en jente og stifte familie.

Føler meg allerede klar for det ansvaret, men jeg sliter altså med det sosiale. Har jo prøvd meg i årevis med nettdating med varierende resultat.

 

Jepp, det var vel det jeg ville få ut.. Noen som kjenner seg igjen?

 

Anonymous poster hash: f8dba...d4a

 

Kan med en gang fortelle deg at å finne dame og stifte familie ikke vil fikse problemene dine. Pluss, hvis du går med mål som å stifte familie kjappest mulig, så kan du fort hende at du "settle for less", som det så fint heter på engelsk.

 

Hørt om "Live, Laugh, Love"? Merk rekkefølgen.

 

"Men live mitt e så kjedelig!" mens du snur deg mot ei dame. Men ei dame er ikke et underholdningssenter. Oppegående damer kommer til å reagere negativt på deg, "du e alt for tam og uinteressant!" og vips, så har de rømt til den nærmeste mannen som har hannes shit together.

 

Hemmeligheten til interessante folk er at de finn interesse i nesten alt. Hva gjør du? Sitter og surfer på internett hele dagen? Nei, husk rekkefølgen på Live, Laugh, and Love. 99 % av problemene kommer fra folk som fucke opp rekkefølgen, går for Laugh før Live, eller Love før Laugh. I stedet for å fokusere på damer for å skaffe et liv, skaff et liv og kjærligheten vil følge etter.

Endret 6. mars 2014 av Jænsen

[Heatsink]

Så OP må bare "skaffe seg et liv" først? Det var jo lettvint. Du har selvfølgelig rett i at det å få seg dame burde være det siste delmålet og ikke det første, og han burde definitivt ikke tro at hvis han bare klarer å sjarmere en jente så løser alle problemene seg. Men når en er i midten av tjueåra og ting ikke har ordnet seg på de første områdene ennå så kan man ikke klandre noen for å forsøke å gå rett på damene. Nå nevner også OP damer i én setning mens resten av posten går ut på nettopp det at han sliter sosialt.

 

Alle de tingene man søker i livet går hånd i hånd. Grunnen til at ensome personer har kjedelige hobbyer er som oftest fordi det er ting det er lett å holde på med på egen hånd. Sitter man hjemme og depper og spiller Wow fordi man ikke har noen venner så utvikler den livsstilen seg etterhvert til å bli både symptom og årsak.

 

Jeg har sett mange av denne typen poster her gjennom årene, men jeg har aldri sett noen knakende gode råd. Det du aller helst vil er at noen andre skal komme det til unnsetning, dra deg med på aktiviteter og introdusere deg for nye mennesker, men nå er du gammel nok til å vite at det aldri kommer til å skje. Det er fullt mulig at det var alle andre sin feil at du ikke fikk venner tidligere i livet, men livet er urettferdig og i dag er deg bare du som kan ta ansvar for at ting blir bedre.

 

Kan til slutt liste opp standardtipsene:

• Begynn å tren
• Søk høyt og lavt etter nye interesseorganisasjoner, klubber og aktiviteter og melde deg på
• Gå til en form for terapi
• Finn barndomsvenner i området du kan kontakte
• Risker som feiler er flaut i bare et kort tidsrom, den største risken for din egen lykke er å ikke gjøre noe