medisintvang (psykisk)

[sissluss]

jeg går på antideprisiva (efexor) og antipsykotikum (risperdal)

 

jeg ble lovet da jeg begynte på medisiner for 6 år siden at det var snakk om 6 mnd å så et år å så har det bare balla på seg med forskjellige medisiner å prøving å feiling..

 

jeg har lenge spurt om å få slutte, å virkelig mast om dette i mine gode perioder. men hverken lege, psykriater eller behandler vil dette.

 

jeg og er klar over at jeg kommer helt sikkert til å bli dårligere av å slutte på de, men jeg har fått litt baby feber.. nei jeg er ikke klar for å prøve å få baby, men om jeg blir gravid fremmover så vil jeg ikke ta abort (har spiral). å jeg har lest meg frem til at mine medisiner kan være fatale for foster/graviditet/fødsel og amming..

 

pluss at jeg har fått nye saksbehandlere på nav for jeg flytta å hun pusher å vil ha meg i fler aktiviteter å greier..

 

å jeg risikerer jo at når jeg begynner å trappe ned medisinene så kommer jeg til å slite mer med angst å folk og depresjon før jeg lærer å takkle dette uten å være medisinert.

 

SÅ- når nav og lege å behandlere ser at jeg uten medisiner fungerer dårligere evnt. får tilbakefall - kan de kreve at jeg skal gå på medisiner da? f.eks ikke gi meg trygd og hjelp lengre?

 

det er veldig viktig at jeg får gode svar på dette for dere som svarer blir mine oppbakkere i evnt. krangling med nav å kommune

[AnonymDiskusjon]

Når du sier tilbakefall, hva mener du? Er det spesielle episoder/ting du tenker på?

 

Det må da være alvorlig hvis du skal kunne bli tvunget på medisiner.

 

Selv vil jeg ikke i nærheten av slike medisiner, har ikke tro på at det er godt for en (prøvde Fluoxetin Sandoz, fikkk mer nøytralt humør samt fysiske bivirkninger), men mest grunnet fordi jeg har lest om slike medisiner.

 

Har slitt med depresjon og angst siden jeg var mindre og det har blitt mye verre med årene, men har klart å overkomme litt av frykten og se litt positivt på ting. Og faktisk jobbe mot fremtiden og håpet om at ting kan bli bedre. Har en lang vei å gå, men det går framover, ikke bakover.

 

Det har hjulpet litt å få hjelp, hjelper spesielt på fokuset/motivasjonen. Kanskje du kunne ha forklart situasjonen til en psykolog (DPS?)? De kan kanskje ha fortståelse og hjelpe deg, snakke med Nav/lege.

 

Og så må du huske at det er alltid måter å fikse det på, du må bare finne retningen å gå i. Det tok meg lang tid før jeg turte/innså/forsto ting. Det er alltid håp selvom det ser totalt håpløst ut. Anonymous poster hash: 6e228...359

[BuffyAnneSummers]

Er du sikker på at du har lyst til å bringe ett barn i din situasjon sånn som den er nå? Sier ikke at du aldri burde få barn.. men hvis du må slutte med medisiner for å kunne bære frem ett friskt barn og blir alvorlig syk av dette er det virkelig en situasjon du ønsker å sette ett barn i?

[AnonymDiskusjon]

Leste den andre tråden din nå i ettertid, fikk et bedre bilde over hva du sliter med. Blir litt mer tricky da. :/ Men det er nok ting som kunne ha blitt gjort annerledes, hvis du ikke føler du har fremgang med den terapien/behandlingen du får nå.

 

Lykke til ihvertfall. Anonymous poster hash: 6e228...359

[AnonymDiskusjon]

Ikke ta dette ille opp, sier ikke at du ikke vil være skikket som mor, men: Som Buffy sier, det er viktig å være frisk når du skal ha barn. Det er viktig med kjærlighet fra foreldre.

 

En forelder må kunne gi dem det de trenger og være der for dem. Aldri la dem føle at noe er deres skyld, eller at de ikke er bra nok. Det er også viktig at en forelder er stabil, fordi ustabilitet vil skape usikkerhet og utrygghet for barnet. Og det kan også gjøre at det tviler og er usikker på andre mennesker.

 

Har vokst opp med en forelder som ikke har vært veldig psykisk ustabil, og det har merket meg for livet. Det hjalp ikke at jeg hadde andre, det kan være svært ødeleggende. Nå tror jeg ikke at du hadde gjort dette med eventuelle barn, jeg bare sier det fordi det er viktig å vite.

 

Og det kan uansett være vanskelig å være der hvis du ikke har det bra med deg selv. En forelder som sliter trenger ikke å skade barnet sitt psykisk, men det kan hende at barnet ikke får det det trenger og at det derfor kan bli negativt påvirket grunnet dette. Anonymous poster hash: 6e228...359

[Emancipate]

SÅ- når nav og lege å behandlere ser at jeg uten medisiner fungerer dårligere evnt. får tilbakefall - kan de kreve at jeg skal gå på medisiner da? f.eks ikke gi meg trygd og hjelp lengre?

Behandlere kan ikke nekte deg hjelp fordi du ikke tar medisiner. NAV kan nekte trygd i visse tilfeller, men det virker helt usannsynlig her.

 

Jeg synes det er dårlig at legene "nekter" deg å slutte så lenge du ikke har tvangsvedtak. Du har ingen plikt til å gå på medisiner.

Endret 4. mars 2014 av Tåkelur

[sissluss]

Jeg har veldig god selv innsikt å er fullt klar over at per nå er jeg ikke i stand til å ha noe barn. Så ikke misforstå.

 

Takk for svar

[sissluss]

for å forklare litt bedre så er situasjonen sånn at jeg tror ikke jeg vil ta abort om jeg skulle blitt gravid, men igjen så har jeg spiral så sjansen er liten.

 

tidligere så var det ikke tema at jeg ville ha barn, å var instillt på å ta abort om jeg skulle komme i den situasjonen da jeg ikke ville ha barn og heller ikke mulighet og kunnskapen til det..

 

men plutselig nå når jeg er i et bra forhold med en som har onge fra før så har jeg rett å slett fått litt baby feber.. (men igjen da ikke noe plan om å ha barn i lang tid fremover)

 

 

 

tilbakefall menes med at jeg har en diagnose som sier "tilbakefallende depresjon" å sjansen blir da større for det om jeg slutter på medisiner.