Trådd i friends with benefits-fella...

[AnonymDiskusjon]

Jeg falt pladask for en fyr i nyjobben i fjorsommer, og "heldigvis" treffer jeg han ikke så veldig ofte på jobb, men det skjer jo. I starten var han VELDIG på, mens jeg litt mer hard to get. Jeg har aldri blitt så tiltrukket av noen i hele mitt liv, og derfor lurte jeg sikkert meg selv til å tro at det var kjærlighet. Vi hadde ekstremt tett interaktiv kontakt, og føler hele sommeren gikk i å prate med ham. Den beste sommeren i mitt liv. Til slutt klarte jeg ikke å holde fingrene av fatet da vi møttes på et utested, og ble med ham hjem. Vi fortsatte kontakten og kjemien ble bare enda sterkere. Etterhvert som høsten kom dabbet kontakten mer og mer av, og alle "planene" vi hadde ble ikke noe mer enn bare planer... Jeg kunne nok sikkert vært litt mer initiativtaker selv, men jeg ville ikke være for pågående eller pushy. Jeg hadde nettopp vært i et forhold med en som var alt for ivrig og slitsom at jeg ville for all del ikke fremstå slik selv. Hver gang jeg prøvde å ta initiativ var det aldri store responsen, og brent barn skyr ilden. Derfor ser jeg i ettertid at jeg egentlig ikke virket veldig engasjert - om man kan kalle det for det. Jeg trakk meg nok også litt tilbake, for som sagt, jeg hadde aldri hatt disse følelsene før, og det skremte meg med tanken på at det ikke ville bli noe mer, derfor ville jeg ikke legge alle eggene i én kurv. Men det var nok for seint. Etter noen sammenkomster after dark, mistet vi kontakten, og julen m/ferie kom. Vi så ikke hverandre på en god, god stund. Så, ut av det blå begynte han så smått å ta opp kontakten igjen. Det ble ikke mer enn bare småprat før standardmeldingen på lørdagskvelden tikket inn. Dum som et brød våknet jeg opp i sengen hans, og innså at jeg har så sterke følelser for en person jeg virkelig ikke kjenner. Selv om vi har snakket og møttes så mange ganger, har jeg aldri blitt kjent med ham, det har bare vært overfladisk chitchat. Og han kjenner heller ikke meg. Nå føler jeg en slags kjærlighetssorg over å ha innsett at den forelskelsen jeg har hatt bare vært tull. Jeg er ikke den som forelsker meg fort akkurat og kan enkelt skru av følelsene, men ikke denne gangen. Jeg har skapt meg et bilde av hvordan han var og hvordan vi kunne få det, uten å vite noe som helst om hvordan han faktisk er. Kjemien kan bli så sterk at du blir heelt blind for hva som faktisk sitter foran deg. Det tok meg så mange måneder å innse hva jeg var for ham. Ikke en eneste ordentlig date underveis vekket noen mistanke før nå, og jeg føler meg så dum.

 

Det jeg trenger hjelp til nå, er hvordan jeg kan komme ut av situasjonen på en classy måte? Det er ikke akkurat som om han skylder meg noe, når jeg tenker på hvor overfladisk hele opplegget har vært. Jeg ser han jo av og til på jobb, og opptrer som alltid høflig og profesjonelt, siden det er et ikke-tema på arbeidsplassen. Men om jeg kommer i kontakt med ham på f.eks. melding eller på byen (liten plass), hvordan skal jeg forholde meg til ham da? Jeg vil jo gi inntrykket av at jeg likte ham veldig godt, men jeg er ikke den jenta som ligger rundt. Jeg har jo lyst til å etablere meg og ha et modent forhold når den rette kommer. Det står vel mellom linjene at jeg ikke er helt ferdig med denne personen, og håper i dagdrømmene at han plutselig skal bli helt falleferdig forelsket i meg og aldri gi slipp på meg, slik at jeg kan bli kjent med den karen jeg håper han er. Jeg vil bare ikke gi inntrykk av at forventet for mye av ham, for jeg vet - jeg mistet mine rettigheter første gang jeg hoppet til sengs med ham.

 

HJELP

Anonymous poster hash: 8de9d...0d9

[Dudeliduu]

 

HJELP

Aller aller viktigste er at du faktisk mister de følelsene. Om han har lagt merke til at han har hatt deg rundt lillefingeren så regner han mest sannsynlig med at det fortsatt er slik. Og det er kanskje lettere sagt enn gjort for deg å sette en stopper.

Det er vanskelig å gi noen skikkelig konkrete tips når det ikke er mer detaljer rundt selve kjemien eller hvordan dere kommuniserer.

MEN om en jente sa til meg noe som: "Jeg var veldig betatt av deg i en lang periode, men ettersom dette ikke fører noe sted så føler jeg det er på tide å ta ett steg tilbake". Om hun i tillegg hadde klart å beholde like god kjemi osv selv etter det samtaleemnet så hadde jeg hatt stor respekt for henne.

Om han derimot trekker seg unna av det uten videre så betyr det at han ikke var ute etter annet enn et regelmessig ligg (altså ikke interessert i verken vennskapet ditt eller noe mer).

Endret 2. mars 2014 av Dudeliduu

[KleinStein]

Har dere ligget sammen? Nå nylig noen ganger liksom?

 

Og hva er egentlig intensjonene med dette vennskapet da?

 

Er dette en tidligere sexpartner også, som du vil være venn med (og puler sammen med?), samtidig som du skal la livet ditt bli styrt av noen helt andre..? Og la dem ta valgene dine for deg? Du foretrekker det kanskje sånn, også kan du heller bare sitte alene og fantasere om hvor fine illusjonene dine kan bli?

 

For det kan jo være at han la merke til hvilke forventninger og forestilinger han ga deg ved å prøve å gjøre deg trygg på ham, men innså vel etterhvert at alt dette ville jo selvsagt bare gå mot sin hensikt.

 

Det begynte ganske intenst gjerne, men sånn kan det vel tydeligvis gå hvis det blir en reunion etter lang nok tid vil jeg tro. Forståelig at man blir skeptisk til den slags når det kommer så tidlig på, men. Og det at du tok avstand en liten stund etter dette igjen, rundt på høsten engang, ble vel også kanskje merket ganske godt, vil jeg tro? Det hjalp sikkert veldig godt på følelsene hans og, på alle måter.

 

Hans følelser. Den ekte varianten. Han du stengte ute. Og ikke denne karakteren i fantasiene dine.

 

Men han visste vel ikke så godt hva han gikk til? Eller hvor dårlig forholdene(?) dine tidligere har vært?

 

Og om hvor brent barn du egentlig er...?

 

Så han bestemte seg vel kanskje bare for å prøve å bli ferdig med hva enn det var - ved å drepe samtlige forventninger og forhåpninger..? Siden det selvsagt ikke ble noen gjensidige følelser av den slags uansett?

 

Da er det like greit å bare avslutte det. Og kanskje prøve på "nytt" senere heller, med blanke ark.

 

Hvis det er nok interesse for det da, for begge partene. Slik at det blir GJENSIDIGE følelser.

 

Men det krever jo selvsagt en gjensidig interesse og da.

 

P.S.

 

Det er jo også kjempehyggelig å måtte forholde seg sånn til folk. Når det IKKE fungerer å bare si ting rett ut til hverandre, fordi folk er ikke interessert i å lytte eller å forstå. Hvor det MÅ gjøres eller sies indirekte, for hvis ikke så blir en aldri hørt uansett. Eller så blir det tolket feil. Eller blir ikke tatt seriøst. Noe som er nok så klassisk.

 

Hvorfor interessen og kjemien dør ut noen ganger? Vel, den oppstår ikke automatisk og vedlikeholder ikke seg selv heller akkurat. Og mange ganger dør den ut av veldig naturlige årsaker.

 

For meg virker det litt som dere sliter litt på kommunikasjonen, og å dele hvordan dere anser hverandre og deres intensjoner. Og hva er årsaken til det .. ?

 

Edit: dobbeltpost slått sammen av tvillingsjel

Endret 3. mars 2014 av Tvillingsjel

[Tvillingsjel]

Hva vil han? Hva vil du? Seksuelt forhold nok? Om nei bør du prøve å late som ingenting og prøve å beholde et kollegialt forhold. Dere jobbet sammen? Leste tråden tidligere og så har jeg litt hodepine og leser ikke igjen

 

Om du er redd for å bli såret er det best å avslutte.

[AnonymDiskusjon]

Vel, det er godt at trådstarter er inforstått med at dette kan gå dunken nå da hvert fall.

Fordi hvis han ikke evner å forstå hva han allerede har gjort og hvilke konsekvenser det har gitt, så forstår han heller ikke hvordan han kan rydde opp i det, eller hvordan noe kan gjøres bedre på noen måter.

Og hvis det er tilfellet, så er det egentlig like greit at hele greien gikk dunken nå.

Fordi følelser er avgjørende om det skal være noe interesse. Og slikt kommer ikke av seg selv akkurat.

 

 

Men dere kan vel kanskje bare være venner?

Dette medfølger jo selvfølgelig at en ikke har forventninger om at det kan bli noe mer senere.

For da antar jeg at det vil bli interesse for å holde på sånn med noen andre i stedet gjerne. Uten dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: e37c8...5cd