Gå til innhold

Anbefalte innlegg

 

Hele poenget er jo at det finnes andre meninger utenom IPCC. Ved at du kun aksepterer info fra IPCC vil du aldri få et nyansert bilde over hva som skjer.

Det blir verdt å kjenne debatten blant forskere slik at en har peiling på hvor stor enighet det finnes. Likevel, legger jeg større vekt på konsensusen enn på enkelte forskernes meninger som går imot konsensusen, ikke minst fordi jeg er ingen ekspert, selv om jeg kan lese mye på internettet. Det er vitenskapelig konsensusen som har den beste sjansen å ha det rett, ikke din og min eller enkelte forskernes meninger.

 

Det blir helt ok å studere debatten og skape ens egne amatøre meninger, men denne debatten synes jeg underbygges mer på politiske syn enn det vitenskapelig blant amatører som du og jeg. På den måten ligner det ofte kreasjonist debatten, en finner forskere som støtter ens politiske syn istedenfor å studere data og vurder saken med vitenskapelig objektivitet og DA bestemme hva som er rett eller galt

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Vel det var du som påsto at man ser på "feil" tidsperiode, derfor spør jeg deg hva som er "rett" tidsperiode å se på.

 

Minst 30 år er standarden i klimavitenskap for å kunne si noe som helst om langtidstrender. Dette er for å kunne utelukke naturlige kortidsvariasjoner.

Hvorfor ikke 1 år, hvorfor ikke 1 million år?

 

Det er vitenskapelig konsensusen som har den beste sjansen å ha det rett, ikke din og min eller enkelte forskernes meninger.

Også kjent som http://en.wikipedia.org/wiki/Argumentum_ad_populum

 

Vitenskap er basert på evnen til å forutse hva som vil skje under visse forhold.

 

In science, a prediction is a rigorous, often quantitative, statement, forecasting what will happen under specific conditions.

...

A scientific theory whose statements are contradicted by observations and evidence will be rejected.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Prediction#Prediction_in_science

 

Klimaforskerne hevdes å være enige om den eksisterende vitenskapen, og også om de "predictions" som ble gjort.

 

Nå står de ovenfor en situasjon hvor deres predictions ikke stemmer overens med temperaturobservasjonene.

 

Om forskerne fortsatt er enige om at deres modell er riktig, så må de forkaste data, hvilket er dogmatisk og ikke vitenskapelig.

http://en.wikipedia.org/wiki/Dogma

 

Alternativt må de forkaste sin modell, som dagens "predictions" og klimapolitikk er basert på, finne ut hva som er galt med modellen, lage en ny modell/hypotese og komme med nye testbare predictions som kan bli bekreftet, eller avkreftet med tiden.

 

Så kan man revurdere riktigheten om 30 år eller så (som noen her hevdet var den "rette" tidsperiode å bruke.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Innenfor en periode på 30 år får man plass til årstidsvariasjoner, solflekksykluser, El Nino-variasjoner, mm., samtidig som endringer i jordens bane rundt solen (eksentrisitet), endringer i rotasjonsaksens retning, osv. kan til gjengjeld antas å være tilnærmet konstante.

 

"Været" varierer fra år til år, derfor trenger man en lengre tidsperiode å studere for å kunne si noe om "klimaet".

Lenke til kommentar

 

Innenfor en periode på 30 år får man plass til årstidsvariasjoner

Det er vel kjent at man får plass til årstidsvariasjoner innen ett år?

 

, solflekksykluser

11år

Solar cycles have an average duration of about 11 years.

http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_cycle

 

 

 

El Nino-variasjoner

Tja, opp til 7år

 

this anomaly happens at irregular intervals of two to seven years, and lasts nine months to two years

http://en.wikipedia.org/wiki/El_Ni%C3%B1o

 

 

, mm.

Det er vel denne som har en periode på 30år?

 

, samtidig som endringer i jordens bane rundt solen (eksentrisitet), endringer i rotasjonsaksens retning, osv. kan til gjengjeld antas å være tilnærmet konstante.

26,000-41,000år

 

The Earth's axis completes one full cycle of precession approximately every 26,000 years. At the same time the elliptical orbit rotates more slowly. The combined effect of the two precessions leads to a 21,000-year period between the astronomical seasons and the orbit. In addition, the angle between Earth's rotational axis and the normal to the plane of its orbit (obliquity) oscillates between 22.1 and 24.5 degrees on a 41,000-year cycle. It is currently 23.44 degrees and decreasing.

http://en.wikipedia.org/wiki/Milankovitch_cycles

 

 

"Været" varierer fra år til år, derfor trenger man en lengre tidsperiode å studere for å kunne si noe om "klimaet".

Joda, men dine eksempler gir oss 10års perioder eller tusenårsperioder, ingen 30-årsperioder.

 

Så jeg lurer fortsatt på om valget av 30-år muligens kun er resultat av at observasjonene fra siste ti-årsperiode ikke gir "riktig" resultat?

Lenke til kommentar

 

Hele poenget er jo at det finnes andre meninger utenom IPCC. Ved at du kun aksepterer info fra IPCC vil du aldri få et nyansert bilde over hva som skjer.

Det blir verdt å kjenne debatten blant forskere slik at en har peiling på hvor stor enighet det finnes. Likevel, legger jeg større vekt på konsensusen enn på enkelte forskernes meninger som går imot konsensusen, ikke minst fordi jeg er ingen ekspert, selv om jeg kan lese mye på internettet. Det er vitenskapelig konsensusen som har den beste sjansen å ha det rett, ikke din og min eller enkelte forskernes meninger.

Det blir helt ok å studere debatten og skape ens egne amatøre meninger, men denne debatten synes jeg underbygges mer på politiske syn enn det vitenskapelig blant amatører som du og jeg. På den måten ligner det ofte kreasjonist debatten, en finner forskere som støtter ens politiske syn istedenfor å studere data og vurder saken med vitenskapelig objektivitet og DA bestemme hva som er rett eller galt

Det med konsensus er ikke riktig. Det trengs vanligvis bare et eksperiment til å bevise at en teori er feil. Klimamodellene har feilet, men blir fremdeles fremstilt som det beste vi har.

Du har selv gått på skole og lært grunnleggende fysikk. Det er overhode ikke mulig at co2 som utgjør 0.038 prosent av atmosfæren kan påvirke de resterende 99,962 prosentenes temperatur.

Den som greier å bevise at dette er mulig vil få nobelprisen i Fysikk.

 

I dette tilfellet er det altså klimatilhengerne som er kreasjonister da de setter tilside fysiske lover for å hevde sitt syn!

Lenke til kommentar

 

Innenfor en periode på 30 år får man plass til årstidsvariasjoner

Det er vel kjent at man får plass til årstidsvariasjoner innen ett år?

, solflekksykluser

11år

Solar cycles have an average duration of about 11 years.

http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_cycle

El Nino-variasjoner

Tja, opp til 7år

this anomaly happens at irregular intervals of two to seven years, and lasts nine months to two years

http://en.wikipedia.org/wiki/El_Niño

, mm.

Det er vel denne som har en periode på 30år?

, samtidig som endringer i jordens bane rundt solen (eksentrisitet), endringer i rotasjonsaksens retning, osv. kan til gjengjeld antas å være tilnærmet konstante.

26,000-41,000år

The Earth's axis completes one full cycle of precession approximately every 26,000 years. At the same time the elliptical orbit rotates more slowly. The combined effect of the two precessions leads to a 21,000-year period between the astronomical seasons and the orbit. In addition, the angle between Earth's rotational axis and the normal to the plane of its orbit (obliquity) oscillates between 22.1 and 24.5 degrees on a 41,000-year cycle. It is currently 23.44 degrees and decreasing.

http://en.wikipedia.org/wiki/Milankovitch_cycles

"Været" varierer fra år til år, derfor trenger man en lengre tidsperiode å studere for å kunne si noe om "klimaet".

Joda, men dine eksempler gir oss 10års perioder eller tusenårsperioder, ingen 30-årsperioder.

Så jeg lurer fortsatt på om valget av 30-år muligens kun er resultat av at observasjonene fra siste ti-årsperiode ikke gir "riktig" resultat?

Siste 30 års periode gir et resultat som peker oppover i sterk grad. Perioden etter krigen og frem til midten av 70 tallet var kald. Alle voksne folk definerer dette som "det normale klimaet da jeg var yngre". Ved å starte fra bunn av den kalde perioden ser altså den oppadgående kurven lengre ut.

Dette er triksing med statistikk og perioden er kun valg for å gi et psykologisk forsterket inntrykk av stigning.

 

Varmeperioden i mellomkrigstiden hvor co2 innholdet i atmosfæren var lavt må også skjules. Så ja de 30 årene er nøye utvalgt!

Lenke til kommentar

 

 

 

Minst 30 år er standarden i klimavitenskap for å kunne si noe som helst om langtidstrender. Dette er for å kunne utelukke naturlige kortidsvariasjoner.

 

Hvorfor ikke 1 år, hvorfor ikke 1 million år?

 

1 år er altfor lite. Det vil vise sesongendringer. 10 år er også for lite, f.eks. pga. el-nino/la nina

 

1 million år er selvsagt alt for mye. Det vil helt sikkert vise noen gode trender, men det er urelevant for oss på vår tidsskala.

 

30 år vil i hvertfall sirke at en får glattet ut svingningen til el nino/la nina.

 

 

Det er vitenskapelig konsensusen som har den beste sjansen å ha det rett, ikke din og min eller enkelte forskernes meninger.

Også kjent som http://en.wikipedia.org/wiki/Argumentum_ad_populum

 

Vitenskap er basert på evnen til å forutse hva som vil skje under visse forhold.

 

Feil. Det er ikke argumentum ad populum. Aap gjelder når man ser på flertallet til lekfolk, som i USA, der noe sånt som 54% av den generelle befolkningen tviler på evolusjonsteorien.

 

Å se på hva det store flertallet av relevante forskere mener vil gi en nøyaktig og god pekepinn på hva forskningen sier. Dessverre har ikke alle tid til å etterprøve alle teorier. Man kan ikke sitte hjemme og teste IBUX på mus, før du tør ta tablettene selv, fordi du mener det er aap å stole på hva flertallet av forskere innen smertemedisin sier om dem.

 

Å se på hva peer-reviewed publikasjoner om temaet konkluderer med er selvsagt enda bedre. Det kan du også gjøre, og har blitt gjort. Hvis man fortsatt tviler på disse konklusjonene, må det begrunnes svært godt.

 

A poll performed by Peter Doran and Maggie Kendall Zimmerman at University of Illinois at Chicago received replies from 3,146 of the 10,257 polled Earth scientists. Results were analyzed globally and by specialization. 76 out of 79 climatologists who "listed climate science as their area of expertise and who also have published more than 50% of their recent peer-reviewed papers on the subject of climate change" believed that mean global temperatures had risen compared to pre-1800s levels. Seventy-five of 77 believed that human activity is a significant factor in changing mean global temperatures. Among all respondents, 90% agreed that temperatures have risen compared to pre-1800 levels, and 82% agreed that humans significantly influence the global temperature. Economic geologists and meteorologists were among the biggest doubters, with only 47 percent and 64 percent, respectively, believing in significant human involvement. The authors summarised the findings:

It seems that the debate on the authenticity of global warming and the role played by human activity is largely nonexistent among those who understand the nuances and scientific basis of long-term climate processes

http://tigger.uic.edu/~pdoran/012009_Doran_final.pdf

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_opinion_on_climate_change

 

 

 

In science, a prediction is a rigorous, often quantitative, statement, forecasting what will happen under specific conditions.

...

A scientific theory whose statements are contradicted by observations and evidence will be rejected.

http://en.wikipedia.org/wiki/Prediction#Prediction_in_science

 

Klimaforskerne hevdes å være enige om den eksisterende vitenskapen, og også om de "predictions" som ble gjort.

 

Nå står de ovenfor en situasjon hvor deres predictions ikke stemmer overens med temperaturobservasjonene.

 

Ja, og nei. Det har stemt bra hittil med alle prediksjonene, selv om flere modeller har hele tiden blitt justert, og mange justert ned. Man har likevel hele tiden påvist en oppvarming.

 

Toppåret 1998 samsvarer med el nino (som med ujevne mellomrom, mellom 5 og 7 år, vil gi en forhøyet global temperatur). Det gir en bunn rundt 2009. Dette, sammen med solflekkaktivitet har gjort at man har forventet en utflatning fra 1998 og frem til i hvertfall 2009. Men nå er vi altså på overtid, med 5 år. Viser det at det er noe vi ikke forstår? Ja, sannsynligvis. Men det gjør ikke at global oppvarming knekker sammen. For at det skal skje, må temperaturen fortsette å være stabil over en mye lengre tidsperiode, for eksempel (jeg er ikke en forsker), 2020. Da har vi gått gjennom to solflekksykluser, og tre-fire el ninoer.

 

 

Om forskerne fortsatt er enige om at deres modell er riktig, så må de forkaste data, hvilket er dogmatisk og ikke vitenskapelig.

http://en.wikipedia.org/wiki/Dogma

 

Alternativt må de forkaste sin modell, som dagens "predictions" og klimapolitikk er basert på, finne ut hva som er galt med modellen, lage en ny modell/hypotese og komme med nye testbare predictions som kan bli bekreftet, eller avkreftet med tiden.

 

Så kan man revurdere riktigheten om 30 år eller så (som noen her hevdet var den "rette" tidsperiode å bruke.

Er det ikke det de gjør da? De forkaster modeller, og lager nye, eller tilpasser eksisterende med nye data. Dette er slik forskning fungerer. De har mange modeller som har fungert bra, og gitt gode prediksjoner i mange år. Dette stopper ikke å være sant selv om de nå bommer. Man vil da tilpasse disse modellene (og da selvsagt forkaste deler av dem, og ja, helt sikkert hele modellene i noen tilfeller), og prøve igjen.

 

Man stoppet ikke å lete etter higgs-bosonet, når man ikke oppdaget det den første uken LHC hadde høy nok stråleenergi.

Endret av Reeve
Lenke til kommentar

 

Innenfor en periode på 30 år får man plass til årstidsvariasjoner

Det er vel kjent at man får plass til årstidsvariasjoner innen ett år?

 

Jepp, man normaliserer hvert år. Man får fortsatt ikke med solflekker og el nino. Når solflekker og el nino samsvarer (som i 1998), vil man få et ekstra høy topp. Når den godt kjente oppvarmingen fra disse to fenomenene er kjent, og lagt sammen, så ser man at den er mye større enn den målte gjennomsnittsoppvarmingen de siste 200 år. Da vil det selvsagt ta tid å overgå dette året igjen, og man vil få en utflatning de neste årene, når disse to effektene gradvis avtar. Ja, vi er nå på overtid, men ikke nok til å forkaste all klimaforskning de siste tiårene.

 

 

 

, mm.

Det er vel denne som har en periode på 30år?

 

Kanskje poenget med 30 år er fordi det ikke er noen kjente sykluser som ligger rundt dette tidsintervallet?

 

 

, samtidig som endringer i jordens bane rundt solen (eksentrisitet), endringer i rotasjonsaksens retning, osv. kan til gjengjeld antas å være tilnærmet konstante.

26,000-41,000år

 

Som er tilnærmet konstant på "vår" tidsskala (et menneskeliv). Og i hvertfall tilnærmet lineær effekt.
Lenke til kommentar

 

 

 

 

 

Minst 30 år er standarden i klimavitenskap for å kunne si noe som helst om langtidstrender. Dette er for å kunne utelukke naturlige kortidsvariasjoner.

Hvorfor ikke 1 år, hvorfor ikke 1 million år?
1 år er altfor lite. Det vil vise sesongendringer. 10 år er også for lite, f.eks. pga. el-nino/la nina

 

1 million år er selvsagt alt for mye. Det vil helt sikkert vise noen gode trender, men det er urelevant for oss på vår tidsskala.

 

30 år vil i hvertfall sirke at en får glattet ut svingningen til el nino/la nina.

Det samme vil en tidsperiode på 2-7år, dvs syklusen til Niño-Niña, dermed gjenstår ingen begrunnelse for 30 år, bortsett fra den ukjente "med mere".

 

 

 

 

 

Det er vitenskapelig konsensusen som har den beste sjansen å ha det rett, ikke din og min eller enkelte forskernes meninger.

Også kjent som http://en.wikipedia.org/wiki/Argumentum_ad_populum

 

Vitenskap er basert på evnen til å forutse hva som vil skje under visse forhold.

Feil. Det er ikke argumentum ad populum. Aap gjelder når man ser på flertallet til lekfolk, som i USA, der noe sånt som 54% av den generelle befolkningen tviler på evolusjonsteorien.

 

Å se på hva det store flertallet av relevante forskere mener vil gi en nøyaktig og god pekepinn på hva forskningen sier. Dessverre har ikke alle tid til å etterprøve alle teorier. Man kan ikke sitte hjemme og teste IBUX på mus, før du tør ta tablettene selv, fordi du mener det er aap å stole på hva flertallet av forskere innen smertemedisin sier om dem.

a fallacious argument that concludes a proposition to be true because many or most people believe it.

http://en.wikipedia.org/wiki/Argumentum_ad_populum

 

Argumentum ad populum definerer ikke HVEM "people" er, det det derimot gjør er å avskrive argumenter som baserer seg popularitet blandt hvem det måtte være (i dette tilfellet blandt forskere).

 

 

Å se på hva peer-reviewed publikasjoner om temaet konkluderer med er selvsagt enda bedre. Det kan du også gjøre, og har blitt gjort. Hvis man fortsatt tviler på disse konklusjonene, må det begrunnes svært godt.

Ja, og det at deres forventede temperaturstigning har uteblitt er en svært god begrunnelse for at deres teori er rett og slett feil.

 

 

 

In science, a prediction is a rigorous, often quantitative, statement, forecasting what will happen under specific conditions.

...

A scientific theory whose statements are contradicted by observations and evidence will be rejected.

http://en.wikipedia.org/wiki/Prediction#Prediction_in_science

 

Klimaforskerne hevdes å være enige om den eksisterende vitenskapen, og også om de "predictions" som ble gjort.

 

Nå står de ovenfor en situasjon hvor deres predictions ikke stemmer overens med temperaturobservasjonene.

Ja, og nei. Det har stemt bra hittil med alle prediksjonene
Kom gjerne med referanser til alle disse prediksjonene som har "stemt bra". Merk datoen på prediksjonene bør stamme fra før den perioden de predikterer noe om.

 

Du vil nok finne at de eneste gode klima-prediksjonene er de som sier noe om fortiden.

 

 

, selv om flere modeller har hele tiden blitt justert, og mange justert ned. Man har likevel hele tiden påvist en oppvarming.

Du er selvfølgelig klar over at hver gang du endrer din teori (modell) så må du vente inntil denne blir bekreftet eller avkreftet av virkeligheten?

 

Mao, med ditt tidsutsyn så kan du muligens si om dagens klimateori er riktig, eller ikke om 30år. Science is a bitch. :)

 

Toppåret 1998 samsvarer med el nino (som med ujevne mellomrom, mellom 5 og 7 år, vil gi en forhøyet global temperatur). Det gir en bunn rundt 2009. Dette, sammen med solflekkaktivitet har gjort at man har forventet en utflatning fra 1998 og frem til i hvertfall 2009.

Joda, men det merkelige er at man ikke forventet dette i 1998, man begynte kun å forvente dette når den temperaturstigningen man forventet i 1998 uteble.

 

Videre skal det vel sies at både Niño of solflekker eksisterte før temperaturstigningen uteble.

 

 

Men nå er vi altså på overtid, med 5 år. Viser det at det er noe vi ikke forstår? Ja, sannsynligvis. Men det gjør ikke at global oppvarming knekker sammen. For at det skal skje, må temperaturen fortsette å være stabil over en mye lengre tidsperiode, for eksempel (jeg er ikke en forsker), 2020. Da har vi gått gjennom to solflekksykluser, og tre-fire el ninoer.

Nei, det stemmer IKKE. Det er tilstrekkelig med en eneste observasjon som ikke stemmer overens med vitenskapelig hypotese for å legge denne i grus, på den annen side trenger man svært mange observasjoner som stemmer overens med hypotesen før denne kan sies å ha blitt bekreftet, og den kan alltids knuses med kun en eneste observasjon som ikke stemmer overens med prediksjonen som teorien gjør.

 

Tyngdekraften virker ikke som oftes, men alltid og overalt, om du skulle finne ett eneste tilfelle hvor dette ikke er tilfellet har du knust denne vitenskapelige teorien.

 

 

 

Om forskerne fortsatt er enige om at deres modell er riktig, så må de forkaste data, hvilket er dogmatisk og ikke vitenskapelig.

http://en.wikipedia.org/wiki/Dogma

 

Alternativt må de forkaste sin modell, som dagens "predictions" og klimapolitikk er basert på, finne ut hva som er galt med modellen, lage en ny modell/hypotese og komme med nye testbare predictions som kan bli bekreftet, eller avkreftet med tiden.

 

Så kan man revurdere riktigheten om 30 år eller så (som noen her hevdet var den "rette" tidsperiode å bruke.

Er det ikke det de gjør da? De forkaster modeller, og lager nye, eller tilpasser eksisterende med nye data. Dette er slik forskning fungerer.
Ja, men de kan ikke forkaste modellen og fastholde på gyldigheten av deres nye uprøvde modell.

 

Om deres nye modell er riktig vil man kun få vite om mange år, og inntil da er der intet vitenskapelig bevis for at denne er korrekt.

 

 

De har mange modeller som har fungert bra, og gitt gode prediksjoner i mange år. Dette stopper ikke å være sant selv om de nå bommer.

Jo, det er AKKURAT det som skjer innen vitenskapen. Innen politikk, religion og lignende skjer det selvfølgelig IKKE.

 

Man vil da tilpasse disse modellene (og da selvsagt forkaste deler av dem, og ja, helt sikkert hele modellene i noen tilfeller), og prøve igjen.

Det er riktig fremgangsmåte

 

Man stoppet ikke å lete etter higgs-bosonet, når man ikke oppdaget det den første uken LHC hadde høy nok stråleenergi.

Nei, ei heller hevdet de å ha vitenskapelig bevis, før de faktisk hadde dette.
Lenke til kommentar

 

 

 

, mm.

Det er vel denne som har en periode på 30år?
Kanskje poenget med 30 år er fordi det ikke er noen kjente sykluser som ligger rundt dette tidsintervallet?
Vel det ville vel være mer naturlig å følge en kjent syklus, som ett år. Tross alt er det slik dataene blir presentert nettopp av klimaforskerne selv av en eller annen grunn.

 

Om man ville legge til grunn noe som ikke var innen en naturlig syklus kunne man med samme grunn velge daglig, ukentlig, månedlig etc. Egentlig alt UNNTATT 1 år (som er det de faktisk fremstiller), 2-7 år (Niño), 11 år (solflekker), og noen titusener med år (plantebane).

 

Dog, begrunnelsen for valget av 30år bør vel best besvares av den som fremsatte påstanden om at dette var "riktig" tidsperiode å bruke.

Lenke til kommentar

 

Om forskerne fortsatt er enige om at deres modell er riktig, så må de forkaste data, hvilket er dogmatisk og ikke vitenskapelig.

http://en.wikipedia.org/wiki/Dogma

 

Alternativt må de forkaste sin modell, som dagens "predictions" og klimapolitikk er basert på, finne ut hva som er galt med modellen, lage en ny modell/hypotese og komme med nye testbare predictions som kan bli bekreftet, eller avkreftet med tiden.

 

Så kan man revurdere riktigheten om 30 år eller så (som noen her hevdet var den "rette" tidsperiode å bruke.

Er det ikke det de gjør da? De forkaster modeller, og lager nye, eller tilpasser eksisterende med nye data.

 

Også kalt "å flytte målpinnen". Forruten klimahysterikerene så er denne teknikken også veldig poppulær blant dommedags teoretikere (eller klimahysterikerene faller vel også under denne), konspirasjonsteoretikere og evulusjonsbenektere.

Lenke til kommentar

 

Det med konsensus er ikke riktig. Det trengs vanligvis bare et eksperiment til å bevise at en teori er feil.

Hvis dette eksperiment motbeviser tidligere konsensusen, så endrer konsensusen. Slik er vitenskapen, den velaksepterte er den mest sannsynlig. At du som amatør kan velge hvilke forskning som enkelte forskere gjør som endrer konsensusen er høyst usannsynlig
Lenke til kommentar

Også kalt "å flytte målpinnen". Forruten klimahysterikerene så er denne teknikken også veldig poppulær blant dommedags teoretikere (eller klimahysterikerene faller vel også under denne), konspirasjonsteoretikere og evulusjonsbenektere.

Vitenskapen er ganske usikkert i dette feltet det bør overraske ingen at modellene må revurderes ofte Jeg tror ikke forskerne har kommunikasert deres usikkerhet godt nok Likevel mener flertallet at det er den beste modellen

Lenke til kommentar

 

Det med konsensus er ikke riktig. Det trengs vanligvis bare et eksperiment til å bevise at en teori er feil.

Hvis dette eksperiment motbeviser tidligere konsensusen, så endrer konsensusen. Slik er vitenskapen, den velaksepterte er den mest sannsynlig. At du som amatør kan velge hvilke forskning som enkelte forskere gjør som endrer konsensusen er høyst usannsynlig

Det er jo akkurat det som ikke skjer her. Klimamodellen er død,men konsensusen endres ikke pga politisk påvirkning og enorm pengestrøm. Da er det ikke vitenskap etter din egen definisjon. Det er ikke jeg som velger forskning. Det gjøres av kolleger som skal bekrefte riktigheten av teorier.

Lenke til kommentar

Her er en oversikt over co2 utslipp.post-209288-0-02913100-1395779814_thumb.jpg

 

Her er en oversikt over temperaturen i Oslo. Den har ikke endret seg på 25 år.post-209288-0-28724500-1395779860_thumb.jpg

 

Det er overhode ikke noe sammenheng mellom co2 og temperatur. Da er naturlige svingninger totalt dominerende og menneskapte co2 utslipp påvirker ikke klimaet.

Endret av rillto
Lenke til kommentar

 

 

 

, mm.

Det er vel denne som har en periode på 30år?
Kanskje poenget med 30 år er fordi det ikke er noen kjente sykluser som ligger rundt dette tidsintervallet?
Vel det ville vel være mer naturlig å følge en kjent syklus, som ett år. Tross alt er det slik dataene blir presentert nettopp av klimaforskerne selv av en eller annen grunn.

 

Om man ville legge til grunn noe som ikke var innen en naturlig syklus kunne man med samme grunn velge daglig, ukentlig, månedlig etc. Egentlig alt UNNTATT 1 år (som er det de faktisk fremstiller), 2-7 år (Niño), 11 år (solflekker), og noen titusener med år (plantebane).

 

Dog, begrunnelsen for valget av 30år bør vel best besvares av den som fremsatte påstanden om at dette var "riktig" tidsperiode å bruke.

 

 

Det er bare å kontakte WMO og fortelle dem hvorfor de tar feil. Eller kanskje bare begynne å lese litt om dette.

 

https://www.wmo.int/pages/themes/climate/climate_data_and_products.php

https://www.wmo.int/pages/themes/climate/statistical_depictions_of_climate.php

http://www.ncdc.noaa.gov/oa/climate/research/normals/wmo/wmo-normals.html

Lenke til kommentar

Argumentum ad populum definerer ikke HVEM "people" er, det det derimot gjør er å avskrive argumenter som baserer seg popularitet blandt hvem det måtte være (i dette tilfellet blandt forskere).

Poenget mitt er at det er selvsagt et skille mellom hva lekfolk mener, og hva kvalifiserte forskere mener. Dessuren er det vel rimelig å anta at meningene til klimaforskerne stemmer overens med konklusjonene i deres egen forskningspapirer? De har jo skrevet dem. Er du ikke enig?

 

 

 

Å se på hva peer-reviewed publikasjoner om temaet konkluderer med er selvsagt enda bedre. Det kan du også gjøre, og har blitt gjort. Hvis man fortsatt tviler på disse konklusjonene, må det begrunnes svært godt.

Ja, og det at deres forventede temperaturstigning har uteblitt er en svært god begrunnelse for at deres teori er rett og slett feil.

 

Jeg er uenig. Har du forresten kilde på at de ikke forventet en topp i 1998-året? Jeg er ikke sikker, men trodde i hvertfall at solsyklusens og el ninos temperatureffekter var kjent før dette året. Det er imidlertid mulig at det er vanskelig å forutsi et el nino-år.

 

 

 

Ja, og nei. Det har stemt bra hittil med alle prediksjonene

Kom gjerne med referanser til alle disse prediksjonene som har "stemt bra". Merk datoen på prediksjonene bør stamme fra før den perioden de predikterer noe om.

 

Du vil nok finne at de eneste gode klima-prediksjonene er de som sier noe om fortiden.

 

Nåja. Her er en samling av flere, med utgivelsesår, som har stemt rimelig bra(og noen som ikke har stemt så bra):

https://www.skepticalscience.com/comparing-global-temperature-predictions.html

 

 

 

, selv om flere modeller har hele tiden blitt justert, og mange justert ned. Man har likevel hele tiden påvist en oppvarming.

Du er selvfølgelig klar over at hver gang du endrer din teori (modell) så må du vente inntil denne blir bekreftet eller avkreftet av virkeligheten?

 

Mao, med ditt tidsutsyn så kan du muligens si om dagens klimateori er riktig, eller ikke om 30år. Science is a bitch. :)

 

Ja, det er jeg. Det sier seg selv at man må vente på resultatene for å se om en modell for fremtiden stemmer. Dette er jo logisk. Det er også en annen måte å teste modellene sine fortere på. Det er å spole tilbake tiden, mate modellen med alle kjente data fra den tiden, og se hvordan modellen utvikler seg selvstendig. Hvis den da stemmer godt overens med den allerede kjente temperaturutviklingen, er det i hvertfall én indikasjon på at den kan stemme. Dette blir også gjort, og er én (av helt sikkert mange) måter å teste en modell, før man faktisk kjører den fra nåtid til fremtid, og ikke fortid til nåtid.

 

Men husk at hver av disse modellene må ikke stemme, for at global oppvarming skal stemme. Mens en gruppe forskere jobber med modeller som tar inn alle kjente effekter på globalt klima, og prøver å forutse utviklingen i fremtiden, har man en annen gruppe (selv om det sikkert er forskere som deltar i begge gruppene), som forsker på årsakene til oppvarmingen og klimaforandringene.

 

 

Toppåret 1998 samsvarer med el nino (som med ujevne mellomrom, mellom 5 og 7 år, vil gi en forhøyet global temperatur). Det gir en bunn rundt 2009. Dette, sammen med solflekkaktivitet har gjort at man har forventet en utflatning fra 1998 og frem til i hvertfall 2009.

Joda, men det merkelige er at man ikke forventet dette i 1998, man begynte kun å forvente dette når den temperaturstigningen man forventet i 1998 uteble.

 

Videre skal det vel sies at både Niño of solflekker eksisterte før temperaturstigningen uteble.

 

Forventet man ikke dette? Jeg vet ikke, det er derfor jeg spør deg.

 

 

Men nå er vi altså på overtid, med 5 år. Viser det at det er noe vi ikke forstår? Ja, sannsynligvis. Men det gjør ikke at global oppvarming knekker sammen. For at det skal skje, må temperaturen fortsette å være stabil over en mye lengre tidsperiode, for eksempel (jeg er ikke en forsker), 2020. Da har vi gått gjennom to solflekksykluser, og tre-fire el ninoer.

Nei, det stemmer IKKE. Det er tilstrekkelig med en eneste observasjon som ikke stemmer overens med vitenskapelig hypotese for å legge denne i grus, på den annen side trenger man svært mange observasjoner som stemmer overens med hypotesen før denne kan sies å ha blitt bekreftet, og den kan alltids knuses med kun en eneste observasjon som ikke stemmer overens med prediksjonen som teorien gjør.

 

Tyngdekraften virker ikke som oftes, men alltid og overalt, om du skulle finne ett eneste tilfelle hvor dette ikke er tilfellet har du knust denne vitenskapelige teorien.

Jeg er helt enig i det du skriver om tyngdekraften! Men det er dessverre ikke overførbart til dette eksempelet. Ja, modellene faller i grus når prediksjonene ikke stemmer overens med virkeligheten. Det er derfor de bytter dem ut og prøver å lage nye, forbedrede modeller. Resten av vitenskapen, altså hvordan CO2 absorberer stråling og sender deler av det ned mot jorden igjen, at CO2-økningen stammer fra fossile kilder (som bevist gjennom isotopanalyser, og som stemmer overens med eneste kjente kilde som har sluppet ut store nok mengder de siste 200 årene) etc., er såvidt jeg vet IKKE motbevist.

 

Ja, men de kan ikke forkaste modellen og fastholde på gyldigheten av deres nye uprøvde modell.

Om deres nye modell er riktig vil man kun få vite om mange år, og inntil da er der intet vitenskapelig bevis for at denne er korrekt.

Neida, men de kan helt korrekt påstå at dette er den beste modellen vi har nå. Modellene bygger selvsagt på hverandre, de lærer av sine feil, og som beskrevet over, de tester den selvsagt så godt som overhodet mulig. Det er tross alt en værmelding for mange, mange år fram i tid. Det er lettere å vitenskapelig forklare hvorfor været har vært slik som det er, enn å forutse det i fremtiden. Dette har ikke med manglende forståelse og vitenskap å gjøre, men manglende regnekraft og datakilder/input til bruk i beregningene.

 

 

 

Vel det ville vel være mer naturlig å følge en kjent syklus, som ett år. Tross alt er det slik dataene blir presentert nettopp av klimaforskerne selv av en eller annen grunn.

På grunn av årlige svingninger vil dette være en dårlig idé. Ja, forskere gjemmer aldri dataene med 1 års oppløsning, de tar heller disse med, og viser en normalisert kurve for å vise trenden, og ikke den årlige variasjonen.

 

 

Om man ville legge til grunn noe som ikke var innen en naturlig syklus kunne man med samme grunn velge daglig, ukentlig, månedlig etc. Egentlig alt UNNTATT 1 år (som er det de faktisk fremstiller), 2-7 år (Niño), 11 år (solflekker), og noen titusener med år (plantebane).

Det er nok vanskelig å samle tilstrekkelig nøyaktig data ukentlig. Dette vil uansett vise mindre, tilfeldige trender man uansett ikke trenger å forstå (jeg sier ikke at man ikke forstår dem). Årlige, tilfeldige variasjoner, vil jevnes ut om man normaliserer ned til f.eks. 5-årig gjennomsnitt. Men da vil man fortsatt på en sinuslignende kurve som følge av el nino/la nina, og solflekker. Hvis man jevner ut til perioder som er lengre enn dobbelt så lang som disse (22 år altså), vil man unngå dette. Der har du i hvertfall et argument for å ikke se på perioder mindre enn 22 år.

 

 

Også kalt "å flytte målpinnen". Forruten klimahysterikerene så er denne teknikken også veldig poppulær blant dommedags teoretikere (eller klimahysterikerene faller vel også under denne), konspirasjonsteoretikere og evulusjonsbenektere.

Nei, det kalles vitenskap. Du prøver virkelig å sette meg i en umulig situasjon. Å ikke gjøre dette, ville væert å forkaste data, fordi det ikke stemmer overens med modellene. Hvilket av disse to valgene er mest vitenskapelig?

 

Innlegg #123 ligger forøvrig fortsatt og venter på deg.

Endret av Reeve
Lenke til kommentar

 

Argumentum ad populum definerer ikke HVEM "people" er, det det derimot gjør er å avskrive argumenter som baserer seg popularitet blandt hvem det måtte være (i dette tilfellet blandt forskere).

 

Poenget mitt er at det er selvsagt et skille mellom hva lekfolk mener, og hva kvalifiserte forskere mener. Dessuren er det vel rimelig å anta at meningene til klimaforskerne stemmer overens med konklusjonene i deres egen forskningspapirer? De har jo skrevet dem. Er du ikke enig?

 

 

Å se på hva peer-reviewed publikasjoner om temaet konkluderer med er selvsagt enda bedre. Det kan du også gjøre, og har blitt gjort. Hvis man fortsatt tviler på disse konklusjonene, må det begrunnes svært godt.

 

Ja, og det at deres forventede temperaturstigning har uteblitt er en svært god begrunnelse for at deres teori er rett og slett feil.

Jeg er uenig. Har du forresten kilde på at de ikke forventet en topp i 1998-året? Jeg er ikke sikker, men trodde i hvertfall at solsyklusens og el ninos temperatureffekter var kjent før dette året. Det er imidlertid mulig at det er vanskelig å forutsi et el nino-år.

 

 

Ja, og nei. Det har stemt bra hittil med alle prediksjonene

 

Kom gjerne med referanser til alle disse prediksjonene som har "stemt bra". Merk datoen på prediksjonene bør stamme fra før den perioden de predikterer noe om.

Du vil nok finne at de eneste gode klima-prediksjonene er de som sier noe om fortiden.

Nåja. Her er en samling av flere, med utgivelsesår, som har stemt rimelig bra(og noen som ikke har stemt så bra):https://www.skepticalscience.com/comparing-global-temperature-predictions.html

 

 

, selv om flere modeller har hele tiden blitt justert, og mange justert ned. Man har likevel hele tiden påvist en oppvarming.

 

Du er selvfølgelig klar over at hver gang du endrer din teori (modell) så må du vente inntil denne blir bekreftet eller avkreftet av virkeligheten?

Mao, med ditt tidsutsyn så kan du muligens si om dagens klimateori er riktig, eller ikke om 30år. Science is a bitch. :)

Ja, det er jeg. Det sier seg selv at man må vente på resultatene for å se om en modell for fremtiden stemmer. Dette er jo logisk. Det er også en annen måte å teste modellene sine fortere på. Det er å spole tilbake tiden, mate modellen med alle kjente data fra den tiden, og se hvordan modellen utvikler seg selvstendig. Hvis den da stemmer godt overens med den allerede kjente temperaturutviklingen, er det i hvertfall én indikasjon på at den kan stemme. Dette blir også gjort, og er én (av helt sikkert mange) måter å teste en modell, før man faktisk kjører den fra nåtid til fremtid, og ikke fortid til nåtid.

Men husk at hver av disse modellene må ikke stemme, for at global oppvarming skal stemme. Mens en gruppe forskere jobber med modeller som tar inn alle kjente effekter på globalt klima, og prøver å forutse utviklingen i fremtiden, har man en annen gruppe (selv om det sikkert er forskere som deltar i begge gruppene), som forsker på årsakene til oppvarmingen og klimaforandringene.

 

 

Toppåret 1998 samsvarer med el nino (som med ujevne mellomrom, mellom 5 og 7 år, vil gi en forhøyet global temperatur). Det gir en bunn rundt 2009. Dette, sammen med solflekkaktivitet har gjort at man har forventet en utflatning fra 1998 og frem til i hvertfall 2009.

 

Joda, men det merkelige er at man ikke forventet dette i 1998, man begynte kun å forvente dette når den temperaturstigningen man forventet i 1998 uteble.

Videre skal det vel sies at både Niño of solflekker eksisterte før temperaturstigningen uteble.

Forventet man ikke dette? Jeg vet ikke, det er derfor jeg spør deg.

 

Men nå er vi altså på overtid, med 5 år. Viser det at det er noe vi ikke forstår? Ja, sannsynligvis. Men det gjør ikke at global oppvarming knekker sammen. For at det skal skje, må temperaturen fortsette å være stabil over en mye lengre tidsperiode, for eksempel (jeg er ikke en forsker), 2020. Da har vi gått gjennom to solflekksykluser, og tre-fire el ninoer.

 

Nei, det stemmer IKKE. Det er tilstrekkelig med en eneste observasjon som ikke stemmer overens med vitenskapelig hypotese for å legge denne i grus, på den annen side trenger man svært mange observasjoner som stemmer overens med hypotesen før denne kan sies å ha blitt bekreftet, og den kan alltids knuses med kun en eneste observasjon som ikke stemmer overens med prediksjonen som teorien gjør.

Tyngdekraften virker ikke som oftes, men alltid og overalt, om du skulle finne ett eneste tilfelle hvor dette ikke er tilfellet har du knust denne vitenskapelige teorien.

Jeg er helt enig i det du skriver om tyngdekraften! Men det er dessverre ikke overførbart til dette eksempelet. Ja, modellene faller i grus når prediksjonene ikke stemmer overens med virkeligheten. Det er derfor de bytter dem ut og prøver å lage nye, forbedrede modeller. Resten av vitenskapen, altså hvordan CO2 absorberer stråling og sender deler av det ned mot jorden igjen, at CO2-økningen stammer fra fossile kilder (som bevist gjennom isotopanalyser, og som stemmer overens med eneste kjente kilde som har sluppet ut store nok mengder de siste 200 årene) etc., er såvidt jeg vet IKKE motbevist.

 

Ja, men de kan ikke forkaste modellen og fastholde på gyldigheten av deres nye uprøvde modell.

 

Om deres nye modell er riktig vil man kun få vite om mange år, og inntil da er der intet vitenskapelig bevis for at denne er korrekt.

Neida, men de kan helt korrekt påstå at dette er den beste modellen vi har nå. Modellene bygger selvsagt på hverandre, de lærer av sine feil, og som beskrevet over, de tester den selvsagt så godt som overhodet mulig. Det er tross alt en værmelding for mange, mange år fram i tid. Det er lettere å vitenskapelig forklare hvorfor været har vært slik som det er, enn å forutse det i fremtiden. Dette har ikke med manglende forståelse og vitenskap å gjøre, men manglende regnekraft og datakilder/input til bruk i beregningene.

 

 

Vel det ville vel være mer naturlig å følge en kjent syklus, som ett år. Tross alt er det slik dataene blir presentert nettopp av klimaforskerne selv av en eller annen grunn.

 

På grunn av årlige svingninger vil dette være en dårlig idé. Ja, forskere gjemmer aldri dataene med 1 års oppløsning, de tar heller disse med, og viser en normalisert kurve for å vise trenden, og ikke den årlige variasjonen.

 

Om man ville legge til grunn noe som ikke var innen en naturlig syklus kunne man med samme grunn velge daglig, ukentlig, månedlig etc. Egentlig alt UNNTATT 1 år (som er det de faktisk fremstiller), 2-7 år (Niño), 11 år (solflekker), og noen titusener med år (plantebane).

 

Det er nok vanskelig å samle tilstrekkelig nøyaktig data ukentlig. Dette vil uansett vise mindre, tilfeldige trender man uansett ikke trenger å forstå (jeg sier ikke at man ikke forstår dem). Årlige, tilfeldige variasjoner, vil jevnes ut om man normaliserer ned til f.eks. 5-årig gjennomsnitt. Men da vil man fortsatt på en sinuslignende kurve som følge av el nino/la nina, og solflekker. Hvis man jevner ut til perioder som er lengre enn dobbelt så lang som disse (22 år altså), vil man unngå dette. Der har du i hvertfall et argument for å ikke se på perioder mindre enn 22 år.

 

Også kalt "å flytte målpinnen". Forruten klimahysterikerene så er denne teknikken også veldig poppulær blant dommedags teoretikere (eller klimahysterikerene faller vel også under denne), konspirasjonsteoretikere og evulusjonsbenektere.

 

Nei, det kalles vitenskap. Du prøver virkelig å sette meg i en umulig situasjon. Å ikke gjøre dette, ville væert å forkaste data, fordi det ikke stemmer overens med modellene. Hvilket av disse to valgene er mest vitenskapelig?

Innlegg #123 ligger forøvrig fortsatt og venter på deg.

Det er ikke forskerne selv som skriver rapporten. Det gjøres av en kommite som er sammensatt av politikkere og andre uten forskningsbakgrunn. De omskriver ofte og justerer resultater til å passe inn i ønsket politisk modell. Det jobber over 250 forskere i IPCC, men bare et titals mennesker skriver under på rapporten. Ingen av signaturene er klimaforskere.

Det er flere forskere som har sluttet nettopp fordi deres synspunkt ikke blir med i konklusjonen.

 

Det betyr at etter avstemming om konsensus så omskrives konklusjonen!

Lenke til kommentar

Det er ikke forskerne selv som skriver rapporten. Det gjøres av en kommite som er sammensatt av politikkere og andre uten forskningsbakgrunn. De omskriver ofte og justerer resultater til å passe inn i ønsket politisk modell. Det jobber over 250 forskere i IPCC, men bare et titals mennesker skriver under på rapporten. Ingen av signaturene er klimaforskere.

Det er flere forskere som har sluttet nettopp fordi deres synspunkt ikke blir med i konklusjonen.

 

Det betyr at etter avstemming om konsensus så omskrives konklusjonen!

 

Jeg snakket ikke om IPCC? Med rapporter mener jeg vitenskapelige, peer-reviewed publikasjoner fra alle anerkjente kilder.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Argumentum ad populum definerer ikke HVEM "people" er, det det derimot gjør er å avskrive argumenter som baserer seg popularitet blandt hvem det måtte være (i dette tilfellet blandt forskere).

Poenget mitt er at det er selvsagt et skille mellom hva lekfolk mener, og hva kvalifiserte forskere mener. Dessuren er det vel rimelig å anta at meningene til klimaforskerne stemmer overens med konklusjonene i deres egen forskningspapirer? De har jo skrevet dem. Er du ikke enig?

Der er utvilsomt forskjell mellom lekfolk og fagfolk. Dog spørsmålet fagfolket blir stilt er ikke om de tror på deres egne undersøkelser og papirer, men om de tror på manmade global warming (som de fleste av dem ikke selv har forsket på).

 

Min anklage om ad populum var grunnet i at argumentet baserte seg på ett påstått konsensus (selv om jeg personlig ikke anser 80% som konsensus) istedenfor selve vitenskapen som ligger til grunn.

 

Det skal vel bemerkes at i dette tilfellet så er argumentum ad populum godt blandet med en annen tankefeil kjent som "appeal to authority"

http://en.wikipedia.org/wiki/Argument_from_authority

 

At du/dere begår tankefeil betyr ikke at deres påstander er usanne, kun at disse påstandene ikke har noe reellt grunnlag.

 

 

 

 

Å se på hva peer-reviewed publikasjoner om temaet konkluderer med er selvsagt enda bedre. Det kan du også gjøre, og har blitt gjort. Hvis man fortsatt tviler på disse konklusjonene, må det begrunnes svært godt.

Ja, og det at deres forventede temperaturstigning har uteblitt er en svært god begrunnelse for at deres teori er rett og slett feil.

Jeg er uenig. Har du forresten kilde på at de ikke forventet en topp i 1998-året? Jeg er ikke sikker, men trodde i hvertfall at solsyklusens og el ninos temperatureffekter var kjent før dette året. Det er imidlertid mulig at det er vanskelig å forutsi et el nino-år.

Vel her har du ditt dilemma:

 

Enten

 

A. Så er niño-niña og solsyklusen MED i modellen, i hvis tilfelle man neppe kan beskylde de samme for være grunnen til at spådommen ikke oppfyltes

 

Eller

 

B. Så er niño-niña og solsyklusen IKKE MED i modellen, i hvis tilfelle er modellen feil av denne grunn og man må inkorporere disse i modellen.

 

Uansett så er modellen/teorien FEIL, forskjellen er at i ett tilfelle tror man at man vet hvorfor og i det andre har man ingen anelse.

 

 

 

 

 

Ja, og nei. Det har stemt bra hittil med alle prediksjonene

Kom gjerne med referanser til alle disse prediksjonene som har "stemt bra". Merk datoen på prediksjonene bør stamme fra før den perioden de predikterer noe om.

 

Du vil nok finne at de eneste gode klima-prediksjonene er de som sier noe om fortiden.

Nåja. Her er en samling av flere, med utgivelsesår, som har stemt rimelig bra(og noen som ikke har stemt så bra):

https://www.skepticalscience.com/comparing-global-temperature-predictions.html

 

Du er selvfølgelig klar over at om der faktisk var ett virkelig konsensus om den vitenskapelige teorien så kunne der ikke være noen relevant spredning i forecast?

 

Spredningen i forecast av jordens bane rundt sola er tilnærmet 0, det er forskjellen mellom vitenskap ikke spådommer.

 

 

 

 

 

 

, selv om flere modeller har hele tiden blitt justert, og mange justert ned. Man har likevel hele tiden påvist en oppvarming.

Du er selvfølgelig klar over at hver gang du endrer din teori (modell) så må du vente inntil denne blir bekreftet eller avkreftet av virkeligheten?

 

Mao, med ditt tidsutsyn så kan du muligens si om dagens klimateori er riktig, eller ikke om 30år. Science is a bitch. :)

Ja, det er jeg. Det sier seg selv at man må vente på resultatene for å se om en modell for fremtiden stemmer. Dette er jo logisk. Det er også en annen måte å teste modellene sine fortere på. Det er å spole tilbake tiden, mate modellen med alle kjente data fra den tiden, og se hvordan modellen utvikler seg selvstendig. Hvis den da stemmer godt overens med den allerede kjente temperaturutviklingen, er det i hvertfall én indikasjon på at den kan stemme. Dette blir også gjort, og er én (av helt sikkert mange) måter å teste en modell, før man faktisk kjører den fra nåtid til fremtid, og ikke fortid til nåtid.

Ja det er ett kjent fenomen at det er lettere å forutsi fortiden enn fremtiden.

 

Det er derfor at det ikke anses som vitenskapelig bevis, selv om der selvfølgelig er en grei metode for å teste sin modell på før den går "live". Om modellen ikke engang klarer å forutsi fortiden (uten diverse "fudge factors" så er det relativt sikkert at den heller ikke kan forutsi fremtiden. (Desverre er det endel som tyder på at der er "fudge factors" aka "flux adjustments" inne i modellene til klimaforskerne).

 

 

A fudge factor is an ad hoc quantity introduced into a calculation, formula or model in order to make it fit observations or expectations.

http://en.wikipedia.org/wiki/Fudge_factor

 

 

Men husk at hver av disse modellene må ikke stemme, for at global oppvarming skal stemme. Mens en gruppe forskere jobber med modeller som tar inn alle kjente effekter på globalt klima, og prøver å forutse utviklingen i fremtiden, har man en annen gruppe (selv om det sikkert er forskere som deltar i begge gruppene), som forsker på årsakene til oppvarmingen og klimaforandringene.

Så man har forskjellige modeller med vidt forskjellige resultater (predictions), og så forventes det at man aksepterer den som tilfeldigvis kommer opp med rett svar?

 

Om jeg lager X antall versjoner av ett program som skal forutsi resultatet av Lotto, og etter at trekningen er over viser til at ett av mine programmer kom opp med den rette kombinasjonen, vil du da si at jeg har funnet en vitenskapelig måte å forutsi lotto-kombinasjonen? Eller vil du påpeke at spredningen av mine prediksjoner tyder på at jeg ikke har noen anelse?

 

 

 

 

 

 

Toppåret 1998 samsvarer med el nino (som med ujevne mellomrom, mellom 5 og 7 år, vil gi en forhøyet global temperatur). Det gir en bunn rundt 2009. Dette, sammen med solflekkaktivitet har gjort at man har forventet en utflatning fra 1998 og frem til i hvertfall 2009.

Joda, men det merkelige er at man ikke forventet dette i 1998, man begynte kun å forvente dette når den temperaturstigningen man forventet i 1998 uteble.

 

Videre skal det vel sies at både Niño of solflekker eksisterte før temperaturstigningen uteble.

Forventet man ikke dette? Jeg vet ikke, det er derfor jeg spør deg.

Jeg vet heller ikke, men om det var forventet og på tross av dette fikk man feil så er modellen radbrukket. Se Dilemma over. Merk det var ikke jeg som trakk inn disse for å bortforklare feilen i modellen.

 

 

 

 

Men nå er vi altså på overtid, med 5 år. Viser det at det er noe vi ikke forstår? Ja, sannsynligvis. Men det gjør ikke at global oppvarming knekker sammen. For at det skal skje, må temperaturen fortsette å være stabil over en mye lengre tidsperiode, for eksempel (jeg er ikke en forsker), 2020. Da har vi gått gjennom to solflekksykluser, og tre-fire el ninoer.

Nei, det stemmer IKKE. Det er tilstrekkelig med en eneste observasjon som ikke stemmer overens med vitenskapelig hypotese for å legge denne i grus, på den annen side trenger man svært mange observasjoner som stemmer overens med hypotesen før denne kan sies å ha blitt bekreftet, og den kan alltids knuses med kun en eneste observasjon som ikke stemmer overens med prediksjonen som teorien gjør.

 

Tyngdekraften virker ikke som oftes, men alltid og overalt, om du skulle finne ett eneste tilfelle hvor dette ikke er tilfellet har du knust denne vitenskapelige teorien.

Jeg er helt enig i det du skriver om tyngdekraften! Men det er dessverre ikke overførbart til dette eksempelet. Ja, modellene faller i grus når prediksjonene ikke stemmer overens med virkeligheten. Det er derfor de bytter dem ut og prøver å lage nye, forbedrede modeller. Resten av vitenskapen, altså hvordan CO2 absorberer stråling og sender deler av det ned mot jorden igjen, at CO2-økningen stammer fra fossile kilder (som bevist gjennom isotopanalyser, og som stemmer overens med eneste kjente kilde som har sluppet ut store nok mengder de siste 200 årene) etc., er såvidt jeg vet IKKE motbevist.

Nei, men om du forkaster/endrer dine modeller kan du ikke hevde vitenskapelig gyldighet av dine nye modeller. Du har ingen bevis på de nye modellenes gyldighet, men man har bevis på tidligere modellers UGYLDIGHET.

 

 

 

 

Ja, men de kan ikke forkaste modellen og fastholde på gyldigheten av deres nye uprøvde modell.

Om deres nye modell er riktig vil man kun få vite om mange år, og inntil da er der intet vitenskapelig bevis for at denne er korrekt.

Neida, men de kan helt korrekt påstå at dette er den beste modellen vi har nå. Modellene bygger selvsagt på hverandre, de lærer av sine feil, og som beskrevet over, de tester den selvsagt så godt som overhodet mulig. Det er tross alt en værmelding for mange, mange år fram i tid. Det er lettere å vitenskapelig forklare hvorfor været har vært slik som det er, enn å forutse det i fremtiden. Dette har ikke med manglende forståelse og vitenskap å gjøre, men manglende regnekraft og datakilder/input til bruk i beregningene.

Den beste modellen man hadde for astronomi var lenge at jorden sto i sentrum. Mange observasjoner stemmer overens med denne modellen, problemet var de andre planetene som ikke "oppførte seg".

 

Den beste modellen man hadde for værmeldinger var lenge å se ut vinduet og anta at man ville få samme været dagen etter.

 

Det at ens "beste model" gir FEIL forecast bør føre til konklusjonen at man ikke enda har oppnåd tilstrekkelig innsikt i hvordan det man prøver å modelere fungerer, man har med andre ord ikke enda kommet frem til noen vitenskapelig teori før modellen fungerer.

 

Å insistere på å bruke metoden med å se ut vinduet for værmelding når man vet at metoden ikke er er pålitelig, og så videre kalle dette vitenskapelig gyldig fordi man ikke har noe bedre kan neppe beskrives som annet enn humbug.

 

 

 

 

Vel det ville vel være mer naturlig å følge en kjent syklus, som ett år. Tross alt er det slik dataene blir presentert nettopp av klimaforskerne selv av en eller annen grunn.

På grunn av årlige svingninger vil dette være en dårlig idé. Ja, forskere gjemmer aldri dataene med 1 års oppløsning, de tar heller disse med, og viser en normalisert kurve for å vise trenden, og ikke den årlige variasjonen.

Jeg noterer meg at vi fortsatt ikke har noen anelse om hva som er "rett" tidsperiode å bruke, eller hvorfor.

 

 

Om man ville legge til grunn noe som ikke var innen en naturlig syklus kunne man med samme grunn velge daglig, ukentlig, månedlig etc. Egentlig alt UNNTATT 1 år (som er det de faktisk fremstiller), 2-7 år (Niño), 11 år (solflekker), og noen titusener med år (plantebane).

Det er nok vanskelig å samle tilstrekkelig nøyaktig data ukentlig. Dette vil uansett vise mindre, tilfeldige trender man uansett ikke trenger å forstå (jeg sier ikke at man ikke forstår dem). Årlige, tilfeldige variasjoner, vil jevnes ut om man normaliserer ned til f.eks. 5-årig gjennomsnitt. Men da vil man fortsatt på en sinuslignende kurve som følge av el nino/la nina, og solflekker. Hvis man jevner ut til perioder som er lengre enn dobbelt så lang som disse (22 år altså), vil man unngå dette. Der har du i hvertfall et argument for å ikke se på perioder mindre enn 22 år.

Der er ingen grunn til å bruke 22 år istedenfor 11år, dog skal det vel bemerkes at om solsyklus og niña er forstått og med i modellen er der ingen grunn til bruke mer enn ett år.

 

 

PS. Beklager feil i quoting, men diskusjon.no og TOR liker ikke hverandre.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...