Jehovas vitner på døren...

[RWS]

Fikk i går besøk av en godt voksen mann som banket på døren og spurte om jeg ville høre om jesus. Først hadde jeg tenkt å svare knapt og høffelig at jeg ikke trodde på mytene i bibelen hans, men så tenkte jeg "Fuck it, la ham få prate så kan jeg sette ham fast!".

 

Jeg sa jeg var ateist og derfor ikke trodde på hverken hans eller noen andre påståtte guder og han lurte på hvofor. Jeg svarte at det var alt for mye som ikke hang å greip i de påstandene bibelen fremmer hvorpå han begynte å prate om skapelsen. Jeg nikket og sa at jeg kjente til skapelsen, men fant alt for mange feil i den til å finne den troverdig og begynte å ramse opp paradokser som hvis gud virkelig er allvitende og allmektig så må han ha visst hva adam og eva ville gjøre, (for en gud kan jo ikke være allmektig og allvitende og bare legge det bort når han syntes det passer?) og slike himmelsprikende paradokser i skapelses betrettningen og han satt faktisk bom fast! Han var gudskjelov skarp nok til å klare å fatte motsigelsene og forsøkte ikke å lyve seg ut av situasjonen jeg satte ham i og jeg ente opp med å skolerte ham i bibelen hans og ikke han som sto og skolerte meg, som han sikkert følte han burde, men han var ælig nok til å innrømme at han ikke hadde tenkt slik og slik på det, og at jeg faktisk hadde rett... Han sa til og med at jeg var den første ikke-kristenlige han hadde møtt som faktisk kunne noe om bibelen og han var hjertens enig da jeg sa at jeg som ateist utmerket vel visste hva jeg sa nei til når jeg ikke lenger trodde på bibelen og den kristne gud. Han var til og med enig når jeg sa at jeg trodde at de aller fleste kristne aldri hadde lest bibelen, noe vi begge var enige om var synd, skjønt med litt sprikende forutsettninger....

 

Vi endte opp med å prate i gangen i over tre kvarter, for han syntes faktisk å være ærlig og oppriktig nok til å forstå at den mangelen på logikk, selvmotsigelsene og den bent frem dumskapen som guden han trodde på oppviser i bibelen faktisk kan bli for mye å svelge for folk. Han prøvde stadig vekk å lede samtalen over på andre områder i bibelen, men hver eneste gang han penset over på nye steder og bibel sitater satte jeg ham ettertrykkeig fast med både logikk og retorikk og hver eneste gang så jeg at han faktisk både så og forsto hva jeg mente med hvorfor jeg ikke tror på guden hans. Og så langt han kunne i henhold til sin tro var han utrolig nok enig i det jeg sa.

 

Jeg sa det ikke i noen negativ tone, var ikke ute etter å omvende ham eller noe slikt, jeg sa bare rett ut (en uvane jeg har) hva jeg mente om sakene og jeg tror ikke han har møtt så veldig mange på sine turer rundt om som kunne oppvise den samme kunnskapen til bibelen som han her ble møtt med, uten å skryte. Selv homo spørsmålet måtte han halvveis gi meg rett i, for det skader faktisk ingen at to voksne mennesker elsker hverandre, noe han var enig i og da han liksom litt nølende innvendte på at det var i mot guds vilje vrengte jeg det tilbake og spurte hvorfor i all verden gud da i så fall har skapt ti prosent av befolkningen homofile hvis han visste han ville forby det? Hvor var logikken hos gud der? Han skjønte til og med hva jeg mente da jeg sa at bibelen og den kristne gud ikke er annet enn innskrenkninger på menneskers kjærlighet. Jeg ga han noen eksempler fra homofile jeg kjenner og omgåes og jeg sa at jeg ikke engang hadde tenkt tanken på hva de drev med på soverommet, like lite som jeg tenker på hva mine hettro venner bedriver på soverommet og han ble helt perpleks da jeg spurte om hvordan han hadde valgt å være hetrofil, for han forsto faktisk hvor dumt dette såkalte valget de kristne tror homofile har til å faktisk velge å bli homofile... Han lo faktisk da jeg sa at de kristne kanskje heller burde bli mer opptatt av hva prester, spesielt de katolske, drev med når ingen så dem enn hva homofile holder på med og lo skikkelig da jeg sa at det er en grunn til at sølibati ikke er arvelig...

 

Da han gikk lovte han å komme tilbake når han hadde tenkt litt på det jeg hadde sagt, for det gav faktisk mening sa han og han ønsket å tenke litt på det jeg hadde sagt, samt lese litt om historiene bak bibelen i de bøkene jeg hadde foreslått for ham og ikke bare i bibelen. Jeg sa at jeg så frem til det, selv om jeg ikke finner det så veldig sannsynlig at han noensinne faktisk vil dukke opp igjen...

 

Faktisk en ganske givende samtale for begge føler jeg, og ikke minst for min nest eldste sønn som hadde "tyvlyttet" (han hr rom rett ved siden av gangen og hørte hele samtalen), for han kom ut fra rommet og sa han nå forsto hva som mentes med religiøs ærlighet, at de uten å blunke tar påstander ytret av ignorante bronsealder menn som noe de bør og skal leve etter, uten fnugg av bevis. Han hadde sittet og holdt seg for munnen inne på rommet sitt et par ganger for å ikke le høyt av retorikken jeg brukte og hvor stille dette vitner ble når han ble konfrontert med ordentlig logikk og fornuft. Selv hadde han overvært et jehovas vitne på døren til huset til moren hans for ikke så lenge siden (han bor en uke hos meg og en uke hos min eks kone) og det vitnet ville rett og slett ikke gi seg med jesus kaklingen og truslene sine, helt hjerne vasket til det ikke var mer å vaske igjen og stoppet ikke før min eks truet med politiet... Så det r forskjell på disse vitnene...

 

Vel, det var dagens...

 

 

 

 

 

[ærligøs]

Jeg lurer på om det han sa var autentisk, eller om dette er en strategi for å komme best overens med folk som deg. Han har jo oppnådd at du snakker ganske positivt om ham. Dersom han forstår at han ikke har mulighet til å nå deg med sine argumenter, er vel det nest beste å forsøke å bli likt og så ta det derfra.

 

Jeg forstår ikke at folk er så negative til Jehovas vitner. Det er da en ærlig sak å forsøke å utbre sine oppfatninger på den måten de gjør? Dessuten er de, og andre religiøse mennesker, et mindretall som faktisk er villig til å diskutere livssynsspørsmål.

 

Takk for historien! Interessant lesning!

[RWS]

Kan godt være at han bare spilte med, men jeg SÅ faktisk at jeg satte ham bom fast de fleste gangene han hevdet noe og jeg motbeviste det han kom med. Munnen hans gikk flere ganger, men det kom ikke en lyd og øynene flakket før han nikket og måtte medgi at jeg faktisk hadde rett. I så måte er han kanskje allerede på vei ut av tankefengslet han befinner seg i, for det er ikke vanlig i den gjengen han kommer fra å tenke selv, ihvertfall ikke lefle med noe så farlig som tvil... Som regel har jeg blitt møtt med innadvendte blikk mens de fortsetter å messe om jesus og påstandene i biblen og på den måten effektivt stenge alt annet ute. Tror heller ikke han følte at han kunne "ta det derfra" og det baserer jeg på at jeg ikke viste den minste tvil. Jeg sa klart i fra at subjektive oppfattelser fra andre om deres erfaringer med guder og de guders sannheter ikke er annet enn ren fantasi for meg, nettopp fordi det er klin umulig for meg å skille slike påstander fra fantasi og til og med dette var han enig i. Han forsto, eller gjorde inntrykk av å forstå, problematikken og han forsto også oppfølgings spørsmålet (Du vet, der jeg liksom ikke så tegnene den guden liksom sendte meg...) og lo da jeg sa at å hevde at jeg ikke ville sett slike tegn var det samme som å kalle guden sin for dum,, da en allmektig gud MÅ vite hva han i så fall skulle vist meg for å få meg til å tro.... Som sagt, han var det mest reflekterte vitnet jeg har møtt, uten tvil, for ikke duret han videre i remsa si om jesus og ikke forsøkte han å lyve, det siste er faktisk ganske utbredt blandt vitner har jeg erfart... Vel, ikke direkte løgn da, men anekdoter og påstander de er lurt til å tro er sant og selv om jeg vet at det er løgn tror de faktisk at det er sannhet og "lyver" derfor ikke direkte, men det er vidreformidlet løgn da... Om noe heter det...

 

Som paradokset med at gud skal utslette djevelen... Hvem skal da ta jobben med å grille folk som passende straff fordi de har brukt hodet og funnet påstandene for lette? Da ble fyren helt stum, for det virket ikke som om han noen gang hadde tenkt den tanken....

 

 

Først og fremst bunner den negtiviteten ut i at jeg har erfart at de fleste i den sekten er totalt blåst for absolutt alt untatt mytene i bibelen de tror på... og som de tror folk vil tro på når de messer og maser uten å være interisert i noen annen "sannhet" i det hele tatt... Det er ikke til å stikke under en stol at den gjengen har mange ignorante tomsinger som ikke bryr seg om annet enn hva de resier rundt til folk og skal formidle, enten folk er mottagelige eller ikke...

 

Kanskje det var selveste pastoren eller hva nå prester i JV heter jeg traff på? I så fall utrolig at jeg klarte å sette han så fast... Har vært vitne til at min farfar, som var kristendoms lærer i hele førti år (samt alle andre fag også da skolen han underviste på var så liten...) fikk jehovas vitner til å gråte et par anledninger fordi han satte dem så ubehjelpelig fast i bibelen, som han kunne på rams uten å tro et ord av det som sto der... Hans siste ord før han klasket igjen døren var som regel "Gå hjem og les bibelen deres, slik at dere i det minste klarer å sitere det dere tror på rett!"Ganske strekt å se voksne mennesker stå og gråte etter overhøvlingen han ga dem... Men sånn var ikke denne fyren. Han nikket, så tvilende ut før han rett og slett ikke fant svar på de argumentene jeg kom med. Han prøvde seg ikke på noen "men..." eller "hvisomatte..." eller pekte på "vitenskapelige" ting som ikke er vitenskap i det hele tatt, men de fleste i den gjengen skjønner det ikke, og de har ingen forutsettning for å forstå forklaringen, tro meg, jeg har prøvd!!

 

Og hvor er ærligheten i å prakke totalt ubekreftede påstander på folk som om de skulle være sannhet, med lovnader og garantier de aldri i løpet av to tusen år har klart å stå inne for? Jeg mener, hvordan ville du reagert om det kom en på døra di og skulle selge deg en støvsuger du bare hadde ordet til han som skulle selge den den for at tøvsugeren i det hele tatt eksisterte? Fyren kunne sverge på at den støvsugeren var støvsugeren over alle støvsugere, men ved nærmere etterforskning viser det seg at han ikke har et bilde av støvsugeren engang... Til tross for dette faktumet lover han deg både det ene og det andre uten å ha filla av bevis eller garanti for noe av det han hevder denne støvsugeren kan gjøre... Hvordan ville du ha reagert?

 

Er det en ærlig måte å utbre sin sak på? Ikke i mine øyne ihvertfall... Problemet her er, igjen, at det å gå å spre ordet om myten jesus er en tradisjon. Hadde det ikke vært for at disse påstandene hadde en tradisjon er jeg redd de hadde havnet i søkelyset for useriøs markedføring med manglende bevis for lenge siden og la oss bare innse at det er der disse jesus pusherne burde vært for lenge siden, for de har neimen ikke et eneste bevis for noe av det de lover og garanterer annet enn sin egen subjektive oppfattelse og tro og det er som kjent ikke godt nok om du skal selge noe til noen....

[ærligøs]

Du skriver så morsomt at jeg mister lysten til å forsøke å argumentere mot deg.

 

Jeg tenkte vel ikke på annet enn at Jehovas vitner ikke bruker vold og trusler for å omvende andre (nå ser jeg bort fra den implisitte trusselen om evig pine). Jeg har hatt noen av dem inne på stua mi, men jeg var for høflig til å argumentere mot dem. Jeg har heller ikke den oversikten over Bibelen som du har, så jeg kunne nok ikke ha satt dem fast så lett.

 

Angående støvsugeren så ville jeg vel forhåpentligvis ikke gitt fra meg noen penger for så å håpe på det beste. Men av og til slukner den kritiske sansen og vi gjør dumme ting.

 

Nei, det høres jo ut som det er mer sannsynlig at han ble genuint overrasket. Da er det jo imponerende at han reagerte slik som han gjorde. Du burde gitt ham en bok om kritisk tenkning. Han kan jo være et naturtalent på området, bare omringet av et uheldig miljø.

 

Det du skriver om "innadvendte blikk" var veldig treffende. Men de fleste av oss er vel skyldige i dette på noen områder?

 

Uansett synes jeg det høres ut som du taklet situasjonen på en svært god måte. Folk bør behandles med respekt, men deres meninger kan angripes fritt, synes jeg.

[RWS]

Uansett synes jeg det høres ut som du taklet situasjonen på en svært god måte. Folk bør behandles med respekt, men deres meninger kan angripes fritt, synes jeg.

Syntes faktik selv at jeg taklet situasjonen bra..

 

Og folk bør behandles med respekt ja, men det går begge veier. Merker at jeg veldig fort mister respekten for de vitnene som står der med vrengte øyne og bare messer, for de har ingen respekt for meg og de eneste grunnen til at jeg ikke gir dem full bredside av RWS sin vrede og forakt er at de har virket som de faktisk er så blåst i hodet, så totalt hjerne vasket, at de oppriktig tror at de kan behandle gudeløse uten respekt fordi de selv anser seg bedre, mer betydningsfulle mennesker med jesus som copilot... eller noe sånt, jeg vet ikke hvorfor jeg stort sett har blitt eksponert for de verste kulehodene i denne sekten...

 

Har til og med jobbet sammen med to stykker som både jugde og stjal med glatte ansikt, for som den ene av dem sa da vi presset ham opp i et hjørne (etter at vi hadde fersket ham i å stjele kaffe pengene våre... noe som ikke akkurat kan tilkrives som veldig kollegialt og godt og vi med rette var litt forbannet...) : "Dere er døde mennesker, dere puster men er døde og kommer ikke til å oppleve himmelen fordi dere ikke tror på gud!". Får likom ingen respekt av ånne, men desto gledeligere at det faktisk finnes folk som kan rette på det synet syntes jeg . Han slapp unna juling og mer trakasering den dagen, for vi forsto at han rett og slett var så ignorant at det var det menneskesynet han hadde, men han opplevde at ingen av oss sa et ord til ham utenom jobb fra den dagen til han søkte overflytting og de gngene jeg har møtt ham etter det har jeg behndlet ham som luft... like folk fortjener ihvertfall ikke respekt

[Abigor]

Jeg forstår ikke at folk er så negative til Jehovas vitner.

Virkelig? Det er en ganske radikal sekt som sidestiller utdanning med kreft og alkohol.

Jeg tenkte vel ikke på annet enn at Jehovas vitner ikke bruker vold og trusler for å omvende andre (nå ser jeg bort fra den implisitte trusselen om evig pine)..

Jehovas Vitner tror ikke på helveteslæren.

Endret 3. mars 2014 av Abigor

[RWS]

 

Jehovas Vitner tror ikke på helveteslæren.

 

Veeeel, ikke fire and brimstone delen nei, de anser helvette som fravær av gud om jeg forsto fyren rett, for han forsøkte å si at jesus aldri hadde nevnt helvette, men det har han faktisk, ihvertfall i litt eldre bibler (merkelig hvordan ting som før ingen tenkte på å endre nå blir endret for å fremstille kristendom i et bedre lys enn den fortjener...), noe han faktisk var enig i, for det hadde han også lest, men mente var en løgn. Men det står ikke i hans bibel og var ikke i hans tro at noen skulle lide evig...

[Abigor]

Ja noen trusler og skremselspropaganda har de nok, særlig innad i miljøet. Men ikke svovel som du sier som vi kjenner fra andre miljøer.

[ærligøs]

 

Jeg forstår ikke at folk er så negative til Jehovas vitner.

Virkelig? Det er en ganske radikal sekt som sidestiller utdanning med kreft og alkohol.

Jeg tenkte vel ikke på annet enn at Jehovas vitner ikke bruker vold og trusler for å omvende andre (nå ser jeg bort fra den implisitte trusselen om evig pine)..

Jehovas Vitner tror ikke på helveteslæren.

 

Jeg regner med at Jehovas vitner tror på mye tøys, men det gjør vel de fleste av oss? Kanskje er deres tøys enda verre, men jeg kjenner ikke til dette. De har jo en bra CV i forhold til avvisningen av nazistene i Tyskland under Hitler.

 

Helveteslæren: Javel, det visste jeg ikke. Da er de vel litt bedre enn andre på dette området kanskje?

[RWS]

Jeg regner med at Jehovas vitner tror på mye tøys, men det gjør vel de fleste av oss?

 

Nei. Har sluttet å tro på en masse tøys jeg. Oppdager jeg at jeg tror noe så sjekker jeg det opp, og på den måten slipper jeg å tro på alt mylig tøys....

 

Jeg vil heller ikke bli så uærlig som JV og resten av den religiøse verden er, ved å la meg forelde til å tro at løse påstander er noen form for sannhet.. For det må kreve stor øvelse i å juge til seg selv for å holde seg i den troen at bibelens påstander er sannhet og jeg tror det hadde begynt å gå opp for fyrten jeg hadde på besøk... Å faktisk være villig til å se og tenke på alternativer er som regel de første skrittene til ærlig ateisme det... Vanligvis får de fleste JV'ere innadvendt blikk og evner ikke å ta til seg annet enn sludderet de forkynner og det er jo ikke akkurat å være ærlig, er det vel?

[ærligøs]

Jeg vet ikke om ærlighet er helt passende som beskrivelse for det problemet du nevner. Kanskje i noen tilfeller er vi i noen grad bevisst at vi lyver for oss selv. Men å ha noen målestokker for sannhet som vi ikke er villig til å kritisere, er vel helt alminnelig?

 

Er det ikke mange ateister som (i det minste Sam Harris som jeg har sett noen videoer av på Youtube) irrasjonelt klamrer seg til troen på at det finnes noe som er rett og galt?

 

Mye er vel også vanskelig å sjekke opp, eller en finner motstridende svar? Finnes det et svar på spørsmål som "Hva er korrekt grense for seksuell lavalder?", eller "Bør aktiv dødshjelp tillates?"? Dersom vi spør etter begrunnelser i det uendelige, så kommer vi vel til slutt ikke til annet en ubegrunnbare påstander? Jeg tenker på slike grunnpremisser som "tøys" dersom vi tror at de representerer noe som er sant og begrunnbart. Dersom ateister tar som en selvfølge at det er galt å drepe mennesker, men greit å drepe dyr, så minner dette for meg om er form for ikke-religiøs dogma. Hvordan går du fram for å avgjøre etiske spørsmål som om aktiv dødshjelp er ok eller ikke? Noe må kanskje sjekkes opp, men selve svaret kan vel ikke sjekkes opp? Jeg har et uavklart forhold til dette selv. Jeg burde ha tenkt mer på slike ting,..

[RWS]

Korrekt grense for seksuell lavalder for være opp til de som befinner seg der syntes jeg... Selvfølgelig med kunnskap og viten om hva etterspillet kan bli og god kjennskap til prevensjon...

 

Prisippielt er jeg ikke i mot aktiv døds hjelp såfremt en som ønsker å dø faktisk er ved sine fulle fem og sykdommen vedkommende har er av en sånn art at det bare blir seigpining for vedkommende å leve. Hadde ønsket det selv om jeg ikke var i stand til å gjøre ende på det selv...

 

De fleste mennesker har en del grunnprinsipper i bunn, for å si det slik, og et av mine er helt klart at det som ikke går ut over andre er greit. Abort før 12 uke går ikke ut over annet enn en klump med celler som ikke har utvilket bevissthet eller nerver og det er der vitenskapen har vist oss at det er lurt å sette grensen mellom morens ve og vel og barnets ve og vel. Blir abort forbudt så fjærner vi morens ve og vel... Motstandere av abort ser ikke dette, de tenker alt for ofte på hva en eller annen innbildt gud vil... Samme med aktiv dødshjelp. Hver og en må få lov til å bestemme selv hva de vil, også å få dø når de vil (de fleste som er i stand til det selv tar jo sitt eget liv, enkelt og greit og krever ikke hjelp til det av andre, men da dessverre av helt andre årsaker enn uhelbredelig sykdom.. ). Etikken her blir jo liggende på fde som faktisk skal assistere dette da, men det er vel også en stilling man går inn i med vidåpne øyne vil jeg tro...

 

Nei, jeg finner det ikke hensiktsmessig å drepe noen jeg, hverken mennesker eller dyr, men siden jeg ser på slike handlinger som situasjons betinget så er ikke drap på mennesker eller dyr alltid feil... Har ikke noe med opplest og vedtatt dogma å gjøre, men rett og slett egen verdien jeg finner til alt som lever uten at de på noen måt eer hellige... Men jeg dreper ikke dyr, ikke engang insekter, for moro skyld og det er fordi jeg mener de har like stor rett til å leve som det jeg har, selv om de fleste mennesker ser på egen art som mer hellig enn andre arter... Jeg har heller ikke drept et menneske, selv om det har vært nære på et par anledninger... Hadde en litt vill ungdom der jeg stadig vekk havnet opp i situasjoner jeg hverken hadde bedt om eller var herre over... Men står det om mitt liv og et annet menneskets liv ville jeg såklart gjøre det jeg kunne for å redde mitt eget...

 

Og med hensyn til sannheter er det vel heller sånn at man forstår at fælt lite faktisk er noen fastspikret, for ever og alltid, sannheter til lenger bort man kommer religiøse tankefengsler... Det man da må følge er hva som mest sannsynlig kan være sant og ikke tro at man besitter sannheten AS og tviholde på den selv om den ikke stemmer. Det er jo først og fremst virkeligheten vi må forholde oss til og ikke oppdiktede og forvrengte "sannheter" vi må vrenge og vri virkeligheten rundt for å få det til å passe....

 

Her er forøvrig occhams razor fin å ha, den forteller oss at man alltid bør forholde seg til den enkleste forklaringen, da den mest sannsynlig er den riktige... Om noen kommer og forteller deg at et brukket tre ble brukket an en UFO og du tror det er vinden som har brukket treet er det mest sannsynlig din versjon som stemmer, ikke sant? Fordi det er den enkelste og mest sannsynlige forklaringen. Ekstra ordinære påstander krever som kjent ekstra ordinære bevis også og som Hitchs sa det: "Kan noe påstås uten bevis så kan det avfeies uten bevis også!". Ingen vits i å bruke tid og krefter på å tro på noe som ikke kan bevises innen rimelighetens grenser ihvertfall... Å være åpen for alt er en helt annen sak, da man fint kan være åpen for hva det skulle være uten at man nødvendigvis må tro fullt og fast på det. For min del er det først og fremst skeptikker jeg er, ateismen kommer som en naturlig del av den skepsisen... Det er derfor ingen religiøse kan kalles skeptikere, de har jo bevist at de ikke er det ved å tro på nettopp grunnløse påstander... Håper det hjelp noe...

[Delvis]

Viser til første post i denne tråden: Det som der står skrevet er en påstand. Så lenge det ikke foreligger bevis, har vi ingen garanti for at det ikke bare er en oppdiktet historie. Hvorfor skal vi tro på at den samtalen faktisk har skjedd uten bevis?

 

Og bare det at en enslig JV skulle dukke opp på døra, virker tvilsomt. De er nemlig alltid to når de går rundene sine.

Endret 18. mars 2014 av Delvis

[RWS]

Viser til første post i denne tråden: Det som der står skrevet er en påstand. Så lenge det ikke foreligger bevis, har vi ingen garanti for at det ikke bare er en oppdiktet historie. Hvorfor skal vi tro på at den samtalen faktisk har skjedd uten bevis?

 

Og bare det at en enslig JV skulle dukke opp på døra, virker tvilsomt. De er nemlig alltid to når de går rundene sine.

De var to, men de to hver sin etasje, bor i firemanns bolig.

 

Og jada, får aldri bevist at fyren var der, klart det kan være en påstand og jeg har diktet opp alt sammen... Men du har helt rett, jeg kan såklart ikke bevise en dritt, men tipper at de fleste som leser tråden vil si at påstandene ikke er så graverende og alvorlige at de trenges å bevises heller, like lite som du krever bevis av kjæresten din/kona di når hun sier at hun er hjemme... Det er ikke alle påstander som trenger bevis da det ikke betyyr en dritt om det kan bevises eller ikke...

[Gjest Bruker-95147]

Fikk i går besøk av en godt voksen mann som banket på døren og spurte om jeg ville høre om jesus. Først hadde jeg tenkt å svare knapt og høffelig at jeg ikke trodde på mytene i bibelen hans, men så tenkte jeg "Fuck it, la ham få prate så kan jeg sette ham fast!".

 

 

Er det virkelig sånn du forholder deg til det å ha ett åpent men samtidig kritisk lyttende øre? For meg ser det ut som du har behandlet ham på en uærlig og ufin måte. Hvis du ikke har interesse for det han har å si, hvorfor i det hele tatt slippe ham inn?

 

Jeg bryr meg ikke om hva de preker disse som kommer på din dør, men av de lærde jeg lytter til, så ville jeg ikke få "en dritt" ut av deres visdom, hvis jeg lyttet for å finne svakhetene (jeg har bestemt meg for å finne), fordi da lytter jeg egentlig ikke til den andre (jeg lytter til meg selv), jeg bare sitter å venter til han eller hun er ferdig med en passende setning, så kan jeg komme inn med mine personlige kritiske og dømmende verbale øksehugg, og vinne ...

 

Jeg må si at jeg synes du oppfører deg litt barnslig, og så poster du denne her, for å sanke billige poeng - liksom du sier: Se så flink jeg er å debunke troende, er jeg ikke en flink!?

[Delvis]

 

Viser til første post i denne tråden: Det som der står skrevet er en påstand. Så lenge det ikke foreligger bevis, har vi ingen garanti for at det ikke bare er en oppdiktet historie. Hvorfor skal vi tro på at den samtalen faktisk har skjedd uten bevis?

 

Og bare det at en enslig JV skulle dukke opp på døra, virker tvilsomt. De er nemlig alltid to når de går rundene sine.

De var to, men de to hver sin etasje, bor i firemanns bolig.

 

Og jada, får aldri bevist at fyren var der, klart det kan være en påstand og jeg har diktet opp alt sammen... Men du har helt rett, jeg kan såklart ikke bevise en dritt, men tipper at de fleste som leser tråden vil si at påstandene ikke er så graverende og alvorlige at de trenges å bevises heller, like lite som du krever bevis av kjæresten din/kona di når hun sier at hun er hjemme... Det er ikke alle påstander som trenger bevis da det ikke betyyr en dritt om det kan bevises eller ikke...

 

 

Vel, om det er en skrytehistorie for å styrke din respekt og anseelse ytterlige her inne (min første tanke da jeg leste det), vil bevis selvfølgelig ha en betydning fra eller til.

 

Vi har jo kun din versjon av den og da, og kan ikke si jeg stiller allverdens lit til den.

 

(Har aldri hørt at JV-parene splitter seg heller, de pleier alltid troppe opp sammen på dørene. )

[RWS]

 

Se så flink jeg er å debunke troende, er jeg ikke en flink!?

Å spar meg er du snill.... Vi hører aldri en dritt fra deg hver gang det kommer en religiøs (troende) inn her og preker og preker og preker, gjør vi vel? Da "lytter" du, fordi du vil "høre" på "svakhetene" du "vet" du vil "finne", bare du lytter godt nok...

 

Prøv å ikke være fullt så biased før du kritiserer du, og prøv til en forandring og se litt på deg selv og ikke bare fokusere på flisa i andres øyer... For dette begynner å ligne på litt hykleri og jeg skal være så dristig å måtte si det, der du hiver deg over enhver kritikk av TROEN mens vi aldri hører en dritt fra deg den andre veien...

 

Vel, om det er en skrytehistorie for å styrke din respekt og anseelse ytterlige her inne (min første tanke da jeg leste det), vil bevis selvfølgelig ha en betydning fra eller til.

Er det noe jeg driter en lang marsj i, som sagt mange ganger tidligere, så er det hva andre mennesker tror og mener om meg... Hva de ser og opplever er hva de får hos meg og liker de det ikke, vel, så bra for dem, og sikkert også for meg... Det er mitt eget speilbilde som til syvende og sist er gjeldende for meg, for det speilbildet VET hva jeg står for og jeg har derfor et meget avslappet forhold til hva andre måtte mene og tro om meg, og hva for slags respekt eller ikke de har for meg.

 

Hva skal jeg liksom gjøre? Spore opp vitnet og ta bilde av ham samtidig som jeg tvinger en tilståelse ut av ham? Seriøst. Jeg likte fyren jeg, for han var i det minste gløgg nok til å innse at påstander ikke holder for noen og klarte å takle det og det står det respekt av i min bok, da det er nok av vitner som bare ruller øynene bakover, lukker ørene og laller videre om jesus påstandene uten å ville høre på en eneste innvending... De fleste av disse vitnene er så hjernevasket og fordummet at de rett og slett ikke forstår argumentene engang, noe til min overrakslese denne fyren gjorde. Så jeg håper faktisk at han kommer tilbake jeg, selv om jeg egentlig ikke tror det, for da skal jeg jammen invitere ham inn på kaffe og ha en lang samtale med fyren, for han var faktisk, som sagt før, villig til å høre på andre argumenter enn hva han selv tror på og det er jammen skjeldent i vitne land...

 

 

Vi har jo kun din versjon av den og da, og kan ikke si jeg stiller allverdens lit til den.

 

(Har aldri hørt at JV-parene splitter seg heller, de pleier alltid troppe opp sammen på dørene. )

 

Som sagt over: Hvis han dukker opp så skal jeg omgående dra han inn, knipse noen bilder av ham og få en uttalelse av ham slik at jeg overbeviser deg. Er det greit da, om du får et bilde av ham? Og en mer eller mindre frivillig tilståelse? Du hører hvor dumt dette er, ikke sant?

 

Jeg liker ikke å juge jeg, ikke for meg selv og ikke til andre. Og jeg kan si deg hvorfor: Begynner man først å juge er det veldig vanskelig å ikke fortsette å juge, for man må jo hele tiden bakke opp løgnene med nye løgner... Og da er man igang med å lage seg et nettverk av løgner man på toppen av alt må huske hvem man har løyet til med hva... Så jeg gjør det hverken her inne eller ute i virkeligheten...

 

Så har du jo sjansen for at en eller annen, og det trenger egentlig ikke være mer enn en mistanke, begynner å finne ut av løgnene dine... Vet du hvor mange ganger du må snakke sant til en du har løyet til før han tror deg igjen? Ni ganger...minst!... Har du løyet med mer enn en løgn er mulighetene stor for at vedkommende aldri stoler på deg igjen, samme hvor sannferdig du er etter det...

 

 

 

Hvorfor jeg forteller deg dette er ikke for å få din tillit eller fordi jeg vil at du skal tro meg, for det bryr meg midt på ryggen hva du tror og mener om meg, men for å sette deg litt inn i min verden. Som ateist har jeg ofte blitt beskylt av religiøse (Både her inne og ute i den virkelige verden) for å mangle både moral og etikk og gud vet hvor mange stygge ting jeg som ateist liksom kan få meg til å gjøre fordi jeg ikke tror på bronsealder myter i gamle bøker... Sannheten er nok en ganske annen... Min moral er ikke forskjellig om jeg er midt i blandt folk eller helt alene, den er den samme hele tiden nettopp fordi jeg ikke er tilhenger av hverken å juge eller å stjele og at jeg liker å se en ærlig mann i speilet... Som sagt, det er i bunn og grunn han som ser tilbake på meg der som betyr noe, for han VET selv om alle andre ikke gjør det... Og jeg har det helt klart best om jeg vet at han jeg ser i speilet ser en ærlig mann!

 

Så ville jeg løyet om dette møtet? Hvorfor skulle jeg det? Da må jeg jo opprettholde løgnene mine i fremtiden også da og vet du, slike småløgner finner jeg rett og slett ingen grunn til å forholde meg til... Hva skulle jeg tjene på det liksom...

 

Og joda, har ofte hatt vitner på døren der den ene har stått ute ved veien uten å komme bort til døren, så her tar du faktisk feil. Men kanskje mannen ikke var et vitne? Han virket faktisk ikke så hjernedød og forstokket som de flest vitner jeg har møtt, men jeg lurer da på hvorfor han ga meg et blad det sto vakttårnet på...? Det er jo jehovas vitner som gir ut det om jeg ikke tar helt feil? Og hva ønsket han så å oppnå med det?

Endret 19. mars 2014 av RWS

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Se så flink jeg er å debunke troende, er jeg ikke en flink!?

Å spar meg er du snill.... Vi hører aldri en dritt fra deg hver gang det kommer en religiøs (troende) inn her og preker og preker og preker, gjør vi vel? Da "lytter" du, fordi du vil "høre" på "svakhetene" du "vet" du vil "finne", bare du lytter godt nok...

 

Prøv å ikke være fullt så biased før du kritiserer du, og prøv til en forandring og se litt på deg selv og ikke bare fokusere på flisa i andres øyer... For dette begynner å ligne på litt hykleri og jeg skal være så dristig å måtte si det, der du hiver deg over enhver kritikk av TROEN mens vi aldri hører en dritt fra deg den andre veien...

 

Jeg kan være veldig konkret og plukke førsteposten fra hverandre, og vise alle helt tydelig hvem det er som er den største "idioten" i det møtet dere hadde, og det får jeg til ved å kun se på hva du selv har skrevet. Men, det skal jeg ikke gjøre, fordi det ligger langt forbi mine interesser og hensikter.

 

Hvis du vil kritisere meg, vil jeg forvente at du er like konkret, og ikke skjærer ut i tøv, som du gjorde nå.

[RWS]

 

 

 

Se så flink jeg er å debunke troende, er jeg ikke en flink!?

Å spar meg er du snill.... Vi hører aldri en dritt fra deg hver gang det kommer en religiøs (troende) inn her og preker og preker og preker, gjør vi vel? Da "lytter" du, fordi du vil "høre" på "svakhetene" du "vet" du vil "finne", bare du lytter godt nok...

 

Prøv å ikke være fullt så biased før du kritiserer du, og prøv til en forandring og se litt på deg selv og ikke bare fokusere på flisa i andres øyer... For dette begynner å ligne på litt hykleri og jeg skal være så dristig å måtte si det, der du hiver deg over enhver kritikk av TROEN mens vi aldri hører en dritt fra deg den andre veien...

 

Jeg kan være veldig konkret og plukke førsteposten fra hverandre, og vise alle helt tydelig hvem det er som er den største "idioten" i det møtet dere hadde, og det får jeg til ved å kun se på hva du selv har skrevet. Men, det skal jeg ikke gjøre, fordi det ligger langt forbi mine interesser og hensikter.

 

Hvis du vil kritisere meg, vil jeg forvente at du er like konkret, og ikke skjærer ut i tøv, som du gjorde nå.

 

Ja, om det gir deg noe så vær så god å plukke fra hverandre posten min... Vil nok være berikende for de aller fleste tenker jeg...

 

Faktum er at jeg ER konkret, for når var det du sist skrev det samme til en troer som du stadig vekk kritiserer meg og mange andre som kritiserer tro her inne? Kan ikke se at du har kristisert noen som tror jeg, for i følge deg er de visst på en eller annen "søken" etter det store spørsmålet vi andre som ikke lar oss forlede av løse påstander ikke evner å "se"... Se litt på postene dine og bedøm selv når du sist kom med kritikk av en troende... Er det konkret nok VS?

[Delvis]

Så ville jeg løyet om dette møtet? Hvorfor skulle jeg det? Da må jeg jo opprettholde løgnene mine i fremtiden også da og vet du, slike småløgner finner jeg rett og slett ingen grunn til å forholde meg til... Hva skulle jeg tjene på det liksom..

 

 

Det er ganske åpenbart, du ville (som også andre er inne på) demonstrere for debattantene her inne, hvordan du med din 'fortreffelighet og dyktighet' fikk satt en religiøs person "bom fast" som du selv kaller det. Det skinner jo så til de grader i gjennom i hele måten du framstiller og utrykker det.

 

Men dessverre; med ikke noe annet å forholde oss til enn din egen gjengivelse her, er historien som komplett verdiløs å regne - som noen som helst påvisning av det.