Ble satt ned i lønn, er det lov? Arbeidsgiver hevder feilutbetaling

[Zepticon]

Jobber man derimot alle 12 månedene (altså ikke tar ferie), er det jo rimelig at man også får lønn den 12. måneden.

Men da har man heller ikke rett til feriepenger?

[henrikwl]

 

Jobber man derimot alle 12 månedene (altså ikke tar ferie), er det jo rimelig at man også får lønn den 12. måneden.

Men da har man heller ikke rett til feriepenger?

 

 

Det var akkurat det samme jeg satt og lurte på. Jeg får f.eks. i juni utbetalt feriepenger i stedet for lønn - hvis jeg så når desember begynner å nærme seg fortsatt ikke har tatt ut ferie og egentlig bestemmer meg for å droppe å ta ut ferie - hva skjer da?

 

Jeg vet at akkurat min arbeidsgiver tillater at ansatte overfører ferie, men jeg er usikker på om de vil tillate at man overfører 5 hele uker. Og jeg vet heller ikke om dette er noe de plikter å gjøre etter loven, eller om de gjør det som et frynsegode for ansatte.

[dsgf]

Begrensningene i lovverket om hvor mye ferie som kan overføres/utbetales gjør selvfølgelig diskusjonen enda mer komplisert, men sett bort fra det får man utbetalt 1/12 av årslønnen hver mnd, og feriepenger i tillegg. Mange bedrifter praktiserer lønnstrekk samtidig med feriepengeutbetalingen, slik at man kan få utbetalt fast mnd-lønn hver måned selv om man tar ut en feriedag i ny og ne.

 

Altså: TS og hans arbeidsgiver har i utgangspunktet misforstått avtalen, men det kan være at TS kan kreve fra arbeidsgiver at størrelsen på mnd-utbetalingene opprettholdes (ved en lønnsforhøyelse på en mnd-lønn) fordi arbeidsgivers praksis har vedvart over såvidt lang tid.

[AnonymDiskusjon]

Altså: TS og hans arbeidsgiver har i utgangspunktet misforstått avtalen, men det kan være at TS kan kreve fra arbeidsgiver at størrelsen på mnd-utbetalingene opprettholdes (ved en lønnsforhøyelse på en mnd-lønn) fordi arbeidsgivers praksis har vedvart over såvidt lang tid.

 

Jeg har forstått det som at det er den felles forståelsen/tolkningen og praktiseringen av avtalen (gjennom lang tid) ofte er viktigere enn det som faktisk står i avtalen. Jeg har prøvd å finne noe på nettet som underbygger dette, men jeg har ikke funnet noe. Noen som vet om noe?

Anonymous poster hash: 0adba...d2c

[Ståle Nordlie]

Jeg har forstått det som at det er den felles forståelsen/tolkningen og praktiseringen av avtalen (gjennom lang tid) ofte er viktigere enn det som faktisk står i avtalen. Jeg har prøvd å finne noe på nettet som underbygger dette, men jeg har ikke funnet noe. Noen som vet om noe?

Fra en eksempel-eksamensoppgave om avtaletolkning, fra http://opiniojuriss.wordpress.com/tag/avtaletolkning/ .

Partenes felles forståelse

 

Dette tolkningsprinsippet innebærer at dersom en felles forståelse mellom partene kan bevises, skal denne legges til grunn. Dette gjelder uavhengig av avtalens ordlyd, formål, etc.

 

Høyesterett sier i Rt. 2002 s. 1155: Kan det påvises at kontraktspartene har hatt en felles forståelse som avviker fra kontraktens ordlyd, må dette legges til grunn i rettsforholdet mellom dem.

 

Det vanlige eksempelet er der avtalepartene har brukt ord som biblioteket i kontrakten, men begge mente vinkjelleren. Da skal kjøper få vinkjelleren uavhengig av den klare ordlyden.

 

Problemet med prinsippet er å bevise den felles forståelse. Den som hevder en felles forståelse som avviker fra ordlyden, har bevisbyrden for en slik forståelse. Kravene til notoritet er her store. Kravet må også sies å være enda strengere i kommersielle forhold. Igjen vises det til Rt. 2002 s. 1155 der det ble drøftet om det forelå en felles forståelse mellom profesjonelle parter.

Om avtaletolkning fra http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/839/881/882 :

Utgangspunkt er at dersom partene er enige om en avtales innhold, eller det kan fastlegges/bevises en felles forståelse av avtalens innhold, vil en subjektiv tolkningsteori legges til grunn. Domstolene vil da legge til grunn partenes fellesforståelse slik de selv har oppfattet avtalens innhold. Den felles forståelse vil også legges til grunn dersom den kan påvises, selv der hvor den avviker fra en normal språklig fortolkning, jf. RG 1992 s. 728 (voldgift): "Hvis begge parter i et kontraktsforhold har forstått kontrakten på samme måte, vil denne felles forståelse være avgjørende, ikke bare hvor kontrakten er taus, men også på punkter hvor kontraktens ord synes å angi en avvikende løsning".

 

Det samme ble uttalt i Rt. 2003 s. 1132 (Norrøna fly avsnitt 35):

 

Subjektive momenter ved fortolkningen kan imidlertid også i næringslivets kontrakter føre til en annen forståelse enn det som følger av kontraktens ordlyd. I de tilfeller det kan påvises at kontraktspartene har hatt en felles forståelse som avviker fra en naturlig forståelse av kontrakten, må den omforente forståelse legges til grunn. Det kreves i slike tilfeller relativt klare holdepunkter for at partene har vært enige om en avvikende forståelse.

 

 

(Og jeg mener fortsatt at en "naturlig forståelse av kontrakten" i verste fall tilsier at ordlyden er uklar.)

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for linkene, Ståle!

 

Bevisbyrden om den felles forståelsen ligger altså på min side. Jeg vet ikke om arbeidsgiver kan bruke en eventuell kommunikasjon mellom arbeidsgiver og regnskapskontor som motbevis? Jeg kjenner ikke noe til hvilken kommunikasjon som har vært mellom dem, men de hevder at det er regnskapskontoret som har gjort en feil.

Anonymous poster hash: 0adba...d2c