er populære mennesker mer lykkelig?

[AnonymDiskusjon]

Hender ofte jeg sitter i mine egne tanker, tanker om hyggelige minner og om mennesker jeg har møtt og har blitt kjent med. Tanker om hva jeg kanskje burde gjort annerledes av både valg og væremåte. Det er vell slik man blir voksen og utvikler seg med menneske antar jeg, men allikevel, så kan slike tanker gjøre en trist til sinns.

 

Føler ofte at jeg har klart å ødelegge eventuelle gode vennskap med min til tider litt sære væremåte og jeg vet selv at jeg kanskje ikke er den personen som er aller lettest å like. Slike tanker kan være vonde å bære på, den vonde følelsen at man kan ha gått glipp av mye moro og gode vennskap.

 

Det er slik at jeg til tider kunne ønske at jeg var en annen person, en person som var lettere til sinns og mer utadvent. Et menneske som ikke alltid bekymret seg for fremtiden eller fortiden, for den slags skyld. Noen ganger, så kan det vanskelig å føle seg verdt noe, i denne verden hvor ofte det viktigste som gjelder er jobb , penger og status.

 

Kanskje det er slik at attraktive, rike og populære mennesker som alle liker er mer lykkelig en andre "normale" eller mindre normale mennesker? Ikke vet jeg, men kanskje det er dette jeg savner, savnet etter å være "alfa" hannen?

 

Tror dere typiske "alfa" hanner er mer lykkelig?Nå skal ikke jeg snakke for alle menn eller gutter her i verden, men jeg tror det!For å føle seg "kongen på haugen" er noe alle menn egentlig innerst inne ønsker. Vi ønsker å være den alle respekterer og som kan plukke å velge blant kvinnene. Jeg tror dette ligger i våres mannlige natur. Men som sagt, jeg kan ikke snakke for alle menn.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 83107...a9b

[AnonymDiskusjon]

......tittelen skulle vell egentlig være "er populære menn mer lykkelig"?

Anonymous poster hash: 83107...a9b

[Slimda]

Nei. De mest lykkelige personene, er de som er tilfreds med seg selv, og sitt liv.

 

For noen, så innebærer det populæritet. For noen, innebærer det et liv med få eller ingen venner. Men det finnes ingen fasit for akkurat deg.

 

Jeg er selv en introvert, og blir sliten av å være sosial i lengre perioder. Da trenger jeg "alenetid" hvor jeg kan nyte musikk og spille dataspill i fred og ro, slik jeg får ladet batteriene mine igjen.

 

Så, finn ut hva som gjør deg lykkelig, og gå for det. Drit i hva andre har definert som lykke. Du må finne din egen definisjon på lykke.

[Emily1]

Lykken er når du er tilfreds med deg selv og det du gjør

Jeg derimot er ekstrovert, og blir deppa av å være alene.

[Pjuuok]

Lykken er når du er tilfreds med deg selv og det du gjør

 

Jeg derimot er ekstrovert, og blir deppa av å være alene.

Nam nam

[Tvillingsjel]

Man må slå fred med seg selv.

 

Alle har tanker på den måten i ulik grad.

 

Hør på Slimda, Slimda er klok

[Gjest Bruker-95147]

For mange berømtheter er det sånn at først var det en lidelse å ikke være kjendis, så var det forbundet med lidelse å bli berømt, når de så hadde blitt berømt, fikk de realisert baksiden av medaljen "berømmelse", og det var rett og slett bare enda mer lidelse.

 

Så, svaret mitt blir rett og slett "NEI, det er ikke nødvendigvis mindre lidelse forbundet med å være en berømthet"

[Flatlus]

Mennesker er forskjellige, men det er for meg ingen god grunn til at de gjennomsnittlig er mer lykkelig.

[Gjest Bruker-95147]

og, man kan si at lykken finnes ikke, men når man ikke lider, så er det rett og slett bare fravær av lidelse, og det kan man være passe lykkelig over, men ikke for mye, for en ny bit med lidelse står i kø og snart er den fremme hos deg

[IQ84]

1 Det er begrenset med ressurser.

2 Folk krangler om ressursene.

3 De som vinner ender opp på toppen av rangstigen, og kalles populær.

4 Populærliret er enormt viktig for overlevelse.

5 Ting som er viktig for overlevelse gjør deg glad.

 

Happy chemicals are stimulated by behaviors that promote survival in the state of nature. (...) Serotonin is the good feeling of getting respect from your fellow primates. Oxytocin is the good feeling of belonging to a protective group. You might deny or mask such feelings with your verbal cortex, but you have inherited a brain that needs these chemicals to feel good. (...) Belonging to a group promotes survival in the state of nature. An isolated primate is quickly killed, and natural selection built a brain that seeks safety in numbers. Oxytocin causes the good feeling of social solidarity, and low oxytocin warns your inner mammal that you're in immediate danger. (...) Your inner mammal is always looking for ways to stimulate your dopamine, serotonin and oxytocin.

http://www.psychologytoday.com/blog/your-neurochemical-self/201402/the-primate-brain-likes-win-cant-always-have-it

 

[Feh]

Slik jeg ser det er lykke litt mer sammensatt enn kjemiske substanser i hjernen. Det involverer også bl.a. følelser, inntrykk samt materialistiske ting. Å være på toppen av næringskjeden er én ting, men det bringer ikke nødvendigvis lykke, eller mer lykke enn å ikke være der. Å være på toppen er en utsatt posisjon fordi det alltid vil være utfordrere til tronen. Alltid noen som er ute etter å ta fra deg det du har. Å være noen hakk under, i en mindre utsatt posisjon skaper trygghet som også er en faktor i det vi kaller lykke. Men ikke alle trenger dette. For noen er lykke å drive med ting der de kan dø rundt neste sving. For andre er det å ha kone, to barn, stasjonsvogn og å jobbe 8-4. Poenget er at definisjonen på lykke er like forskjellig som vi mennesker er satt sammen.

 

Noen lever hele livet på toppen av næringskjeden. Kan de være lykkelige? Absolutt. Er de lykkeligere enn andre? Neppe.

 

Som ordtaket sier: "Du er din egen lykkes smed".

[Gjest Bruker-95147]

Så lenge man er forbundet/fengslet til en kropp som fra fødselen startet med å dø, kan man rett og slett aldri bli helt uten stress og ubehag. Man kan distrahere seg selv, eller rosemale situasjonen, men sannheten er at den j***a kroppen produserer små og store bevegelser som krever at man "klør den", og ved at man klør, produseres enda en bevegelse, og så fortsetter man å klø på alle mulige måter

[Krisha]

Det festlige er at lykke i bunn og grunn er kjemiske substanser i hjernen. Frigjøring av stoffet dopamin har faktisk en liten finger med i spillet. I det såkalte lystsenteret i hjernen finnes det ganske mange millioner nevroner som tar i mot dette stoffet og gir oss en følelse av belønning som motiverer oss til å fortsette å gjøre det som utløser dette.

 

For noen kan dette være trening, å være sosial, å lære nye ting, å skape nye relasjoner, å være i rampelyset, spille data, gamble penger, også videre, også videre.

 

For de som synes dette er interessant så anbefaler jeg å lese denne artikkelen fra forskning.no

 

Vær bevisst på å gjøre ting som gjør deg glad (altså frigjør dopamin, okei, litt mer komplekst enn som så, men jeg orker ikke gå inn på det) og bli lykkelig(ere). Når det er sagt, ingen er lykkelige hele tiden, forsøk å sette pris på de gode øyeblikkene framfor å jage lykken.

[AnonymDiskusjon]

Men går det an å være lykkelig, hvis man nesten ikke har venner og ingen liker deg godt som menneske..hvis man alltid er andre valget, for å si det på en annen måte!?

 

Som vi alle vet, så er vi menneske veldig sosiale vesener og har behov for positive tilbakemelding og gode relasjoner til andre mennesker. Og så vidt jeg vet, så har jo forskning vist til at pene mennesker ofte er mer lykkelig en mindre attraktive mennesker. Kanskje pgr. av at de nettopp har større valg muligheter, både når det kommer til partner og jobb muligheter? (ja, trynefaktoren spiller også stor rolle i jobb sammenheng, har forsking vist)

 

Var egentlig dette jeg vill litt frem til med mitt første innlegg!

Anonymous poster hash: 83107...a9b

[1245112654122755325882462]

 

Men går det an å være lykkelig, hvis man nesten ikke har venner og ingen liker deg godt som menneske..hvis man alltid er andre valget, for å si det på en annen måte!?

Anonymous poster hash: 83107...a9b

 

 

Det har litt med hvilke verdier du har i livet, for min del er den absolutte lykke å kunne være fullstendig uavhengig av andre mennesker. Det gir meg en frihet og en følelse av mestring av forskjellige oppgaver, derfor liker jeg best ting jeg kan gjøre alene. Men har naturligvis ett kontaktnett. Men de største lykke øyeblikkene mine er når jeg utretter noe alene.

[Krisha]

Sosialt samvær og det å få positive tilbakemeldinger fra signifikante andre, som bygger opp under selvbildet er en av de tingene som gjør at dopamin utløses for enkelte (eller de fleste vil jeg egentlig si) så de studiene du nevner er inne på noe. Men jeg må bare nevne at det å være populær ikke er synonymt med å ha gode venner, og det er de som virkelig betyr noe.

 

Alt blir ikke bedre av å være populær. Men hvis du føler at noe mangler så ta tak i det! Alle har muligheten til å ta tak i sin egen situasjon og bygge relasjoner enten ved å starte med en hobby eller ved å være aktiv på diskusjonsforumer der andre med lignende interesser frekventerer

[AnonymDiskusjon]

ja, slike tanker kan være godt for sjelen, Det er viktig å kunne klare å være lykkelig alene og ikke være for avhengig av andre mennesker og deres meninger. Tror vi i dagens samfunn har blitt for avhengig av bekreftelse på at man er bra nok osv. Sosiale medier har nok noe av skylden her.

 

Jeg, personlig, har en fin hobby, som jeg helst liker å gjøre alene. Denne hobbyen er noe som gir mitt liv mening, selv om den også til tider kan virke ganske meningsløs....

 

Problemet derimot, er at det er meget vanskelig å stå helt på egne ben i dette samfunnet, man er helt avhengig av å skape gode relasjoner til mennesker. Man er helt avhengig av et greit kontaktnettverk. Dette gjelder spesielt i jobb relasjoner.

 

For å trives på en jobb, så er det viktig å kunne jobbe med mennesker man går sammen med, mennesker som respekter og liker deg og motsatt. Tror det er her det baller seg på for mange mennesker i dagens samfunn. De kommer skjevt ut på arbeidsmarkedet og dette fører igjen til økonomisk stress osv osv. Jeg har vært der og er redd for å ende opp der igjen, pgr av min mindre gode egenskaper sosialt

Anonymous poster hash: 83107...a9b

[Slimda]

Mennesker er et sosialt dyr, så det er helt naturlig at samfunnet vårt er bygget rundt å være sosial.

Rundt 30% av mennesker er introverte også, og er ikke glade i større samlinger av folk.

[Rescue me]

Tror de som får mye, også setter mindre pris på det de får. Tror også det at de setter mindre pris på det de får, er viktig for å få mye. Å ta noe som en selvfølge er kanskje det som skal til for å få.

 

Den personen som blir bedt på alle festene, bryr seg nok mindre om dem, som gir en ikke needyness til det hele, som igjen fører til at den personen blir enda mer attraktiv å be på fest.

[Rescue me]

Det festlige er at lykke i bunn og grunn er kjemiske substanser i hjernen. Frigjøring av stoffet dopamin har faktisk en liten finger med i spillet. I det såkalte lystsenteret i hjernen finnes det ganske mange millioner nevroner som tar i mot dette stoffet og gir oss en følelse av belønning som motiverer oss til å fortsette å gjøre det som utløser dette.

 

For noen kan dette være trening, å være sosial, å lære nye ting, å skape nye relasjoner, å være i rampelyset, spille data, gamble penger, også videre, også videre.

 

For de som synes dette er interessant så anbefaler jeg å lese denne artikkelen fra forskning.no

 

Vær bevisst på å gjøre ting som gjør deg glad (altså frigjør dopamin, okei, litt mer komplekst enn som så, men jeg orker ikke gå inn på det) og bli lykkelig(ere). Når det er sagt, ingen er lykkelige hele tiden, forsøk å sette pris på de gode øyeblikkene framfor å jage lykken.

Elsker selv følelsen av serotonin.