Eksen min forklarer at han egentlig ville at det skulle være oss,, men at han ikke har valg....

[AnonymDiskusjon]

Jeg har en eks, som valgte å forlate meg for litt over 2 år siden. Vi var sammen i 17 år, og fikk to barn.

 

Han sa alltid at jeg var den beste, og flotteste dama som han hadde møtt i sitt liv, og at han beundret meg sterkt. Jeg trodde virkelig at han elsket meg!

 

Forholdet var også dårlig. Han var veldig sur og hissig mot meg ofte.

Men vi hadde noen fine ferier og opplevelser sammen, minner for livet. Og opplevde masse kjekt i lag med våre to felles barn.

 

Tilslutt valgte han å bryte opp. Noen få dager etter dette, så hadde han en ny dame på gang. Jeg spurte om vi kunne prøve å få det til igjen mellom oss. Han forklarte meg da at han kunne ikke. Grunnen var at han hadde møtt ei utrolig snill dame, som han var kjempeforelska i. Jeg sa: hva med meg og barna da? Tenker du ikke på oss? Han sa at jeg måtte forstå at forholdet vårt hadde vart så lenge, og at det derfor ikke var vitsen å fikse problemene mellom oss lenger.

 

De flyttet fort sammen, og nå har de et barn på 11 måneder.

Nå sier han til meg at jeg var skylden at det ble slutt.

Jeg sa at jeg ville jo se på problemene , det ville jo ikke han.... Men han gikk jo videre....

 

Nå sier han at han kan elsket og forgudet meg overalt , og gjør det fortsatt, men at han kan ikke forlate samboeren sin. Og der har han en lite barn også. Jeg sa: hva med meg og de to barna du hadde fra før av? Den nye dama visste om hva hun gikk til når hun gikk inn i forholdet, og burde tenkt klarere sa jeg. Men det er opp til hvem du elsker høyest også? Da sa han at han var bitter på meg fordi jeg ødela forholdet vårt, og at dette kan aldri repareres fordi han har en situasjon med den nye dama, og et lite barn, og et liv som fungerer. Og det ville være skikkelig råttent gjort og svik ovenfor den dama og forlate henne.

 

Hva synes dere.... Synes dere at det er rett å skylde på meg anngående denne situasjonen?

Mener dere at det er umulig for han å forlate henne hvis han elsket meg?

Har jeg grunn til å føle at han elsker henne høyere, og at dette er bare tull fra hans side...? Han kunne gått hvis han ville... og barnet er ingen forklaring for å bli.... Han har jo to barn med meg.....

 

 

 

Anonymous poster hash: d6d25...b9d

[Tvillingsjel]

Hva spesifikt gjorde du mente han? Høres ikke ut som han var så veldig mye å samle på. Ikke noe kult når han var ofte sur og hissig.

[1245112654122755325882462]

Herregud så komplekst.

 

Uansett til kjernen av saken. Akkurat som du står fritt til å velge står han fritt til å velge. Hannes nye samboer står også fritt til å velge? Jo hva står man fritt til å velge? Partner. Det som mest sannsynlig er issuen her er at han gjerne møtte en ny dame, gjor det slutt, ble ilag med hu. Det har vart en stund. Han misstenker at den nye flammen gjerne kommer til å forlate åstedet og han trenger en plan B.

 

Det er ikke uvanlig tenkemåte for en del menn som er avhengig av en fru.

[heartlife]

Hva spesifikt gjorde du mente han? Høres ikke ut som han var så veldig mye å samle på. Ikke noe kult når han var ofte sur og hissig.

Vi kranglet mye. Han ble sint fordi at han mente at jeg ikke var flink nok i å rydde huset slik han ville ha det... Han ville ha det på sin måte. Han gikk rundt å kjeftet og kritiserte meg tilstadigheter. Vi gjorde det slutt i perioder, og begge traff andre. Men vi klarte å finne sammen igjen. Men han fortsatte kjeftingen og suringen.

 

Nå klandret han meg for bruddet.....

 

Min mor sa til meg at hun mener at en skulle tro grunnfamilien betydde alt for han, og at han kan se seg tilbake hvis han vil, tiltross for at han har fått et felles barn med den nye dama. Og det at han sier at han ikke kan se seg tilbake fordi de har et felles barn? Det er ikke grunn nok? For han har jo to barn med meg og vi delte 17 år i lag. Den dama var klar over at han kom rett fra et familieforhold med meg, og dager etter var han i lag med henne. Hun har to barn fra før av også.

 

Jeg mener at han har sviket meg, og det familielivet han hadde. Hvem skal han være mest redd for å såre, meg eller henne?

 

Men jeg mener at han ikke er noe å ha slik han driver på. Og at jeg ikke skal klandre meg selv for at forholdet tok slutt. Og jeg vil tro at han er lykkeligere sammen med henne, siden at han ikke kan gå i fra henne. Jeg prøver å ikke bereide meg selv for bruddet. Han gikk videre, jeg ville fikse, han ville ikke fikse..... da er det han som brøt opp

[1245112654122755325882462]

å guuuuuuuuuuuuud, burde sett det der komme. Urutinert av meg! hei heartlife..

[Tvillingsjel]

 

 

Vi kranglet mye. Han ble sint fordi at han mente at jeg ikke var flink nok i å rydde huset slik han ville ha det... Han ville ha det på sin måte. Han gikk rundt å kjeftet og kritiserte meg tilstadigheter. Vi gjorde det slutt i perioder, og begge traff andre. Men vi klarte å finne sammen igjen. Men han fortsatte kjeftingen og suringen.

Klart, det er trist når det blir slutt når det er barn i bildet, men noen ganger skjer det. Virker som du fortsatt holder veldig på tanken på ham og du må gi slipp på ham. Gi slipp på bitterheten. Drit i ham. Noen ganger er det best at det går slik. Jeg har også vært i et langvarig forhold og det er komplisert. Noen ganger er det flere grunner til at man ikke bør være sammen. Det er ikke bra når noen kritiserer og kjefter til stadighet. Om han ville ha det på sin måte, så kunne han rydde selv da og ikke bitche om at du ikke gjorde det bra nok. Hadde noen bitchet slik på meg, så hadde jeg ledd. Seriøst. Ryddet er ryddet.

 

 

 

Nå klandret han meg for bruddet.....

Om han er så lykkelig med sin nye og med ny baby, hvorfor klandre deg? Det var et forhold som var ustabilt også. Virker som det egentlig burde være greit at det er slik? Men før du kan slå deg til ro med en ny, så må du akseptere deg selv og slå fred med at han gikk fra deg.

 

 

 

Min mor sa til meg at hun mener at en skulle tro grunnfamilien betydde alt for han, og at han kan se seg tilbake hvis han vil, tiltross for at han har fått et felles barn med den nye dama. Og det at han sier at han ikke kan se seg tilbake fordi de har et felles barn? Det er ikke grunn nok? For han har jo to barn med meg og vi delte 17 år i lag. Den dama var klar over at han kom rett fra et familieforhold med meg, og dager etter var han i lag med henne. Hun har to barn fra før av også.

Det betyr ikke noe for henne at han har to barn fra før. De ville ha hverandre og de ble sammen. Grunnfamilien betyr ikke så mye for ham. Dere var sammen lenge, men noen ganger går det slik og utifra det jeg leser så er det kanskje like greit. Nå er han hennes hodepine.

 

 

 

Jeg mener at han har sviket meg, og det familielivet han hadde. Hvem skal han være mest redd for å såre, meg eller henne?

Henne, men samtidig så kan jeg tenke meg at han ikke likte å såre deg. Nå vet jeg ikke hvordan han er som person da, men det er sikkert ikke så lett heller. Man har jo en historie sammen med noen etter så mange år og om han klandrer deg for bruddet, så virker han for meg som at han tenker på det han også.

 

 

 

Men jeg mener at han ikke er noe å ha slik han driver på. Og at jeg ikke skal klandre meg selv for at forholdet tok slutt. Og jeg vil tro at han er lykkeligere sammen med henne, siden at han ikke kan gå i fra henne. Jeg prøver å ikke bereide meg selv for bruddet. Han gikk videre, jeg ville fikse, han ville ikke fikse..... da er det han som brøt opp

Han måtte betalt barnebidrag lenge til henne - ikke bebreide deg selv. Han ville sikkert sagt hva som helst for å rettferdiggjøre at han stakk.

[heartlife]

 

 

 

Vi kranglet mye. Han ble sint fordi at han mente at jeg ikke var flink nok i å rydde huset slik han ville ha det... Han ville ha det på sin måte. Han gikk rundt å kjeftet og kritiserte meg tilstadigheter. Vi gjorde det slutt i perioder, og begge traff andre. Men vi klarte å finne sammen igjen. Men han fortsatte kjeftingen og suringen.

Klart, det er trist når det blir slutt når det er barn i bildet, men noen ganger skjer det. Virker som du fortsatt holder veldig på tanken på ham og du må gi slipp på ham. Gi slipp på bitterheten. Drit i ham. Noen ganger er det best at det går slik. Jeg har også vært i et langvarig forhold og det er komplisert. Noen ganger er det flere grunner til at man ikke bør være sammen. Det er ikke bra når noen kritiserer og kjefter til stadighet. Om han ville ha det på sin måte, så kunne han rydde selv da og ikke bitche om at du ikke gjorde det bra nok. Hadde noen bitchet slik på meg, så hadde jeg ledd. Seriøst. Ryddet er ryddet.

 

 

 

Nå klandret han meg for bruddet.....

Om han er så lykkelig med sin nye og med ny baby, hvorfor klandre deg? Det var et forhold som var ustabilt også. Virker som det egentlig burde være greit at det er slik? Men før du kan slå deg til ro med en ny, så må du akseptere deg selv og slå fred med at han gikk fra deg.

 

 

 

Min mor sa til meg at hun mener at en skulle tro grunnfamilien betydde alt for han, og at han kan se seg tilbake hvis han vil, tiltross for at han har fått et felles barn med den nye dama. Og det at han sier at han ikke kan se seg tilbake fordi de har et felles barn? Det er ikke grunn nok? For han har jo to barn med meg og vi delte 17 år i lag. Den dama var klar over at han kom rett fra et familieforhold med meg, og dager etter var han i lag med henne. Hun har to barn fra før av også.

Det betyr ikke noe for henne at han har to barn fra før. De ville ha hverandre og de ble sammen. Grunnfamilien betyr ikke så mye for ham. Dere var sammen lenge, men noen ganger går det slik og utifra det jeg leser så er det kanskje like greit. Nå er han hennes hodepine.

 

 

 

Jeg mener at han har sviket meg, og det familielivet han hadde. Hvem skal han være mest redd for å såre, meg eller henne?

Henne, men samtidig så kan jeg tenke meg at han ikke likte å såre deg. Nå vet jeg ikke hvordan han er som person da, men det er sikkert ikke så lett heller. Man har jo en historie sammen med noen etter så mange år og om han klandrer deg for bruddet, så virker han for meg som at han tenker på det han også.

 

 

 

Men jeg mener at han ikke er noe å ha slik han driver på. Og at jeg ikke skal klandre meg selv for at forholdet tok slutt. Og jeg vil tro at han er lykkeligere sammen med henne, siden at han ikke kan gå i fra henne. Jeg prøver å ikke bereide meg selv for bruddet. Han gikk videre, jeg ville fikse, han ville ikke fikse..... da er det han som brøt opp

Han måtte betalt barnebidrag lenge til henne - ikke bebreide deg selv. Han ville sikkert sagt hva som helst for å rettferdiggjøre at han stakk.

 

er enig . Han klandrer nok meg fordi han gjerne ikke ønsker å føle skylden selv for at familielivet med meg røk. Han vil ha det til at familielivet med meg var det meg som ødela. Jeg tenker at det er nok det han forteller sin familie. For han er veldig ærekjær, og er gjerne redd for at de skal tro at det er hans valg at forholdet røk. Han vil ha det til at han hadde null valg.

 

Hvis han forteller mer om dette til meg så vil jeg ignorere det. Jeg mener at han har valgt den nye dama foran meg, og da får han stå for det valget. Han kunne snudd mange ganger. Men det gjorde han ikke.

[Tvillingsjel]

Nettopp. Han gjorde sitt valg og nå er han redd for å virke som drittsekken. Han sier og gjør det han må for å rettferdiggjøre valget sitt. Jeg tror du har brukt nok tid og energi på ham. Gå videre og bli fri fra ham og hans påvirkning. Finn deg noen som kan være en positiv innvirkning i livet ditt, men pass på å slutte fred med deg selv og fortiden din først. Prøv å ikke ha forutinntatte meninger om menn du møter og prøv å unngå de som er redd for å binde seg om det er forhold du vil ha. Tenk på deg selv og ungene. Kan godt forstå at du vil ha noen.

 

Eksen må du alltid forholde deg til på grunn av barna, men vis ham at du har gått videre og at han ikke lenger har makt over deg. Fri deg selv fra ham. Tror det vil gjøre underverker og drit i hva han sier om hvem sin skyld det er.

[heartlife]

Nettopp. Han gjorde sitt valg og nå er han redd for å virke som drittsekken. Han sier og gjør det han må for å rettferdiggjøre valget sitt. Jeg tror du har brukt nok tid og energi på ham. Gå videre og bli fri fra ham og hans påvirkning. Finn deg noen som kan være en positiv innvirkning i livet ditt, men pass på å slutte fred med deg selv og fortiden din først. Prøv å ikke ha forutinntatte meninger om menn du møter og prøv å unngå de som er redd for å binde seg om det er forhold du vil ha. Tenk på deg selv og ungene. Kan godt forstå at du vil ha noen.

 

Eksen må du alltid forholde deg til på grunn av barna, men vis ham at du har gått videre og at han ikke lenger har makt over deg. Fri deg selv fra ham. Tror det vil gjøre underverker og drit i hva han sier om hvem sin skyld det er.

Enig, jeg bør ikke tenke så mye på det at han gir meg skylden. Jeg tenker ofte: er det noe jeg kunne gjort anderledes? Men faktisk så tror jeg at jeg ikke kunne ha gjort så mye anderledes. Og jeg prøvde jo å få det til å fungere videre, men han ville jo ikke, så da var det ikke mer jeg kunne gjøre. Så ja, jeg må stoppe å klandre meg selv.

 

Han har gått veldig opp og ned... Hver gang han har barna og han merker stillhet fra meg, så begynner han på ann igjen å spørre: hvordan går det? Det var dumt at du ødela forholdet vårt osv....

 

Jeg har sagt: at jeg håper at han er lykkelig med sitt valg.

 

Og faktisk : enig med deg.... Det beste er å koble det ut og tenke fremover.

 

Jeg er redd for at han en dag vil begynne å prøve å mase seg tilbake... Men han har jo spillt sine kort. Han valgte noe annet, og dermed så kan ikke jeg ta han tilbake.

[lion33]

For en jevla drittsekk, det er forsent å angre, ser ikke ut som han bryr seg om barna når han først prioterer sin egen lykke, i enhver situasjon og når ting går galt finner han på noen å skylde på. 17 år sammen, da må dere være i 40 årene, sykt å være så umoden og det er det jeg som sier som er bare er et voksent barn 20 år.

Endret 27. februar 2014 av lion33

[Pjuuok]

Mannen din høres psykisk ustabil ut. Trolig plaget av flere personlighetsforstyrrelser.

 

Best å holde seg unna slike, da det er vanskelig å tilpasse seg dem.

 

Ønsker du å hjelpe han bør du be han oppsøke hjelp. Hjelp til å hjelpe seg selv.

[heartlife]

For en jevla drittsekk, det er forsent å angre, ser ikke ut som han bryr seg om barna når han først prioterer sin egen lykke, i enhver situasjon og når ting går galt finner han på noen å skylde på. 17 år sammen, da må dere være i 40 årene, sykt å være så umoden og det er det jeg som sier som er bare er et voksent barn 20 år.

ja, jeg synes at han er egosentrisk i oppførselen. Han tenkte lite på den familien han hadde , og så ny familie, og så blir alt et rot og han skylder på meg.....

 

Men .... kanskje skylder han på meg fordi at han er lei seg for at han ikke følte nok for meg??? Hvem vet??? Også vil han ikke selv ha skylden? ...

 

Mens jeg er glad at det var han som gikk tilslutt, for da vet jeg at jeg har en ting å gjøre, det er å leve videre. Jeg har ikke valget .

 

jeg får håpe at han ikke begynner å blande seg inn i mitt liv mer, for det har han gjort masse av. Og at jeg får leve i fred videre, uten at han kommer masende tilbake.

 

Jeg får håpe at han føler innerst inne at han tok et riktig valg Og at han er lykkelig og glad! Jeg unner han det selv om han stakk

Endret 27. februar 2014 av heartlife

[Windoge]

Man kjenner forsåvidt innleggene igjen veldig lett.

Endret 27. februar 2014 av ^Th0mas^

[petterpann]

heartlife, du bør oppsøke profesjonell hjelp, og det har du blir rådet til av mange andre tidligere. Det hjelper ikke å opprette slike tråder, dag ut, dag inn, fordelt over flere forskjellige kontoer på forskjellige forum.

 

 

Nettopp. Han gjorde sitt valg og nå er han redd for å virke som drittsekken. Han sier og gjør det han må for å rettferdiggjøre valget sitt. Jeg tror du har brukt nok tid og energi på ham. Gå videre og bli fri fra ham og hans påvirkning. Finn deg noen som kan være en positiv innvirkning i livet ditt, men pass på å slutte fred med deg selv og fortiden din først. Prøv å ikke ha forutinntatte meninger om menn du møter og prøv å unngå de som er redd for å binde seg om det er forhold du vil ha. Tenk på deg selv og ungene. Kan godt forstå at du vil ha noen.

 

Eksen må du alltid forholde deg til på grunn av barna, men vis ham at du har gått videre og at han ikke lenger har makt over deg. Fri deg selv fra ham. Tror det vil gjøre underverker og drit i hva han sier om hvem sin skyld det er.

 

Skjønner du ikke at denne brukeren har et problem? Hun har opprettet tråder i flere år hvor hun er offeret, og alle guttene er slemme mot henne.

Edit: Dobbelpost slått sammen av Tvillingsjel

Endret 1. mars 2014 av Tvillingsjel

[Tvillingsjel]

Må snu den tankegangen da.

 

Om eksen kommer krypende, så drit i ham. Si han hadde sjansen. Du må slutte å tenke på ham. Be ham slutte å mase og tenke på nye dama heller. Ikke noe vits i å terpe på hvorfor det ble slutt.

[heartlife]

Man kjenner forsåvidt innleggene igjen veldig lett.

Takk for menneskejakten Jeg har ikke vært her inne på flere måneder, så tusen takk!

[heartlife]

Må snu den tankegangen da.

 

Om eksen kommer krypende, så drit i ham. Si han hadde sjansen. Du må slutte å tenke på ham. Be ham slutte å mase og tenke på nye dama heller. Ikke noe vits i å terpe på hvorfor det ble slutt.

Tusen takk for gode råd , Tvillingsjel Ja, har bestemt meg for å bare leve videre. Nå har han ikke skrevet eller sagt noe disse to dagene... Jeg vil tro at han mulig skylder på meg fordi at han har dårlig samittighet eller noe. Jeg tror ikke at han har følelser for meg . Men vil han tilbake så skal han ikke få komme tilbake

Endret 27. februar 2014 av heartlife

[vidor]

Folk er ikke rasjonelle når dem er forelsket. Meget få som klarer å tenke klart når de klinisk er temmelig nært galskap. Når det går en viss tid så er man mer rasjonell igjen og har opplevd at gresset kanskje ikke var så grønt på andre siden av gjerdet alikevel.

[heartlife]

Folk er ikke rasjonelle når dem er forelsket. Meget få som klarer å tenke klart når de klinisk er temmelig nært galskap. Når det går en viss tid så er man mer rasjonell igjen og har opplevd at gresset kanskje ikke var så grønt på andre siden av gjerdet alikevel.

Vet det, men jeg tror fortsatt at han ikke savner meg. Jeg tror at han sier dette for å ha en unnskyldning. .Tror faktisk at det er den nye dama som er hans livs kjærlighet, tiltross for at han kun har vært sammen med henne i to år, og sytten år med meg....

[Civilix]

Nå har jeg bare hørt en side av saken, men det er nok huller der til å ikke forhåndsdømme denne mannen.

 

Dere var sammen i 17 år, han var garantert ikke lykkelig helt opp til bruddet. Man kaster ikke bort 17 års godt forhold på grunn av en forelskelse. Slik jeg leser historien var han bare sammen med deg grunnet barna på slutten der, bruddet kom når han innså at han hadde ett alternativ.

 

Du sier du var villig til fikse forholdet, var du villig til å gjøre det for 3år siden? 5år? 10år? Hvis du først nå er villig til å tilpasse deg når han har ett tydelig alternativ, da er det ikke rart at han ikke vil gi deg denne siste sjangsen da han har en annen dame som passer til hans behov.

 

Det er synd å bryte opp en familie med barn, men noen ganger er det til det beste for barna. Uten å ha data på det ville jeg tro separerte foreldre er mindre skadende enn foreldre som krangler hele tiden.

 

Det er klart du vil få støtte fra politisk korrekte feminister her inne, men jeg anbefaler deg å ta ett kritisk syn på deg selv hvis du håper på et bedre forhold neste gang. Menn, spesielt når de har kommet opp i en viss alder, vil ikke finne seg i slikt tull jeg synes jeg ser her mellom linjene.