Fedreskapssvik og barn født uten en far

[Mannsbevegelse]

Men er det viktigeste en far eller en farsfigur?

 

Henviser til det jeg redigerte inn i innlegget mitt.

Det er så absolutt viktigst med ekte far.

[1245112654122755325882462]

 

Men er det viktigeste en far eller en farsfigur?

 

Henviser til det jeg redigerte inn i innlegget mitt.

Det er så absolutt viktigst med ekte far.

 

 

Så viss far har en jobb som krever at han er borte 300 dager i året, kan aldri si hvor han reiser og om han kommer igjen, kan aldri si hvor han er og hva han gjør. Vil ikke kunne komme på forskjellige tilstilninger og kunne fortelle hvorfor. Når han først kommer hjem så er det bare snakk om noen få uker.

 

Er det ikke da bedre å vokse opp med en person med en normal jobb, som kommer hjem hver dag, om ikke i perioder, med ett normalt riskionivå og forholdsvis normale arbeidstider?

 

Var vertfall det vi fant utav :-)

[Mannsbevegelse]

Så viss far har en jobb som krever at han er borte 300 dager i året, kan aldri si hvor han reiser og om han kommer igjen, kan aldri si hvor han er og hva han gjør. Vil ikke kunne komme på forskjellige tilstilninger og kunne fortelle hvorfor. Når han først kommer hjem så er det bare snakk om noen få uker.

 

Er det ikke da bedre å vokse opp med en person med en normal jobb, som kommer hjem hver dag, om ikke i perioder, med ett normalt riskionivå og forholdsvis normale arbeidstider?

 

Var vertfall det vi fant utav :-)

 

At noen er ute å jobber for det meste, betyr ikke at en ikke kan ha kontakt med barnet sitt. Mor kan sikkert gifte seg med en annen mann, men det betyr ikke at far ikke kan være med barnet sitt når han har muligheten.

[1245112654122755325882462]

 

Så viss far har en jobb som krever at han er borte 300 dager i året, kan aldri si hvor han reiser og om han kommer igjen, kan aldri si hvor han er og hva han gjør. Vil ikke kunne komme på forskjellige tilstilninger og kunne fortelle hvorfor. Når han først kommer hjem så er det bare snakk om noen få uker.

 

Er det ikke da bedre å vokse opp med en person med en normal jobb, som kommer hjem hver dag, om ikke i perioder, med ett normalt riskionivå og forholdsvis normale arbeidstider?

 

Var vertfall det vi fant utav :-)

 

At noen er ute å jobber for det meste, betyr ikke at en ikke kan ha kontakt med barnet sitt. Mor kan sikkert gifte seg med en annen mann, men det betyr ikke at far ikke kan være med barnet sitt når han har muligheten.

 

 

Jeg kunne selvfølgelig brukt mine fridager med barnet, men det er i mine øyner bedre at barnet får en god farsfigur som kan bruke litt mer enn ett par uker i ny og ne i løpet av ett år sammens med det. Stille opp for det når det faktisk trenger det. i staden for å være fullstendig utilgjengelig å plutselig på ett par dagers varsel komme hjem. For deretter å måtte reise på enda kortere varsel.

 

Men om jeg skulle bli bært utav en Hercules med ett flagg på min kiste såg jeg helst at jeg slapp å etterlate meg en familie og heller gi dem ett vanlig liv. Der dem også slapp frykten for akkurat dette.

Endret 26. februar 2014 av Priim

[Pratsom]

 

Men er det viktigeste en far eller en farsfigur?

 

Henviser til det jeg redigerte inn i innlegget mitt.

Det er så absolutt viktigst med ekte far.

 

 

Hva hvis faren er narkoman, voldelig, psykisk syk etc. Er det fortsatt absolutt viktigst med ekte far? Og hvorfor? Er det empiriske bevis for at biologiske fedre bidrar mer positivt til barnets selvfølelse og trivsel enn eks. fosterfedre eller adoptivfedre? Er dette et faktum ville vi vel ha sett at barn med sistenevnte hadde i større grad vært ulykkelige, eller mistilpasset enn de som vokste opp med biologiske fedre.

 

Jeg ser ingen grunn til at far og ikke biologisk far kan være en del av oppdragelsen samtidig, men jeg tror ikke blodsbåndet er det som bestemmer oppvekstens kvalitet.

Endret 26. februar 2014 av Pratsom

[1245112654122755325882462]

 

 

Men er det viktigeste en far eller en farsfigur?

 

Henviser til det jeg redigerte inn i innlegget mitt.

Det er så absolutt viktigst med ekte far.

 

 

Hva hvis faren er narkoman, voldelig, psykisk syk etc. Er det fortsatt absolutt viktigst med ekte far? Og hvorfor? Er det empiriske bevis for at biologiske fedre bidrar mer positivt til barnets selvfølelse og trivsel enn eks. fosterfedre eller adoptivfedre? Er dette et faktum ville vi vel ha sett at barn med sistenevnte hadde i større grad vært ulykkelige, eller mistilpasset enn de som vokste opp med biologiske fedre.

 

Jeg ser ingen grunn til at far og ikke biologisk far kan være en del av oppdragelsen samtidig, men jeg tror ikke blodsbåndet er det som bestemmer oppvekstens kvalitet.

 

 

Ett enklere eksempel er jo adopsjon. Tror de fleste barn som blir adoptert til Norge har det bedre her enn med sine biologiske foreldre.

[Simen1]

Jeg synes det burde vært en menneskerett å få vite hvem som er ens genetiske far og denne retten burde man få langt før myndighetsalder. Helst en gang mellom 5-10 årsalderen så man får mulighet til å møte far i løpet av oppveksten. Jeg vil gå så langt som å si at barn bør få samværsrett med far og vise versa.

 

Jeg skjønner at konsekvensen av en slik rett vil opprettholde forbudet mot anonym sæddonasjon. I hvert fall forbud mot anonymitet ut over 5-10 årsalderen.

 

Folkeregisteret bør også ha en genetisk del som gjør det mulig å søke etter far selv om mor rett og slett ikke har peiling på hvem som er far til barnet. Et sånt register kan lett misbrukes så det bør være strengt hemmelig, godt sikret mot innbrudd og kun tilgjengelig for et spesialorgan som igjen må kontrolleres nøye. Kun tilgang til utlevering av identitet etter godkjent søknad.

[1245112654122755325882462]

Jeg synes det burde vært en menneskerett å få vite hvem som er ens genetiske far og denne retten burde man få langt før myndighetsalder. Helst en gang mellom 5-10 årsalderen så man får mulighet til å møte far i løpet av oppveksten. Jeg vil gå så langt som å si at barn bør få samværsrett med far og vise versa.

 

Jeg skjønner at konsekvensen av en slik rett vil opprettholde forbudet mot anonym sæddonasjon. I hvert fall forbud mot anonymitet ut over 5-10 årsalderen.

 

Folkeregisteret bør også ha en genetisk del som gjør det mulig å søke etter far selv om mor rett og slett ikke har peiling på hvem som er far til barnet. Et sånt register kan lett misbrukes så det bør være strengt hemmelig, godt sikret mot innbrudd og kun tilgjengelig for et spesialorgan som igjen må kontrolleres nøye. Kun tilgang til utlevering av identitet etter godkjent søknad.

 

Så dersom noen skulle ha ett uønsked barn så vil du tvinge dem til å ha samvær med det? Viss den ene partner ønsker det skal den parten kunne tvinge den andre?

 

Høres feil ut for meg i vertfall.

[Mannsbevegelse]

Hva hvis faren er narkoman, voldelig, psykisk syk etc. Er det fortsatt absolutt viktigst med ekte far? Og hvorfor? Er det empiriske bevis for at biologiske fedre bidrar mer positivt til barnets selvfølelse og trivsel enn eks. fosterfedre eller adoptivfedre? Er dette et faktum ville vi vel ha sett at barn med sistenevnte hadde i større grad vært ulykkelige, eller mistilpasset enn de som vokste opp med biologiske fedre.

 

Jeg ser ingen grunn til at far og ikke biologisk far kan være en del av oppdragelsen samtidig, men jeg tror ikke blodsbåndet er det som bestemmer oppvekstens kvalitet.

Det er bevist, særlig for guttunger. Som sagt gjelder det de som er oppegående, noe som gjelder de fleste folk.

[1245112654122755325882462]

 

Hva hvis faren er narkoman, voldelig, psykisk syk etc. Er det fortsatt absolutt viktigst med ekte far? Og hvorfor? Er det empiriske bevis for at biologiske fedre bidrar mer positivt til barnets selvfølelse og trivsel enn eks. fosterfedre eller adoptivfedre? Er dette et faktum ville vi vel ha sett at barn med sistenevnte hadde i større grad vært ulykkelige, eller mistilpasset enn de som vokste opp med biologiske fedre.

 

Jeg ser ingen grunn til at far og ikke biologisk far kan være en del av oppdragelsen samtidig, men jeg tror ikke blodsbåndet er det som bestemmer oppvekstens kvalitet.

Det er bevist, særlig for guttunger. Som sagt gjelder det de som er oppegående, noe som gjelder de fleste folk.

 

 

Presenter gjerne beviset.

[Simen1]

 

Jeg synes det burde vært en menneskerett å få vite hvem som er ens genetiske far og denne retten burde man få langt før myndighetsalder. Helst en gang mellom 5-10 årsalderen så man får mulighet til å møte far i løpet av oppveksten. Jeg vil gå så langt som å si at barn bør få samværsrett med far og vise versa.

 

Jeg skjønner at konsekvensen av en slik rett vil opprettholde forbudet mot anonym sæddonasjon. I hvert fall forbud mot anonymitet ut over 5-10 årsalderen.

 

Folkeregisteret bør også ha en genetisk del som gjør det mulig å søke etter far selv om mor rett og slett ikke har peiling på hvem som er far til barnet. Et sånt register kan lett misbrukes så det bør være strengt hemmelig, godt sikret mot innbrudd og kun tilgjengelig for et spesialorgan som igjen må kontrolleres nøye. Kun tilgang til utlevering av identitet etter godkjent søknad.

 

Så dersom noen skulle ha ett uønsked barn så vil du tvinge dem til å ha samvær med det? Viss den ene partner ønsker det skal den parten kunne tvinge den andre?

 

Høres feil ut for meg i vertfall.

 

Ja, det mener jeg. Det handler om barnets rett til å vite hvem som er den genetiske faren. Jeg synes ungen burde få et ansikt, en stemme og personlighet å relatere til navnet. Jeg sier ikke at man skal ha rett på møter i eninga, men i hvert fall en sjelden gang. La oss si 1 gang i året. Dette er VIKTIG for barnet, dersom det vil det, så jeg synes ikke det er for mye å be om at faren stiller opp på det. Alternativt VIKTIG for faren eller begge.

Endret 26. februar 2014 av Simen1

[Simen1]

Hva hvis faren er narkoman, voldelig, psykisk syk etc. Er det fortsatt absolutt viktigst med ekte far?

Dette er en helt separat problemstilling som blir helt feil å dra inn her. Det gjelder like mye for narkomane, voldelige, psykisk syke fedre som bor sammen med mor og barnet.

[Horten Market]

Jeg gjør alt som står i min makt for å ha ett best mulig liv for meg selv

Når det inkluderer å skade andre for å få det best mulig selv, så er denne holdningen ekstremt usympatisk. Utallige barn lengter seg gjennom barndommen etter en far.

 

Har du så lite tro på deg selv som menneske at du ikke forstår at du kan gjøre en forskjell i andres liv?

 

Eller har vi faktisk her en egoist av patologisk karakter, som ikke har tanker om andre enn selg selv?

 

Utover det har jeg forståelse for tankegangen din, men ikke at du kan frikoble deg fra ansvaret du har.

[Mannsbevegelse]

 

 

Hva hvis faren er narkoman, voldelig, psykisk syk etc. Er det fortsatt absolutt viktigst med ekte far? Og hvorfor? Er det empiriske bevis for at biologiske fedre bidrar mer positivt til barnets selvfølelse og trivsel enn eks. fosterfedre eller adoptivfedre? Er dette et faktum ville vi vel ha sett at barn med sistenevnte hadde i større grad vært ulykkelige, eller mistilpasset enn de som vokste opp med biologiske fedre.

 

Jeg ser ingen grunn til at far og ikke biologisk far kan være en del av oppdragelsen samtidig, men jeg tror ikke blodsbåndet er det som bestemmer oppvekstens kvalitet.

Det er bevist, særlig for guttunger. Som sagt gjelder det de som er oppegående, noe som gjelder de fleste folk.

 

 

Presenter gjerne beviset.

 

 

http://www.farogbarn.no/pappaomsorg-er-bra-for-barnet/1683

[1245112654122755325882462]

 

 

 

Hva hvis faren er narkoman, voldelig, psykisk syk etc. Er det fortsatt absolutt viktigst med ekte far? Og hvorfor? Er det empiriske bevis for at biologiske fedre bidrar mer positivt til barnets selvfølelse og trivsel enn eks. fosterfedre eller adoptivfedre? Er dette et faktum ville vi vel ha sett at barn med sistenevnte hadde i større grad vært ulykkelige, eller mistilpasset enn de som vokste opp med biologiske fedre.

 

Jeg ser ingen grunn til at far og ikke biologisk far kan være en del av oppdragelsen samtidig, men jeg tror ikke blodsbåndet er det som bestemmer oppvekstens kvalitet.

Det er bevist, særlig for guttunger. Som sagt gjelder det de som er oppegående, noe som gjelder de fleste folk.

 

 

Presenter gjerne beviset.

 

 

http://www.farogbarn.no/pappaomsorg-er-bra-for-barnet/1683

 

 

Der står ingenting om at det trenger å være den genetiske faren.

[Pratsom]

Den linken støtter dessverre ikke opp til det du selv ønsker med tanke på at du spesifikt argumenterer for biologisk fars betydning i barns liv.

 

F.eks. Her er begrepet pappa ikke definert som biologisk far, men bare en omsorgsperson. Altså havner fosterpappa, adoptivpappa og stefar inn i definisjonen og vil på lik linje fremme de positive effektene en farsfigur vil. Altså ser vi ingen forskjell på biologisk far eller annen type far.

 

De svenske forskerne fant en rekke positive effekter av aktive og tilstedeværende fedre, deriblant

• Høyere intelligens
• Bedre forståelse og bedre språk
• Mindre kriminell adferd blant barn i familier med lav inntekt
• Et mer harmonisk liv som voksen

Altså kan vi konkludere med at denne artikkelen ikke beviser at biologisk far stiller sterkere enn andre typer mannlige omsorgspersoner. Det artikkelen derimot viser er at mannlige omsorgspersoner er viktig for oppveksten til barn, ikke bare spekulativt men med empirisk bevis. Dog anses vel dette som allmenkunnskap allerede. Menn er i likhet med kvinner veldig viktig i barns oppvekst.

Endret 27. februar 2014 av Pratsom

[Mannsbevegelse]

Den linken støtter dessverre ikke opp til det du selv ønsker med tanke på at du spesifikt argumenterer for biologisk fars betydning i barns liv.

 

F.eks. Her er begrepet pappa ikke definert som biologisk far, men bare en omsorgsperson. Altså havner fosterpappa, adoptivpappa og stefar inn i definisjonen og vil på lik linje fremme de positive effektene en farsfigur vil. Altså ser vi ingen forskjell på biologisk far eller annen type far.

 

De svenske forskerne fant en rekke positive effekter av aktive og tilstedeværende fedre, deriblant

• Høyere intelligens
• Bedre forståelse og bedre språk
• Mindre kriminell adferd blant barn i familier med lav inntekt
• Et mer harmonisk liv som voksen

Altså kan vi konkludere med at denne artikkelen ikke beviser at biologisk far stiller sterkere enn andre typer mannlige omsorgspersoner. Det artikkelen derimot viser er at mannlige omsorgspersoner er viktig for oppveksten til barn, ikke bare spekulativt men med empirisk bevis. Dog anses vel dette som allmenkunnskap allerede. Menn er i likhet med kvinner veldig viktig i barns oppvekst.

 

Det er nok slik at kun den biologiske faren vil føle en like sterk tilknytning til barnet og derfor gjør mye. Det er og slik at barnet vil føle et sterkere følelsesmessig velbehag og dermed gjøre det bedre også.

Endret 27. februar 2014 av Mannsbevegelse

[1245112654122755325882462]

 

Den linken støtter dessverre ikke opp til det du selv ønsker med tanke på at du spesifikt argumenterer for biologisk fars betydning i barns liv.

 

F.eks. Her er begrepet pappa ikke definert som biologisk far, men bare en omsorgsperson. Altså havner fosterpappa, adoptivpappa og stefar inn i definisjonen og vil på lik linje fremme de positive effektene en farsfigur vil. Altså ser vi ingen forskjell på biologisk far eller annen type far.

 

De svenske forskerne fant en rekke positive effekter av aktive og tilstedeværende fedre, deriblant

• Høyere intelligens
• Bedre forståelse og bedre språk
• Mindre kriminell adferd blant barn i familier med lav inntekt
• Et mer harmonisk liv som voksen

Altså kan vi konkludere med at denne artikkelen ikke beviser at biologisk far stiller sterkere enn andre typer mannlige omsorgspersoner. Det artikkelen derimot viser er at mannlige omsorgspersoner er viktig for oppveksten til barn, ikke bare spekulativt men med empirisk bevis. Dog anses vel dette som allmenkunnskap allerede. Menn er i likhet med kvinner veldig viktig i barns oppvekst.

 

Det er nok slik at kun den biologiske faren vil føle en like sterk tilknytning til barnet og derfor gjør mye. Det er og slik at barnet vil føle et sterkere følelsesmessig velbehag og dermed gjøre det bedre også.

 

 

Kan du dokumentere dette?

[Horten Market]

En fostermor kan selvfølgelig gi adekvat omsorg for et fremmed barn, og like selvfølgelig er det at en fosterfar kan det.

 

Men det er andre bånd mellom mennesker som er direkte beslektet. Dette går ikke på kvaliteten av omsorg. Vi er ikke bare fysisk beslektet, men også personlighetstrekk er arvet, derfor kan vi kjenne oss igjen i større grad i foreldre og søsken enn i andre. Å se seg selv i andre er viktig for personlighetsutviklingen. Barn som vokser opp uten sin biologiske mor eller far har færre muligheter for å gjenkjenne seg selv i foreldrene enn andre barn. Det betyr ikke nødvendigvis at slike barn tar stor skade, men at de lever med et savn som andre barn ikke har.

[1245112654122755325882462]

En fostermor kan selvfølgelig gi adekvat omsorg for et fremmed barn, og like selvfølgelig er det at en fosterfar kan det.

 

Men det er andre bånd mellom mennesker som er direkte beslektet. Dette går ikke på kvaliteten av omsorg. Vi er ikke bare fysisk beslektet, men også personlighetstrekk er arvet, derfor kan vi kjenne oss igjen i større grad i foreldre og søsken enn i andre. Å se seg selv i andre er viktig for personlighetsutviklingen. Barn som vokser opp uten sin biologiske mor eller far har færre muligheter for å gjenkjenne seg selv i foreldrene enn andre barn. Det betyr ikke nødvendigvis at slike barn tar stor skade, men at de lever med et savn som andre barn ikke har.

 

Nåja, i likhet med mange andre dyr så er ikke vi mennesker skapt for monogamiske forhold, en kvinne kan i utgangspunktet fint oppdra ett barn alene, det er ikke helt gjennomførbart med kun naturensmidler for en mann.

Men det finnes vel ikke så vidt jeg vet noe empirisk forskning som tilsier at dette er tilfellet. Med mindre du har noe som trådstarter ikke har, naturlgivis.