Hydroponics - dyrking uten jord

[U1ven]

Kjører på med en oppdatering på jordbær, paprika og basilikum. Her er bilder av alle tre i docs (tatt idag). For closeups, etc se insta

 

Jordbærplanten spiret 08.04, altså mindre enn to måneder siden. Jeg observerte første blomst 26.05 (da var den i full blomst). Har sannsynligvis pollinert over 12 blomster siden og kan allerede se vekst i fruktene. Litt usikker på hvor lang tid det tar å få en moden frukt. Pollinert ved børste og risting.

 

Paprikaplanten av arten Feher Ozon (fikk frø fra hydrohagen), ser veldig frisk og sunn ut. Står også for tiden under lyset fra HH som tidligere har blitt nevnt. Den har blitt toppet ett par ganger allerede for en buskvekst. Den stod tidligere under ett rødt/blått lys som gjorde at planten utviklet 8-10 blomster i tidlig stadiet. Feher Ozon er kjent for å være liten plante, men med høy produksjon av søte frukter.

 

Basilikummen slutter aldri å vokse og jeg sliter derfor litt med å henge med i forbruket kontra vekst. Har kneppet av ett par blomster i de månedene den har fått leve, og aller helst har jeg oppdaget de før blomstring slik at bladene ikke blir bitre. Store og tykke blader, men krever nok mye næring og vann.

Endret 4. juni 2016 av U1ven

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

Er lysbehovet det samme for planter i jord som i vannbad?

 

Ser etter en ekstra lyskilde til planter som står i vinduet. Vil ha lys som kan holde liv i plantene gjennom vinteren, og supplere dagslyset på sommeren.

 

Har paprika, tomat, frukttrær og diverse uspiselige planter. Hva bør jeg velge? LED eller lysstoffrør/sparepære?

 

 

 

Er lys som dette noe å bruke? http://www.ebay.com/itm/5X-0-5M-30SMD-5050-LED-Plant-Grow-Light-Bars-Strip-Hydroponics-25Red-5Blue-DC12V-/111839735765?hash=item1a0a2aefd5:g:EzIAAOSwHQ9WZqzI

 

Eller bør jeg bruke hvitt lys?

[Imsvale]

Eller bør jeg bruke hvitt lys?

 

Anbefaler hvitt eller tilnærmet hvitt lys i oppholdsrom (spesielt i vindu, der man selv liker å se ut, og da ikke gjennom rosa lys!). Foreslår også brede lyskilder så du får lys fra flere vinkler på plantene samt jevnere fordelt.

 

Har du penger å kaste bort, kan du prøve litt forskjellig og gjøre deg egne erfaringer.

 

Er lysbehovet det samme for planter i jord som i vannbad?

 

Kanskje mer i hydroponi, pga. raskere vekst? Usikker. Uten den tanken, aldri hørt om forskjellig lysbehov i hydroponi.

[Imsvale]

EC-måler endelig i hus. Fant ut at doseringa for «hydrokultur» på Substral-flaska er bare tull. 250 ppm ga det. Kunne like gjerne brukt vanlig dosering (til ukentlig/månedlig gjødsling av stueplanter), som ville gitt ganske nøyaktig 1500 ppm. Er dog ikke helt ivrig på å gå så høyt, i tilfelle plantene drikker vannet raskere enn de spiser næringa.

 

Benyttet heller anledningen til å blande i litt fullgjødsel (har noen mineraler som substralen ikke har, men det samme gjelder andre veien).

 

Bare jeg unngår næringssjokk nå, så skulle det bli årnings. Kan hende det er litt drøyt å gå fra 200 til 1100–1200 ppm. Bare én måte å finne ut det på. 

 

Overgangen til hydro er da godt på vei.

[Imsvale]

Da fikk jeg funnet ut hvorfor man ikke kan bruke hagegjødsel (til jord) til hydroponi.   Vannløselig er nøkkelordet. Fryktelig mye som ikke løser seg i vannet og bare synker ned til bunnen. Sånt blir det ikke god vekst av, selv om man kan slippe unna med det for en liten stund. Substral derimot er sikkert ok innholdsmessig. Jeg tenkte jo jeg skulle bruke litt av begge, men riktig så enkelt var det altså ikke. Jakten på billig vannløselig næring fortsetter.

 

Kall meg vanskelig, men jeg liker å finne ut ting selv.

[U1ven]

Det var litt overraskende. Jordnæring selges jo konsentrert og må blandes ut i vann før det tilsettes i jord. Av det jeg har blandet så virker jo næringen rimelig lettløselig, ihvertfall ikke på samme måte som olje og vann. Har du sirkulering i vannet?

[Imsvale]

Det var litt overraskende. Jordnæring selges jo konsentrert og må blandes ut i vann før det tilsettes i jord. Av det jeg har blandet så virker jo næringen rimelig lettløselig, ihvertfall ikke på samme måte som olje og vann. Har du sirkulering i vannet?

 

Nei, dette er uten pumpesystem (Kratky). Det er snakk om granulær fullgjødsel, og innholdsstoffene er i beste fall delvis løselige i vann. Det løste seg jo altså delvis i vann, men det la seg alltid et lag med nærmest fin sand på bunnen, og ikke vet jeg nøyaktig hvilke av stoffene som endte opp der nede. Kanskje alt som ikke er oppgitt å være vannløselig (se under). At granulene løser seg opp når de blir våte, er heller ikke det samme som kjemisk vannløselig. En romanosalat som skulle vært mer eller mindre ferdigvokst nå, har knapt kommet i gang, med bleke, tynne, pistrete blader (6–7 uker etter såing!). Bare tull det.

 

Med mye sirkulasjon ville man kanskje kunne kompensere for mangel på løselighet (eller kanskje ikke), men jeg ser for meg at det ville krevd en kraftig strøm for å unngå at dette legger seg på bunnen. Om planter kan ta til seg disse greiene hvis du bare sørger for å virvle det opp rundt røttene, vet jeg ikke. Akkurat det får man jo ikke gjort i Kratky-metoden. Det krever derfor at alle næringsstoffene er vannløselige. Jeg tror det er nok bevegelse på molekylnivå i vannet til å distribuere oppløste stoffer i en relativt liten beholder (det er jo ikke Mjøsa heller).

 

Jeg blandet jo dette til en viss konsentrasjon ved måling, men hvis bare noen av stoffene faktisk er vannløselige, så endte jeg opp med si 1,6 EC bestående av altfor mye av det vannløselige, og lite eller ikke noe av resten (det som ikke er vannløselig blir jo ikke med i målingen, for det bidar ikke til vannets ledningsevne). På sekken står det oppgitt i parentes hvilken prosentandel av et gitt stoff som er i vannløselig form, f.eks.:

 

S 9,5 (9,0)

Zn 0,03 (0,003)

 

Det er bare 5 av 9 næringsstoffer dette er oppgitt for. Jeg må bare anta at resten ikke er vannløselig, og blant disse er N, P, K og Ca. Dvs. at plantene i grunn ikke skulle ha vokst i det hele tatt, men jeg blandet jo også i noe Substral – den er flytende allerede, så den må nødvendigvis ha vannløselige næringsstoffer.

 

Så da lærte man det også.  Nå har jeg byttet til bare Substral inntil videre, så får vi se hvordan det går.

Endret 26. juni 2016 av Imsvale

[U1ven]

Med Kratky så blir det vanskelig ja. Men næring ment for hydroponi må jo også inneholde stoffer som nitrogen, fosfor, kalium og kalsium vel. Hva har de tilsatt for at stoffene skal bli nok løselig for å ikke danne ett "bunnfall"? Som zalo løser opp hydrokarboner som råolje etc.

 

En metode som jeg tror er spesielt populær over dammen er å lage "teposer" med organisk avfall (litt usikker på nøyaktig hva) lar vannet trekke til seg næring fra avfallet. Lenge siden jeg har lest om dette, regner med at dere har bedre oversikt over det. 

Endret 27. juni 2016 av U1ven

[Imsvale]

Med Kratky så blir det vanskelig ja. Men næring ment for hydroponi må jo også inneholde stoffer som nitrogen, fosfor, kalium og kalsium vel. Hva har de tilsatt for at stoffene skal bli nok løselig for å ikke danne ett "bunnfall"? Som zalo løser opp hydrokarboner som råolje etc.

 

Disse næringsstoffene kommer i form av ulike molekyler. For nitrogen er det ikke selve grunnstoffet i ren form, men nitrat (NO₃^-) og ammonium (NH₄⁺), som er opptagelige av planten (og muligens andre jeg ikke kjenner til). Disse er ioner og danner forbindelser med andre stoffer – eller hverandre, siden den ene er positiv og den andre negativ. Kalksalpeter (kalsiumnitrat Ca(NO₃)₂, som gjødsel: 15,5-0-0) er mye brukt, og er da kilde til både nitrogen og kalsium. Denne er vannløselig. Ammoniumnitrat (NH₄NO₃, 34-0-0) er også veldig vannløselig, men på grunn av høyt nitrogeninnhold (vektprosent over 16) er det strenge begrensninger på hvem som kan kjøpe dette i ren form (det kan jo også brukes til andre formål ...). Du finner det sikkert som bestanddel i fullgjødselblandinger. Magnesiumsulfat (aka Epsom salt) er en kilde til magnesium og svovel, også vannløselig og mye brukt i hydroponi. Når det gjelder brorparten av de ulike antall næringsstoffer, så kommer de stort sett sammen i en eller annen fullgjødsel (NPK-blanding). og siden det er så mange stoffer, må man sørge for at alle kommer i vannløselige og også da tilgjengelige former.

 

Vannløselighet er bare ett aspekt. Urea (CO(NH₂)₂, 46-0-0) er en kilde til nitrogen som ikke kan brukes av planter direkte, men må brytes ned av jordbakterier som har enzymet urease. Urea er faktisk veldig vannløselig, så det er ikke problemet. Urea er likevel mye brukt i jordbruk, men nøkkelordet er da jord.

 

For hydroponi må alle stoffene komme i vannløselig og umiddelbart tilgjengelig form (når oppløst). Mangel på vannløselighet kan du kanskje kompensere for som du var inne på, men jeg tviler egentlig på at det ville vært særlig effektivt. Bedre uansett med noe vannløselig.

Endret 27. juni 2016 av Imsvale

[Khaffner]

Fant denne oversikten på nettet: 

 

Betyr dette at f.eks basilikum, timian, persille og rosmarin kan dele vann med ca 880ppm næring? 

 

edit: Jeg ønsker generelt nå å dyrke mye forskjellig smått. Kravene er at de skal kunne dele vann og 6700K lys.

Endret 27. juni 2016 av Khaffner

[U1ven]

 

 

Er det også nitrat og ammonium som brukes i PH up/down? Vet du forresten hvordan produsenter lager organisk hydronæring?

 

Fant denne oversikten på nettet: 

IMG-20160626-WA0000.jpg

 

Betyr dette at f.eks basilikum, timian, persille og rosmarin kan dele vann med ca 880ppm næring? 

 

edit: Jeg ønsker generelt nå å dyrke mye forskjellig smått. Kravene er at de skal kunne dele vann og 6700K lys.

 

Ja, i bildet kan du se persille, korriander, basilikum, oregano og timian om jeg ikke tar helt feil. Basilikum fra stiklinger og alt annet fra frø. De stor trivdes i samme vann. Tok en uke mellom hver høsting.

 

edit: Kan legge til at jeg ble etterhvert plaget av plantelus på timian, korriander og persille.

Endret 27. juni 2016 av U1ven

[Imsvale]

Er det også nitrat og ammonium som brukes i PH up/down?

Salpetersyre HNO₃ er noe som brukes (om jeg ikke tar helt feil) og det vil da også være en nitrogenkilde. Generelt bruker man sterke syrer og baser, og helst molekyler som også kan brukes av planten som næring. Fosforsyre H₃PO₄ (fosforkilde) er en annen kandidat. Blant basene brukes f.eks. kaliumhydroksid KOH og kaliumkarbonat K₂CO₃.

 

Vet du forresten hvordan produsenter lager organisk hydronæring?

Eneste jeg kjenner til der er at man bruker fiskevann (aquaponics). Noe mer om dette vet jeg ikke. Det aller meste av hydroponisk næring er uorganisk av ren nødvendighet.

[U1ven]

Sliter med å få frukt på "chili" plantene mine (Feher Ozon). Har fått mange blomster, men hele blomsten faller av etter visning. Den mest sannsynlige grunnen er jo åpenbar at blomsten ikke er pollinert, men føler jeg har prøvd alt. Ristet hardt, lenge. Brukt q-tips og pensel rolig og med mer kraft. Likevel er det ingen av kanskje 20 blomster som har blitt pollinert.

 

Kan nevne at planten har vært utsatt av "edema", som visstnok kommer av overvanning (eller muligens for lite oksygen mot hydroponic). Har en plante i jord med hydroløsning for de nederste røttene og en plante i DWC. Dog ser jeg ikke at dette hindrer planten i å forme frukt.

[kerbalo]

Sliter med å få frukt på "chili" plantene mine (Feher Ozon). Har fått mange blomster, men hele blomsten faller av etter visning. Den mest sannsynlige grunnen er jo åpenbar at blomsten ikke er pollinert, men føler jeg har prøvd alt. Ristet hardt, lenge. Brukt q-tips og pensel rolig og med mer kraft. Likevel er det ingen av kanskje 20 blomster som har blitt pollinert.

 

Kan nevne at planten har vært utsatt av "edema", som visstnok kommer av overvanning (eller muligens for lite oksygen mot hydroponic). Har en plante i jord med hydroløsning for de nederste røttene og en plante i DWC. Dog ser jeg ikke at dette hindrer planten i å forme frukt.

Når jeg har hatt line problemer med mine chiliplanter har det ofte vært at nattetemperaturen har vært for lav, for lite sirkulasjon av luft eller at luftfuktigheten ikke er som den skal.

[U1ven]

Takk for tips! Jeg fikk faktisk frukt dagen etter innlegget, etter 1-2 ukers prøving. Så nå fikk jeg endelig napp :] To blomster ble pollinert på ca samme tid :]

[U1ven]

Hvordan går det med Kratky-prosjektet ditt @Imsvale? Hvordan ser røttene ut?

[Imsvale]

Hvordan går det med Kratky-prosjektet ditt @Imsvale? Hvordan ser røttene ut?

 

Edit: TL;DR: Noe veldig bra, noe bare tull.

 

Har ikke vært spesielt vitenskapelig, så det ble mange forskjellige framgangsmåter for ulike planter. Derfor har det også blitt veldig variable resultater fra plante til plante. Jeg driver også fortsatt og finner ut av næringsløsning og pH, det har vist seg litt kinkig. Sånn er det når en vil gjøre alt selv. Tenker det vil lønne seg på lang sikt, men jeg har mye å lære. Har fått tak i egnet tørrgjødsel iallfall.

 

Jeg bruker ikke steinull, så jeg måtte også finne en balansegang mellom leirkuler og sånn kokosgreier. Noen av plantene hadde f.eks. for mye leirkuler, og det ble for tørt, spesielt i nettpotte. De vanlige nettpottene funker ikke helt optimalt med slikt medium, så det var en annen utfordring. Jeg bruker heller plastkopper. Det ser ut til å funke helt greit, selv om det ikke er like lett for planten å få ut røttene som på en nettpotte. De kommer dog ut før eller siden, og inntil da suges næringsløsninga uansett opp. Lærdom å ta derfra: Ikke sett dem i hydro før de er på vei ut av startmediet. Det er jo sånn man skal gjøre det med steinull også, men steinullblokka er jo noget mindre (grunnere iallfall), så det tar ikke like lang tid. Men jeg behøver jo ikke fylle opp koppen.

 

Men joda, den første planten jeg hadde over i hydro (en basilikum, opprinnelig fra jord, i plastkopp) holder det gående ennå. Relativt tykke røtter ned i beholderen, har hatt noe råte på den, men ikke altfor mye. Det mest pga. noe trøbbel med å balansere vannstanden i starten. Heftig tett bladvekst, aldri sett maken. Det er ikke bare lyset, men også næringa som avgjør hvordan planten vokser. Fin, mørk grønn. Resten sier seg selv. Normal fin størrelse på bladene.

 

Har en koriander (plastkopp) med kjempefine, hvite små røtter – en tykk klase. Deilig. Den desidert beste mht. røttene. En fryd å se på. Dufter fantastisk (røttene spesielt!).

 

Estragon (nettpotte) er merkelig, men det gikk da på et vis. Ikke nok fotfeste i den bittelille nettpotta, så den velter bare. Bladene ser rare ut, og jeg har en slags kontroll-estragon i smågjødslet kokosfiber som på mange måter ser mye penere ut, så ingen stor suksess denne gangen. Flere mulige feilkilder.

 

Prøvde meg på noe salat, men det er visst for varmt der jeg har plantene, så det var ingen stor suksess. Får prøve igjen på et senere tidspunkt når jeg kan ha plantene på et kjøligere sted.

 

Gressløk funker merkelig bra, og har de nest beste røttene. Ikke antydning til råte, fine og hvite som risnudler, god vekst. Hadde ikke trodd at løkvekster ville like hydro sånn, men det var helt uproblematisk. Står i en iskremboks med hjemmesnekret firkantet «nettpotte», da jeg tenkte det ville funke bedre med en vid og grunn beholder. Angrer ikke.

 

Har dessverre nylig fått noe trøbbel med skadedyr igjen, så det har lagt en liten demper på stemninga for tiden. Det har også kommet litt i veien for (vel, bruken av) noen nye planter jeg startet, en del bladpersille og dill. Persillen ser dog ut til å vokse greit. Dillen har jeg ikke passet godt nok på, så jeg tror den tørket ut litt før den fikk ned røttene. Forteller meg at jeg bør endre metode for nye planter. Ikke så lett når jeg må løfte dem ut av beholderen for å se om røttene titter ut snart.

 

Hadde noe pH-problemer på et tidspunkt som jeg ikke er helt sikker på årsaken til, og det satte nok også en liten brems på veksten. Hadde ikke fulgt godt nok med på en liten stund, og plutselig var pH-en veldig lav. Det var ganske nylig, håper det ikke forårsaket noen permanent skade.

 

Inntrykket så langt er likevel ganske bra. Så snart jeg finner ut av andre variabler, så skulle det bli ganske gode resultater tatt i betraktning at det er et pumpeløst system. Det er rimelig stressfritt sammenlignet med jord iallfall. Behøver ikke tenke på vanning (les: næringspåfyll) mer enn en brøkdel så ofte.

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle planter som behøver mye påfyll i de relativt små beholderne jeg bruker (1,5 liter). Jeg tenker da på faren for å drukne røttene som har vendt seg til luft etter som vannstanden synker. For det første bør jeg vel helst bruke større beholdere uansett, men det er nå det jeg har per i dag.

 

Starter en ny ladning om noen uker med ny kunnskap og lærdom i hånd, så får vi se.

Endret 7. august 2016 av Imsvale

[U1ven]

En lærer i størst grad av feil :] Slik som jeg forstår har du en beholder per plante hvor du så har laget hull i beholder til en nettpotte eller en plastkopp som du har laget hull i for røttene. Hvorfor bruker du ikke rockwool?

 

Hvor lang avstand gir du røttene før de er i vannet? Også lurer jeg på hvor du får tak i tørrgjødsel egnet til hydro.

[Imsvale]

En lærer i størst grad av feil :] Slik som jeg forstår har du en beholder per plante hvor du så har laget hull i beholder til en nettpotte eller en plastkopp som du har laget hull i for røttene.

 

Riktig. Tenker nok jeg vil foretrekke større beholdere i fremtiden med flere planter i hver, iallfall de av samme type. Enklere vedlikehold osv.

 

Hvorfor bruker du ikke rockwool?

Tenkte jeg skulle prøve noe som er en smule mer miljøvennlig. Det meste av råd rundt hydro er tilpasset bruk av steinull, så det blir en ekstra utfordring.

 

Hvor lang avstand gir du røttene før de er i vannet?

Du mener dybden på startmediet? Det har vært litt tilfeldig, og jeg ser det kan ta ganske lang tid før røttene kommer ut om jeg fyller plastkoppene nesten helt opp. Det er jo heller ikke nødvendig. Heller bruke koppen som støtte, og det syns jeg funket ganske bra, og så kan man eventuelt fylle på mer kokosfiber/leirkuler for planter som setter røtter fra stilken. Eventuelt fylle opp med leirkuler utelukkende for støtte.

 

Dvs. at det har vært fra 4–5 til nærmere 10 cm vil jeg tro.

 

Eller snakker du avstand fra bunnen av koppen til vannet? Det starter jo med at vannet står bittelitt opp på koppen, men det behøves jo ikke hvis jeg lar røttene komme ut før jeg setter koppen i beholderen.

 

Ellers er det litt luft rundt koppen inni beholderen.

 

Også lurer jeg på hvor du får tak i tørrgjødsel egnet til hydro.

 

Felleskjøpet har det meste. Tror det er eneste sted du som privatperson kan kjøpe slik gjødsel. Det er noen andre store leverandører som leverer til bedrifter.

 

Alt må være vannløselig. Jeg fant først ut hva de bruker i kommersielle drivhus som driver hydro, og der var det kalsiumnitrat (aka. kalksalpeter), magnesiumsulfat (aka. Epsom salt) og en eller annen NPK-blanding som ikke har altfor mye nitrogen. Forhørte meg med Yara først for å finne ut hva som passer til hydro. Det var ikke helt lett, men fikk omsider et svar fra en spesialist, og han anbefalte denne. Foreløpig har jeg bare kalsiumnitrat og NPK-blandinga. Sistnevnte har en del S og Mg (jf. magnesiumsulfat), og jeg satser inntil videre på at det holder. For eventuelle øvrige sporstoffer som enkelte planter vil ha, krysser jeg fingrene og håper det er i springvannet.

Endret 8. august 2016 av Imsvale

[U1ven]

Er næringa du bruker veldig kostbar ift det en kan få tak i butikk/på nett?

 

Med avstanden til røttene mente jeg hvor stort ditt "blåe område" er her:

 

 

 

Slik som jeg forstår det så får røttene dine kun oksygen gjennom gromediet? Vil ikke det være i det minste laget?