Pubé Skrevet 23. mars 2014 Del Skrevet 23. mars 2014 (endret) 17. Flyttet på grunn av at jeg ikke ville miste muligheten til å gå den videregående utdanningen min som jeg ville. Jeg flyttet langt opp i Nord-Norge og for å toppe det hele så flyttet jeg ut av landet rett etterpå. Første året er alltid litt tungt, men etter en stund så trives du egentlig litt bedre alene så lenge du har muligheten til å reise hjem til foreldrene en gang i blant. Venner og slik i hjembyen har også flyttet bort, så der er det heller ikke mye jeg savner. Jeg husker at første dagen i hybelen var ganske deprimerende, men etter noen dager så føler du deg litt mer komfortabel i ditt nye hjem. Ditto, bare 18 år pga. bursdag tidligere på året. Følte meg klar for å flytte for meg selv fra jeg var 16. Ikke hatt noen hjemlengsel (savnet bylivet, venner og kjæreste, men ikke "hjem"), og jeg opplevde det motsatte av deg Gavekort, trivdes best aleine fra dag én, og gjør det enda. Første dagen og ukene var fantastiske. Ingen som bad meg om hva jeg skulle gjøre, handlet inn og laget akkurat det jeg selv ville osv. Men er utvilsomt deilig å komme seg en tur hjem å slippe å lage egen mat, vaske klær og "holde ting i orden" nå og da. Regner med/håper på å studere i Oslo med kjæresten til neste år. Men jeg vet det er flere av de som flyttet opp hit for å gå på denne linja ikke taklet å bo aleine like bra. De siste årene jeg bodde hjemme var jeg ganske selvstendig, og levde ikke så tett innpå familien min som mange andre. Søsknene mine flyttet ut før jeg starta på VGS, begge foreldrene mine jobbet en del, og jeg hadde selv to jobber som tok mye tid i tillegg til venner og kjæreste. Endret 23. mars 2014 av Knut Knudsen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå