AnonymDiskusjon Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 Usikker om jeg poster på riktig sted, men det får gå. Uansett så klarer jeg ikke å sovne, og har lurt litt på i de siste med tanke på å flytte ut, og når de fleste flytter ut hjemmefra. Hvor gammel var du når du flyttet ut, og hva var hovedgrunnen? Hadde du et nært forhold til foreldrene dine, og var det tøft å være borte? Flyttet du eventuelt sammen med samboer med en gang osv? (Har min grunn for å poste som AB) Anonymous poster hash: 00914...4df Lenke til kommentar
Bakitafrasnikaren Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 Eg var 15 år og 8 månader fyrste gong eg flytta heimefrå. Eg sakna familien, og det var vel den største ulempa, men eg besøkte dei ofte. Eg heldt eit nært forhold til dei heile tida. Lenke til kommentar
Pernicious Weed Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 Var 19. Studier var hovedgrunnen, men valgte å begynne på studier såpass langt unna hjembyen så jeg fikk kommet meg bort litt. Lenke til kommentar
Quote Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 (endret) Jeg flyttet bort da jeg var 16 år, og skulle begynne på VG1. Har holdt veldig god kontakt med foreldrene mine, og er mye på besøk. Til tider var det tungt å være borte lenge. Men det hadde også noe med at jeg flyttet til en annen og ukjent landsdel da jeg begynte på VG2. Endret 25. februar 2014 av Quote Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 25. februar 2014 Forfatter Del Skrevet 25. februar 2014 Da jeg var 20. Har ikke savnet å bo hos foreldrene ett sekund. Det er deilig å flytte for seg selv. Hadde, og har fortsatt et godt forhold til foreldrene mine. Den tingen jeg husker jeg bekymret meg litt over er at jeg kanskje kom til å få mange oppgaver å gjøre, som å vaske klær osv. men jeg synes egentlig jeg gjør mindre enn jeg gjorde hos foreldrene mine. Så, bare positivt. Ikke noe å bekymre seg for. Anonymous poster hash: 1bc1e...34f Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 25. februar 2014 Forfatter Del Skrevet 25. februar 2014 Da jeg var 20. Har ikke savnet å bo hos foreldrene ett sekund. Det er deilig å flytte for seg selv. Hadde, og har fortsatt et godt forhold til foreldrene mine. Den tingen jeg husker jeg bekymret meg litt over er at jeg kanskje kom til å få mange oppgaver å gjøre, som å vaske klær osv. men jeg synes egentlig jeg gjør mindre enn jeg gjorde hos foreldrene mine. Så, bare positivt. Ikke noe å bekymre seg for. Anonymous poster hash: 1bc1e...34f Hmm, er ikke slik at jeg bekymrer meg, gleder meg veldig og har planer klar, men samtidig har jeg heller ikke lyst å forlate mine kjære foreldre, og spesielt min mor som jeg har et veldig nært forhold til og er veldig knytta til... synes uansett synd på dem og med tanke på at jeg er sistemann ute, og håper ikke de blir ensomme. Noen som har lignende "dilemma"? Anonymous poster hash: 00914...4df Lenke til kommentar
Gavekort Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 17. Flyttet på grunn av at jeg ikke ville miste muligheten til å gå den videregående utdanningen min som jeg ville. Jeg flyttet langt opp i Nord-Norge og for å toppe det hele så flyttet jeg ut av landet rett etterpå. Første året er alltid litt tungt, men etter en stund så trives du egentlig litt bedre alene så lenge du har muligheten til å reise hjem til foreldrene en gang i blant. Venner og slik i hjembyen har også flyttet bort, så der er det heller ikke mye jeg savner. Jeg husker at første dagen i hybelen var ganske deprimerende, men etter noen dager så føler du deg litt mer komfortabel i ditt nye hjem. Lenke til kommentar
1245112654122755325882462 Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 Flytta da jeg var 16, men var ikke like uvanlig som det er idag. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 Jeg flyttet fra Østfold til Bergen for å studere den sommeren jeg var 19. Jeg hadde litt hjemlengsel i begynnelsen, men det gikk over. Jeg drar hjem en tur mellom jule- og sommerferiene. Ofte ender jeg opp med å kjede meg hjemme og få lyst til å dra tilbake til hybelen i Bergen. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 25. februar 2014 Forfatter Del Skrevet 25. februar 2014 Jeg hadde godt forhold til mine foreldre, og hadde jobbet fast i flere år og betalt ned all studiegjeld før jeg flyttet hjemmefra som 26-åring da jeg kunne finansiere egen bolig. Ville ikke hatt det på noen annen måte, ser på folk som sliter med studiegjeld og har i tillegg leid bolig siden de var 18, null formue og ingen mulighet til å komme seg ovenpå økonomisk. Anonymous poster hash: 5855d...3da Lenke til kommentar
Emily1 Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 19 år. Hovedgrunn: være fri og kunne leve livet mitt som jeg selv ville. Ikke tøft å være fra familien i det hele tatt, heller tvert imot. Jeg har opplevd mer her og fått utviklet meg mer enn jeg noen gang kunne forestille meg. Angrer ikke ett sekund. 1 Lenke til kommentar
Dr. Brodsky Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 (endret) Flyttet da jeg var 19 år for å bo sammen med damen. Hadde og har et godt forhold til foreldrene mine. Opplevde aldri noe hjemlengsel...eller andre problemer ved å flytte hjemmefra. Grunnen til at jeg ventet såpass lenge var at jeg mer eller mindre hadde en egen leilighet/hybel hos foreldrene mine (soverom, bad, stue og bod), så det var ikke noe problem med privatliv. Endret 25. februar 2014 av Sentenza Lenke til kommentar
Pernicious Weed Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 Jeg hadde godt forhold til mine foreldre, og hadde jobbet fast i flere år og betalt ned all studiegjeld før jeg flyttet hjemmefra som 26-åring da jeg kunne finansiere egen bolig. Ville ikke hatt det på noen annen måte, ser på folk som sliter med studiegjeld og har i tillegg leid bolig siden de var 18, null formue og ingen mulighet til å komme seg ovenpå økonomisk. Anonymous poster hash: 5855d...3da Penger er ikke alt her i verden. For min del hadde det vært fullstendig uaktuelt å bo hjemme til jeg er 26 år. Vi hadde et ganske lite hus og i alle fall lite rom for meg til å ha noe tid for meg selv og ro. Har bodd hjemme over kortere periode etter jeg flyttet ut, men savner alltid å bo borte igjen etter kort tid. Det er også en fin erfaring å ha med seg. Man vokser mye som person. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 Flytta ut da jeg var 17. Fordi jeg ville ha friheten, det var mye mer gøy å bo med dama og det hadde ikke vært så lett å stoppe meg. Lenke til kommentar
Bonna86 Skrevet 17. mars 2014 Del Skrevet 17. mars 2014 Flyttet ut da jeg var 21 år. Lenke til kommentar
Civilix Skrevet 17. mars 2014 Del Skrevet 17. mars 2014 Flyttet ut når jeg var 22, hovedsakelig på grunn av at mor sa det var på tide. Kjøpte meg hus med en gang, bodde der alene men har aldri hatt noe problem med å være alene. Jeg har ett godt forhold til mine foreldre. Lenke til kommentar
darkness| Skrevet 20. mars 2014 Del Skrevet 20. mars 2014 Flyttet ut da jeg var 16-17. Flyttet sammen med den daværende kjæresten min. Det ble slutt mellom oss 6mnd etter, og da flyttet jeg på hybel alene. Savnet ikke å bo hos foreldrene mine. Lenke til kommentar
rockPaperScissors() Skrevet 20. mars 2014 Del Skrevet 20. mars 2014 (endret) Flyttet mens jeg var 15.. fordi jeg skulle ta ett år på folkehøgskole. Yay! Endret 20. mars 2014 av rockPaperScissors() Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå