– Fastleger må kjenne til pasientenes sexliv

[AnonymDiskusjon]

Noen nyhetssaker fra NRK.no:

 

– Fastleger må kjenne til pasientenes sexliv
Eksperter på kjønnssykdommer mener fastleger bør bli flinkere til å stille spørsmål om sex - selv om det kan være ubehagelig.

 

 

– Ingen spurte om sexlivet vårt
Haakon Wiig mistet kona etter ti års kamp mot kreft. – Vi hadde over 100 møter med ulike leger, men ingen av dem spurte oss om hvordan vi hadde det seksuelt, sier han.

 

 

Langtidssyke går i årevis uten å bli spurt om sexlivet fungerer
– Seksualiteten er en viktig del av integriteten vår, derfor må vi våge å prate om den, sier både pasienter og helsepersonell. Et nylig avholdt seminar åpnet en flom med innspill fra pasienter, pårørende og fagfolk om det tabubelagte temaet.

 

Sitatet er fra den første saken.

 

– Vi mener at fastleger bør kjenne sine pasienters seksuelle praksis uavhengig av om de har symptomer fra kjønnsorganene, sier Åse Haugstvedt og Harald Moi ved Olafiaklinikken ved Oslo universitetssykehus, til Tidsskriftet.

 

Når jeg kommer til legen med vondt i foten skal jeg ikke forvente spørsmål om sexlivet fordi legen trenger å vite det på generell basis. Det ville jeg oppfattet som en grov krenkelse.

 

Det er mange ting som omtales som "det siste tabu" som nå løses opp så man kan snakke fritt (jippi!). Snart er det eneste tabuet som er igjen at man ikke ønsker å snakke fritt om alt.

 

Anonymous poster hash: 01225...44f

[Szmekken]

Du overreagerer. Dette må forstås som at leger burde bli flinkere til å stille spørmål om seksualvaner der det er relevant.

 

Når en 18-åring kommer med en skadet ankel etter en fotballkamp, er det sannsynligvis ikke relevant å høre om seksualvaner.

 

Når en deperimert kvinne i overgangsalderen kommer med difuse plager, kan det være relevant å høre om seksualvaner.

[Melena]

Relevans er nok et nøkkelord her ja. Hvis jeg kommer med brukket fot, og fastlegen begynner å spørre meg ut om sex-livet mitt så ville jeg sannsynligvis ha byttet fastlege

[Heidi]

Nja, det har vel ikke helt med relevans til sykdommen å gjøre, men for å begrense skadevirkninger av kronisk sykdom eller smerter.

 

Hvis du kommer med en brukket fot, og foten ikke blir bra og gir smerter i lang tid, kanskje det går over til kronisk, så blir sexlivet en del av hverdagen som kan ha endret seg pga smertene, og dermed noe som må inn i behandlingen. Om man etter endt behandling har fjernet smerter sånn at livet er tilbake til der det var, med unntak fra sexlivet, så er det fortsatt noe som er påvirket av den skadde foten.

[dag1234]

Mange fastleger spør for lite om pasienters sexliv og forsøker i for liten grad å fange opp vansker på dette området.

Det finnes spesifikke metoder for å nærmes seg pasientens seksuelle utfordringer. En vanlig modell er PLISSIT-modellen. Den ligger også som mal for behandling.

Det er en måte å forholde seg til pasientens seksualitet der en ivaretar pasientens grenser, samtidig som en inviterer til å ta opp vansker.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/PLISSIT-modellen

[Gjest Bruker-95147]

Jeg mener samspillet mellom legen og pasienten er ett likeverdig tosidig ansvar, og evnen hos begge til å våge seg inn på tabuer bestemmer reslutatene. Den "gode legen" og den "behandlingsbare pasienten" skapes i rommet mellom to aktører som har en ting til felles. ren og skjær teamutvikling, altså

 

ikke spill kortene, bare kast dem!

[dag1234]

Det var en kreativ måte å si det på VS.

Utfordringen er selvsagt de møtene der dette er vanskelig å få til, og der det er motstand som må overvinnes.

[dag1234]

Og, forresten VS, at dialogen mellom lege og pasient er et tosidig ansvar er jo helt rett, men dette ansvaret er ikke likeverdig.

 

Legen eller behandleren, har i kraft av sin kompetanse, et større ansvar enn pasienten. Det er legen som skal lede og stille de spørsmålene som kan lede frem til de svarene som er til hjelp. Men at dette samarbeidet avhenger av begge, det er det ikke tvil om.

 

Diagnose kommer av dia som betyr å skille ut og gnosis som betyr å vite.

Ikke å forveklse med di = to og agnos = ikke vite, at verken pasient eller lege vet hva som feiler en.

[Gjest Bruker-95147]

Enig, Dag - det kreves både mot og tålmodighet av begge parter, og alle disse stramme strukturene vi bygger opp rundt møtene våre, gjør oppgavene enda mer kompliserte for alle parter.

 

Husker at egen fastlege bare nikket gjenkjennende den gangen jeg avslørte en dyp hemmelighet - på det tause nikket hennes, forstod jeg at hun hadde hatt mistanke om dette fra før, men jeg kan ikke minnes at hun noen gang fikk seg til å spørre direkte, selv om hun satt på flere dokumenterte indikasjoner på hvor problemet egentlig lå begravd

[dag1234]

Mot og tålmodighet, ja det kreves fra begge.

[Gjest Bruker-95147]

Mot og tålmodighet, ja det kreves fra begge.

 

Jobber selv med ungdommer som ofte trenger mange "gode møter" - og de i tillegg til meg selv, må forholde oss til at vi har ett flott samfunn hvor de fleste får dekket sine basale behover, via et system som er bygd opp over tid. Men, når det samme systemet hele tiden skal "effektiviseres", slik at menneskets individuelle behover tvinges inn i en og samme rigide behandlingsregime, må det nesten bli mange som faller mellom stolene, og havner i et henvisnings-lotteri, som kanskje faller ned på gevinst, men som i alle typer lotterier, er det som regel banken som stikker av med den egentlige gevinsten - men hva den "gevinsten" er for noe, aner ikke jeg ..

 

Tenk hvis det var sånn at min fastlege hadde så pass frie hender at hun på bakgrunn av sin samlede kompetanse, kunne avgjøre der og da; "xxx virker å være mør nok for en nærmere samtale, så jeg utsetter endel av avtalene mine, og bruker tiden nå på å se om jeg får til ett "gjennombrudd"

 

Jeg har stor tro på å løse tingene der de oppstår, og ikke henvise eller utsette dette til en mulig "neste gang" hos en "mye mer kompetent fagperson"

[Melena]

Nja, det har vel ikke helt med relevans til sykdommen å gjøre, men for å begrense skadevirkninger av kronisk sykdom eller smerter.

 

Hvis du kommer med en brukket fot, og foten ikke blir bra og gir smerter i lang tid, kanskje det går over til kronisk, så blir sexlivet en del av hverdagen som kan ha endret seg pga smertene, og dermed noe som må inn i behandlingen. Om man etter endt behandling har fjernet smerter sånn at livet er tilbake til der det var, med unntak fra sexlivet, så er det fortsatt noe som er påvirket av den skadde foten.

 

Hvis vi snakker kronisk sykdom over tid så blir det jo noe annet. Da må man jo dra inn den psykiske helsen og, da kan jo samliv være en relevant problemstilling. Kreft feks.

Men for meg som oppsøker lege en gang i skuddåret pga forbigående problemer, så er det et høyst uaktuelt og irrelevant tema.

[Heidi]

 

Nja, det har vel ikke helt med relevans til sykdommen å gjøre, men for å begrense skadevirkninger av kronisk sykdom eller smerter.

 

Hvis du kommer med en brukket fot, og foten ikke blir bra og gir smerter i lang tid, kanskje det går over til kronisk, så blir sexlivet en del av hverdagen som kan ha endret seg pga smertene, og dermed noe som må inn i behandlingen. Om man etter endt behandling har fjernet smerter sånn at livet er tilbake til der det var, med unntak fra sexlivet, så er det fortsatt noe som er påvirket av den skadde foten.

 

Hvis vi snakker kronisk sykdom over tid så blir det jo noe annet. Da må man jo dra inn den psykiske helsen og, da kan jo samliv være en relevant problemstilling. Kreft feks.

Men for meg som oppsøker lege en gang i skuddåret pga forbigående problemer, så er det et høyst uaktuelt og irrelevant tema.

 

 

Absolutt, men nå handlet to av tre linker i startinnlegget om langvarig sykdom.

 

Det er jo også nyttig å vite om pasienten er i fast forhold, eller bytter partner ofte, da man feks kan anbefale hyppige tester mot kjønnsykdommer. Ellers håper og tror jeg de fleste leger er såpass menneskekjennere at de dropper temaet raskt om de ser at pasienten ikke er komfortabel med å snakke om det, spesielt når det gjelder forbigående problemer som du nevner. Man skal ikke være pliktig til å svare på sånne spørmål, eller føle ubehag ved å gå til legen fordi sånne temaer tas opp hver gang.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg ønsker meg legen som vurderer pasienten helhetlig, og på bakgrunn av sin faglige/menneskelige dyktighet, henviser pasienten sin til nærmeste ideelle organisasjon, hvor selve medisinen er å kun være til hjelp for noen som har det enda verre .. - la oss si en ca 100 timer eksempelvis

 

Mon tro, hvordan en fast pasient med x ant lege og spesialist besøk uten konkrete resultater, hadde forholdt seg til den typen "medisin"

 

Eller hadde pålagt sjefen i bedriften (som har alt for høyt gj.snitt sykefravær) å gi minst en konkret og ekte positiv tilbakemelding til hver og en av sine ansatte, over en fjorten dagers periode (sykemelding perioden)

 

Er dette for sprøtt?

 

[Melena]

Det er litt sprøtt å forvente en veldig helhetlig vurdering når du kommer med brukket fot, med mindre det er sterk indikasjon for å se litt rundt selve problemet. Det er begrenset med tid og ressurser i helsevesenet og det må fordeles likt på alle, da sier det seg selv at man må være litt kostnadseffektiv. Handler om å finne balansen. Noe jeg ikke tror at alle gjør. Noen er nok for dårlige til å gjøre helhetlige vurderinger, men som nevnt over, pasienten har også ansvar for sin egen helse.

[Gjest Bruker-95147]

Nå tenkte jeg mest på de som er en lengre tid utenfor arbeidsmarkedet eller bare det å leve ett vanlig "lykkelig" liv, og som dermed må ta til takke med det som systemet gir de "overflødige" eller "snylterne" nå til dags. Har selv gått en stund å sparka i grusen, og fått kjenne på kroppen hvor få muligheter man har, når tingene blir kompliserte. ordet "uføretrygd" henger som en klam hånd over alle møter, eller kanskje ordet "mistenkelig tilfelle" - som igjen er en veldig lite oppbyggende plattform å ta ny sats fra

 

Foreslo for en av disse saksbehandlerne, at jeg ville bare jobbe gratis frem til videre, men da meldte det seg straks nye problemstillinger, og jeg turte ikke en gang ta sjansen på å gjøre det, fordi straffen som systemet gir kunne bli mye verre, enn den straffen det er å være parkert, både som nyttig samfunnsborger, og på det personlige planet

 

[Melena]

Tja... nå ble det litt utenfor det jeg tenker på her da... Hvis du har problemer med å finne din plass i samfunnet, så er det kanskje et tverrfaglig team som må hjelpe deg, med NAV i spissen og noen bidrag fra andre yrkesgrupper, kanskje inkludert fastlegen. Men man må stå på selv og, ikke forvente at andre gjør jobben for seg, eller ser hvilke behov man har.

[AnonymDiskusjon]

Det er jo også nyttig å vite om pasienten er i fast forhold, eller bytter partner ofte, da man feks kan anbefale hyppige tester mot kjønnsykdommer.

Legen trenger ikke vite noe av dette for å gi informasjon om testing av kjønnssykdomer og hvilke risikogrupper som bør teste seg oftere. Så kan pasienten be om å testes eller ikke.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/PLISSIT-modellen

PLISSIT:

I tillegg skal det å ta opp temaet gi et signal om at seksualitet er en normal del av livet til alle mennesker i alle livssituasjoner.

Der har vi forutsetningen som jeg leste mellom linjene i avissakene. Problemet er at den er feil. Seksualitet er ikke en del av livet til alle mennesker i alle livssituasjoner.

 

 

Anonymous poster hash: 01225...44f

[Gjest Bruker-95147]

Tja... nå ble det litt utenfor det jeg tenker på her da... Hvis du har problemer med å finne din plass i samfunnet, så er det kanskje et tverrfaglig team som må hjelpe deg, med NAV i spissen og noen bidrag fra andre yrkesgrupper, kanskje inkludert fastlegen. Men man må stå på selv og, ikke forvente at andre gjør jobben for seg, eller ser hvilke behov man har.

Løsningen var ganske enkelt å slippe ut av behandlingsregime. Så jeg har det helt greit nå. Poenget mitt var at så lenge man bare møter "spesialister" og ikke får snakke med det fornuftige og gode mennesket bak "spesialist masken" kommer sjelden pasienten eller spesialisten videre.

[dag1234]

 

http://no.wikipedia.org/wiki/PLISSIT-modellen

PLISSIT:

I tillegg skal det å ta opp temaet gi et signal om at seksualitet er en normal del av livet til alle mennesker i alle livssituasjoner.

Der har vi forutsetningen som jeg leste mellom linjene i avissakene. Problemet er at den er feil. Seksualitet er ikke en del av livet til alle mennesker i alle livssituasjoner.

 

 

Anonymous poster hash: 01225...44f

 

 

Jeg kommenterer vanligvis ikke anonyme poster, men her er jeg enig med deg hvem du nå er.

Uttalelsen er alt for generell og bombastisk, og jeg grabba sitatet litt i hurten og sturten.

 

"Seksualitet er en viktig del av livet til de fleste mennesker i mange livssituasjoner" hadde vært en mer dekkende og korrekt uttalelse.

 

Tror idéen er at en trenger å introdusere seksualitet som et tema som legen kan ta opp med pasienten - og som pasienten kan følge opp hvis det øsnkes.