Gå til innhold

Misbruk av ordet rasisme


MrL

Anbefalte innlegg

 

 

 

Fattigdom kan ikke bare beskrives i tall som BNP. Norge som stat var i alle fall ikke rik, og BNP per innbygger er ikke særlig interessant når sjevdelingen er enorm. At nordmenn flest var lutfattige fremkommer også i lysten på en ny og bedre start i USA, og derfor veldig høye tall i forhold til innbyggerne i landet vårt. Det var poenget. At Norge var et fattig land, fattigere enn mange på 1800-tallet er det liten tvil om. Akkurat den diskusjonen hører ikke hjemme her i denne tråden uansett.

 

Angående romfolket og rasisme så trekkes begrepet langt i denne saken. Når det er sagt så skjønner jeg godt at romfolket opplever "rasisme". De trenger seg på og viser liten respekt for området de er i, eller folkene rundt. Da kan man ikke hyle rasisme i etterkant.

 

Vel, da bør det være mulig å vise at fordelingen å Norge var skjevere enn i andre land. Relativ fattigdom er det eneste interessante her, alle land var fattige for 100-200 år siden sammenlignet med å dag.

 

Jeg er også skeptisk til at utvandring viser at nordmenn var fattige. Tvert i mot kan det også være fordi Norge gikk godt økonomisk. F.eks. førte et mer effektivt jordbruk til høy befolkningsvekst samtidig som behovet for arbeidskraft på gårdene gikk ned, mao. et stort overskudd på arbeidskraft.

 

Tross alt, det landet som "mistet" flest innbyggere til USA var Storbritannia, på den tiden verdens helt klart rikeste land.

 

Feil tråd kanskje, men det er interessant så hvem bryr seg?

 

 

At du tolker det som et tegn som at Norge gikk bra økonomisk sier en del om din tolkning. Det er helt på bærtur.

 

At briter også dro har lite å si. Ta prosentandelen av antall innbyggere i landene, og se på utvandringen, så ser du forskjellen. At Irland, UK og Norge har lang kystlinje med mye muligheter har selvsfølgelig å si.

 

De fleste nordmenn som dro til USA dro for et bedre liv, solgte det de eventuelt eide, og kjøpte en båtbillett og dro. Du kan lese økonomisk historie så mye som du vil. Ikke heng deg opp i tall. Et eksempel er min familie fra indre østlandet, solgte de lille de eide, kom seg til kysten og tok båten over til USA og slo seg opp.

 

Regner med at du har kunnskap nok om emnet til å forstå at de fleste nordmenn som dro over var desperate etter en ny start.

 

At briter, irer osv. dro over er ikke noe argument. Irene slet vel enda mer enn nordmenna, samt at begge disse hadde fordelene med at språket appellerte mer til dem. Er lettere å dra til et nytt land hvis man faktisk kan språket som prates der.

 

 

Det er ingen tvil om at potetkrisen var en av hovedårsakene til at mange irer dro, jeg er ikke uenig i det.

 

Husk at jeg snakker om relativ fattigdom/rikdom her. Alle land, uten unntak, hadde mengder med folk som slet for å overleve. Norge inkludert, selvsagt. At denne delen av samfunnet hadde størst incentiv til å emigrere er logisk, og gitt at de hadde muligheten (penger til billetten mao.) så er jeg helt med på at andelen desperate var rimelig stor.

 

I tillegg var USA en ganske unik mulighet, så man kunne nok ha det rimelig godt hjemme og likevel være fristet til å ta turen over sjøen.

 

Så, for å oppsummere/klargjøre litt: jeg sier ikke at Norge var et slags fortidens Paradis som historikerne på en eller annen måte har oversett. Jeg sier at sammenlignet med resten av Europa er det flere ting som tyder på at Norge ikke var den bakevjen vi ofte blir fremstilt som.

 

Grunnen til at jeg dro frem emigrasjon fra Storbritannia (som var massiv, selv om norsk emigrasjon spesielt fra 1850 og utover nok var større som andel av befolkningen) er enkelt og greit at Storbritannia var tidens desiderte økonomiske stormakt. Ingen bestrider det. Det viser altså at høy emigrasjon ikke trenger å bety et land med svak økonomi. Irland viser motsatt at høy emigrasjon ikke trenger å bety et land med sterk økonomi.

Endret av Sheasy
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Ikke "antirasister" iallefall hvis det er det du prøver å påpeke.

Det jeg forbinder med såkalte "antirasister" er en gjeng med venstrevridde tullinger som gjør alt de kan for å se rasisme i hverdagslige situasjoner, og som ønsker at ikke-etniske nordmenn skal få flere goder enn etniske nordmenn fordi det er så synd på dem. (noe som ironisk nok er en form for rasisme da de automatisk gjør de til de svake i samfunnet pga hudfarge)

Har du noe fordeler pga din rase? Hvis du bytter ditt navn med et muslimsk navn på cv'en din ville du ha et bedre eller verre sjanse å få jobb?

 

Denne undersøkelse indikerer at etniske svenskere har en stor fordel bare pga deres navn:

 

"For Swedes, this random test shows just as much that a poor personal letter may get them through the door on the merit of their name...just as much as it shows that Arabs don't get through based on their name.

 

http://m.thelocal.se//20130405/47164

Endret av jjkoggan
Lenke til kommentar

 

Har du noe fordeler pga din rase? Hvis du bytter ditt navn med et muslimsk navn på cv'en din ville du ha et bedre eller verre sjanse å få jobb?

 

 

Ikke at det har noe med saken om antirasister å gjøre, men ja jeg har sikkert noen fordeler i norge, og ulemper om jeg skulle søke jobb i hele den muslimske verden. Det er ingenting unormalt om arbeidsgivere i diverse land foretrekker folk med etnisk bakgrunn fra akkurat det landet, man kan ikke ta ifra arbeidsgivere valgfriheten de har ved å selv velge hvem de vil ansette bare ved å dra rasismekortet.

 

Om jeg ikke fikk meg jobb i f.eks Dubai pga mitt norske navn så hadde jeg ikke gått rundt og ropt rasisme fordi.

 

Dessuten, om Herr Muhammad Hassan Abdul ikke får jobben han søker på i norge så betyr det heller ikke automatisk at det er pga navnet; kanskje arbeidsgiver fant flere bedre kvalifiserte søkere de heller ville ansette?

Endret av Apox
Lenke til kommentar

 

 

Har du noe fordeler pga din rase? Hvis du bytter ditt navn med et muslimsk navn på cv'en din ville du ha et bedre eller verre sjanse å få jobb?

 

Ikke at det har noe med saken om antirasister å gjøre, men ja jeg har sikkert noen fordeler i norge, og ulemper om jeg skulle søke jobb i hele den muslimske verden. Det er ingenting unormalt om arbeidsgivere i diverse land foretrekker folk med etnisk bakgrunn fra akkurat det landet, man kan ikke ta ifra arbeidsgivere valgfriheten de har ved å selv velge hvem de vil ansette bare ved å dra rasismekortet.

 

Om jeg ikke fikk meg jobb i f.eks Dubai pga mitt norske navn så hadde jeg ikke gått rundt og ropt rasisme fordi.

 

Dessuten, om Herr Muhammad Hassan Abdul ikke får jobben han søker på i norge så betyr det heller ikke automatisk at det er pga navnet; kanskje arbeidsgiver fant flere bedre kvalifiserte søkere de heller ville ansette?

Du støtter da positiv rasisme du erfarer og negativ rasisme andre erfarer? Da blir det aldri ok å bruke rasismekortet fordi du mener arbeidsgivere kan bli rasistiske? Du ønsker ikke at alle statsborgere bør ha de samme rettigheter?

Lenke til kommentar

Du støtter da positiv rasisme du erfarer og negativ rasisme andre erfarer? Da blir det aldri ok å bruke rasismekortet fordi du mener arbeidsgivere kan bli rasistiske? Du ønsker ikke at alle statsborgere bør ha de samme rettigheter?

 

Jeg ønsker at alle statsborgere har samme rettigheter, men ikke på bekostning av valgfrihet.

Hvordan mener du løsningen er? Bøtelegge alle arbeidsgivere som forkaster en CV med et muslimsk navn? Du skjønner vel såpass at dette ikke er mulig for noen å kontrollere/bestemme dette.

Jeg mener det er en arbeidsgivers fulle rett å ikke ville ansette en person samme hva grunnen er.

 

Og ikke begynn å legg ord i munnen på meg, at du kaller dette rasisme gjør at jeg ikke gidder å ta deg seriøst, da du går under det denne tråden handler om, nemlig nok en gang misbruk av begrepet.

 

Om noen forkaster en CV med et muslimsk navn så er det fordommer, ikke rasisme. Islam er forsåvidt heller ikke en rase.

Lenke til kommentar

Det er ingen tvil om at potetkrisen var en av hovedårsakene til at mange irer dro, jeg er ikke uenig i det.

 

Husk at jeg snakker om relativ fattigdom/rikdom her. Alle land, uten unntak, hadde mengder med folk som slet for å overleve. Norge inkludert, selvsagt. At denne delen av samfunnet hadde størst incentiv til å emigrere er logisk, og gitt at de hadde muligheten (penger til billetten mao.) så er jeg helt med på at andelen desperate var rimelig stor.

 

I tillegg var USA en ganske unik mulighet, så man kunne nok ha det rimelig godt hjemme og likevel være fristet til å ta turen over sjøen.

 

Så, for å oppsummere/klargjøre litt: jeg sier ikke at Norge var et slags fortidens Paradis som historikerne på en eller annen måte har oversett. Jeg sier at sammenlignet med resten av Europa er det flere ting som tyder på at Norge ikke var den bakevjen vi ofte blir fremstilt som.

 

Grunnen til at jeg dro frem emigrasjon fra Storbritannia (som var massiv, selv om norsk emigrasjon spesielt fra 1850 og utover nok var større som andel av befolkningen) er enkelt og greit at Storbritannia var tidens desiderte økonomiske stormakt. Ingen bestrider det. Det viser altså at høy emigrasjon ikke trenger å bety et land med svak økonomi. Irland viser motsatt at høy emigrasjon ikke trenger å bety et land med sterk økonomi.

 

post-152151-0-64319800-1394325517_thumb.gif

 

Kart over Europa anno 1850. Langt færre "land" enn nå, selv om det var en del småriker i dagens Tyskland og Italia. Hvilke av disse landene på kartet mener du var fattigere enn Norge? Jeg spør fordi jeg lurer, og interesserer meg for det. Mulig jeg tar helt feil her, men mine år med studier av historie har aldri gitt meg noe annet bilde enn at Norge var et veldig fattig land på 1800-tallet. Både selve staten, og menneskene som levde her.

 

Sånn i forhold til folketallet, så var det vel heller ikke mange land som hadde flere innbyggere som dro til USA. Har ikke tall på det, men kan tenke meg at Irland er det eneste landet som overgår Norge på den.

 

Det er jo også litt påfallende at land med svake statsmakter ofte var de som hadde mange som emigrerte, eller mennesker som underlå en større stat, i Irlands tilfelle. Neppe tilfeldig at mange tyskere og italienere, som ikke hadde noen nasjonalstat før mot slutten av 1800-tallet hadde mange emigranter. Tilgang på kystlinje er selvsagt også essensielt. Og i Storbritannias tilfelle, ble det skapt en enorm sjevdeling med tanke på den kapitalistiske ånden som preget landet på tida og industrialiseringen det medførte.

 

Emigrasjon og fattigdom henger ofte hånd i hånd. Hvorfor risikere alt dersom man har det godt nok med tingenes tilstand i hjemlandet? Selvfølgelig, man vil alltid komme over mennesker som våger å satse for å få det enda bedre, men de aller fleste som dro til USA fra Norge var folk som ønsket et bedre liv, og slet hjemme. Det var også hovedargumentet da dette ble trekt inn, og vi er veldig off topic nå, selv dette er veldig interessant.

 

Man kan jo også se på innvandrerne som kommer til Norge i dag. Det er som regel folk som kommer fra fattigere land, eller folk som kommer fordi de ikke taper så mye på å prøve, med kort avstand (polakker, svensker osv.). Om man ser på innvandring fra andre verdensdeler så er dette stort sett mennesker som kommer fra enten stor fattigdom, krig og gjerne kombinasjon av begge. Det er jo neppe en tilfeldighet at de som kommer er fra land som Irak, Afghanistan, Irak, Somalia osv. og ikke Japan, Qatar, Australia eller Sør-Korea.

 

De samme linjene mener jeg man kan trekke til 1800-tallet og USA. Selvfølgelig er det en stor forskjell, da alle land hadde den gang store mengder med fattige mennesker.

Lenke til kommentar

 

 

Jeg ønsker at alle statsborgere har samme rettigheter, men ikke på bekostning av valgfrihet.

Hvordan mener du løsningen er? Bøtelegge alle arbeidsgivere som forkaster en CV med et muslimsk navn? Du skjønner vel såpass at dette ikke er mulig for noen å kontrollere/bestemme dette.

Jeg mener det er en arbeidsgivers fulle rett å ikke ville ansette en person samme hva grunnen er.

Du støtter da arbeidsgiver som ansetter bare utlendinger og aldri etnisk norske?

 

Og ikke begynn å legg ord i munnen på meg, at du kaller dette rasisme gjør at jeg ikke gidder å ta deg seriøst, da du går under det denne tråden handler om, nemlig nok en gang misbruk av begrepet.

 

Om noen forkaster en CV med et muslimsk navn så er det fordommer, ikke rasisme. Islam er forsåvidt heller ikke en rase.

Det finnes veldig få europeiske muslimer i Norge ?

Ok med fordommer og rasisme vel?

 

Finnes det andre lover enn diskriminering loven du mener arbeidsgiverne kan bryte?

 

En kan ikke si at noen bør ha retten til å gjøre noe og benekte at man støtter det samme

Lenke til kommentar

Har du mange CVer kaster du de som ser minst lovende ut. Du kaster de som har størt risiko for ulemper som du ikke vet om personen har, men som hans gruppe har høyere risiko for (diskriminering)

 

Det kan være hull i CV (risiko for fravær øker - risiko for dårligere utført arbeid øker)

Det kan være sykdom de skriver at de har (risiko for sykefravær eller lavere arbeidsevne)

Det kan være kjønn (risiko for å få barn, risiko for å være fysisk svakere)

Det kan være alder (uerfaren, mye opplæring kreves, gammel kan være svakere fysisk eller større risiko for sykefravær)

Det kan være navn (større risiko for kulturkonflikter, større risiko for dårlig muntlig fremstillingsevne)

Det kan være hårfarge (ja det er folk som tror at blonde folk er dumme)

Det kan være mange andre ting..

 

Det diskrimineres i minimum 95% av ansettelser, i prosessen der man skal gå fra mange søknader til et par aktuelle. Dette betyr at den beste personen for jobben kan det hende at ikke får den fordi han har en eller flere risikoer relatert til seg slik at han/hun ikke får muligheten til å vise frem det han/hun har.

 

Det er viktig å presisere at dette er ikke rasisme eller sexisme eller alderdisme eller penhetisme eller CVhullisme eller hårfargerisme eller navnisme. Folk med rare navn er veldig kjappe til å dra rasismekortet, men det er åpenbart helt feil i de aller fleste tilfeller. Og det er heller ikke utlendinger som er den gruppen som blir mest diskriminert på arbeidsmarkedet.....

 

Det er diskriminering / kapitalisme. Det har alltid eksistert og det kommer alltid til å eksistere. Man kan ikke bruke lover til å motvirke det. Eneste mulighet er å gå bort fra strukturen hvor bedrifter prøver å skape mest mulig profitt, men det er ikke så veldig vellykket det heller som regel =)

Lenke til kommentar

Folk med rare navn er veldig kjappe til å dra rasismekortet, men det er åpenbart helt feil i de aller fleste tilfeller.

Undersøkelsen indikerer at etnisk svenske navn har et 50% bedre sjanse enn folk med arabiske navn. Dette står i direkte konflikt med "de fleste tilfeller" påstanden Bare navn ble forandret slik

at alle andre form for diskriminering som er nødvendig ble like

 

Eller har du andre statistikk å støtte din påstand?

Lenke til kommentar

 

Folk med rare navn er veldig kjappe til å dra rasismekortet, men det er åpenbart helt feil i de aller fleste tilfeller.

Undersøkelsen indikerer at etnisk svenske navn har et 50% bedre sjanse enn folk med arabiske navn. Dette står i direkte konflikt med "de fleste tilfeller" påstanden Bare navn ble forandret slik

at alle andre form for diskriminering som er nødvendig ble like

 

Eller har du andre statistikk å støtte din påstand?

 

 

Hei du, jeg er veldig enig i at folk med rare navn diskrimineres. 100% enig. Det jeg ikke er enig i er at det er rasisme. Hvor mange prosent av tilfellene det er spiller ingen rolle.

 

Jeg har begrenset med informasjon når jeg ser søknaden din, du sier at det var like søknader bare navnet ble byttet ut. Ja hvilken informasjon er det da jeg har tilgjengelig? Den informasjonen er ikke lik lenger når navnet er byttet ut.

 

Det er en person som har x kvalifikasjoner, også har jeg en person som har like kvalifikasjoner men som der er risiko for at har dårligere språk og som kan gi kulturkonflikter.

 

Da velger jo jeg den personen med minst risiko, ettersom jeg ikke vet om utledningen kan god norsk eller ikke vil passe inn på arbeidsplassen grunnet store kulturforskjeller og da gidder jeg ikke ta en unødvendig risiko. Dette er diskriminering.

 

Dersom jeg inviterer begge to på intervju, og jeg finner ut at utlendingen har like godt språk som den andre søkeren, og er godt integrert i det norske samfunn. Men at jeg alikavel dropper han på grunn av at jeg ikke liker utlendinger, da er det rasisme. Og da skal du få lov til å dra rasismekortet...Men dette er ikke vanlig!

 

Det er det samme i de andre tilfellene. Du har vært syk i lang tid, før du søkte deg hit. Da frykter jeg som arbeidsgiver at jeg må ut med masse sykepenger og hyre inn vikarer når du er borte etc, det kan bli dyrt for meg og derfor gidder jeg ikke ta risikoen. Det betyr ikke at jeg er sykdomistisk (syk-rasistisk) eller hater folk som er syke. Det betyr at jeg ikke ønsker å ta unødvendige risikoer fordi jeg tenker på profitt. Skjønner du forskjellen ? Arbeidgivere HATER ikke syke mennesker, eller folk med hull i CVen eller som er i andre grupper med større risiko for ulemper.

 

Vi er redd for å ansette folk i risikogrupper, ikke fordi vi ikke liker dem, men fordi det er risikoer forbundet ved dem, og vi gidder ikke ta risikoen dersom det er andre folk med like kvalifikasjoner uten risikoen. Vi hater ikke folk i risikogrupper

 

(Bare så det er sagt, jeg er imot all form for diskriminering, jeg sier bare at slik er det og kommer alltid til å være, så dersom du er i en risikogruppe er du rett og slett nødt til å overbevise arbeidsgiver om at disse risikoene ikke er tilfelle for deg, eller at du har andre egenskaper som veier opp for ulempene. Livet er ikke rettferdig)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

Folk med rare navn er veldig kjappe til å dra rasismekortet, men det er åpenbart helt feil i de aller fleste tilfeller.

Undersøkelsen indikerer at etnisk svenske navn har et 50% bedre sjanse enn folk med arabiske navn. Dette står i direkte konflikt med "de fleste tilfeller" påstanden Bare navn ble forandret slik

at alle andre form for diskriminering som er nødvendig ble like

 

Eller har du andre statistikk å støtte din påstand?

Hei du, jeg er veldig enig i at folk med rare navn diskrimineres. 100% enig. Det jeg ikke er enig i er at det er rasisme. Hvor mange prosent av tilfellene det er spiller ingen rolle.

 

Jeg har begrenset med informasjon når jeg ser søknaden din, du sier at det var like søknader bare navnet ble byttet ut. Ja hvilken informasjon er det da jeg har tilgjengelig? Den informasjonen er ikke lik lenger når navnet er byttet ut.

 

Det er en person som har x kvalifikasjoner, også har jeg en person som har like kvalifikasjoner men som der er risiko for at har dårligere språk og som kan gi kulturkonflikter.

 

Da velger jo jeg den personen med minst risiko, ettersom jeg ikke vet om utledningen kan god norsk eller ikke vil passe inn på arbeidsplassen grunnet store kulturforskjeller og da gidder jeg ikke ta en unødvendig risiko. Dette er diskriminering.

 

Dersom jeg inviterer begge to på intervju, og jeg finner ut at utlendingen har like godt språk som den andre søkeren, og er godt integrert i det norske samfunn. Men at jeg alikavel dropper han på grunn av at jeg ikke liker utlendinger, da er det rasisme. Og da skal du få lov til å dra rasismekortet...Men dette er ikke vanlig!

 

Det er det samme i de andre tilfellene. Du har vært syk i lang tid, før du søkte deg hit. Da frykter jeg som arbeidsgiver at jeg må ut med masse sykepenger og hyre inn vikarer når du er borte etc, det kan bli dyrt for meg og derfor gidder jeg ikke ta risikoen. Det betyr ikke at jeg er sykdomistisk (syk-rasistisk) eller hater folk som er syke. Det betyr at jeg ikke ønsker å ta unødvendige risikoer fordi jeg tenker på profitt. Skjønner du forskjellen ? Arbeidgivere HATER ikke syke mennesker, eller folk med hull i CVen eller som er i andre grupper med større risiko for ulemper.

 

Vi er redd for å ansette folk i risikogrupper, ikke fordi vi ikke liker dem, men fordi det er risikoer forbundet ved dem, og vi gidder ikke ta risikoen dersom det er andre folk med like kvalifikasjoner uten risikoen. Vi hater ikke folk i risikogrupper

 

(Bare så det er sagt, jeg er imot all form for diskriminering, jeg sier bare at slik er det og kommer alltid til å være, så dersom du er i en risikogruppe er du rett og slett nødt til å overbevise arbeidsgiver om at disse risikoene ikke er tilfelle for deg, eller at du har andre egenskaper som veier opp for ulempene. Livet er ikke rettferdig)

Jeg har problemer med dere nordmenn når det gjelder begrepet rasisme, det ser ut til å være lite enighet om hva det er og hvordan det brukes

 

Iallfall er jeg enig med deg, om hvordan arbeidsgivere diskriminerer. Likevel er det like urettferdig som det du kaller rasisme. Vi kaller det cultural racism.

 

Forskjellen er blant de topp selskap i USA er at kulturelle forskjeller blir sett som en stor fordel som fører til mer kreative arbeidsgrupper. Det er fordi det finnes en del forskning som sier at de selskap som har mange etniske grupper er mer profitabel enn monokulturelle selskap

Lenke til kommentar

attachicon.gifeuropa 1850.GIF

 

Kart over Europa anno 1850. Langt færre "land" enn nå, selv om det var en del småriker i dagens Tyskland og Italia. Hvilke av disse landene på kartet mener du var fattigere enn Norge? Jeg spør fordi jeg lurer, og interesserer meg for det. Mulig jeg tar helt feil her, men mine år med studier av historie har aldri gitt meg noe annet bilde enn at Norge var et veldig fattig land på 1800-tallet. Både selve staten, og menneskene som levde her.

 

Sånn i forhold til folketallet, så var det vel heller ikke mange land som hadde flere innbyggere som dro til USA. Har ikke tall på det, men kan tenke meg at Irland er det eneste landet som overgår Norge på den.

 

Det er jo også litt påfallende at land med svake statsmakter ofte var de som hadde mange som emigrerte, eller mennesker som underlå en større stat, i Irlands tilfelle. Neppe tilfeldig at mange tyskere og italienere, som ikke hadde noen nasjonalstat før mot slutten av 1800-tallet hadde mange emigranter. Tilgang på kystlinje er selvsagt også essensielt. Og i Storbritannias tilfelle, ble det skapt en enorm sjevdeling med tanke på den kapitalistiske ånden som preget landet på tida og industrialiseringen det medførte.

 

Emigrasjon og fattigdom henger ofte hånd i hånd. Hvorfor risikere alt dersom man har det godt nok med tingenes tilstand i hjemlandet? Selvfølgelig, man vil alltid komme over mennesker som våger å satse for å få det enda bedre, men de aller fleste som dro til USA fra Norge var folk som ønsket et bedre liv, og slet hjemme. Det var også hovedargumentet da dette ble trekt inn, og vi er veldig off topic nå, selv dette er veldig interessant.

 

Man kan jo også se på innvandrerne som kommer til Norge i dag. Det er som regel folk som kommer fra fattigere land, eller folk som kommer fordi de ikke taper så mye på å prøve, med kort avstand (polakker, svensker osv.). Om man ser på innvandring fra andre verdensdeler så er dette stort sett mennesker som kommer fra enten stor fattigdom, krig og gjerne kombinasjon av begge. Det er jo neppe en tilfeldighet at de som kommer er fra land som Irak, Afghanistan, Irak, Somalia osv. og ikke Japan, Qatar, Australia eller Sør-Korea.

 

De samme linjene mener jeg man kan trekke til 1800-tallet og USA. Selvfølgelig er det en stor forskjell, da alle land hadde den gang store mengder med fattige mennesker.

Tja, la oss si 1870 heller enn 1850, da vil jeg si land som Finland, Russland, Irland, Portugal og Italia definitivt var fattigere enn Norge. Hellas. Mellom-Europa er jeg veldig usikker på, jeg kan ikke nok om de landene til å uttale meg. Danmark var definitivt rikere, Tyskland også. Storbritannia selvsagt.

 

Jeg er enig i at svært mange av de som emigrerte var fattige, men stort sett alle var fattige på den tiden så det trenger ikke å si så mye.

 

I forbindelse med emigrasjon vil jeg igjen trekke inn jordbruket. Det var en viktig årsak i Irland av åpenbare grunner, men også i Norge. Høy produktivitetsvekst minsket behovet for bønder, og mange mistet arbeid. Det førte naturlig nok til en god del arbeidsløse og vanskelige tider for de aktuelle, men det er jo faktisk et velstandstegn at det ikke lenger var nødvendig 80-90 % av befolkningen jobbet på gård.

Lenke til kommentar

 

attachicon.gifeuropa 1850.GIF

 

Kart over Europa anno 1850. Langt færre "land" enn nå, selv om det var en del småriker i dagens Tyskland og Italia. Hvilke av disse landene på kartet mener du var fattigere enn Norge? Jeg spør fordi jeg lurer, og interesserer meg for det. Mulig jeg tar helt feil her, men mine år med studier av historie har aldri gitt meg noe annet bilde enn at Norge var et veldig fattig land på 1800-tallet. Både selve staten, og menneskene som levde her.

 

Sånn i forhold til folketallet, så var det vel heller ikke mange land som hadde flere innbyggere som dro til USA. Har ikke tall på det, men kan tenke meg at Irland er det eneste landet som overgår Norge på den.

 

Det er jo også litt påfallende at land med svake statsmakter ofte var de som hadde mange som emigrerte, eller mennesker som underlå en større stat, i Irlands tilfelle. Neppe tilfeldig at mange tyskere og italienere, som ikke hadde noen nasjonalstat før mot slutten av 1800-tallet hadde mange emigranter. Tilgang på kystlinje er selvsagt også essensielt. Og i Storbritannias tilfelle, ble det skapt en enorm sjevdeling med tanke på den kapitalistiske ånden som preget landet på tida og industrialiseringen det medførte.

 

Emigrasjon og fattigdom henger ofte hånd i hånd. Hvorfor risikere alt dersom man har det godt nok med tingenes tilstand i hjemlandet? Selvfølgelig, man vil alltid komme over mennesker som våger å satse for å få det enda bedre, men de aller fleste som dro til USA fra Norge var folk som ønsket et bedre liv, og slet hjemme. Det var også hovedargumentet da dette ble trekt inn, og vi er veldig off topic nå, selv dette er veldig interessant.

 

Man kan jo også se på innvandrerne som kommer til Norge i dag. Det er som regel folk som kommer fra fattigere land, eller folk som kommer fordi de ikke taper så mye på å prøve, med kort avstand (polakker, svensker osv.). Om man ser på innvandring fra andre verdensdeler så er dette stort sett mennesker som kommer fra enten stor fattigdom, krig og gjerne kombinasjon av begge. Det er jo neppe en tilfeldighet at de som kommer er fra land som Irak, Afghanistan, Irak, Somalia osv. og ikke Japan, Qatar, Australia eller Sør-Korea.

 

De samme linjene mener jeg man kan trekke til 1800-tallet og USA. Selvfølgelig er det en stor forskjell, da alle land hadde den gang store mengder med fattige mennesker.

Tja, la oss si 1870 heller enn 1850, da vil jeg si land som Finland, Russland, Irland, Portugal og Italia definitivt var fattigere enn Norge. Hellas. Mellom-Europa er jeg veldig usikker på, jeg kan ikke nok om de landene til å uttale meg. Danmark var definitivt rikere, Tyskland også. Storbritannia selvsagt.

 

Jeg er enig i at svært mange av de som emigrerte var fattige, men stort sett alle var fattige på den tiden så det trenger ikke å si så mye.

 

I forbindelse med emigrasjon vil jeg igjen trekke inn jordbruket. Det var en viktig årsak i Irland av åpenbare grunner, men også i Norge. Høy produktivitetsvekst minsket behovet for bønder, og mange mistet arbeid. Det førte naturlig nok til en god del arbeidsløse og vanskelige tider for de aktuelle, men det er jo faktisk et velstandstegn at det ikke lenger var nødvendig 80-90 % av befolkningen jobbet på gård.

Befolkningsvekst i Norge som førte til mer arbeidsløshet

Bedre demokrati og sosial likhet i USA

Lenke til kommentar

 

Befolkningsvekst og økt produktivitet i jordbruket.

 

Mere valg generellt for unge folk som kunne gå på skole, flytt til byene å få fabrikk arbeid OG lese om det amerikanske drømmen

 

Joda, jeg er enig i det, men ingenting av dette er mulig uten et produktivt jordbruk. Man kan ikke industrialisere et samfunn der man trenger 8 personer for å produsere nok mat til 10 stykker.

Lenke til kommentar
Jeg har problemer med dere nordmenn når det gjelder begrepet rasisme, det ser ut til å være lite enighet om hva det er og hvordan det brukes

 

Iallfall er jeg enig med deg, om hvordan arbeidsgivere diskriminerer. Likevel er det like urettferdig som det du kaller rasisme. Vi kaller det cultural racism.

 

Forskjellen er blant de topp selskap i USA er at kulturelle forskjeller blir sett som en stor fordel som fører til mer kreative arbeidsgrupper. Det er fordi det finnes en del forskning som sier at de selskap som har mange etniske grupper er mer profitabel enn monokulturelle selskap

 

Jeg har ingen tvil om at innvandrere på såpass høyt nivå bare bidrar til kreative arbeidsgrupper og økt produktivitet; noe jeg også er sikker på at "de topp selskap i Norge" også mener. Du vet dette er snakk om folk med ingeniør-grader eller lignende? Det virker veeeeldig som om du prøver å vri dette til noe annet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...