negativt syn på samfunnet vi lever i

[dan83]

Jeg har den siste tiden begynt å få et veldig negativt syn på mennesker og det samfunnet vi lever i. Dritt lei av dette kapitalistiske samfunnet, hvor penger betyr alt. Også lei av mentaliteten til mange mennesker, spesielt her til lands, hvor det som gjelder er å ha størst mulig hus og finest bil. Også lei trynefaktoren, for den ser ut til å spille en meget stor rolle, både bevisst og ubevisst..det .er mitt inntrykk i hvert fall

 

Jeg er selv en naturens mann og elsker og respekterer naturen og dens lover mer en noe annet og jeg føler dessverre at vi er et fåtall nå til dags. Føler meg også derfor til tider litt bitter og negativ ovenfor mange andre, siden jeg sitter med tankene om at de er som er "alle andre" og ikke vet bedre.

 

Jeg har alltid vært meget interessert i naturen og biologi siden jeg var liten og sitter med mye kunnskap om hvordan ting henger sammen, også når det gjelder homo sapiens oppførsel og væremåte. Kunnskap som jeg noen ganger kunne ønske at jeg ikke satt med.

 

Det er jo selvsagt ikke bra å tenke slik og man skal jo behandle alle som enkelt individer. Å gå med slike dystre tanker er jo også med på å senke min egen livskvalitet og gjør det vanskeligere å skape gode relasjoner med andre mennesker.

 

Så kanskje noen har noen gode råd for hvordan man kan bli litt lettere til sinns og ikke overanalysere alt mulig? Jeg vill jo ikke ende opp som en ensom bitter gammel mann med et veldig negativt livssyn.

[Imlekk]

Finn deg en hobby som gir deg masse endorfiner samtidig som du er rundt mennesker.

[Gjest Bruker-95147]

bare ett par innspill

 

 

 

“Admit it. You aren’t like them. You’re not even close. You may occasionally dress yourself up as one of them, watch the same mindless television shows as they do, maybe even eat the same fast food sometimes. But it seems that the more you try to fit in, the more you feel like an outsider, watching the “normal people” as they go about their automatic existences. For every time you say club passwords like “Have a nice day” and “Weather’s awful today, eh?”, you yearn inside to say forbidden things like “Tell me something that makes you cry” or “What do you think deja vu is for?”. Face it, you even want to talk to that girl in the elevator. But what if that girl in the elevator (and the balding man who walks past your cubicle at work) are thinking the same thing? Who knows what you might learn from taking a chance on conversation with a stranger? Everyone carries a piece of the puzzle. Nobody comes into your life by mere coincidence. Trust your instincts. Do the unexpected. Find the others…”


― Timothy Leary

 

 

 

Man trenger ikke være Einstein for å kunne klare å stille vanskelige spørsmål, men ofte klarer barn å stille de virkelig gode spørsmålene ...

NB: De kristne har sin "frelse", mens buddhistene har sin "opplysthet"

Q: If I were to look out into the world as a wise person, what would I see (a question from a 10 year old child) ?

A: You would see a world full of creatures, each one of them carrying the burden of previous disharmonious and improper actions. The taint of scar left from that foolishness is called karma. A wise person sees a full of beings forced to carry what is hard to bear, and so compassion arises in him. The wise person then goes on to help others in the best fashion he can.
You won't be able to understand this yet - or maybe you do understand the implications of what I am saying. But no adult has ever asked me the question you just asked. (Ajhan Sumano Bhikkhu)

[LiamH]

Det er helt forståelig at du ser på verden slik du gjør, ene og alene fordi mye av det du observerer er helt i tråd med faktiske samfunnet vi lever i.

 

Mitt råd er å se på det som en utfordring.

 

Du sier at du elsker og respekterer naturen. Vel, følg den Darwinistiske tanken om "survival of the fittest". Denne tolkes ofte feil og oversettes til den "den sterkestes rett", når det i realiteten går det mest på egen evne til å tilpasse seg for å overleve.

 

Den som tilpasser seg best i sine omgivelser er de som oftest overlever og lykkes. Du trenger ikke like spillet, selv om du kan spillereglene.

 

Så lenge du blir sittende som en passiv eller bitter observatør på siden, så vil du kun utslette deg selv, både mentalt og sosialt. Du vil heller ikke kunne skape noen forandringer i et samfunn der du ikke er deltakende.

Endret 25. februar 2014 av LiamH

[Delvis]

Hørte forleden på Zapffe og hans filosofier om det tragiske med mennesket og tilværelsen.

 

Slik mennesket lever og vokser seg større enn de klarer bære, kan det bare ende med forferdelse. Det må bli horder av plyndrende berm som herjer til slutt, cannibalisme og grusom tilværelse.

 

Vi kan ta vare på det vi har, og så får det bli som det blir. Bryr meg ikke om stormannsgalskapen og streben etter å være god nok i andres øyne. Et slikt liv er bare bleikt og tarvelig likevel.

Vil ikke ha noe smed slikt å gjøre, det er bare tull alt det der. Det er sant det.

[ærligøs]

Jeg synes vi blir mer og mer opptatt av overfladiske ting. Det virker slik i det minste. Samfunnet blir mer og mer tilrettelagt for folk uten empati som later som om de bryr seg om andre mens de karrer mest mulig til seg selv. Samfunnet er i ferd med i bli et gigantisk jobbintervju hvor vi alle lyver hele tiden til hverandre i et forsøk på å skape et korrekt bilde av oss selv. Behovet for antidepressiva og narkotika tror jeg vil øke når vi ikke lenger kan snakke med våre nærmeste om hvordan vi egentlig har det.

[Delvis]

Kom til å tenke på det, at jeg ringte og snakket med en konsulent om forsikringen min forleden. Dagen etter fikk jeg tilsendt et spørreskjema

fra selskapet om samtalen.

Og må si jeg var overrasket over hvor kyniske og personlige (om konsulenten) de var. Stakkar han tenkte jeg, vet de at det blir sendt slike spørsmål om dem?

Det var sånn at jeg vil kalle det å gå over streken med alle slags detaljer de ville vite om hans oppførsel og hva han hadde sagt. Heldigvis var jeg meget fornøyd, og kunne gi det beste skussmål. Ellers ville jeg ikke svart.

 

Det sa noe om utviklingen ved hvordan man kynisk går inn for å bruke sin makt til å spionere og sile på sine ansatte. Ganske skremmende.

Endret 25. februar 2014 av Delvis

[ærligøs]

Kom til å tenke på det, at jeg ringte og snakket med en konsulent om forsikringen min forleden. Dagen etter fikk jeg tilsendt et spørreskjema

fra selskapet om samtalen.

Og må si jeg var overrasket over hvor kyniske og personlige (om konsulenten) de var. Stakkar han tenkte jeg, vet de at det blir sendt slike spørsmål om dem?

Det var sånn at jeg vil kalle det å gå over streken med alle slags detaljer de ville vite om hans oppførsel og hva han hadde sagt. Heldigvis var jeg meget fornøyd, og kunne gi det beste skussmål. Ellers ville jeg ikke svart.

 

Det sa noe om utviklingen ved hvordan man kynisk går inn for å bruke sin makt til å spionere og sile på sine ansatte. Ganske skremmende.

Det var i det minste bra at du kunne svare positivt da!

 

Jeg synes det er et paradoks at måten å komme seg fram på i samfunnet er å snakke varmt om solidaritet og engasjement for andre mennesker mens ens handlinger ofte tyder på det motsatte. Dersom folk virkelig ønsker å bidra til samfunnet, kan de jo forlange lavere lønn?

 

I dag er det slik:

-Jeg ønsker å få jobb hos dere for å bidra til et godt arbeidsmiljø og arbeide målbevisst for å bedre samfunnet. Det vil være et privilegium å få lov å bidra i Deres organisasjon.

 

-Det er forresten uaktuelt å ta jobben med mindre jeg får 1 million i lønn.

 

Jeg bare synes dette er rart.

[Slimda]

Det sa noe om utviklingen ved hvordan man kynisk går inn for å bruke sin makt til å spionere og sile på sine ansatte. Ganske skremmende.

Uh... det er for å finne ut hvorvidt en kundekonsulent faktisk er egnet til å gjøre jobben sin eller ei. Du har vel fått med deg en sak eller tre i media om kundekonsulenter som har skjelt ut kunden eller lignende?

[Delvis]

Ja det er klart. Og slike skjemaer har jeg fått mang en gang og syntes de var helt fine med tanke på det.

 

Men om du hadde sett dette her så hadde du skjønt, det var annerledes og over grensen, Syns iallfall jeg.

[Isbilen]

Noe må jo bety noe. Vi har så mye penger at vi legger oss mette og trygge hver kveld uten større egeninnsats, og det er blitt upassende å være religiøs, hva skal vi da gjøre? Bli kunstnere? Begynne med dop? Det passer for noen, men folk flest henfaller til samling. Se på hva jeg har, det er meg. Jeg må fornye meg litt. En sofa, kanskje?

[Delvis]

Bli kunstner er sikkert fint hvertfall, eller gjøre noe utav creative evner, hvis man kan.

 

Så tror jeg det er god ide å lese. Lese god faglitteratur og verdifulle bokverker. Ikke bare lett underholdnigs lesestoff og VG.

Der har jeg syndet mye selv de senere år. Data tar jo veldig mye tid. Blir alt for mye foran pc'en kanskje.

[dan83]

jeg har en interesse eller hobby, om man liker å kalle det det. Min interesse, min lidenskap, er å utforske naturen og ta naturbilder.

 

Men problemet med dette, er at dette er en lidenskap som krever mye tid og penger(reise utgifter, blant annet) og å finne en jobb innen dette feltet er omtrent praktisk talt umulig, hvis man skal være litt realist.

 

Vi har det bra her i Norge, så vi burde strengt tatt ikke klage, men føler bare at vi mennesker har mistet mye av våre ekte verdier. Vi lever ikke mer føler jeg, men vi bare eksisterer i et samfunn hvor penger og materialistiske ting opptar 80% av tankene og tiden vår.Denne a4 tilværelsen gjør meg nesten litt små sprø til tider, men jeg er vell forhåpentligvis ikke helt alene om det.

[ChiaroScuro]

Tenk tanken at "de andre" kan rett.

[ærligøs]

Tenk tanken at "de andre" kan rett.

 

Er ikke det svært enkelt? Så lenge "de andre" er folk flest er jo dette nærmest utgangsposisjonen. Jeg tror det er vanskeligere å være en del av flertallet og tenke av meningsminoritetene kan ha rett.

 

Eller har jeg misforstått hva du skrev?

[LiamH]

Tenk tanken at "de andre" kan rett.

 

Sannhet/fakta, i den mening at noen har rett, forveksles ofte med en "kollektiv subjektivitet".

 

Historien har derimot vist oss gang på gang at flertallets oppfatning virkelig ikke trenger å representere sannheten.

[ChiaroScuro]

 

Tenk tanken at "de andre" kan rett.

 

Er ikke det svært enkelt? Så lenge "de andre" er folk flest er jo dette nærmest utgangsposisjonen. Jeg tror det er vanskeligere å være en del av flertallet og tenke av meningsminoritetene kan ha rett.

 

Eller har jeg misforstått hva du skrev?

 

Nei, det har du ikke. Jeg tror noen kan stå utenfor A4, glede seg over det og likevel lengte inn.

[Delvis]

Denne illustrasjonen på den "gemene hop" som jeg låner fra en annen tråd, syns jeg var god.

 

Akkurat det der går igjen i mange sammenhenger, altså i negativ forstand.

 

[ærligøs]

 

Den var enkel, men god. Fra sosialpsykologien har vi jo flere eksperimenter som viser hvor langt vi er villige til å gå for å bli akseptert av andre. Nedslakting av kvinner og barn (og til og med menn) ligger innenfor det vi er villige til å gjøre for å bli akseptert.

 

Men tegneserien overfor tar vel for seg bare et spesialtilfelle? Det er vel mer vanlig at vi starter brun og passer på bare å gjøre "brune" ting? Dersom noen så forteller oss at en av handlingene våre kan tolkes som "blå", så gjør vi en ekstrainnsats bestående av "brune" ting. Selvsensuren trer vel normalt inn for andres misbilligelse?

 

Takk for tegneserien!

[Delvis]

Ja. Det er også riktig, helt klart.

 

Skal vedgå at jeg kjenner meg selv ganske mye igjen i han blå. Har vært i veldig mange slike situasjoner.

Vet ikke hvorlangt jeg har greid å la være bedra meg selv, slik mange tydeligvis er veldig flinke til. Men forsøker hvertfall det jeg kan å unngå det.
Det anser jeg som en viktig kamp. Eller drivkraft om du vil.

 

Et problem eller paradox, er at jeg samtidig hater konflikter og å være årsak til oppstyr. Så det blir ofte at jeg velger for lett å trekke meg unna. Men heller det, enn å endre mening/holdning bare for å bli aksepteret av et flertall. Det behovet er jeg heldigvis ikke videre avhengig av lenger.