Hva bør venninnen min gjøre?

[ceau]

Jeg vil veldig gjerne hjelpe bestevenninnen min. Denne jenta har lenge vært stormforelsket i en gutt hun bare har møtt noen få ganger. Med sikkerhet har hun nok laget endel forestillinger i hodet av hvordan det kommer til å bli mellom dem som kjærester, hvordan det kommer til å bli når de møtes osv.. Likevel hadde det vært fantastisk om disse to hadde møttes i utgangspunktet som venner, for å deretter se om det kan bli noe mer mellom dem. De sjeldne gangene de har møttes, har bare vært under altfor dårlige forhold og derfor er de ikke så godt kjent.

De snakker foreløpig bare sammen på facebook og snapchat. Ikke spesielt mye, men nok til å se at gutten ikke ser på denne jenta som irriterende, men heller muligens ønsker henne som en venn. Mer enn venn kan "vi" ikke si noe på.

 

I går spurte jenta han ut for kanskje andre gang, da om han ville bli med å finne på noe den samme dagen. Han svarte rett og slett at han mest sannsynlig skulle finne på noe med en kompis, men at han skulle si ifra neste gang de kunne møtes. Da tenker jeg at muligheten er der, men at det er utrolig vanskelig å vite om han faktisk kommer til å ta kontakt. Jeg føler at denne gutten ikke tør å dra ut med ei han ikke kjenner så altfor godt og heller velger det tryggeste alternativet med å heller dra ut med en kompis... Dette er jo ikke så uvanlig, men dere tror ikke han er heeelt uinteressert? Han svarer henne veldig fint over nettet, selv om det kanskje ikke er noe romanse mellom dem enda, tvert imot. De er venner, kan du si.. Derfor hadde det vært så fint om disse to bare kunne ha dratt ut som venner, så kan venninna mi faktisk få en bekreftelse på om de passer sammen, istedenfor at hun over tid lager ulike forestillinger og får forhåpninger om hvordan kjærligheten mellom de to kommer til å bli og alt det der...

 

Jeg tenker egentlig at det hadde vært et bedre alternativ dersom denne jenta hadde spurt han om han vil bli med ut en senere dag, ikke samme dagen. Da vil jo enten denne gutten bli med henne ut, eller så må han gi henne et ærlig svar dersom han ikke vil.. Likevel er det forståelig at jenta ikke tør å spørre han ut flere ganger, ettersom det alltid er hun som tar iniativet til akkurat dette - noe som er veldig forståelig og viser kanskje at gutten ikke er interessert... Eller tror dere at gutten bare ikke tør å møte ei han ikke kjenner så godt?

 

Noen som har noen forslag til hva hun kan gjøre? Skal hun bare trekke seg tilbake og så vente til han KANSKJE spør henne ut, eller er det lurt av henne å gjøre noe mer drastisk? Kanskje hun bør si direkte hva hun føler? Dette tør hun helt sikkert ikke, noe som er forståelig... Men, er det noen som har noen type forslag? Hvordan kan hun lese denne gutten, hva bør hun tenke om situasjonen osv.? Eller i verste fall, hvordan kan hun takle det å trekke seg helt unna denne gutten, forlate noe hun over lang til har ventet på skal skje?

 

Det finnes muligheter neste helg for at hun kan be han med på en fest, eller blir dette bare rart? Da er det flere der, noe som muligens blir bedre for begge parter.

Endret 23. februar 2014 av ceau

[lion33]

Er den jenta du ? Men hvor gammel er den jenta ?

[ceau]

Er den jenta du ? Men hvor gammel er den jenta ?

Nope, det er bestevenninna mi. Hun er 18 år.

[Emily1]

Gutter er ikke tankelesere. Og jenter skal alltid gjøre alt så komplisert. Hu får si rett som det er at hun er interessert eller finn på noe med felles venner hvis du føler det er enklere.

[ceau]

Gutter er ikke tankelesere. Og jenter skal alltid gjøre alt så komplisert. Hu får si rett som det er at hun er interessert eller finn på noe med felles venner hvis du føler det er enklere.

Veldig enig. Prøver å motivere henne til å gjøre noe liknende.

[Skallekos]

Her var det mye forskjellig gitt. Det står skrevet 13 alarmer på dusinet over hele opplegget slik det ser ut.

#1. Forventninger.
Hva i all verden er poenget med å lage større forhåpninger om hvordan det er å være kjærester, å møtes, osv, ettersom jo lengre en går å venter på noe, uten at det ser ut som det beveger seg mot noe av dette? (Og blir ikke sannsynligheten for at det faktisk skjer da bare mindre og mindre?)

Alt dette lager og bare en større fallhøyde. Samt at det kanskje demper interessen for å gidde å bry seg noe særlig? Ved å behandle folk som luft fordi det lar seg gjøre? Inntil det eventuelt er for sent?

 

Når det er sagt. Så er det egentlig ganske normalt (og fornuftig i grunn) - å prøve å innstille seg til å møtes som venner heller, uten å nødvendigvis utelukke noe mer, men man bør jo ha lave forventninger likevel inntil videre. Og naturligvis er det bedre å foreslå å finne på noe en annen dag enn den samme dagen man spør som oftest. Jeg vil tro vanlige mennesker har en tendens til å planlegge dagene sine litt i forveien og det er jo noe kjedelig å kansellere en avtalt greie med en kompis evt, bare fordi det er en mangel av interesse på å planlegge for andre. Og bare ved denne interaksjonen kan det jo åpenbare seg hvor stor forskjell det er på mennesker, og hvor smart det nødvendigvis er å lage seg store forestillinger.

 

Kommunikasjon er også ganske greit. Hvis det er mulig å ha en fungerende dialog. Hvis det ikke er det engang, så forstår jeg vitterlig ikke hva som er poenget med å tro at andre ting kan være så bra, når noe så elementært og viktig vil mangle, noe som vil terpe og ødelegge relasjonen til slutt uansett hvordan man vrir og vender på det.

Så selv om det er vanskelig å snakke om noen ting. Følelser f.eks.
Så er det ofte ganske greit å være i stand til å prate om den slags. Med de personene det gjelder.
Og det vil muligens bli lettere og enklere etterhvert, etter man først har klart å åpne seg, men før det vil skje, så vil jeg si at det er ganske tåpelig å lage seg forestillinger om noe som helst. Dette er også ting man snakker om til venner og i blant, da det noen ganger oppstår følelser blant dem og.

 

Og hvis det blir enklere å snakke sammen når man er blant andre venner, så er det jo lurt å prøve å møtes med andre venner involvert da.

 

En relasjon, består jo av flere elementer og ofte så bygges dem oppå hverandre. Som Mjelde ville sagt, bygger stein på stein. Men hvis de nederste steinene ikke passer eller mangler, så vil hele pyramiden rase sammen til slutt uansett, ettersom jo mer vekt det blir lagt på og jo mer skjev vektfordelingen blir. Av annet tull som kanskje er positivt og føles godt der og da, men som egentlig bare ødelegger mer hvis det aldri kan bli holdbart i sin helhet. Selvpining med andre ord, fordi det blir bare mer sårt å droppe det senere.

 

Og ja, det er faktisk ganske normalt å ligge fra seg alt en har forestilt seg og eventuelt har "gått å ventet på", når man da heller velger å forlate det hele og trekke seg tilbake til seg og sitt.

 

Spør hvem som helst.