Drøftingsoppgave om mellomkrigstiden.

[vgElev1]

Har skoleoppgave i historie, mellomkrigstiden. Skal drøfte påstanden "krisetider skaper alltid grunnlag for økt oppslutning om totalitære ideologier". Jeg vet at det å drøfte er å diskutere med seg selv, og man skal kommer argumenter. Men akkurat her, så vet jeg hvordan jeg skal starte, har dere noen tips til hvordan jeg skal drøfte rundt påstanden ?

[Husam]

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner oppgaven. Har du bare lov til å skrive om historien i mellomkrigstiden når du drøfter den påstanden? Det er i så fall lett å komme med argumenter for påstanden, i og med at Tyskland nærmest vippet mellom to ekstrempunkter på den tiden, kommunisme og ekstrem nasjonalisme. Men det viktigste i slike oppgaver er stort sett å finne gode motargumenter. Jeg kan komme på mange krisetider gjennom historien hvor befolkningen har søkt trygghet og moderasjon fremfor ekstremisme, men stort sett utenfor mellomkrigstiden. Dersom du bare har lov til å skrive om perioden mellom 1918 og 1939 kan kanskje det amerikanske krakket i 1929 og de påfølgende kriseårene være et greit grunnlag for motargumenter? http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rskrakket_i_1929

[ærligøs]

Jeg tror jeg ville forsøkt å undergrave denne påstanden. Hva om krisetidene er innenfor et totalitært regime? Det ville vel ikke føre til mer støtte for regimet, snarere støtte til for eksempel demokratiske bevegelser? Har vi ikke hatt noe som kalles "den arabiske våren"?

 

Du kan jo også begynne med å dissekere begreper i påstanden. Hva betyr "krisetider"? Er det snakk om økonomiske kriser, moralske kriser, klimakriser eller noe annet?

 

Hva er "økt oppslutning"? Betyr dette at flere slutter opp om regimet, at de som støtter regimet støtter det enda mer eller noe annet?

 

Du kan kanskje konkludere med en modifisert utgave av påstanden. Noe sånt som "I økonomiske krisetider er det en tendens til at flere slutter opp om radikale politiske bevegelser". Da sier du at påstanden ikke er korrekt, men at den har noe sannhet i seg.

 

Du bør finne noen eksempler å bake inn i oppgaven. Spesielt eksempler som viser noe annet enn hva spissformuleringen du har blitt gitt påstår. For eksempel ble vel oppslutningen om nazistene dårligere mot slutten av krigen da det var krisetider.

 

Jeg blir litt oppgitt over slike oppgaver som egentlig forutsetter minst et mastergrad i historie for å kunne besvares godt. Ordet "alltid" forutsetter at en har god oversikt over hele verdenshistorien virker det som. Men som Husam spør ovenfor er det litt uklart om du bare skal se på mellomkrigstiden.

[Husam]

Jeg blir litt oppgitt over slike oppgaver som egentlig forutsetter minst et mastergrad i historie for å kunne besvares godt. Ordet "alltid" forutsetter at en har god oversikt over hele verdenshistorien virker det som. Men som Husam spør ovenfor er det litt uklart om du bare skal se på mellomkrigstiden.

 

Ja, det ser ut som en merkelig oppgave slik den er forklart. Påstanden om at krisetider alltid skaper grunnlag for totalitær politikk forutsetter jo nesten at man må se på hele verdenshistorien for å kunne svare ordentlig. Dersom man står fritt til å trekke inn eksempler utenfor mellomkrigstiden blir det mye enklere. Man kunne vel til og med brukt reaksjonene etter 22. juli som et eksempel på det motsatte dersom man definerer det som en krisetid.

[ærligøs]

Ja, det ser ut som en merkelig oppgave slik den er forklart. Påstanden om at krisetider alltid skaper grunnlag for totalitær politikk forutsetter jo nesten at man må se på hele verdenshistorien for å kunne svare ordentlig. Dersom man står fritt til å trekke inn eksempler utenfor mellomkrigstiden blir det mye enklere. Man kunne vel til og med brukt reaksjonene etter 22. juli som et eksempel på det motsatte dersom man definerer det som en krisetid.

 

 

Lurer på hva slags krise det var? En slags identitetskrise for nasjonen, kanskje?

 

Muligens bryter selve påstanden med en grunnsetning for historiefaget også? "Det finnes ingen lover i historien" er vel det rådende synet i dag?

 

På den annen siden gjør ordet "alltid" det enklere å motbevise påstanden. Det holder å finne ett moteksempel, så kan påstanden forkastes og et modifiseringsarbeid begynne. Kanskje er det en pedagogisk tanke bak å gjøre påstanden så enkel å motbevise?

[vgElev1]

 

Jeg blir litt oppgitt over slike oppgaver som egentlig forutsetter minst et mastergrad i historie for å kunne besvares godt. Ordet "alltid" forutsetter at en har god oversikt over hele verdenshistorien virker det som. Men som Husam spør ovenfor er det litt uklart om du bare skal se på mellomkrigstiden.

 

Ja, det ser ut som en merkelig oppgave slik den er forklart. Påstanden om at krisetider alltid skaper grunnlag for totalitær politikk forutsetter jo nesten at man må se på hele verdenshistorien for å kunne svare ordentlig. Dersom man står fritt til å trekke inn eksempler utenfor mellomkrigstiden blir det mye enklere. Man kunne vel til og med brukt reaksjonene etter 22. juli som et eksempel på det motsatte dersom man definerer det som en krisetid.

 

Takk for svarene. Hensikten er at man skal bare burke eksempler fra mellomkrigstiden. Jeg tenkte å skrive om Norge som et mot argument. Det var jo nesten krise i Norge. Stor arbeidsledighet og dårlig økonomi.