Selvskading. Hvorfor fungerer det?

[Jadajadajada]

Hei!

Hva tenker dere her ute om selvskading? JEG er selv i mot dette her, men noen av venninene mine gjør det, og jeg skjønner IKKE vitsen! Kan noen forklare meg hvordan/ hvorfor dette hjelper? Uansett hvordan jeg har det psykisk så ville jeg aldri latt det gå ut over kroppen min, jeg ville fått arr som andre har sett osv......

[Karl Skapeland]

Jeg har hørt at slik skading blir gjort for å skape midlertidig fysisk smerte for å prøve å overdøve en annen, psykisk "smerte".

[SIcario]

Jeg er ihvertfall for.

[Jadajadajada]

Hvordor er du for?

[aklla]

Å kutte seg selv er som å ta smertestillende for ett brukket ben.

Joda, smertene blir mindre en liten stund, men problemene og smertene kommer fort tilbake.

Endret 22. februar 2014 av aklla

[Zeph]

Det er veldig vanskeleg å forstå og førestille seg det mentale aspektet i noko sånt. Det å kutte seg sjølv er i utgangspunktet ikkje noko rasjonell handling, men eit resultat av tankar og ting ein slit med mentalt.

[Bruker-158599]

Jeg kjenner noen som driver med selvskading. Som jeg har forstått så vil det fungere som et slags smertestillende middel. Du minsker den psykiske smerten du føler. Du slipper unna den psykiske smerten en stund.

Endret 23. februar 2014 av -Twix-

[hr_krabbe]

Jeg lurer litt på hvorfor det hovedsaklig er jenter som driver på med dette.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Det er et facsinerende fenomen det der.. Har sett flere jenter som har holdt på slik.

 

Jeg lurer litt på hvorfor det hovedsaklig er jenter som driver på med dette.

 

Kan være hvordan samfunnet fungerer idag, bl.a. gruppepress, og lignende. Kvinner idag har jo et press på alt; dem skal jo være så tynne så mulig, ikke spise for mye osv.

 

Tror faktisk det er ganske naturlig at individer finner måter å tåle presset på. Vil tro dem som bedriver selvskading har veldig depressive perioder hvor dem da bruker fysisk smerte for å lindre den psykiske som flere her skiver over.

 

 

Skal innrømme at jeg selv hadde depressive perioder hvor jeg fantaserte om at det å skade meg selv ville gjøre det noe bedre. Heldigvis kom jeg aldri så langt, og håper jeg aldri kommer til å utføre slike handlinger. Men jeg forstår at dem som har psykiske problemer prøver å lindre det på en måte, jeg vet absolutt hvor jævlig det er å slite med det psykiske.

[Bully!]

Tror det kan fungere på ulike måter. Noen forsøker jo å skaffe seg oppmerksomhet gjennom selvskading - da vil jo oppmerksomheten man da får være en (kortvarig og forbigående) "quick fix" mot det vonde.

 

Men det er mange som skader seg som for all del vil holde "tegnene" skjult for alle andre. Da er det jo noe annet som gjør at det fungerer.

 

Men uansett er det som å ruse seg; effekten er forbigående og kortvarig, og er egentlig mer skadelig enn nyttig.

 

Selvskading er noe veldig dumt for en ungdom å begynne med. Ofte er det vanskelig å få fjernet arr.

 

Uansett om man forsøker å skjule selvskadingen eller om man gjør det for oppmerksomhet (med alle mellomformer), så er det rett og slett veldig synd på vedkommende.

 

Det finnes mange former for selvskading, og det er vanskelig å definere hva som er selvskading.

[Dragavon]

Selvskading fungerer ikkje.

 

Selvskading er ett symptom på psykiske problemer, og de som gjør det trenger hjelp.

[Emancipate]

Jeg legger inn et brev fra boka "Letters From the Unloved" som inneholder brev til en hjelpeorganisasjon for "deprimerte" (=psykisk/fysisk misbrukte) ungdommer.

 

I began cutting when I was in the seventh grade

I got good grades and had a lot of friends but my life at home was something that I would hide from my friends.

My mom would get angry over simple things or come home angry due to problems at work and she would hit me or yell hurtful things at me.

When I would get upset I would just go to my room and she would follow me in there and continue. I felt that I couldn't tell anybody so my friends didn't know about it at all. I felt alone and I felt like I was put in an uncontrollable situation, so I began cutting.

After fighting or being hit, I would go to my room and cut and I'd feel relieved almost as if I was escaping from what just happened. Then I was sexually abused at 14 and that made everything worse. I felt like cutting was the only way to handle my emotions.

I've gone through counseling and have been to recovery centers, but I didn't really start to get better until I realized that I wasn't alone and that there were other ways of coping with my emotions. I never told anyone about the cutting until my freshman year of highschool. My bestfriend found out and really helped me through it. If I ever needed to talk to someone she was there and she understood how I felt when I said that I felt like I was just alone in this uncontrollable atmosphere.

I would like to be a volunteer [in the suicide prevention organization] because I feel that having someone to talk to can really benefit a person, especially if you can relate to something that they are going through.

[dag1234]

Selvskading er mest utredt hos jenter. I alle fall hvis vi definerer selvskading som å påføre kroppen skader. Det er som regel huden på armer og bein som blir kuttet. Hvis vi utvider selvskading til å gjelde handlinger som omfatter fare for skade, (rus, vold, ekstremsport, etc) tror jeg kjønnsforskjellene minsker.

 

Dette kan ha noe med å være jente å gjøre. Måten kvinners psyke og følelsesliv er kanskje noe annerledes enn menns, og symptomene er ikke nøvendigvis utelukkende resultatet av samfunnsmessige forhold. En ser det samme ved spiseforstyrrelser, der er det også en klar overvekt av kvinner som sliter.

Kvinner har generelt mer psykiske plager enn menn, de er i alle fall større forbrukere av psykiske helsetjenester.

 

Selvskading er en måte å konkretisere psykisk smerte på, og et forsøk på å kontrollere og avlede psykisk smerte ved å gi kroppen smerte.

Sånn sett er selvskading lik spiseforstyrrelse, begge deler er forsøk på å kontrollere noe psykisk og følelsesmessig ved å hjelp av noe kroppslig og konkret. Og begge har det til felles at selve symptomene blir en stor belasting og utgjør en helserisiko i seg selv. Her er parallelen til rusmisbruk tydelige.

Behandling av spiseforstyrrelse og selvskading er også i prinsippet lik; en må jobbe konkret med å styre symptomene, men også med det som ligger under. Slik er det også med rusbehandling, og i grunnen alt arbeid med psykiske plager.

[BuffyAnneSummers]

Endorfiner. Du får en slags rus når du skader deg selv, for en kort stund, og når du virkelig sliter så er det veldig herlig å få en liten stund hvor tankene dine ikke går i ett hele tiden. Det er også veldig avhengighetsskapende og vanskelig å komme seg ut av.

[medlem-124997]

Selvskading er ett skrik etter oppmerksomhet, medfølelse og etter hjelp.

Det løser ingenting, ser idiotisk ut og virker som en god i idè når du er jente og mellom 14 og 17 år. Så når du blir eldre og smartere må du gå med lange ermer konstant for å skjule de meningsløse arrene...

 

Kjenner ett par som har gått i den fella der. De føler seg vel ikke så sinnsykt smarte i dag noen av dem når folk kommenterer de hvite merkene på underarmene...

[vidor]

Alternativer til kutting er f.eks å bruke en gummistrikk rundt armen eller foten for å trigge smerte. En isbit er også en måte å gjøre det på uten å forårsake permanent skade. En kan også bruke en spikermatte, eller trening som sunnere alternativer før man har fått bearbeidet ting.

[Emancipate]

Selvskading er ett skrik etter oppmerksomhet, medfølelse og etter hjelp.

Det løser ingenting, ser idiotisk ut og virker som en god i idè når du er jente og mellom 14 og 17 år. Så når du blir eldre og smartere må du gå med lange ermer konstant for å skjule de meningsløse arrene...

 

Kjenner ett par som har gått i den fella der. De føler seg vel ikke så sinnsykt smarte i dag noen av dem når folk kommenterer de hvite merkene på underarmene...

Tenk deg hvor smarte de hadde følt seg hvis de ikke hadde funnet en måte å lette på trykket på og endt opp med å ta selvmord. Det er lett å være etterpåklok etterpå.

 

En isbit som vidor anbefaler er et bra alternativ.

[Jadajadajada]

Hmmm, takk for mange svar, men føler meg ikke smartere på det her. Jeg har gått i gjennom et par ting og er ganske ung. Selvskading har aldri vært tenkt på, for dette mener jeg er et tegn på "svakhet".. Høres kanskje litt dømmende ut nå men....

[AnonymDiskusjon]

Selvskading er ett skrik etter oppmerksomhet, medfølelse og etter hjelp.

Det løser ingenting, ser idiotisk ut og virker som en god i idè når du er jente og mellom 14 og 17 år. Så når du blir eldre og smartere må du gå med lange ermer konstant for å skjule de meningsløse arrene...

 

Kjenner ett par som har gått i den fella der. De føler seg vel ikke så sinnsykt smarte i dag noen av dem når folk kommenterer de hvite merkene på underarmene...

 

Et utrolig fordommsfullt og kynisk svar. Ja, de du SER som kutter seg har vel ofte ett mål om å bli sett, men hva vet du om de usynlige selvskaderne? det sier seg jo selv at dette er en ofte unsynelig gruppe! Jeg ser ikke på meg selv som en typisk selvskader men noen ganger er det rett og slett deilig å kutte seg litt det er akkurat som om noe blir frigjort i meg, jeg er selv 25 år og er så lur at jeg gjør dette på steder hvor arrene både gror og aldri vil bli sett. Har ikke behov for oppmerksomhet, men synes rett og slett det er litt deilig å snitte litt i huden når jeg er deprimert, det får meg alltid i bedre humør. Men det er ikke noe jeg anbefaler til andre, selv er dette noe jeg skammer meg over og vil helst ha meg frabedt fra å bli puttet i bås med det du har kategorisert som en typisk selvskader.

 

Anonymous poster hash: 6c292...cd2

[Emancipate]

Selvskading har aldri vært tenkt på, for dette mener jeg er et tegn på "svakhet"..

Hvis du har tenkt på det som et tegn på svakhet så har du jo ha tenkt på det.