Hvorfor tro på gud eller religion til tross for alle logiske motsigelser?

[oophus]

 

 

Den enkelte har naturligvis valgt (bevisst/ubevisst) hva han/hun tror på. Ellers med deg, O3K, i det andre du skriver. Ifølge flere spirituelle lærere så finnes ikke helvete heller.

Enig med deg, skulle det stå.

 

Selvfølgelig finnes helvete, Nytenker

Helvete er en forferdelig tilstand svært mange sjeler (psyker) befinner seg i.

 

Du befinner deg i et helvete (psykisk).

[Quetzalcoatl]

 

 

Den enkelte har naturligvis valgt (bevisst/ubevisst) hva han/hun tror på. Ellers med deg, O3K, i det andre du skriver. Ifølge flere spirituelle lærere så finnes ikke helvete heller.

Enig med deg, skulle det stå.

 

Selvfølgelig finnes helvete, Nytenker

Helvete er en forferdelig tilstand svært mange sjeler (psyker) befinner seg i.

 

Det leie er bare at hverken noe helvete, gehenna eller hades er påvist.

Og det samme kan sies om sjeler. Religiøse påstander er ikke noe å bry seg om. De er stappfulle av løgn alle som en.

Endret 29. januar 2014 av Quetzalcoatl

[Nytenker26]

Selvfølgelig finnes helvete, NytenkerHelvete er en forferdelig tilstand svært mange sjeler (psyker) befinner seg i.

 

Hva baserer du deg på? Det er opp til hver enkelt å tro på helvete. Det som kanskje kan kalles et helvete er hvordan verdenssituasjonen er i ferd med å utvikle seg, eller hvordan verden ser ut i dag, hvertfall i et sjelelig perspektiv. Andre spirituelle lærere snakker helvetessfæren som et slags sykehus for sjeler. Det tror ikke jeg på, men respekterer at andre tror på det.

Det leie er bare at hverken noe helvete, gehenna eller hades er påvist.Og det samme kan sies om sjeler. Religiøse påstander er ikke noe å bry seg om. De er stappfulle av løgn alle som en.

 

Hvordan skal man kunne påvise at helvete, gehenna og hades eksisterer? At det finnes et liv etter døden er det mange vitnesbyrd og mye dokumentasjon på gjennom f.eks nær døden-opplevelser. Gjennomsnittsbevisstheten hos hele menneskeheten er på et lavt nivå. Finnes masse litteratur på området. Religiøse påstander bør ikke tolkes bokstavelig iallfefall, spørs du meg.

 

Bibelen og andre religiøse tekster bør og skal forstås symbolsk. Har lest noen innlegg her i tråden som viser det motsatte. Og hva med nyreligiøsiteten?

 

 

 

Edit: Trippel-post flettet og pyramide-sitat fjernet.

Endret 23. mars 2014 av LiamH

[Pop]

 

 

 

Den enkelte har naturligvis valgt (bevisst/ubevisst) hva han/hun tror på. Ellers med deg, O3K, i det andre du skriver. Ifølge flere spirituelle lærere så finnes ikke helvete heller.

Enig med deg, skulle det stå.

Selvfølgelig finnes helvete, Nytenker

Helvete er en forferdelig tilstand svært mange sjeler (psyker) befinner seg i.

Det leie er bare at hverken noe helvete, gehenna eller hades er påvist.

Og det samme kan sies om sjeler. Religiøse påstander er ikke noe å bry seg om. De er stappfulle av løgn alle som en.

Hvordan skal man kunne påvise at helvete, gehenna og hades eksisterer? At det finnes et liv etter døden er det mange vitnesbyrd og mye dokumentasjon på gjennom f.eks nær døden-opplevelser. Gjennomsnittsbevisstheten hos hele menneskeheten er på et lavt nivå. Finnes masse litteratur på området. Religiøse påstander bør ikke tolkes bokstavelig iallfefall, spørs du meg.

 

Det finnes ingen vitnesbyrd eller dokumentasjon på at det finnes liv etter døden. Det finnes derimot mange uttalelser om hva en hjerne med stor mangel på blod/oksygen i et tidsrom på vei mot døden kan hallusinere, oppleve og tolke.

[RWS]

 

Det finnes derimot mange uttalelser om hva en hjerne med stor mangel på blod/oksygen i et tidsrom på vei mot døden kan hallusinere, oppleve og tolke.

Og det rare er at kristne ser jesus, muslimer ser muhammed, scientologer ser xanu... Hvis en av disse faktisk hadde vært virkelig skulle men vel logiskt tro at det var den virkelige som manifisterte seg hver gang hos ALLE, eller hva? Hvis ikke så er alle like troverdige og sanne da...

[oophus]

 

 

Det finnes derimot mange uttalelser om hva en hjerne med stor mangel på blod/oksygen i et tidsrom på vei mot døden kan hallusinere, oppleve og tolke.

Og det rare er at kristne ser jesus, muslimer ser muhammed, scientologer ser xanu... Hvis en av disse faktisk hadde vært virkelig skulle men vel logiskt tro at det var den virkelige som manifisterte seg hver gang hos ALLE, eller hva? Hvis ikke så er alle like troverdige og sanne da...

 

Og en allmektig gud, særlig den som er avspeilet i disse bøkene, hadde ikke tollerert at så mange tok feil og ba til feil gud. Så logikken da ville jo vært at han hadde vist seg frem for å rette på dette.

 

Men det kan han jo ikke.

[RWS]

Her blir vi nok begge "parert" av at gudetro er TRO, altså ikke viten. Det er en test over hvor dum du kan bli, til dummere du er til fortere slipper du inn i paradis bare du tror skjønner du...

 

Det er troen som er saliggjørende, drit i hvordan du er som person eller hva du gjør mot andre, noe som nok har fyllt opp himmelen med typer som hitler, stalin etc, hvis eller om de har bekjent seg sine synder og trodd... Lurer på hva kristne vil syntes når de møter hitler der oppe... Personlig ville nok den guden ha synket en del hakk i mine øyne...

 

Og enkelte kristne, jøder og muslimer fortjener virkelig en tur i det helvette de er så kjappe til å ønske andre i, ingen tvil om det...

 

Så det er nesten synd at disse gudene bare er oppdiktet syntes jeg... En ordentlig gud ville såklart ikke vært så smålig, hevngjerrig, tilbedningskåt og ikke minst til de grader dum som den guden dett trekløveret tilber... Det er den største logiske bristen i hele myten, at guden er mindre moralsk, intelligent og logisk enn mennesker av i dag... Så den myten om at vi er skapt i hans bilde må nok snus tenker jeg

[Quetzalcoatl]

 

 

 

Den enkelte har naturligvis valgt (bevisst/ubevisst) hva han/hun tror på. Ellers med deg, O3K, i det andre du skriver. Ifølge flere spirituelle lærere så finnes ikke helvete heller.

Enig med deg, skulle det stå.

Selvfølgelig finnes helvete, Nytenker

Helvete er en forferdelig tilstand svært mange sjeler (psyker) befinner seg i.

Det leie er bare at hverken noe helvete, gehenna eller hades er påvist.

Og det samme kan sies om sjeler. Religiøse påstander er ikke noe å bry seg om. De er stappfulle av løgn alle som en.

Hvordan skal man kunne påvise at helvete, gehenna og hades eksisterer? At det finnes et liv etter døden er det mange vitnesbyrd og mye dokumentasjon på gjennom f.eks nær døden-opplevelser. Gjennomsnittsbevisstheten hos hele menneskeheten er på et lavt nivå. Finnes masse litteratur på området. Religiøse påstander bør ikke tolkes bokstavelig iallfefall, spørs du meg.

 

Nær døden opplevelser? spar meg, du kan like gjerne spørre LSD avhengige om det samme.

Folk som ligger for døden er stinne av dop, og hva de ser og opplever er neppe relevant!

Man er like dau etter døden som man var før fødselen.

[PL610]

Å tro på en gud har jo sine fordeler, det er f.eks kjekt å kunne legge skylden for katastrofer over på noen så man slipper å se hvor grusom virkeligheten eh.. virkelig er:

 

Er Gud sint på Norge?

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3749720.ece

 

For det å tenke at noe er helt naturlig, forårsaket av menneskelig svikt, eller kanskje påtent med vilje er jo helt usannsynlig, eller er det?

 

Eller kanskje han bare vil ha litt mediaoppmerksomhet?

[Nytenker26]

 

Det finnes ingen vitnesbyrd eller dokumentasjon på at det finnes liv etter døden. Det finnes derimot mange uttalelser om hva en hjerne med stor mangel på blod/oksygen i et tidsrom på vei mot døden kan hallusinere, oppleve og tolke.

 

Jasså? Det er et typisk motargument fra en skeptiker. Hva med utenomsanselige reiser når hjernen ikke fungerer i det hele tatt? Ikke bare ved mangel på blod og oksygen. (Som var tilfellet i den nylig utgitte boka "Himmelen finnes", av nevrokirurgen Eben Alexander) Har du satt deg inn i forskningslitteraturen på området? F.eks den amerikanske psykiateren og forskeren Raymond Moody.

 

Nær døden opplevelser? spar meg, du kan like gjerne spørre LSD avhengige om det samme.

 

Folk som ligger for døden er stinne av dop, og hva de ser og opplever er neppe relevant!

Man er like dau etter døden som man var før fødselen.

 

Det med nær døden-opplevelser er bare ett innlegg i denne debatten. Hva er det som er så skummelt med en overbevisning om at det finnes et liv, en eksistens etter døden? Rusmidler som LSD kan sikkert fremkalle liknende erfaringer. Ofte finnes det så mange ulike begreper på den samme åndeligheten menneskeheten forsøker å forklare. Ikke sjelden er ordene i språket vårt utilstrekkelig for å formidle det som ofte blir kalt paranormalt. I den tibetanske kulturen så hylles døden.

 

 

Edit: Dobbelt-post flettet og to pyramide-sitater fjernet.

Endret 23. mars 2014 av LiamH

[Pop]

En endelig bekreftelse på at det finnes et liv etter døden hadde vel vært menneskehetens største oppdagelse til nå. Frem til det må du bare spekulere så mye du vil og støtte deg på den ene synsingen etter den andre.

Hva hjernen opplever når den ikke fungerer i det hele tatt.... nei si det du....

[Nytenker26]

En endelig bekreftelse på at det finnes et liv etter døden hadde vel vært menneskehetens største oppdagelse til nå. Frem til det må du bare spekulere så mye du vil og støtte deg på den ene synsingen etter den andre.

Hva hjernen opplever når den ikke fungerer i det hele tatt.... nei si det du....

Dette med nær døden-opplevelser er ikke bare synsing, men noe som seriøse forskere er i ferd med å forstå mer og mer av. Det kommer bare ikke opp i mainstream-media og ut til allmennheten. Og dagens offisielle vitenskap opererer med altfor snevre kategorier. Bare sjekk ut biologen Rupert Sheldrakes arbeider. At et menneske i det hele tatt kan oppleve noe så spektakulært som å "føle seg ett med universet" og "kommunisere uten å lytte til hverandre, uten å snakke"... Hva med disse tilfellene? Jeg fikk ikke noe direkte svar på enkelte av spørsmålene mine. Håper noen kan og vil svare.

 

Jeg sier ikke at livets mysterier og reinkarnasjon er bevist en gang for alle, men at veldig mye tyder på at det er reelle fenomener som forekommer spontant......hva tenker forresten dere her i denne tråden om å anvende religion som en selvutviklingsretning? F.eks gjennom gnostisk lære og esoterisk psykologi. Videre er jeg av den oppfatning at "krigen" mellom religion og vitenskap er utdatert. Jeg synes at det ville være mer fruktbart å hente ut det beste fra både filosofi, kunst, vitenskap og religion/mystikk, for å skape et nytt og integrert verdensbilde.

 

 

Edit: Dobbelt-post flettet.

Endret 23. mars 2014 av LiamH

[RWS]

Jeg sier ikke at livets mysterier og reinkarnasjon er bevist en gang for alle, men at veldig mye tyder på at det er reelle fenomener som forekommer spontant

Hva og hvor er det som "tyder" på dette? Har du noe håndfast eller er det som vanlig fantasien som er utslagsgivende her også?

 

 

 

Jeg synes at det ville være mer fruktbart å hente ut det beste fra både filosofi, kunst, vitenskap og religion/mystikk, for å skape et nytt og integrert verdensbilde.

Jaha, og hva skulle vi brukt dette til? Er det greit for deg at hver gang en vitenskapsmann står fast så skal han bare kaste seg ut i religionens/mystikkens verden og komme med det som kalles et psudo-science svar og bare gi faan i å forklare det skikkelig? For det er det du sier... Det du egentlig indirekte sier, uten å si det rett ut, når du postitulerer at vi skal blande vitenskap med religiøse tulle gjettninger og mystikk er at vi skal klare oss med halvferdige forklaringer bare vi setter inn den rette gud som forklaring...

 

Du skjønner åpenbart ikke et kvekk av vitenskap, gjør du vel?

[Pop]

 

Dette med nær døden-opplevelser er ikke bare synsing, men noe som seriøse forskere er i ferd med å forstå mer og mer av. Det kommer bare ikke opp i mainstream-media og ut til allmennheten. Og dagens offisielle vitenskap opererer med altfor snevre kategorier. Bare sjekk ut biologen Rupert Sheldrakes arbeider. At et menneske i det hele tatt kan oppleve noe så spektakulært som å "føle seg ett med universet" og "kommunisere uten å lytte til hverandre, uten å snakke"... Hva med disse tilfellene? Jeg fikk ikke noe direkte svar på enkelte av spørsmålene mine. Håper noen kan og vil svare.

 

Jeg vet hva Sheldrake mener. Men du kan jo spe på med Derren Brown, som faktisk utøver i praksis noe av du ønsker forklart her, som kommunikasjon uten å snakke (lytte/lese må du, ellers har du ingen kommunikasjon, men lytting kan gjerne være etter noe annet enn lyd (f.eks. lese kroppslige tegn)). Det ser gjerne ut som magi, synskhet og overnaturlig ut det han gjør, men han sier selv det handler om teknikk, show, psykologi og manipulasjon.

 

Jeg sier ikke at livets mysterier og reinkarnasjon er bevist en gang for alle, men at veldig mye tyder på at det er reelle fenomener som forekommer spontant......hva tenker forresten dere her i denne tråden om å anvende religion som en selvutviklingsretning? F.eks gjennom gnostisk lære og esoterisk psykologi. Videre er jeg av den oppfatning at "krigen" mellom religion og vitenskap er utdatert. Jeg synes at det ville være mer fruktbart å hente ut det beste fra både filosofi, kunst, vitenskap og religion/mystikk, for å skape et nytt og integrert verdensbilde.

 

Tja, buddisme kan kanskje være noe av du ser etter.

Men tilbedelsesreligionene bringer deg i motsatt retning av selvutvikling.

 

 

Edit: Dobbelt-post flettet.

 

Endret 23. mars 2014 av LiamH

[Lyktemann]

hva tenker forresten dere her i denne tråden om å anvende religion som en selvutviklingsretning? F.eks gjennom gnostisk lære og esoterisk psykologi.

 

Da blir det vel fornuftig å først stille et motspørsmål; hvorfor skulle man ville benytte religion til dette?

 

Videre er jeg av den oppfatning at "krigen" mellom religion og vitenskap er utdatert. Jeg synes at det ville være mer fruktbart å hente ut det beste fra både filosofi, kunst, vitenskap og religion/mystikk, for å skape et nytt og integrert verdensbilde.

 

 

Det høres ut som en meget dårlig idé, om jeg må få være så fri.

 

For det første er det min (velbegrunnede, må jeg si) mening at religion i sin generelle form er ensbetydende med stagnasjon. Det er en mer eller mindre flott innpakket pakke som tilbyr ferdigproduserte svar på det meste - uten å ha noe mer enn påstandene i seg selv å vise til. Dette er ikke et akseptabelt grunnlag for å danne noen form for fornuftig verdensbilde.

 

For det andre vil ikke en "sammenslåing" av kunst, filosofi, religion og vitenskap i det hele tatt være mulig. Disse skiller seg så grunnleggende fra hverandre at det ville være som å forsøke å feste to magneter med samme pol til hverandre.

 

Kunst er ikke annet enn subjektivt føleri (jo, et kunstverk kan mane til debatt, men blir i så måte ikke annerledes enn et og annet heldig leserinnlegg).

 

Religion er ignorant i sin reneste form, og kan ikke brukes til annet enn forkynning - en dårlig start på et eventuelt samarbeid.

 

Filosofi er, som kunst, subjektivt føleri - med den fordel at det ofte ligger betraktelig, og noen ganger sågar kollektiv, tankevirksomhet bak. Dessverre leder ofte filosofiske tankebaner over i de mer fantastiske avgrunner, og man ender opp like dårlig stilt som religion, om man kan sette det litt på spissen.

 

Vitenskapen er det eneste av disse fire man faktisk kan benytte seg av for å forstå noe objektivt om den verdenen vi befinner oss i. Rokker man ved bare en eneste én av de regler vitenskapen består av, vil den feile (pseudovitenskap).

 

Så kan man argumentere med at man ikke ved hjelp av vitenskap alene kan forstå noe som helst av et menneskes "sjeleliv" eller "åndsliv". Det er jeg langt på vei enig i - pr i dag. Men det betyr ikke at det derfor er noen god idé å benytte seg av de metoder eller doktriner som hevder å ha noen som helst forståelse av dette, da disse lider under enten subjektivitetens eller overtroens klør.

 

For det tredje vil man aldri kunne enes om et komplett verdensbilde. Det vil alltid være slik at ethvert menneske danner seg en egen forestillingsverden - hinsides både fornuft, logikk, religion og vitenskap. Ethvert menneske benytter seg da av den kunnskapen han eller hun besitter til enhver tid. Dette kan være noe så rent som religiøs overbevisning, eller noe så "skittent" som en rotete og lite gjennomtenkt hybrid, eller atter noe annet.

 

Det vi definitivt ikke trenger noe mer av, i alle tilfeller, er religiøse mennesker som uimotsagt forleder mennesker til å sluke en ferdigpakket forklaringsmodell med røtter i intet annet enn fantasi.

[Nytenker26]

 

Jeg vet hva Sheldrake mener. Men du kan jo spe på med Derren Brown, som faktisk utøver i praksis noe av du ønsker forklart her, som kommunikasjon uten å snakke (lytte/lese må du, ellers har du ingen kommunikasjon, men lytting kan gjerne være etter noe annet enn lyd (f.eks. lese kroppslige tegn)). Det ser gjerne ut som magi, synskhet og overnaturlig ut det han gjør, men han sier selv det handler om teknikk, show, psykologi og manipulasjon.

 

Dette synes jeg hørtes ut som en veldig enkel forklaring på komplekse fenomener. At Derren Brown påstår dette, er ingen total sannhetsgehalt. På samme måte som at jeg ikke har den hele og fulle sannheten for alle mennesker. Jeg bare tar ting opp og diskuterer dem. Jeg har også mine overbevisninger og verdensbilde. Magikeren Criss Angel driver forresten med mye av det samme som Derren Brown.

 

Tja, buddisme kan kanskje være noe av du ser etter.

Men tilbedelsesreligionene bringer deg i motsatt retning av selvutvikling.

 

Ikke noe særlig imponert over svaret på innlegget mitt her gitt... Buddhismen er en av de retningene jeg snakker om. I følge den så har alle mennesker som lever på jorda noe som kalles for psykologiske aggregat, som er et navn på egoet/egoene. Hvorfor bringer "tilbedelsesreligionene" folk i motsatt retning av selvutvikling etter din mening?

 

 

hva tenker forresten dere her i denne tråden om å anvende religion som en selvutviklingsretning? F.eks gjennom gnostisk lære og esoterisk psykologi.

 

Da blir det vel fornuftig å først stille et motspørsmål; hvorfor skulle man ville benytte religion til dette?

Videre er jeg av den oppfatning at "krigen" mellom religion og vitenskap er utdatert. Jeg synes at det ville være mer fruktbart å hente ut det beste fra både filosofi, kunst, vitenskap og religion/mystikk, for å skape et nytt og integrert verdensbilde.

 

Det høres ut som en meget dårlig idé, om jeg må få være så fri.

 

For det første er det min (velbegrunnede, må jeg si) mening at religion i sin generelle form er ensbetydende med stagnasjon. Det er en mer eller mindre flott innpakket pakke som tilbyr ferdigproduserte svar på det meste - uten å ha noe mer enn påstandene i seg selv å vise til. Dette er ikke et akseptabelt grunnlag for å danne noen form for fornuftig verdensbilde.

 

For det andre vil ikke en "sammenslåing" av kunst, filosofi, religion og vitenskap i det hele tatt være mulig. Disse skiller seg så grunnleggende fra hverandre at det ville være som å forsøke å feste to magneter med samme pol til hverandre.

 

Kunst er ikke annet enn subjektivt føleri (jo, et kunstverk kan mane til debatt, men blir i så måte ikke annerledes enn et og annet heldig leserinnlegg).

 

Religion er ignorant i sin reneste form, og kan ikke brukes til annet enn forkynning - en dårlig start på et eventuelt samarbeid.

 

Filosofi er, som kunst, subjektivt føleri - med den fordel at det ofte ligger betraktelig, og noen ganger sågar kollektiv, tankevirksomhet bak. Dessverre leder ofte filosofiske tankebaner over i de mer fantastiske avgrunner, og man ender opp like dårlig stilt som religion, om man kan sette det litt på spissen.

 

Vitenskapen er det eneste av disse fire man faktisk kan benytte seg av for å forstå noe objektivt om den verdenen vi befinner oss i. Rokker man ved bare en eneste én av de regler vitenskapen består av, vil den feile (pseudovitenskap).

 

Så kan man argumentere med at man ikke ved hjelp av vitenskap alene kan forstå noe som helst av et menneskes "sjeleliv" eller "åndsliv". Det er jeg langt på vei enig i - pr i dag. Men det betyr ikke at det derfor er noen god idé å benytte seg av de metoder eller doktriner som hevder å ha noen som helst forståelse av dette, da disse lider under enten subjektivitetens eller overtroens klør.

 

For det tredje vil man aldri kunne enes om et komplett verdensbilde. Det vil alltid være slik at ethvert menneske danner seg en egen forestillingsverden - hinsides både fornuft, logikk, religion og vitenskap. Ethvert menneske benytter seg da av den kunnskapen han eller hun besitter til enhver tid. Dette kan være noe så rent som religiøs overbevisning, eller noe så "skittent" som en rotete og lite gjennomtenkt hybrid, eller atter noe annet.

 

Det vi definitivt ikke trenger noe mer av, i alle tilfeller, er religiøse mennesker som uimotsagt forleder mennesker til å sluke en ferdigpakket forklaringsmodell med røtter i intet annet enn fantasi.

 

Velkommen på forumet! Fordi de gamle religionene inneholder mer "mellom linjene" og symbolikk enn man først skulle tro. Finnes masse informasjon på internett om man bare søker seg fram. Den organiserte offentlige kirkereligionen er så og si død i sitt vesen.... Først vil jeg si at jeg er delvis enig i ditt siste poeng, i betydningen hardbarka religiøse fundamentalister/dogmatikere. Jeg er heller ikke så veldig glad i vitenskapelige dogmer og dogmespredere. I følge deg er ikke vitenskapen fornybar. Vitenskapen har helt klart sine begrensninger. Det finnes utallige måter å forske på vitenskapelig, f.eks saksstudie, eksperimenter, intervjuer og kartografi. Jeg opplever at mange prediker at alt må bevises objektivt for å være av verdi og telle....Hva med den subjektive delen av tilværelsen? Hva er galt med den? Vi bør ikke glemme menneskets indre landskap. Likevel ønsker ikke jeg å si at man skal være enig med meg eller tro på alt jeg sier, men kanskje være litt mer nysgjerrig på andre perspektiver. Kunst, religion, filosofi og vitenskap dro jeg fram som eksempler på kraftfulle menneskelige uttrykksformer. Er det så store skiller mellom dem som du vil ha det til? Finnes sikkert andre meninger om den saken. Menneskets psyke formes av den kulturen den er en del av, både på mikromessig(familie, venner) og makromessig(samfunnet) nivå.

 

Vil bare tilføye at det vi kan trenge mer av i denne verden er en ydmykhetsteologi. Spesielt på spørsmål som handler om gud. Et annet navn på Gud kan også være Livet.

 

Edit: Fire poster på rad flettet sammen.

Endret 23. mars 2014 av LiamH

[Lyktemann]

Jeg er heller ikke så veldig glad i vitenskapelige dogmer og dogmespredere.

 

 

Litt usikker på hva du sikter til som "vitenskapelige dogmer og dogmespredere"? Sikter du til de som bruker vitenskapen for å fremme sin sak?

Jeg kan ikke forstå hvordan vitenskapen i seg selv skulle være dogmatisk.

 

I følge deg er ikke vitenskapen fornybar.

 

Vitenskapen er et nøye utarbeidet verktøy som sørger for objektivitet i forskning. Det er vanskelig å se hvordan dette verktøyet skulle kunne fornyes uten å kompromittere vitenskapelig redelighet. De "reglene" vitenskapen består av er egentlig bare ren logikk, og logikk er ikke noe man bare fornyer.

 

 

Vitenskapen har helt klart sine begrensninger. Det finnes utallige måter å forske på vitenskapelig, f.eks saksstudie, eksperimenter, intervjuer og kartografi. Jeg opplever at mange prediker at alt må bevises objektivt for å være av verdi og telle....Hva med den subjektive delen av tilværelsen? Hva er galt med den?

 

Det er ikke noe galt med den per se, men den kan ikke og skal ikke benyttes for å hevde universelle "sannheter". Subjektivitet betyr jo nettopp at det er noe som angår ett subjekt - ikke flere. Et subjekts oppfattelse av virkeligheten er farget av den begrensede kunnskapen dette individet har, og ofte ispedd subjektets personlige meninger, fantasier og eventuelle psykiske disposisjoner. Det sier seg selv at dette ikke kan brukes til å forklare verden.

 

Den vitenskapelige metode kan dog hjelpe oss til å forstå hvordan for eksempel subjektive forestillingssystemer kan oppstå.

 

Kunst, religion, filosofi og vitenskap dro jeg fram som eksempler på kraftfulle menneskelige uttrykksformer. Er det så store skiller mellom dem som du vil ha det til?

 

 

Ja. Tror jeg forklarte skillet godt nok.

[Nytenker26]

Jeg er heller ikke så veldig glad i vitenskapelige dogmer og dogmespredere.

Litt usikker på hva du sikter til som "vitenskapelige dogmer og dogmespredere"? Sikter du til de som bruker vitenskapen for å fremme sin sak?

Jeg kan ikke forstå hvordan vitenskapen i seg selv skulle være dogmatisk.

 

I følge deg er ikke vitenskapen fornybar.

Vitenskapen er et nøye utarbeidet verktøy som sørger for objektivitet i forskning. Det er vanskelig å se hvordan dette verktøyet skulle kunne fornyes uten å kompromittere vitenskapelig redelighet. De "reglene" vitenskapen består av er egentlig bare ren logikk, og logikk er ikke noe man bare fornyer.

 

 

 

Vitenskapen har helt klart sine begrensninger. Det finnes utallige måter å forske på vitenskapelig, f.eks saksstudie, eksperimenter, intervjuer og kartografi. Jeg opplever at mange prediker at alt må bevises objektivt for å være av verdi og telle....Hva med den subjektive delen av tilværelsen? Hva er galt med den?

Det er ikke noe galt med den per se, men den kan ikke og skal ikke benyttes for å hevde universelle "sannheter". Subjektivitet betyr jo nettopp at det er noe som angår ett subjekt - ikke flere. Et subjekts oppfattelse av virkeligheten er farget av den begrensede kunnskapen dette individet har, og ofte ispedd subjektets personlige meninger, fantasier og eventuelle psykiske disposisjoner. Det sier seg selv at dette ikke kan brukes til å forklare verden.

 

Den vitenskapelige metode kan dog hjelpe oss til å forstå hvordan for eksempel subjektive forestillingssystemer kan oppstå.

 

Kunst, religion, filosofi og vitenskap dro jeg fram som eksempler på kraftfulle menneskelige uttrykksformer. Er det så store skiller mellom dem som du vil ha det til?

Ja. Tror jeg forklarte skillet godt nok.

 

 

Ja, jeg sikter til

 

skråsikre ateister...kom borti en tast her. Din klokketro på vitenskapen som eneste metode for å skaffe seg kunnskap på er et eksempel på det, blant annet. All forskning er også farget av forskeren og observatøren. Bare se innenfor kvantemekanikken, der subatomære partikler forandrer oppførsel bare ved observasjon. Er man tjent med å skille mellom ting i utgangspunktet? I følge kvantefysikken henger alt sammen og det finnes ingen separasjon, sistnevnte er en illusjon. Sjekk f.eks ut litteraturen til Ervin Laszlo.

 

En annen måte mennesker selv kan forske på er å teste ut ulike meditasjonsteknikker og finne ut om det virker for den enkelte. Ellers finnes det ulik former for logikk, sinnets logikk og hjertets/følelsenes logikk...jeg mener ikke at vi skal forkaste vitenskapen. Den har helt klart gjort store framskritt og gitt oss mye kunnskap, men den kommer til kort når det gjelder å forklare hva bevissthet er. Det finnes også flere typer bevissthet som underbevissthet og selvbevissthet. Når vi drømmer trer vi inn i en annen form for bevissthet enn våkentilstanden.

 

For meg så virker det som om du har en nedverdigende holdning til subjektivitet.

 

 

Edit: Fire poster på rad flettet.

Endret 23. mars 2014 av LiamH

[Gjest Bruker-95147]

Meditasjon støttes- det forstås av de som er drevne på teknikkene, at så kalt "universell visdom" kan man koble seg på via meditasjon, og dermed finne sannheter som har ligget der hele tiden, og som ikke tilhører noen av oss, men som vi alle har tilgangen til, hvis vi vil

 

[Lyktemann]

Din klokketro på vitenskapen som eneste metode for å skaffe seg kunnskap på er et eksempel på det, blant annet.

 

Det har jeg ikke sagt - jeg snakket om objektiv kunnskap. Ser dog ikke hva dette har med ateisme å gjøre...

 

All forskning er også farget av forskeren og observatøren. Bare se innenfor kvantemekanikken, der subatomære partikler forandrer oppførsel bare ved observasjon.

 

 

Na tror jeg hverken du eller jeg skal forsøke å hevde at vi forstår særlig mye av kvantefysikk, men jeg tror du har misforstått hva som menes med "observasjon" i dette tilfellet. Det er ikke slik at forskerens tanker påvirker resultatet, men hvilke metoder man bruker til å observere. Det er altså ikke snakk om subjektivitet der, men snarere at elementer på kvantenivå oppfører seg snodig og er veldig vanskelig å observere.

 

Er man tjent med å skille mellom ting i utgangspunktet? I følge kvantefysikken henger alt sammen og det finnes ingen separasjon, sistnevnte er en illusjon. Sjekk f.eks ut litteraturen til Ervin Laszlo.

 

 

Selvfølgelig er man tjent med det. Skiller man ikke mellom objektivitet og subjektivitet er det fritt frem for hvem som helst til å proklamere hva som helst som sannhet. Alle hadde hatt "like rett", og vi hadde ikke kommet noen vei.

 

En annen måte mennesker selv kan forske på er å teste ut ulike meditasjonsteknikker og finne ut om det virker for den enkelte.

 

Det kan vel ikke egentlig kalles forskning. Heller utforskning.

Uansett kan ekte forskning si noe om meditasjon har individuell effekt, og det kan man fint finne støtte for (det er i praksis en teknikk for å slappe av, og det å slappe av er det mange som kan ha helsemessig gevinst av i dag).

Problemet er det faktum Vanvittige sky er inne på over her; at påstandene rundt hva som gjør at meditasjon virker er mer eller mindre fantasifulle konstrukter som ikke har rot i den objektive virkelighet. Hvorvidt meditasjon i praksis funker for den enkelte er irrelevant i den sammenhengen.

 

 

Ellers finnes det ulik former for logikk, sinnets logikk og hjertets/følelsenes logikk...

 

Logikk er logikk uansett hvordan du ser på det, og kan kun bearbeides i sinnet. Følelser er et produkt av sinnet, og kan påvirke hvordan vi tenker - men de gir ikke opphav til noen "egen logikk".

 

jeg mener ikke at vi skal forkaste vitenskapen. Den har helt klart gjort store framskritt og gitt oss mye kunnskap, men den kommer til kort når det gjelder å forklare hva bevissthet er.

 

 

Men det er ikke det samme som at man ikke noen gang ved hjelp av vitenskap kan forklare det (vi er på god vei) - det blir et argumentum ad ignoramtiam.

Videre er det ikke vitenskapen som kommer til kort, men forskere. Ikke bland sammen verktøyet og snekkeren (hammeren kan fint brukes til å slå inn spiker, men det er ikke hammeren som feiler dersom snekkeren bommer).