Hvorfor tro på gud eller religion til tross for alle logiske motsigelser?

[Hjemlengsel]

Religioner som Islam og Kristendommen er for eksempel imot homofile ifølge de hellige bøkene. Hvorfor se noe godt i kristendommen når vi også ser hva det kristne presteskapet har gjort opp igjen alle årene?

 

Vel, ingen blir kristen fordi han/hun "ser noe godt i kristendommen". Kristen blir man etter møte med Kristus - fordi man kan ikke la være - og bare slik. (Det er for øvrig derfor kristne overhodet ikke har interesse i å "diskutere kristendom - religiøse har det derimot ofte i høyeste grad!)

 

Hvem har for øvrig sagt at presteskapet representerer kristen tro? Kristendommen har overlevd på tross av prestesk®apet, ikke på grunn av det!

 

 

Noen sier at vi lever i en test, men hvis gud da er så allmektig hvorfor kunne ikke gud skapt oss fullkomne?

 

 

Det kunne Gud godt, men hvis vi kunne forstå alle Guds motiver og handlemåter - var Gud Gud da?

 

Det du ber om et en diskusjon på dine premisser. Hvem har sagt de er riktige?

 

 

Gud er menneskeskapt, så hvorfor tro på det?

 

At Gud er menneskapt er en teori. Hvorfor er den teorien rettere enn alternativet - med mindre man da har knelt for den hellige, ufeilbarlige vitenskap?

 

* * *

 

Og til ditt overskriftsspørsmål på tråden:

Me høyra stundom så stort eit ord

om alt som folk tykkjest vita

om liv og lagnad, om himmel og jord

om alt som mannen kan gita. (gjette)

Eg ottast alt som me vita fullt,

er lite mot alt som fyr' oss er dult.

 

---

 

Nei, vesle vitet det strekk ikkje til.

Ei tru må stydja oppunder -

ei tru som trøysta og styrkja vil

i myrke, stormande stunder.

Eg voner den visdommen hjelper mest

som med slik et tru kunne semjast best!

 

(Ivar Aasen, "Vit og tru" vers 1 og 6 av 6).

[member-311026]

Ja det er en teori, se på alle de andre gamle religionene som fantes i tidligere tid som nå har dødd ut. Religioner kommer og går fordi det gir mening for folk i forhold til hvor mye kunnskap vi har om verden rundt oss SOM ER SYNLIG og som kan undersøkes.

[Hjemlengsel]

Ja det er en teori, se på alle de andre gamle religionene som fantes i tidligere tid som nå har dødd ut. Religioner kommer og går fordi det gir mening for folk i forhold til hvor mye kunnskap vi har om verden rundt oss SOM ER SYNLIG og som kan undersøkes.

 

Nå er det også en teori da at kristen tro er en religion. En religion er nemlig menneskets forestilling om Gud, og ved å benevne kristen tro som "religion" tar du som forutsetning at kristen tro er menneskets forestilling. Den forutsetningen vil ingen troende kristen være enig i, og derfor har du avskåret enhver diskusjon allerede der om det er disse du vil ha i tale i diskusjonen. Er det derimot folk som på forhånd er enig i din forutsetning "kristentro er menneskeforestillinger og menneskevrøvl" du gjerne vil ha en diskusjon med om hvorfor disse merkverkdige troende gjør som de gjør, men ønsker troende selv holder seg langt borte fra å ta ordet, så bare forsett som du stevner. Du får aldri noen troende kristen til å debattere på slike vilkår - vær presis så fornøyd eller misfornøyd du vil.

 

Mye kunnskap som er synlig og som kan undersøkes? Ja, det mente man sjøl å ha på 1500-tallet også det, og det var mye den hellige ufeilbarlige vitenskap var skråsikker på da som den senere har måttet forkaste som renspikket nonsens. Ikke bare da, men langt seinere også. Men nettopp at du henviser til kunnskapen og dens ufeilbarlighet viser klart din religion. Det er nemlig en like holdbar teori å si at den troen er en menneskelig forestilling - og altså en religion - som at kristen tro er det...

 

"Eg ottast alt som me vita fullt/er lite mot alt som fyr' oss er dult" - også i 2014....

[Amatus]

 

Ateisme er ikke en religion. Ateisme handler om at man ikke tror på noe overnaturlig. Man tror på verden som man ser den. Å tro på noe overnaturlig er opphavet til religion.

 

Nå ble jeg først av alt interessert i å høre din definisjon av "overnaturlig".

For 500 år siden ville f.eks. det å kommunisere med et menneske på andre siden av planeten gjennom en liten brikke, vært ansett som overnaturlig. For oss i dag er elektromagnetisk stråling en naturlig del av vår bevisste hverdag og anvendes bl.a. med mobiltelefoner.

I lys av dette, synes du ikke det tyder på mangelfull selvinnsikt når intelligente mennesker i vår "opplyste" kultur fremdeles har så store motforestillinger mot alt det vi i dag kaller "overnaturlig"? "Overnaturlig" er jo ikke ensbetydende med umulig eller oppspinn; det betyr simpelthen det som overgår dagens vitenskapelige vurderingsevner og metoder. Er vitenskapen ubegrenset? Har den noensinne vært det?

Mange i dag synes ikke det virker usannsynlig at det finnes utenomjordisk liv. Og dersom det gjør det, er det da utenkelig at det finnes vesener mer komplekse enn mennesker? Og dersom høyere livsformer ikke er utenkelig, er det da usannsynlig at deres unike evner, egenskaper eller natur ville anses av oss som overnaturlige/"magiske"?

Det virker nesten som at jo mer kunnskap vi (tror vi) har om verden, jo dummere og mer trangsynte blir vi. Det burde da være motsatt?

Når det gjelder ateisme og religion, så forteller Google meg følgende:

religion

the belief in and worship of a superhuman controlling power, especially a personal God or gods.

• a particular system of faith and worship.

• a pursuit or interest followed with great devotion.

Ateisme er praktisk talt en religion i redusert utgave. Det er naturdyrkelse der naturkreftene settes i en personlig Kraft/krefters (Guds/guders) plass. Simpelthen. Det er like mye en tro som det andre religioner er, og alt det man finner i religioner (unntatt de personlige guddommene) finner man også i ateismen. (Til og med kirkekonseptet.)

 

Ateismen hevder at universet/naturen i seg selv er én stor mekanisk, ikke-bevisst skaperkraft; kristne tror at det er en personlig og intelligent Kraft tilstede som konstant skaper og virker i universet/naturen (og at dette er den Gud som Jesus snakket om). Ateismens gud er død og blind; Bibelens Gud lever, tenker og er aktiv hele tiden.

 

Jeg tror flere, også i ateismens rekker, begynner å innse at dette i bunn og grunn dreier seg om hvilke briller man ønsker å se verden igjennom, og ikke hva som er mest "logisk" eller "fornuftig".

 

PS: Og hvordan man velger å se verden, sier noe om ens eget hjerte/karakter. Og jeg tror det er dét Gud ser etter; ikke hvor mye kunnskap vi har, men hvor sannferdige vi er og hvorvidt vi følger den lille eller store kunnskapen vi har.

Endret 9. januar 2014 av Mennesket

[Lakus]

Det er akkurat som om du ikke vil innse at jeg er kristen.

Beklager for å trekke frem et eldre innlegg, men jeg følte jeg måtte kommentere dette.

 

Du må forstå at det er ikke meningen å gå etter deg. Målet er ikke å fornærme deg. Men det er noe som heter å ha så en stor respekt for mennesket at man finner det hinsides at noen tror på slike ting. Det er rett og slett hinsides min fatteevne hvorfor i all verden noen tror på noe av det. Så ja, du har faktisk rett. Noen kommet aldri til å forstå at du er kristen - fordi grunnlaget for å være det er idiotisk.

 

Et lite tilleggspunkt. Du sier selv ved flere anledninger at du er kristen, tror ikke på evolusjon og kommet aldri til å forandre mening uansett hvor mye du i fremtiden vil lære.

 

Da har du ingenting i en diskusjon å gjøre, dessverre. Om det er ditt ståsted burde du ikke engasjere deg i noen diskusjon rundt temaet overhodet. Svar på direkte spørsmål om du vil, men en ærlig diskusjon vil du aldri kunne føre på temaet med den innstillingen. En av grunnpillarene er nettopp å være villig til å forandre mening.

 

Det var dagens mini-rant. Live long and prosper.

[member-311026]

 

Nå ble jeg først av alt interessert i å høre din definisjon av "overnaturlig".

For 500 år siden ville f.eks. det å kommunisere med et menneske på andre siden av planeten gjennom en liten brikke, vært ansett som overnaturlig. For oss i dag er elektromagnetisk stråling en naturlig del av vår bevisste hverdag og anvendes bl.a. med mobiltelefoner.

I lys av dette, synes du ikke det tyder på mangelfull selvinnsikt når intelligente mennesker i vår "opplyste" kultur fremdeles har så store motforestillinger mot alt det vi i dag kaller "overnaturlig"? "Overnaturlig" er jo ikke ensbetydende med umulig eller oppspinn; det betyr simpelthen det som overgår dagens vitenskapelige vurderingsevner og metoder. Er vitenskapen ubegrenset? Har den noensinne vært det?

Mange i dag synes ikke det virker usannsynlig at det finnes utenomjordisk liv. Og dersom det gjør det, er det da utenkelig at det finnes vesener mer komplekse enn mennesker? Og dersom høyere livsformer ikke er utenkelig, er det da usannsynlig at deres unike evner, egenskaper eller natur ville anses av oss som overnaturlige/"magiske"?

Det virker nesten som at jo mer kunnskap vi (tror vi) har om verden, jo dummere og mer trangsynte blir vi. Det burde da være motsatt?

Når det gjelder ateisme og religion, så forteller Google meg følgende:

religion

the belief in and worship of a superhuman controlling power, especially a personal God or gods.

• a particular system of faith and worship.

• a pursuit or interest followed with great devotion.

Ateisme er praktisk talt en religion i redusert utgave. Det er naturdyrkelse der naturkreftene settes i en personlig Kraft/krefters (Guds/guders) plass. Simpelthen. Det er like mye en tro som det andre religioner er, og alt det man finner i religioner (unntatt de personlige guddommene) finner man også i ateismen. (Til og med kirkekonseptet.)

 

Ateismen hevder at universet/naturen i seg selv er én stor mekanisk, ikke-bevisst skaperkraft; kristne tror at det er en personlig og intelligent Kraft tilstede som konstant skaper og virker i universet/naturen (og at dette er den Gud som Jesus snakket om). Ateismens gud er død og blind; Bibelens Gud lever, tenker og er aktiv hele tiden.

 

Jeg tror flere, også i ateismens rekker, begynner å innse at dette i bunn og grunn dreier seg om hvilke briller man ønsker å se verden igjennom, og ikke hva som er mest "logisk" eller "fornuftig".

Ateisme er mangelen/fravær av troen på en gud eller noen som helst skapning som er overnaturlig/som ikke kan sees eller observeres i verden. Troen på gud er opphavet til flere religioner, å ikke tro at det finnes en gud(som er menneskeskapt) er "ikke-religiøst". Jeg er ikke rent ateist, jeg er ateist til den grad at jeg ikke tror på guden vi hører om i disse religionene og at jeg mener hele konseptet med gud er menneskeskapt som de fleste alle religioner.

Folkens... Det er så mange religioner, hvilken av disse skal i såfall være riktige?

[Gjest Bruker-95147]

Ingen kan fortelle hva som er riktig religion - det er det bare en selv som kan finne ut av

[Lakus]

Da er det ikke snakk om hvilken religion som er sann, eller om religion i seg selv er sant, men hvilken som passer ditt eget livssyn best.

[Gjest Bruker-95147]

Da er det ikke snakk om hvilken religion som er sann, eller om religion i seg selv er sant, men hvilken som passer ditt eget livssyn best.

 

Nei, det er det som resonnerer med et rent hjerte, og har intet med personen å gjøre. Mitt og ditt syn, er ikke til å stole på, men våre rene hjerter er fullstendig til å lite på.

[Lakus]

For noe svada. Hjertet ditt kan ikke en dritt annet enn å pumpe blod. Og i mange tilfeller gjør det ikke det skikkelig engang.

 

Alle valg og tanker du har, har hatt og kommer til å ha er basert på tidligere erfaringer og ligger i hjernen din og er en del av deg som person. Når noen så finner en religion som resonnerer med dem og som de føler passer dem, så er det disse erfaringene og personlige opplevelser det resonnerer med. Man velger med andre ord religion basert på sitt syn på verden, ikke hvilken rytme hjertet slår etter. Noe som slår meg som ironisk bakvendt. Skulle tro det var religionen som valgte personen, ikke personen som browser religioner og finner noe som passer.

[Gjest Bruker-95147]

For noe svada. Hjertet ditt kan ikke en dritt annet enn å pumpe blod. Og i mange tilfeller gjør det ikke det skikkelig engang.

 

Alle valg og tanker du har, har hatt og kommer til å ha er basert på tidligere erfaringer og ligger i hjernen din og er en del av deg som person. Når noen så finner en religion som resonnerer med dem og som de føler passer dem, så er det disse erfaringene og personlige opplevelser det resonnerer med. Man velger med andre ord religion basert på sitt syn på verden, ikke hvilken rytme hjertet slår etter. Noe som slår meg som ironisk bakvendt. Skulle tro det var religionen som valgte personen, ikke personen som browser religioner og finner noe som passer.

 

 

Når jeg sier "rent hjerte", så er det en tilstand du kan nå, hvis du gjør ditt beste med hele troes-praksisen. Det er ikke nok å lese en bok, og tro at du kan forstå deg frem til "sannheter" - du må nesten ta hele biten, og streve ordentlig, da kan det hende du fatter omfanget av "tro". Så, du må følge reglene, og jobbe med ditt innvendige og ditt utvendige - intern og ekstern trening. Det ene støtter det andre, og du kan ikke hinke deg frem i troen

 

btw: "hjertet" er bare en abstrakt størrelse, og jeg trodde virkelig du skjønte såpass

[Lakus]

Jeg skjønte såpass, men jeg synes fremdeles det er svada

[Gjest Bruker-95147]

Jeg skjønte såpass, men jeg synes fremdeles det er svada

 

Har du annet enn boklig lærdom om emnet, og i så fall - skulle ikke du være litt mer ydmyk? Eller blir det for religiøst

 

Pussig at så mange troende og så kalte "ateister" ikke klarer å skjønne at det er ikke så lett, og at det må mye egen jobb til .. Men da har man i det minste en viss rett til å si: Jeg vet bare sannheten for meg selv, men den har jeg også funnet selv, ved egen forskning

[Lakus]

Å finne en slags sannhet for seg selv som gjør en til en bedre person er fint og flott det, men jeg ser ikke hvorfor religion trenger å dyttes inn der.

[Gjest Bruker-95147]

Å finne en slags sannhet for seg selv som gjør en til en bedre person er fint og flott det, men jeg ser ikke hvorfor religion trenger å dyttes inn der.

 

Ikke jeg heller, men noen liker å krangle om det ordet, og straks noe blir for "abstrakt" eller for uvanlig (spesielt i vår vestlige forståelse), så kobler vi inn våre intellektuelle hjerner, og setter den i gang med "fault finding", for så å gå ut å jakte på ateist og troende skalper, og den som har flest skalper i beltet er forumguden med stor f ..

 

Jeg driter passe langt i religion, men synes veldig om rene hjerter

[IHS]

...Jeg driter passe langt i religion, men synes veldig om rene hjerter

Religion kan føre til rene hjerter

[Gjest Bruker-95147]

Religion kan føre til rene hjerter

 

Du skulle nå vel være vant til å forstå ting i overført betydning ..

 

Mennesket må reagere og handle, først da får det ordet den betydningen som i hvert fall jeg kan forstå og akseptere.

 

[RWS]

Religion kan føre til rene hjerter

Hvordan kan det å tro på påstander fra bronsealderen føre til rene hjerter, ja noe som helst bedre, enn å ikke tro på slike påstander?

 

Personlig sinenr jeg det stikk motsatt jeg, religiøs tro fører til fordummelse, intoleranse, forstokket verdensanskuelse, naivt og forvrengt verdisyn og ikke minst uærlighet og hykleri... Men kom gjerne med hvorfor religion gjør mennesker som foreksempel selvmordsbombere så "rene" og bra, de har jo like rene tanker som deg og alle andre religiøse, satt litt på spissen... De tolker bare dritten på en annen måte, men har like "rett" for det...

 

Er det tolkningen som gjør deg til et renere menneske da IHS? Og hvordan og hvem har du lært den tolkningen i fra?

[IHS]

Hvordan kan det å tro på påstander fra bronsealderen føre til rene hjerter, ja noe som helst bedre, enn å ikke tro på slike påstander?...

 

 

Alle vet at Jesus Kristus døde for å ta bort verdens skyld, slik at folk skal kunne være rene og uskyldige, som engler i himmelen

Endret 10. januar 2014 av IHS

[Gjest Bruker-95147]

Hvordan kan det å tro på påstander fra bronsealderen føre til rene hjerter, ja noe som helst bedre, enn å ikke tro på slike påstander?

 

Han skrev jo at det "kan", ikke at det loves automatikk i prosessen.

 

You can't have your cake and eat it to ..