Alvorlige falske anklager

[mor2]

Hei.

 

En litt lang historie her, men jeg vil gjerne fortelle om noe som plager meg veldig nå og da må jeg begynne fra starten.

 

Jeg har to barn. Ei som går på barneskolen, hun er egentlig ei sprudlende blid jente som elsker å være aktiv, men kan også bli fort sint. Hun liker ikke å høre ordet NEI og vil bestemme det meste selv. I skolesituasjon kan det derfor bli mye utfordringer med en timeplan som skal følges og medelever.

I urolige perioder er hun veldig "gira", og "klikker" når hun blir sint. Da sitter vi lenge med henne til hun roer seg ned, og da er hun er veldig sliten, føler seg "liten" og sårbar. Hun har aldri hatt kontakt med sin biologiske far, da han er kriminell og hun vet at vi ikke kan ha kontakt med han fordi at han ikke har vært snill. Det er akkurat som om hun skyver det over på seg selv i de dårlige periodene.

Men når hun er i de rolige periodene, er hun en engel! Hun er omsorgsfull, åpen, liker å hjelpe til, og alt er bra. Jeg er gift med en annen (7 år sammen), og hun har kalt han pappa i alle år. Han er med på foreldremøter, aktiviteter, osv, og ser på henne som sin ekte datter.

 

Min minste går i barnehage og er mer rolig, sjenert, men er alltid blid og fornøyd. Er liksom aldri noe tull og bråk med henne, og er meget pliktoppfyllende.

 

Med min eldste har vi fått hjelp via BUP til å bedre møte hennes følelser. I stedet for å si at "Nå må du roe deg ned" (noe som var vanlig å si til urolige barn da jeg var liten!), til å heller si "Nå ser jeg at du er sint" og møte henne på det. Det er helt utrolig hvor mye bare slikt har å si! Og det å ha tid til barnet sitt og snakke ut om dets tanker. Men på skolen har de ikke den tiden. Der sender de ungen ut når den er urolig.

Uansett så gikk det veldig bra, og saken ble avsluttet.

 

I vinter kom det derimot en dårligere periode igjen, det var ikke like ille hjemme som på skolen (her har vi tid til å bedre møte hennes følelser), men vi såg den samme uroligheten i henne. I samarbeid med skole ble vi enige om ny henvisning til BUP slik at de kunne jobbe mer med skolesituasjonen (vi har et godt samarbeid med lærer og skolen).

 

Jeg ordnet time hos legen der jeg sa at jeg ønsket time for ny henvisning til BUP fordi min datter slet med sinne spesielt i skolesituasjon, og at vi trengte hjelp og veiledning i forhold til dette.

Dagen etterpå hadde barnevernet fått bekymringsmelding fra legekontoret!

Joda, da mente de at min datter var utsatt for overgrep!! Dette var fordi hun slet med sinne, og at hun tidligere hadde vært hos lege for kløe nedentil!! Meeen den gangen vi tok henne med til hudlegen pga kløen, så fikk vi beskjed om at hun ikke måtte bruke såpe nedentil, for det ødela den naturlige balansen og det var det som gjorde at hun da hadde blitt litt sår og fikk kløe!!

 

Hallo!?? Det er jo fryktelig alvorlig å komme med slike anklager! Jeg ble helt paff jeg, da jeg hørte dette. Vi vil jo bare det beste for dattra vår, det er jo derfor vi har bedt om hjelp!

 

Nå har jeg bedt barnevernet ta kontakt med BUP og hudlegen for å få denne saken ut av verden! Jeg skjønner bare ikke at det går an at slikt kan skje engang.

Vi er jo en helt vanlig familie, har hus på landet, stasjonsvogn, jobber for å betale regningene, fritiden går til lekser og aktiviteter, barna har fast leggetid, osv, osv..

 

Hva hadde dere gjort i min situasjon? Tenk dere den følelsen man sitter igjen med etter å bli anklagd slik. Jeg vil gjøre alt for å få oppklart denne falske anklagelsen.

[Zepticon]

Hardt å være barnevern....

På den ene siden klager man over at overgrep aldri ble varslet og tatt alvorlig, og at en liten gutt regelrett ble slått i hjel av stefar, mens på den andre siden så klager man fanden meg når de faktisk gjør jobben sin også!

Du skal egentlig være taknemlig for at de gjør jobben sin, og bryr seg om barna dine!

Og faktisk, for alt du vet, så kan det jo være at mannen din forgriper seg på barna deres. Det er flere slike saker som har vært oppe i media, der mor ikke hadde anelse om hva som foregikk.

Barneværnet har EN oppgave, og det er å passe på barna. Og da nytter det ikke å tenke på hva mor og far vil føle og tenke om saken. Det er barna som skal hjelpes, og når man har en del sammenfallende symptomer, så må de gjøre noe. Om du har alt ditt på det rene så er dette overhode ingen sak. Det er ikke værre enn å få status som vitne i en straffesak. Du drar inn til avhør, gir din forklaring, og skrives ut av saken rett etterpå.

Endret 21. februar 2014 av Zepticon

[mor2]

En ting er barnevernet, ja de har en jobb å gjøre og må sjekke ut alle bekymringsmeldingene de får inn. Det skulle bare mangle.

Jeg skjønner bare ikke legekontoret, når vi da faktisk oppsøkte hudlege og fikk svar på kløen. Ser dem ikke de opplysningene på journalen hennes da? Og det er jo en grunn til at vi vil ha inn igjen BUP på banen, da det er en del utfordringer på skolen. Vi ber jo om hjelp, fordi vi vil barnets beste.

 

Nå håper jeg bare de får raskt svar fra hudlegen og BUP, så vi heller kan begynne å samarbeide med barnevernet for å bedre skolesituasjonen for min datter.

[Zepticon]

Ja, men de ser symptomer, og det er symptomer som tydeligvis er forbundet med overgrep. Da skal de si fra uansett:)

 

Og selv om du vil barnets beste, så kan det bære onkel/lærer/bestefar/far etc etc som gjør ting med barnet som du ikke plukker opp, og dermed tror stammer fra noe annet. Feks dette sinnet kan være et symptom for traume, som du ikke har et objektivt forhold til.

 

Klart, det føles dritkjipt å få den beskjeden, men det er et tegn på at systemet der du bor fungerer, og faktisk gjør det det skal. Vær taknemlig for det, og prøv å få saken ut av verden fort:)

[aklla]

Er det ikke bedre å få sjekket det ut enn å avfeie det?

Det kan skje ting du ikke vet om også.

 

Bedre å få sjekket ut saken enn om 5 år vite at læreren forgrep seg på datteren din og du hindret noen i å finne ut av det...

 

Ja, sikkert utrolig kjip følelse, men skjønner veldig godt at de vil sjekke det ut. De kjenner verken deg, lærerene, faren, onkelen, osv, så når det er indikasjoner på at noe er galt så sjekker de det heldigvis ut.

 

Det er bedre at de sjekker 10 for mange enn 1 for lite, om ingenting har skjedd blir dere nok sjekket fort ut av saken

[norskgoy]

Nå har du forsåvidt lært at "ingen røyk uten ild" vil ramme deg hardt. Du vil alltid nå ha "en melding" på deg. Og jeg skal love deg at den vil bli brukt mot deg ved beste anledning, nå og i all fremtid.

 

Første du bør gjøre er å forhøre deg med juridisk eksperter. Dette er ikke barnevernet. Det er heller ikke barnevernsfanatikere som hevder det er bedre å sjekke 100 enn å slippe 1. Disse har forlatt alle juridiske prinsipper om enkeltindivid for lenge siden.

 

Dog:

1. All kommunikasjon må foregå skriftelig eller dokumenteres skriftelig. Får man muntlig beskjeder, krev det skriftelig før man agerer.

 

2. Stol aldri på barnevernet har deres beste. Det har de ikke. De har lovens intensjon i tankene. Og de vil som oftest stå mot deres interesse (i fremtiden vil barnelovene i enda sterkere grad stå mot foreldre/barn og familie).

 

3. Dokumenter rubbel og bit i deres liv. Alt som kan bevise det selvsagte at dere er gode foreldre og at barna har det bra. Dvs kontakt hudlege, få ut bekreftelse på at dere har vært der.

 

4. Krev at alle spor av dere makulereres fra BV og statlige etater. Også legekontor. Bytt lege. Få dette skriftelig at dette så er gjort. Disse må voktes som verdipapirer resten av deres liv. Dessverre.

 

5. Støtt far. For han kommer til å få et hælvete mest sannsynlig. Du, som kvinne, må også være forsiktig, men vil være i bedre posisjon enn far.

 

6. I fremtiden bør en være var på når andre blir anklaget. "ingen røyk uten ild" er dessverre en taktikk onde mennesker vil bruke mot deg.

Endret 23. februar 2014 av norskgoy

[medlem-124997]

Hardt å være barnevern....

 

På den ene siden klager man over at overgrep aldri ble varslet og tatt alvorlig, og at en liten gutt regelrett ble slått i hjel av stefar, mens på den andre siden så klager man fanden meg når de faktisk gjør jobben sin også!

 

Helt enig!

TS skjønner at dette er en stein å få i trynet, men tenk at dette bare er fagfolk som gjør en grundig jobb og ikke lar en stein ligge usnudd.

 

Dere har alt på det rene, da kommer det til å gå bra:)

Vonde anklager, men hvis det ikke er sannhet i dem er det bare å legge dem bak seg og komme seg videre:)

[Melena]

En ting er jo at BV må gjøre jobben sin, men de må jo ha en grunn til å komme med slike anklager. Nå vet jeg ikke om de har det, da jeg bare hører din side av saken, men hvis det ikke finnes noe som kan føre til mistanke om det, så bør de ikke komme med slike beskyldninger nei,

[aklla]

Atferdsproblemer og kløende underliv er en ok grunn til å ihvertfall undersøke litt mer...

Ja, det høres nok mye værre ut når jeg skriver det sånn, men tipper det er noe sånt som står i papirene.

[1245112654122755325882462]

Utredet barnet for ADHD og gitt det de medisiner det da trenger for å få kontroll på sin mentale helse.

 

At Barnevernet blir koblet inn er ikke unaturlig.

[Budeia]

Hvis familien klarer å komme seg noenlunde ovenpå etter dette (trolig en gynekologisk undersøkelse i "avslappende" omgivelser på sykehuset, som bekrefter at jenta er jomfru), er det verdt å tenke over hva du forteller henne om faren.

 

Nå er det du som mor, som nekter henne å treffe faren.

Hvis det er slik at han ikke ønsker noen form for samvær, er det bedre å si det til henne. Da er det ikke du som vil framstå som den som nekter henne pappaen.

 

Han trenger ikke akkurat få henne på flere dagers samvær, men i dag er det vel slik at hun ikke engang vet hvordan han ser ut, hvem som er hennes biologiske besteforeldre, hvor de kommer fra?

Og hun forstår det slik at det er du som bare avfeier alt dette med at pappa ikke er snill.

Egentlig ikke så rart at hun får sinneperioder mot deg, på grunn av dette.

[Andeith]

Barnevernet ønsker ikke å skade deg eller familien din. Det er så klart naturlig å føle seg utsatt i en slik situasjon, men er det ikke bedre at barnevernet sjekker en gang for mye enn en gang for lite?

 

Nå vet jeg ikke når norskgoy mener at dette kan bli brukt mot deg, men jeg har aldri hørt at en beskymringsmelding blir brukt mot noen resten av livet, og dette høres ut som en stor overdrivelse.

 

Bekymringsmeldingen er heller ikke nødvendigvis for legen mener du eller din mann gjør noe galt, men at det kansje kan være noen i barnets omgangskrets som gjør noe de ikke skal.

[norskgoy]

Barnevernet ønsker ikke å skade deg eller familien din. Det er så klart naturlig å føle seg utsatt i en slik situasjon, men er det ikke bedre at barnevernet sjekker en gang for mye enn en gang for lite?

 

Nå vet jeg ikke når norskgoy mener at dette kan bli brukt mot deg, men jeg har aldri hørt at en beskymringsmelding blir brukt mot noen resten av livet, og dette høres ut som en stor overdrivelse.

 

Bekymringsmeldingen er heller ikke nødvendigvis for legen mener du eller din mann gjør noe galt, men at det kansje kan være noen i barnets omgangskrets som gjør noe de ikke skal.

 

Så, bekymringsmeldingen blir slettet?

Nei, fordi du ikke "har hørt", betyr ikke at du utviser en enorm imbesil uvitenhet.

Endret 10. mars 2014 av norskgoy

[Andeith]

 

Barnevernet ønsker ikke å skade deg eller familien din. Det er så klart naturlig å føle seg utsatt i en slik situasjon, men er det ikke bedre at barnevernet sjekker en gang for mye enn en gang for lite?

 

Nå vet jeg ikke når norskgoy mener at dette kan bli brukt mot deg, men jeg har aldri hørt at en beskymringsmelding blir brukt mot noen resten av livet, og dette høres ut som en stor overdrivelse.

 

Bekymringsmeldingen er heller ikke nødvendigvis for legen mener du eller din mann gjør noe galt, men at det kansje kan være noen i barnets omgangskrets som gjør noe de ikke skal.

 

Så, bekymringsmeldingen blir slettet?

Nei, fordi du ikke "har hørt", betyr ikke at du utviser en enorm imbesil uvitenhet.

 

 

Å du regner med at fordi den ikke blir slettet, at den blir brukt mot deg resten av livet? Det er bare antagelser, ikke annet.

[norskgoy]

Å du regner med at fordi den ikke blir slettet, at den blir brukt mot deg resten av livet? Det er bare antagelser, ikke annet.

Selvsagt. Da kan de jo bare slettes om de ikke har noen verdi. Men det skjer altså ikke, fordi man grunngir det med rettssikkerhet for barn(ene). Noe som medfører eksakt det jeg påpeker, nemlig at er man i systemet slipper man ikke ut selv om man finner anklagen ikkegyldig.

Endret 10. mars 2014 av norskgoy

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Hva hadde dere gjort i min situasjon? Tenk dere den følelsen man sitter igjen med etter å bli anklagd slik. Jeg vil gjøre alt for å få oppklart denne falske anklagelsen.

 

Dine barn høres litt vanskelige ut for meg, men si meg; hvor mange løsrivelsesfaser har ett barn, sett i biologisk sammenheng?

[anon12234]

det overhodet dummeste du kan gjøre TS, er å reagere med sinne. Sinne er en skyldig persons mekanisme, spesielt damer blir umiddelbart mistenkt for løgn når dem reagerer med sinne. Så ta dette med fatning, du har helt lov til å si at du føler dette ble sterk kost og at slike anklageleser ikke er noe gøy å få i det hele tatt men ikke bli irrelevant og sint, da går du baklengs. Bare er tips.

 

La dem gjøre jobben sin, et sint barn er ofte et veldig klart tegn på at noe spesifikt er veldig galt, noe du kanskje ikke vet om, la dem bare gjøre jobben sin.

Endret 14. mars 2014 av Henrik2k

[norskgoy]

det overhodet dummeste du kan gjøre TS, er å reagere med sinne. Sinne er en skyldig persons mekanisme, spesielt damer blir umiddelbart mistenkt for løgn når dem reagerer med sinne. Så ta dette med fatning, du har helt lov til å si at du føler dette ble sterk kost og at slike anklageleser ikke er noe gøy å få i det hele tatt men ikke bli irrelevant og sint, da går du baklengs. Bare er tips.

 

La dem gjøre jobben sin, et sint barn er ofte et veldig klart tegn på at noe spesifikt er veldig galt, noe du kanskje ikke vet om, la dem bare gjøre jobben sin.

Så hvis du blir anklaget for å voldta dine egne barn, når du ikke har gjort det, så er altså sinne et bevis på skyldighet.

 

Måtte du aldri befinne deg i posisjon til å avsi dom.

[anon12234]

 

det overhodet dummeste du kan gjøre TS, er å reagere med sinne. Sinne er en skyldig persons mekanisme, spesielt damer blir umiddelbart mistenkt for løgn når dem reagerer med sinne. Så ta dette med fatning, du har helt lov til å si at du føler dette ble sterk kost og at slike anklageleser ikke er noe gøy å få i det hele tatt men ikke bli irrelevant og sint, da går du baklengs. Bare er tips.

 

La dem gjøre jobben sin, et sint barn er ofte et veldig klart tegn på at noe spesifikt er veldig galt, noe du kanskje ikke vet om, la dem bare gjøre jobben sin.

Så hvis du blir anklaget for å voldta dine egne barn, når du ikke har gjort det, så er altså sinne et bevis på skyldighet.

 

Måtte du aldri befinne deg i posisjon til å avsi dom.

 

Er ikke bare hun som er anklaget, det foreligger mistanke om at NOEN kan ha gjort det på bakgrunn av barnets symptomer. Måtte du aldri befinne deg i en situasjon hvor det ikke fungerer å rope høyest.

[norskgoy]

Er ikke bare hun som er anklaget, det foreligger mistanke om at NOEN kan ha gjort det på bakgrunn av barnets symptomer. Måtte du aldri befinne deg i en situasjon hvor det ikke fungerer å rope høyest.

Vel, som du hevder, hun er også anklaget....og med tanke på sannsynligheter så er det faktisk hun/eller nær slekt som er under sterkest mistanke.

 

Så igjen, hvordan mener du sinne er et bevis for at du mishandler dine barn?