Får menn være menn og kvinner være kvinner?

[Tvillingsjel]

Det hevdes at menn har måttet endre seg så mye på grunn av feministene og ikke lenger får være menn, samtidig som at flere kvinner ser ut til å ønske at menn er menn.

 

Videre har det blitt hevdet at kvinner ikke fikk være kvinner før...

 

Får menn være menn og kvinner være kvinner?

 

Dette oppsto i en annen diskusjon her inne og kan være interessant å diskutere.

 

Se her:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1554468&page=2

Endret 20. februar 2014 av Tvillingsjel

[Spider]

Hva er i dette tilfellet en mann og en kvinne? Snakker du om det som er biologisk gitt, eller om hvordan samfunnet definerer kjønnsroller ala Simone de Beauvoir?

[Tvillingsjel]

Det er vel egentlig en litt åpen diskusjon som er basert på den andre, der handler det nok mest om kjønnsroller.

[Imlekk]

Jeg får være meg. Og det er bra nok. Kan virkelig ikke skjønne hvordan noen nå blir stoppet fra å være mann.

 

Holder meg unna kvinnedelen av diskusjonen tror jeg.

[TityBoi]

Blir ikke stoppet. Problemet er at det ikke lenger er akseptert å være mann. I dag skal man være myk mann stadig vekk selv om dette strider imot min natur.

[cuadro]

Hva er en "myk mann", egentlig? Jeg er ikke særlig "myk" av meg, og det har aldri gitt meg noen problemer.

[Okapi]

Hvordan, rent konkret, er det menn ikke får være menn, og kvinner ikke får være kvinner?

[TityBoi]

Hva er en "myk mann", egentlig? Jeg er ikke særlig "myk" av meg, og det har aldri gitt meg noen problemer.

vise følelser, passe sykt barn, være hjemme, være tøffelhelt på alle mulige måter osv osv osv

[BuffyAnneSummers]

''Kjønnsroller'' er skapt av samfunnet, ikke nødvendigvis noe som er naturlig eller det ''optimale''.
Det er ekstremt synd at menn føler at de MÅ være sterke hele tiden og ikke får vise følelser, at mange føler at de må være en ''macho mann'' og sånn bullshit hele tiden. Det er jævla synd at det forventes av mange mennesker og kulturer at du som kvinne skal finne en kar å gifte deg med så fort som overhode mulig, ellers er du en hore som ikke klarer å holde på en mann.

Jeg syns at alle bare burde gjøre det de ønsker å gjøre så lenge det ikke skader noen. Drit i hva folk sier, det vil ALLTID være noen som vil fortelle deg at dine valg er gale. Vis dem fingeren og bare gå videre med ditt liv.

[TityBoi]

Jeg har alltid visst at du er konenateriale <3

[Spider]

Jeg syns det norske språket er litt vanskelig å forholde seg til i denne diskursen da vi kun har ett begrep å forholde oss til -- kjønn -- hvorpå det engelske til sammenligning har to: sex og gender. Sex er det som er biologisk gitt og gender er det man identifiserer seg med, og jeg vil ikke si jeg identifiserer meg med det som tradisjonelt kalles «mann» selv om jeg biologisk er konstruert som en. Det jeg lurer på er om biologien og identiteten har en sammenheng, eller om identitet kun er noe konstruert. Det tradisjonelle bildet er vel at mannen er jegeren mens kvinnen er hjemmeværende, men har dette hjemmel i naturvitenskapen?

 

vise følelser, passe sykt barn, være hjemme, være tøffelhelt på alle mulige måter osv osv osv

Empati og medmenneskelighet, med andre ord. Tvi, for noen forferdelige egenskaper!

Endret 20. februar 2014 av Dr. Rumack

[Zeph]

Ein kan vere det ein har lyst å vere. Det er den største forskjellen i dag.

[logaritmemannen]

Vis dem fingeren og bare gå videre med ditt liv.

+1

[cuadro]

 

Hva er en "myk mann", egentlig? Jeg er ikke særlig "myk" av meg, og det har aldri gitt meg noen problemer.

vise følelser, passe sykt barn, være hjemme, være tøffelhelt på alle mulige måter osv osv osv

 

Har egentlig null peiling på hvor du vil hen, men det er en hel del som skurrer her..

[AnonymDiskusjon]

Jeg syns det norske språket er litt vanskelig å forholde seg til i denne diskursen da vi kun har ett begrep å forholde oss til -- kjønn -- hvorpå det engelske til sammenligning har to: sex og gender. Sex er det som er biologisk gitt og gender er det man identifiserer seg med, og jeg vil ikke si jeg identifiserer meg med det som tradisjonelt kalles «mann» selv om jeg biologisk er konstruert som en. Det jeg lurer på er om biologien og identiteten har en sammenheng, eller om identitet kun er noe konstruert. Det tradisjonelle bildet er vel at mannen er jegeren mens kvinnen er hjemmeværende, men har dette hjemmel i naturvitenskapen?

 

vise følelser, passe sykt barn, være hjemme, være tøffelhelt på alle mulige måter osv osv osv

Empati og medmenneskelighet, med andre ord. Tvi, for noen forferdelige egenskaper!

 

Jeg tror jeg kan svare på dette.

 

Jeg er født jente, men jeg føler meg som gutt. Det har jeg alltid gjort, og kommer nok alltid til å gjøre. Altså min kjønnsidentiet er gutt/mann. Dette følte jeg før jeg visste hva jente og gutt var. Husker jeg ble utrolig overrasket da jeg fikk vite at jeg var jente. Selv om jeg er født jente og har jentekropp så føler jeg på dette. Selv om samfunnet hadde prakket på meg en jente rolle ville ikke det forandret min kjønnsidentitet. Derfor hvis jeg ikke har missforstått deg, vil jeg si at identiteten ikke er konstruert. Jeg vil også påstå at det er sammenheng mellom identiteten og det biologiske, men at den ikke stemmer for noen, og de derfor vil føles seg født i feil kjønn.

 

Anonymous poster hash: 349d2...8ae

[BuffyAnneSummers]

 

Jeg syns det norske språket er litt vanskelig å forholde seg til i denne diskursen da vi kun har ett begrep å forholde oss til -- kjønn -- hvorpå det engelske til sammenligning har to: sex og gender. Sex er det som er biologisk gitt og gender er det man identifiserer seg med, og jeg vil ikke si jeg identifiserer meg med det som tradisjonelt kalles «mann» selv om jeg biologisk er konstruert som en. Det jeg lurer på er om biologien og identiteten har en sammenheng, eller om identitet kun er noe konstruert. Det tradisjonelle bildet er vel at mannen er jegeren mens kvinnen er hjemmeværende, men har dette hjemmel i naturvitenskapen?

 

vise følelser, passe sykt barn, være hjemme, være tøffelhelt på alle mulige måter osv osv osv

Empati og medmenneskelighet, med andre ord. Tvi, for noen forferdelige egenskaper!

 

Jeg tror jeg kan svare på dette.

 

Jeg er født jente, men jeg føler meg som gutt. Det har jeg alltid gjort, og kommer nok alltid til å gjøre. Altså min kjønnsidentiet er gutt/mann. Dette følte jeg før jeg visste hva jente og gutt var. Husker jeg ble utrolig overrasket da jeg fikk vite at jeg var jente. Selv om jeg er født jente og har jentekropp så føler jeg på dette. Selv om samfunnet hadde prakket på meg en jente rolle ville ikke det forandret min kjønnsidentitet. Derfor hvis jeg ikke har missforstått deg, vil jeg si at identiteten ikke er konstruert. Jeg vil også påstå at det er sammenheng mellom identiteten og det biologiske, men at den ikke stemmer for noen, og de derfor vil føles seg født i feil kjønn.

 

Anonymous poster hash: 349d2...8ae

 

Tror du at du lener deg mer mot å ville være ''tradisjonell mann'' fordi du føler at du har noe å bevise ovenfor deg selv og andre, bevisst eller ubevisst, eller er det noe du bare føler på selv og gjør som du ønsker?

[Tvillingsjel]

Jeg synes man skal få være seg selv. Er ikke noe galt med å vise følelser. Er ikke noe galt med at en mann er mann heller. Synes det f.eks er hot å bli slengt ned på sofaen og tatt, men i forhold da og man må kunne si nei om man ikke vil - men siden jeg vil det så er det ikke et problem.

 

Norn ganger vil man ha en som passer på en, det kan menn trenge også. Egentlig bør vi drite i hva samfunnet ønsker og forventer og gjøre det som passer for oss og de rundt oss - så lenge det ikke går utover noen.

 

Noen ganger kan ønsker kræsje. At det er ønskelig at man er mer opptatt av myke verdier enn man er etc. Man får bare ta stilling til hva som er viktig for seg. Finnes jo situasjoner som kan røre selv de barskeste mannemenn (f.eks holde sin nyfødte førstefødte).

[AnonymDiskusjon]

 

 

Jeg syns det norske språket er litt vanskelig å forholde seg til i denne diskursen da vi kun har ett begrep å forholde oss til -- kjønn -- hvorpå det engelske til sammenligning har to: sex og gender. Sex er det som er biologisk gitt og gender er det man identifiserer seg med, og jeg vil ikke si jeg identifiserer meg med det som tradisjonelt kalles «mann» selv om jeg biologisk er konstruert som en. Det jeg lurer på er om biologien og identiteten har en sammenheng, eller om identitet kun er noe konstruert. Det tradisjonelle bildet er vel at mannen er jegeren mens kvinnen er hjemmeværende, men har dette hjemmel i naturvitenskapen?

 

vise følelser, passe sykt barn, være hjemme, være tøffelhelt på alle mulige måter osv osv osv

Empati og medmenneskelighet, med andre ord. Tvi, for noen forferdelige egenskaper!

 

Jeg tror jeg kan svare på dette.

 

Jeg er født jente, men jeg føler meg som gutt. Det har jeg alltid gjort, og kommer nok alltid til å gjøre. Altså min kjønnsidentiet er gutt/mann. Dette følte jeg før jeg visste hva jente og gutt var. Husker jeg ble utrolig overrasket da jeg fikk vite at jeg var jente. Selv om jeg er født jente og har jentekropp så føler jeg på dette. Selv om samfunnet hadde prakket på meg en jente rolle ville ikke det forandret min kjønnsidentitet. Derfor hvis jeg ikke har missforstått deg, vil jeg si at identiteten ikke er konstruert. Jeg vil også påstå at det er sammenheng mellom identiteten og det biologiske, men at den ikke stemmer for noen, og de derfor vil føles seg født i feil kjønn.

 

Anonymous poster hash: 349d2...8ae

 

Tror du at du lener deg mer mot å ville være ''tradisjonell mann'' fordi du føler at du har noe å bevise ovenfor deg selv og andre, bevisst eller ubevisst, eller er det noe du bare føler på selv og gjør som du ønsker?

 

Hei

 

Det er noe jeg føler på selv. Dette er ikke fordi jeg vil bevise noe. Jeg vil ikke være "tradisjonell mann", det er bare det at jeg er utrolig ukomfertabel i en kvinnekropp. Jeg kan være jente på min måte, men jeg har fortsatt denne kroppen. Føler meg også som mann/gutt.

 

Jeg kan være så maskulin jeg bare vil, men følelsen er det fortsatt. Sikkert vansklig å sette seg inn i, men tenk på det på denne måten. Hvis du er mann og du må gå i bikini på stranda, du kan ikke gå toppløs, du må ha mensen 1 gang i måneden, du er femenim i ansiktet og har former. Du kan ikke rømme fra deg selv. Du har en kvinnekropp, uanett hvor maskulin du er så vil du fortsatt se denne kroppen du når du dusjer, eller kler på deg, og du vil bli mint på dette hver gang du snakker med den lyse stemmen din, eller du er på stranda og alle bader, men ikke du.

Tenk på kvinner som har mørk stemme, skjeggvekst, masse hårvekst, ikke noe former, og penis. De kan heller ikke rømme. Selv om de kan være så kvinnelige de bare vil så vil de fleste føle seg ukomfertabel i den situasjonen.

 

Jeg har vært så heldig at mine foreldre alltid har godtatt at jeg har vært veldig maskulin. Så jeg føler ikke at jeg må bevise for noen at jeg føler meg som gutt, fordi ingen behanlder meg annerledes enn jeg vil bli behandlet. Det handler mer om å bli komfertabel med seg selv. Å bli den man føler seg på innsiden.

 

 

Anonymous poster hash: 349d2...8ae

[Civilix]

Menn får så definitivt ikke lov til å være menn lengre, samfunnet er endret til å undertrykke mannlige verdier og tvinge alle inn i en mer feminin rolle.

 

Heldigvis er det 2 ting som holder igjen for at det tar over

Menn gjør fortsatt gjør alle de viktige jobbene, så for å unngå forfall av samfunnet trenges menn som ikke er påvirket.

Kvinner som får sønner ser problemet og vil jobbe for å stoppe videre ødeleggelse av barna deres.

 

Det er en krig på gang mot menn og jeg har selv mistet brødere i denne kampen.

 

En av mine barndomsvenner fikk ikke lengre snakke med meg etter at han ble gift, noe om at mine taler om en fri verden hvor man kunne gjøre morsome ting falt ikke i god jord hos hans kidnapper.

 

Men vi er fortsatt en godt samlet gjeng igjen som jobber hardt hver dag i våre jobber, som er innenfor sektorer som fortsatt består av bare menn. Fri fra kvinners skadelige krav til arbeidsplassen.

 

Og så kjører vi hjem i bilen vi eier til huset vi har kjøpt for å holde familien tørr og varm, der møter dama og barna oss ved døra, og dama har tatt seg av barna hele dagen og likevel hatt tid til å lage en deilig middag som hele familien nyter sammen.

 

Mannen leker litt med barna før kveldstid, for så å reise ut av hjemmet igjen for å pleie relasjoner. Dama vakter over barna mens hun leter på internett etter nye kakeopskrifter eller spiller litt, og når mannen kommer tilbake tar han dama til sengen og gir henne en god omgang før de begge sovner.

 

Og fordi så mange i samfunnet ser på denne lykkelige familien og sier "det er for gammeldags måte å leve på" er grunnlaget for at jeg sier at menn ikke får lov til å være menn og kvinner ikke får være kvinner.

[BuffyAnneSummers]

Problemet oppstår når man påstår at det er sånn det burde være for absolutt alle, som at menn blir undertrykket eller manipulert hvis 'kvinnen' i forholdet faktisk har lyst til å jobbe selv og deretter krever at man deler omsorg for barn og husarbeid. Syns at dette er noe alle burde prate mye om før man ''knyter knuten'' med noen, og sørge for at man er på samme linje, så ender vi kanskje opp med mindre bittre menn og kvinner.

 

Edit: Sier på ingen måte at det ikke finnes mennesker av begge kjønn som er manipulerende og eiersyke, men de er unntaket istedet for regelen. Kommuniser mer!

Endret 23. februar 2014 av BuffyAnneSummers