Stengt tjeneste - leverandør tar fortsatt betalt

[Star Fox]

Holder på med avtaleretten nå, men kom til å lure på noe.

 

Sett at Peder Ås inngår en fastprisavtale på strøm. 500 kroner i måneden.

 

Peder Ås betaler ikke strøm for juli måned, og det ender opp med at strømmen blir stengt ut hele august.

 

I september blir han bedt om å betale strøm for juli og august pluss purregebyr (altså 1 000 kr + gebyr).

 

Kan strømleverandøren kreve betaling for august, selv om Peder Ås ikke har fått strøm denne måneden?

 

Om strømleverandøren bare kan stenge strømmen så fort er ikke relevant for problemstillingen.

[Herr Brun]

Når de ikke presterer sin ytelse kan de i utgangspunktet ikke kreve å få motytelsen. Dette blir dermed slik jeg ser det et spørsmål om beføyelser for kontraktsbrudd, i praksis et spørsmål om erstatning for tapt omsetning.

 

Leveranse av strøm er jo en litt spesiell type ytelse, men jeg kan ikke se at erstatningsspørsmålet er spesialregulert, slik at fkjl. § 46 så vidt jeg skjønner må komme til anvendelse. Etter den har forbrukeren et objektivt erstatningsansvar for tap som følge av betalingsmislighold (eller for den saks skyld annet mislighold).

 

Spørsmålet er dermed hvordan tapet skal utmåles. Der er jeg ganske blank, men hvis vi ser bort fra omkostninger ved stenging m.m. må man jo anta at tapet må være laver enn prisen på tjenesten. Det ville jo forutsatt at nettselskapet ikke har noen kostnader med å levere strøm. Etter Block Wathne-dommen anerkjennes omsetningstap i situasjoner hvor leverandøren har i praksis ubegrenset kapasitet slik at et frafalt oppdrag gir et tap lik fortjenesten ved kontrakten.

 

En mulig utmålingsmetode her vil da være gjennomsnittlig månedlig fortjeneste ut kontraktens bindingstid. Dersom de ikke har bindingstid er det verre.

[AnthonyEdwardS]

Når jeg jobbet i teknisk kundeservice under studiene så var det iallefall ikke uvanlig at de i henhold til vilkår måtte betale for perioden uten nett så lenge det var de som misligholdt avtalen.. Selv om en bredbåndsleverandør stenger Internettilgangen 5 uker etter faktura forfallt så betyr ikke det at leverandøren ikke har kostnader under den stengte perioden (en ny kunde kan ikke på dagen ta over den DSLAM-porten i telesentralen etc)..

 

Hvis du leiter på brukerklagenemda.no så finner du nok flere saker hvor dette er helt lov å gjøre når kunden misligholder sin betalingsplikt..

Endret 18. februar 2014 av AnthonyEdwardS

[Sakiko]

Nå vet jeg ikke med strøm, men som @AnthonyEdwardS sier så spørs det vel litt på situasjonen.

 

Da jeg jobbet på kundeservice for en bredbåndas leverandør kom jeg borti stengte linjer som var medført av at kunden ikke betalte. Kunden måtte da betale for tiden linjen var "nede" da det var h*n feil at det ikke fungerte.

 

Vi kunne selvfølgelig midlertidig åpne linjene, men det gikk på skjønn. Hadde du for eks inkasso krav for eksempel kunne du glemme midlertidig åpning.

 

Jeg vil tro det står spesifisert i avtalevilkårene med leverandøren din i tilfelle uansett.

Endret 18. februar 2014 av Sakiko

[*F*]

Har som et par over jobbet med dette tidligere med tanke på bredbånd, og praksissen var lik det som ble beskrevet over, og dette var spesifisert i vilkårende, var stadig vekk folk som syns dette var urimelig, men sånn fikk det være.

Hva loven sider dersom vilkårende ikke hadde vært eksisterende vet jeg ikke, jeg vil tro man må forbeholde seg retten til å stenge tjenesten ved f.eks mangelende betaling i vikår.

 

Når det er sagt, har man virkelig klart å dumme seg såpass ut at man ikke engang greier betale purringen sin, da får man bare bite i det sure eplet.

Endret 18. februar 2014 av Evelen!

[Star Fox]

Jeg er ute etter hva som gjelder om problemstillingen ikke berøres av avtalevilkårene.

 

Om vilkårene for å ta betalt for en ulevert tjeneste (på bakgrunn av manglende betaling) er tilstede, da er dette selvfølgelig en no-brainer.

[AnthonyEdwardS]

Og hvis bedriften klarer å være idiot nok til å ikke nevne dette i vilkårene sine så fortjener de helle ikke betalt for perioden uten tjeneste (selv om det er grunnet manglende betaling)..

[Herr Brun]

Når jeg jobbet i teknisk kundeservice under studiene så var det iallefall ikke uvanlig at de i henhold til vilkår måtte betale for perioden uten nett så lenge det var de som misligholdt avtalen.. Selv om en bredbåndsleverandør stenger Internettilgangen 5 uker etter faktura forfallt så betyr ikke det at leverandøren ikke har kostnader under den stengte perioden (en ny kunde kan ikke på dagen ta over den DSLAM-porten i telesentralen etc)..

 

Hvis du leiter på brukerklagenemda.no så finner du nok flere saker hvor dette er helt lov å gjøre når kunden misligholder sin betalingsplikt..

Nå er det jo en del viktige forskjeller på levering av internett og strøm: Mye større andel variable kostnader med strømleveranse, og levering av strøm er lovregulert i motsetning til internett.

Jeg er ute etter hva som gjelder om problemstillingen ikke berøres av avtalevilkårene.

 

Om vilkårene for å ta betalt for en ulevert tjeneste (på bakgrunn av manglende betaling) er tilstede, da er dette selvfølgelig en no-brainer.

Tja, er det det? Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig, så dersom spørsmålet reguleres der er det ikke en no-brainer.

[nicho_meg]

Jeg ville nok sett litt på fkjl § 48 a.

[Herr Brun]

Jeg ville nok sett litt på fkjl § 48 a.

Erstatningsspørsmålet reguleres ikke der, og TS sier jo at man ikke skal ta stilling til om de har grunnlag for å stenge.

[nicho_meg]

Erstatningsspørsmålet reguleres ikke der, og TS sier jo at man ikke skal ta stilling til om de har grunnlag for å stenge.

 

 

Godt poeng, jeg blingset på § 48 a: Leste § 46 og ikke § 45 i siste ledd. Det gav ikke mye mening ...

Endret 19. februar 2014 av nicho_meg

[ptta]

Når de ikke presterer sin ytelse kan de i utgangspunktet ikke kreve å få motytelsen. Dette blir dermed slik jeg ser det et spørsmål om beføyelser for kontraktsbrudd, i praksis et spørsmål om erstatning for tapt omsetning.

 

Leveranse av strøm er jo en litt spesiell type ytelse, men jeg kan ikke se at erstatningsspørsmålet er spesialregulert, slik at fkjl. § 46 så vidt jeg skjønner må komme til anvendelse. Etter den har forbrukeren et objektivt erstatningsansvar for tap som følge av betalingsmislighold (eller for den saks skyld annet mislighold).

 

Spørsmålet er dermed hvordan tapet skal utmåles. Der er jeg ganske blank, men hvis vi ser bort fra omkostninger ved stenging m.m. må man jo anta at tapet må være laver enn prisen på tjenesten. Det ville jo forutsatt at nettselskapet ikke har noen kostnader med å levere strøm. Etter Block Wathne-dommen anerkjennes omsetningstap i situasjoner hvor leverandøren har i praksis ubegrenset kapasitet slik at et frafalt oppdrag gir et tap lik fortjenesten ved kontrakten.

 

En mulig utmålingsmetode her vil da være gjennomsnittlig månedlig fortjeneste ut kontraktens bindingstid. Dersom de ikke har bindingstid er det verre.

Jeg er i hovedsak enig, men som svar på spørsmålet til trådstarter mener jeg det bommer litt på poenget. TS spesifiserer at det er betaling for strøm i august selskapet krever. Om de mener de har krav på erstatning for tapt fortjeneste(eller andre kostnader som følge av kundens kontraktsbrudd), må de kreve det. Slik jeg ser det kan ikke et krav om å få betalt som noramlt rimeligvis forstås som et krav om erstatning.

[krikkert]

Først og fremst, litt terminologi: En strømleverandør kan ikke stenge strømmen. En strømleverandør kan si opp strømleveranseavtalen (konsekvensene av dette er at du må inngå ny avtale eller ta imot "default-avtalen" til nettleverandøren). Nettleverandøren (som eier elnettet) kan stenge strømmen.

 

Situasjonen i førstepost er dermed litt misvisende. Strømleverandøren vil ha sagt opp - i disse tilfellene har strømleverandøren leveringsplikt etter avtalen ut avtaleperioden (unntak: detensjonsrett, se Hagstrøms Obligasjonsrett kapittel 14) - eller hevet avtalen.

 

 

Nettleverandøren vil derimot kunne ha stengt strømmen. Når nettleverandøren ikke leverer nett kan han heller ikke ta seg betalt for det etter alminnelig obligasjonsrett. Detensjonsretten innebærer ikke at man kan ta seg betalt for det man ikke leverer. (Men en strømleverandør med fastpris kan i samme periode hevde realkreditormora - vi leverte, men du kunne ikke ta imot, din risiko.)

[ptta]

Når du sier at en strømleverandør ikke kan stenge strømmen, mener du da rent faktisk eller juridisk? Juridisk må vel strømleverandøren kunne unlate å fortsette leveringen inntil forfalte krav om betaling for tidligere levering er oppgjort(med andre ord benytte seg av sin detensjonsrett), selv om leverandøren ikke ønsker å si opp avtalen.

Endret 20. februar 2014 av ptta

[krikkert]

En strømleverandør kan ikke stenge strømmen hverken faktisk eller juridisk. Å stenge strømmen innebærer at man også forhindrer kunden å ta imot strøm fra andre, og det er en rett som tilkommer netteier alene.

 

Jeg er usikker på hvilke følger utøvelse av detensjonsrett får i en situasjon med fastprisavtale. Det er ikke slik at den månedsleveransen som ikke ble levert uten videre kan leveres måneden etter uten videre konsekvenser. Elklagenemnda synes å legge til grunn at man ikke skal betale for strøm man ikke har mottatt uavhengig av årsaken til at man ikke har mottatt denne strømmen (ut fra en tilfeldig gjennomlesning av saker).