Hva er det viktigste du har lært av å lese historie?

[ærligøs]

Er det noen som har krystet ut noen mer eller mindre allmenne sannheter fra historiebøkene?

 

Jeg tenker for eksempel på "lover" som at nedgangstider forårsaker politisk radikalisering, eller at dagens sannheter var gårsdagens kjetteri.

 

Jeg må tro at det er mulig å lære noe slikt av historie, ellers vil noe av motivasjonen for å lese gå tapt.

 

Altså: Har du lært noe mer eller mindre allmenngyldig av å lese historie og kan du fortelle litt om dette? Det trenger ikke være lange utgreiinger, bare forslag til mulige allmenne sannheter.

[Dufen]

For å si det litt flåsete så lærer man av historien at man lærer ikke noe av historien.

[ærligøs]

For å si det litt flåsete så lærer man av historien at man lærer ikke noe av historien.

Haha! Den hadde jeg glemt! Det er vel et sitat fra en eller annen? Men dette gjelder vel ikke de fleste folk, da lesing for det meste har vært et elitefenomen inntil ganske nylig?

[IQ84]

Krig, krig, krig, krig, krig...

[Alekto]

It’s all about the money, damdadidelidam….

Og at den som eier «Gud», har makten over folket.

[Pernicious Weed]

For å si det litt flåsete så lærer man av historien at man lærer ikke noe av historien.

 

Helt rett. Man har en tendens til innbille seg at ting er annerledes i sin tid, men ikke evner å se at mennesker handler på samme måte i like situasjoner som man har gjort tidligere i historien. Vrangforestillingen i dagens Norge og andre europeiske land er at "multikulterralisme er bra". Har historien vist oss noe er at dette ofte skaper enorme problemer.

 

Samme med tiden før første verdenskrig. De fleste stormaktene hadde ikke noe særlig mot en storkrig, siden det var så lenge siden sist. "The great war". Førte ikke med seg noe godt.

 

Å lære av historien er viktig, og noen saker gjør vi det, i andre ikke.

[Skatteflyktning]

Might is Right (as long as you win).

[Reconzile]

Man møter man, man dreper man, man går i krig mot man og man dør.

 

 

Også som det står over. Historien skrives av den som vant slaget.

Endret 20. februar 2014 av Reconzile

[oddeh]

Den som ikke lærer av historien må gjenleve den.

[saladin waits for alice]

 

For å si det litt flåsete så lærer man av historien at man lærer ikke noe av historien.

 

Helt rett. Man har en tendens til innbille seg at ting er annerledes i sin tid, men ikke evner å se at mennesker handler på samme måte i like situasjoner som man har gjort tidligere i historien. Vrangforestillingen i dagens Norge og andre europeiske land er at "multikulterralisme er bra". Har historien vist oss noe er at dette ofte skaper enorme problemer.

 

Samme med tiden før første verdenskrig. De fleste stormaktene hadde ikke noe særlig mot en storkrig, siden det var så lenge siden sist. "The great war". Førte ikke med seg noe godt.

 

Å lære av historien er viktig, og noen saker gjør vi det, i andre ikke.

 

Åhh? Hvilke eksempler har vi på multurkulturelle samfunn hvor det har gått galt tidligere i historien? Usa, det bysantinske samfunnet?

 

 

For å si det litt flåsete så lærer man av historien at man lærer ikke noe av historien.

Ved å se på historien kan man lære å ikke gjøre samme feilen (noe vi sjeldent gjør), men ved å se på historien, så forstår man også seg selv. Du er et resultat av historien.

 

Men hva er det viktigste jeg har lært?

At tilfeldighet har spilt en større rolle i historien enn de fleste tror, folk tar for lett at enkelt personer har alltid kun vært de som spiller den viktigste rollen i historien. Historieforskning handler mye mer om forutsetninger, kontinuiet og brudd, og de indre og ytre faktorene.

 

Merkelig nok har historiefaget gjort meg mer og mer anti-statist, og tilhenger av anarko kapitalisme.

[Pernicious Weed]

 

 

For å si det litt flåsete så lærer man av historien at man lærer ikke noe av historien.

 

Helt rett. Man har en tendens til innbille seg at ting er annerledes i sin tid, men ikke evner å se at mennesker handler på samme måte i like situasjoner som man har gjort tidligere i historien. Vrangforestillingen i dagens Norge og andre europeiske land er at "multikulterralisme er bra". Har historien vist oss noe er at dette ofte skaper enorme problemer.

 

Samme med tiden før første verdenskrig. De fleste stormaktene hadde ikke noe særlig mot en storkrig, siden det var så lenge siden sist. "The great war". Førte ikke med seg noe godt.

 

Å lære av historien er viktig, og noen saker gjør vi det, i andre ikke.

 

Åhh? Hvilke eksempler har vi på multurkulturelle samfunn hvor det har gått galt tidligere i historien? Usa, det bysantinske samfunnet?

 

 

Spør en indianer i USA hva h*n syntes. Det bysantiske samfunnet hadde mye fredelige tider de og, men det var også mye krig med andre der også. En sterk statsmakt var det også, selv om dette gikk veldig opp ned. Spør en gresk ortodoks kristen om hva h*n synes om katolikker og muslimske tyrkere. Ta også en titt på Kypros og undre deg over hvorfor øya er såpass delt som den er

 

Multikulturelt samfunn behøver ikke å være kulturer fra andre verdensdeler, men de fleste kriger i verden den dag i dag bunner ut i folk med forskjellige kulturer kjemper om kontroll over samme områder. Ledere som ønsker makt bruker folks følelser og tro. Det er uttalige eksempler på hvor bråk bunner ut i minioriteter og majoriteter i et land kjemper om makten, og det blir bråk, krig, slakting av mennesker og begrensede rettigheter. Sør-Afrika, Nazi-Tyskland, Sri Lanka, Rwanda, Den Sentralafrikanske Republikk, Irak, Syria, from the top of my head.

 

Selvfølgelig det er ikke til å unngå at folk med forskjellige kulturer lever side om side, og det bør gå bra, når folk har det bra. Likevel synes jeg denne propagandaen med at "multikulturellaisme er bra", er på villspor. Historien viser at det nødvendigvis ikke er det.

[saladin waits for alice]

 

 

 

For å si det litt flåsete så lærer man av historien at man lærer ikke noe av historien.

 

Helt rett. Man har en tendens til innbille seg at ting er annerledes i sin tid, men ikke evner å se at mennesker handler på samme måte i like situasjoner som man har gjort tidligere i historien. Vrangforestillingen i dagens Norge og andre europeiske land er at "multikulterralisme er bra". Har historien vist oss noe er at dette ofte skaper enorme problemer.

 

Samme med tiden før første verdenskrig. De fleste stormaktene hadde ikke noe særlig mot en storkrig, siden det var så lenge siden sist. "The great war". Førte ikke med seg noe godt.

 

Å lære av historien er viktig, og noen saker gjør vi det, i andre ikke.

 

Åhh? Hvilke eksempler har vi på multurkulturelle samfunn hvor det har gått galt tidligere i historien? Usa, det bysantinske samfunnet?

 

 

Spør en indianer i USA hva h*n syntes. Det bysantiske samfunnet hadde mye fredelige tider de og, men det var også mye krig med andre der også. En sterk statsmakt var det også, selv om dette gikk veldig opp ned. Spør en gresk ortodoks kristen om hva h*n synes om katolikker og muslimske tyrkere. Ta også en titt på Kypros og undre deg over hvorfor øya er såpass delt som den er

 

Multikulturelt samfunn behøver ikke å være kulturer fra andre verdensdeler, men de fleste kriger i verden den dag i dag bunner ut i folk med forskjellige kulturer kjemper om kontroll over samme områder. Ledere som ønsker makt bruker folks følelser og tro. Det er uttalige eksempler på hvor bråk bunner ut i minioriteter og majoriteter i et land kjemper om makten, og det blir bråk, krig, slakting av mennesker og begrensede rettigheter. Sør-Afrika, Nazi-Tyskland, Sri Lanka, Rwanda, Den Sentralafrikanske Republikk, Irak, Syria, from the top of my head.

 

Selvfølgelig det er ikke til å unngå at folk med forskjellige kulturer lever side om side, og det bør gå bra, når folk har det bra. Likevel synes jeg denne propagandaen med at "multikulturellaisme er bra", er på villspor. Historien viser at det nødvendigvis ikke er det.

 

Ahh såpass moderne historie du tenkte på. Da er nok misforståelse fra min side.

 

Hva skal jeg spørre Indianeren om? 90% av indianerne døde av sykdommer, ikke plyndring og drap (selvom det skjedde også).

 

Hva fundamentalistiske greske ortodokose kristne mener er ikke interresant, for den genrelle befolkningen har ikke like dårlig forhold til Tyrkia lenger. Iallefall langt ifra slik som du beskriver det.

Kypros sin historie kan jeg ikke kommentere.

Men jeg ser ikke helt den derre koblingen du prøver å ta, bysantinske samfunnet var veldig velkommen av folk med forskjellige religioner og folkeslag. At de hadde kriger med naboland er jo ikke et godt argument for at multikultur ikke funker. Desto svakere er det argumentet når nesten hovedskylden på at riket falt var først og fremst plyndringen av Konstantinopel av korsfarene i 1203/4.

 

Mange kriger i dag er jo et resultat av den kalde krigen.

Sør-Afrika har overraskende nok flere problemer i dag enn under segregeringen.

 

Men jeg er enig med deg totalt sett, grunnlaget for multikulturalismen er veldig svak. Men Bysants og USA er nok gode eksempler på at det kan gå bra, men det blir for enkelt å trekke slutningen, Bysants og USA var/er mulkulturelle, derfor er multikulturialisme en god ting. (den kritikken ser jeg).

[Pernicious Weed]

 

 

 

 

For å si det litt flåsete så lærer man av historien at man lærer ikke noe av historien.

 

Helt rett. Man har en tendens til innbille seg at ting er annerledes i sin tid, men ikke evner å se at mennesker handler på samme måte i like situasjoner som man har gjort tidligere i historien. Vrangforestillingen i dagens Norge og andre europeiske land er at "multikulterralisme er bra". Har historien vist oss noe er at dette ofte skaper enorme problemer.

 

Samme med tiden før første verdenskrig. De fleste stormaktene hadde ikke noe særlig mot en storkrig, siden det var så lenge siden sist. "The great war". Førte ikke med seg noe godt.

 

Å lære av historien er viktig, og noen saker gjør vi det, i andre ikke.

 

Åhh? Hvilke eksempler har vi på multurkulturelle samfunn hvor det har gått galt tidligere i historien? Usa, det bysantinske samfunnet?

 

 

Spør en indianer i USA hva h*n syntes. Det bysantiske samfunnet hadde mye fredelige tider de og, men det var også mye krig med andre der også. En sterk statsmakt var det også, selv om dette gikk veldig opp ned. Spør en gresk ortodoks kristen om hva h*n synes om katolikker og muslimske tyrkere. Ta også en titt på Kypros og undre deg over hvorfor øya er såpass delt som den er

 

Multikulturelt samfunn behøver ikke å være kulturer fra andre verdensdeler, men de fleste kriger i verden den dag i dag bunner ut i folk med forskjellige kulturer kjemper om kontroll over samme områder. Ledere som ønsker makt bruker folks følelser og tro. Det er uttalige eksempler på hvor bråk bunner ut i minioriteter og majoriteter i et land kjemper om makten, og det blir bråk, krig, slakting av mennesker og begrensede rettigheter. Sør-Afrika, Nazi-Tyskland, Sri Lanka, Rwanda, Den Sentralafrikanske Republikk, Irak, Syria, from the top of my head.

 

Selvfølgelig det er ikke til å unngå at folk med forskjellige kulturer lever side om side, og det bør gå bra, når folk har det bra. Likevel synes jeg denne propagandaen med at "multikulturellaisme er bra", er på villspor. Historien viser at det nødvendigvis ikke er det.

 

Ahh såpass moderne historie du tenkte på. Da er nok misforståelse fra min side.

 

Hva skal jeg spørre Indianeren om? 90% av indianerne døde av sykdommer, ikke plyndring og drap (selvom det skjedde også).

 

Hva fundamentalistiske greske ortodokose kristne mener er ikke interresant, for den genrelle befolkningen har ikke like dårlig forhold til Tyrkia lenger. Iallefall langt ifra slik som du beskriver det.

Kypros sin historie kan jeg ikke kommentere.

Men jeg ser ikke helt den derre koblingen du prøver å ta, bysantinske samfunnet var veldig velkommen av folk med forskjellige religioner og folkeslag. At de hadde kriger med naboland er jo ikke et godt argument for at multikultur ikke funker. Desto svakere er det argumentet når nesten hovedskylden på at riket falt var først og fremst plyndringen av Konstantinopel av korsfarene i 1203/4.

 

Mange kriger i dag er jo et resultat av den kalde krigen.

Sør-Afrika har overraskende nok flere problemer i dag enn under segregeringen.

 

Men jeg er enig med deg totalt sett, grunnlaget for multikulturalismen er veldig svak. Men Bysants og USA er nok gode eksempler på at det kan gå bra, men det blir for enkelt å trekke slutningen, Bysants og USA var/er mulkulturelle, derfor er multikulturialisme en god ting. (den kritikken ser jeg).

 

 

Jepp, tenker på mer moderne historie, da det er lettere å sammenlikne med. Kildematrialet er bedre og nasjonalstatene er viktigere.

 

Jeg sier ikke at multikulturellaisme ikke kan funke i noen land/riker, men ofte så blir det bråk av det. Når det gjelder USA så er jo det en stat bygd opp på innvandring fra mange forskjellige steder i verden. Trakk inn indianerne fordi de ofte blir forbigått når man tenker på byggelsen av denne staten og hvor suksessfull denne formen for statsbygging var, så gikk det likevel utover noen. Også må vi heller ikke glemme at USA har en stygg historie når det gjelder kulturelle og rase-motsetninger, selv om det begynner å bli bedre nå, så har det tatt mange år.

 

Det bysantinske riket er på mange måter fantastisk det, men det sitter fortsatt igjen bitterhet i benmargen på mange grekere. Blant annet min greske foreleser på emnet. Likevel vanskelig å trekke klare sammenlikninger med dagens samfunn, da vi har lite kilder på hvordan hverdagen for mange bysantinere var på denne tiden. Det var et stort rike.

 

Angående Sør-Afrika så har de mange problemer, men det hadde de også den under apartheidsystemet. Likevel, sammenliknet med store deler av Afrika så ligger de langt foran. Men samfunnet er fortsatt multikulturrelt, og veldig interessant.

 

Når det gjelder multikultuellaisme i Vest-Europa nå, så tror jeg ikke det behøver å være en god ting. Det som provoserer meg er hvordan mange politikkere fremstiller dette som noe bra, helt uten spørsmål. Som at det er en vedtatt at dette nødvendigvis er veldig bra. Spørsmålet er da heller om folket i disse landene (Norge inkludert) skal betale prisen for dette senere i historien under dårligere tider. Det er en ting å være nogen lunde samla under medgangstider, men i motgang, hvor samlet vil et folk i et land med vidt forskjellige kulturer være?

[ærligøs]

saladin waits for alice:

 

"Men hva er det viktigste jeg har lært?

 

At tilfeldighet har spilt en større rolle i historien enn de fleste tror, folk tar for lett at enkelt personer har alltid kun vært de som spiller den viktigste rollen i historien. Historieforskning handler mye mer om forutsetninger, kontinuiet og brudd, og de indre og ytre faktorene.

 

Merkelig nok har historiefaget gjort meg mer og mer anti-statist, og tilhenger av anarko kapitalisme."

 

 

"Makt er rett" og at tilfeldigheter kan styre utviklingen tror jeg er interessante poenger.

 

Hva med konformitet? Har det ikke for det meste vært slik at folk tror at deres kultur er riktig og sann? Lærer vi ikke av historien at folk flest står parat til å tro hva som helst bare autoriteter og gruppepress gjør seg gjeldende?

Endret 23. februar 2014 av ærligøs

[Gyr0]

Etter å ha lest Conn Iggulden sine bøker om Genghis Khan og Julius Caesar kan jeg si at den sterkeste bestemmer hva som er rett og galt. Og at fred og rettferdighet er en luksus.
Også tilfeldigheter spiller en stor rolle. Både Genghis og Julius kunne dødd ved flere anledninger. Men, ved hjelp av skjebnen eller flaks så overlevde de lenge nok til å forandre verden.

Lurer på hvor mange potensielle helter som døde en tidlig død før de fikk gjort noe av betydning.

[Spartapus]

Angående multikulturelle samfunn vs. monokulturelle så lærer historien oss først og fremst at det ikke spiller noen rolle. Det har aldri eksistert noen samfunnsmodell som ikke har en utløpsdato, da absolutt alle har iboende svakheter som over tid fører til slitasje og kollaps etterhvert som ytre og indre omstendigheter endrer seg. En modell som fungerer godt i 50 eller 100 år fungerer ikke nødvendigvis godt de neste 50 eller 100 årene, selv om det drives på eksakt samme måte.

 

Dette er også en diskusjon som er vanskelig rent definisjonsmessig, da det ikke er lett å påvise samfunn som har vært monokulturelle i ordets strengeste forstand. Frankrike f.eks. var ikke monokulturelt før innvandringen fra Afrika og Asia, men hadde sterke regionale identiteter og store kulturelle forskjeller mellom nord og sør, for å nevne noe. Man er imidlertid ikke så bevisst på det i dag som før, da naboer som ser på seg selv som forskjellige har en tendens til å finne sammen når de blir konfrontert med noen som står langt fjernere fra dem begge. Så hvor går grensen? Det er utrolig vanskelig å lande på en definisjonen som ikke ender opp med å forvrenge virkeligheten.

 

For å si det litt flåsete så lærer man av historien at man lærer ikke noe av historien.

 

Det er ikke så rart at de færreste lærer noe av historien, når de ikke leser den. Noe av problemet er nok at historie av mange blir sett på som et hobbyfag og noe man driver med for moro skyld, og ikke noe som gir deg kunnskaper som er konkret nyttige i dagens samfunn. Resultatet er at man gang på gang tar avgjørelser som er prøvd mange ganger før uten hell.

 

Selv mener jeg det viktigste man kan lære av historien er at det ikke finnes noen lineær og selvsagt utvikling mot et mer avansert, intelligent og humant samfunn. Hva som er "fremskritt" avhenger helt av hvilke tendenser som seirer; i en situasjon der styresett a la Taliban sprer seg så vil det være religiøs fanatisme og kvinneundertrykking som er "fremskritt". Ingenting kommer av seg selv og man må faktisk gjøre en innsats for å dyrke frem det samfunnet man vil ha. At vi får et Taliban-regjeringer i Vesten er lite sannsynlig, men jeg ser med bekymring på tilbakelente holdninger til overvåking og detaljregulering av privatlivet.

[keelling]

Er det noen som har krystet ut noen mer eller mindre allmenne sannheter fra historiebøkene? 

At historien gjentar seg.("..only the names have changed.") og parallellene til i dag.

[Gunfreak]

Siden jeg for det meste leser militær historie er det mange myter dør.

 

Noen ganger kan man til og med sore tilbake til opphavet av mytene.