SeaLion Skrevet 19. februar 2014 Del Skrevet 19. februar 2014 Det er omvendt. Satelitter og fly går fortere fram i tid fordi de er mindre påvirket av gravitasjonen til jorda. Jeg mener at jeg så en utregning en gang som viste at en russisk romfarer hadde blitt omtrent ett sekund eldre på en romstasjon enn han ville blitt på jorda i det samme tidsrommet, men jeg husker ikke hvor lenge han var der. Zarac har rett, satelitter går fortere FRAM i tid enn oss fordi de er mindre påvirket av gravitasjonen fra Jorda. Tiden nede på Jorda er bremset, fordi romtiden er krummet av Jordas gravitasjon (tyngdekraften). Denne effekten er større enn "bremseeffekten" av satelitthastigheten relativt til lyshastigheten. Et romfartøy må opp i en veldig stor fart før fartøyhastighetens tidsbremseeffekt blir større enn effekten av minket gravitasjon fra Jorda. Her en relativitetsutregning for GPS-satelittene (det er snakk om ca 38 µs (mikrosekunder) per døgn, ikke ms (millisekunder)): http://en.wikipedia.org/wiki/Error_analysis_for_the_Global_Positioning_System#Relativity 38 µs/døgn høres ubetydelig ut, men hadde man ikke tatt hensyn til denne gravitasjonseffekten ville GPS-systemet faktisk hatt en feilvisning på ca 12 km per døgn. Og det er russeren Valeriy Polyakov som har hatt det lengste oppholdet i rommet, ombord på romstasjonen Mir i 1994/1995. Han var der i 437,7 døgn, og det er altså regnet ut at han dermed ble 1 sekund eldre enn han ville blitt hvis han hadde blitt på bakken. Lenke til kommentar
VikingF Skrevet 25. februar 2014 Del Skrevet 25. februar 2014 Ved å bevege seg går tiden i litt annen takt for den i bevegelse enn for den stillestående/stillesittende. Veldig lite merkbart for de som beveger seg sakte (små brøkdeler av C - lysets hastighet), veldig merkbart om du greier å skaffe deg et kjøretøy som går i nærheten av C. Da kan f eks 10 år for den stillestående være 2 år for den reisende (tenkte tall). Google: "Twin Paradox" og/eller "Time dilation". NB: Dette er noe som er bevist. Lenke til kommentar
NeEeO Skrevet 2. mars 2014 Del Skrevet 2. mars 2014 Ved å bevege seg går tiden i litt annen takt for den i bevegelse enn for den stillestående/stillesittende. Veldig lite merkbart for de som beveger seg sakte (små brøkdeler av C - lysets hastighet), veldig merkbart om du greier å skaffe deg et kjøretøy som går i nærheten av C. Da kan f eks 10 år for den stillestående være 2 år for den reisende (tenkte tall). Google: "Twin Paradox" og/eller "Time dilation". NB: Dette er noe som er bevist. Vær så snill, forklar mer Lenke til kommentar
VikingF Skrevet 2. mars 2014 Del Skrevet 2. mars 2014 Ved å bevege seg går tiden i litt annen takt for den i bevegelse enn for den stillestående/stillesittende. Veldig lite merkbart for de som beveger seg sakte (små brøkdeler av C - lysets hastighet), veldig merkbart om du greier å skaffe deg et kjøretøy som går i nærheten av C. Da kan f eks 10 år for den stillestående være 2 år for den reisende (tenkte tall). Google: "Twin Paradox" og/eller "Time dilation". NB: Dette er noe som er bevist. Vær så snill, forklar mer Denne videoen forklarer fenomenet bedre enn jeg kan: http://www.youtube.com/watch?v=j9i9eQlstlg Hovedpoenget er at iflg Relativitetsteorien så er tid relativt, og hvis noe beveger seg i forhold til noe annet så vil tiden gå annerledes for det objektet enn for det andre. Se for deg to tvillinger. Disse er like gamle (naturlig nok). De møtes på en romstasjon, hvor den ene går ombord på romskipet mens det andre står igjen på romstasjonen. Romskipet skytes av gårde og holder en veldig høy fart ut i rommet (nesten lysets hastighet - C), for så å returnere tilbake til Jorden. For den ventende tvillingen var reisen på 10 år, mens for den reisende tvillingen var reisen på 2 år. Hvis begge var 30 år da reisen startet er den ventende tvillingen 40 år når han igjen møter sin da 32 år gamle tvillingbror. Man har bevist denne teorien ved blant annet å ta med seg to synkroniserte atomur til en flyplass, la den ene stå igjen på flyplassen mens man plasserte det andre ombord på et fly. Flyet tok av, kjørte en bit, for så å returnere. Man sjekket om urene fremdeles var synkrone. Det var de ikke. Man sjekket om avviket var i henhold til Relativitetsteorien. Det var det. 5 Lenke til kommentar
NeEeO Skrevet 2. mars 2014 Del Skrevet 2. mars 2014 (endret) Ved å bevege seg går tiden i litt annen takt for den i bevegelse enn for den stillestående/stillesittende. Veldig lite merkbart for de som beveger seg sakte (små brøkdeler av C - lysets hastighet), veldig merkbart om du greier å skaffe deg et kjøretøy som går i nærheten av C. Da kan f eks 10 år for den stillestående være 2 år for den reisende (tenkte tall). Google: "Twin Paradox" og/eller "Time dilation". NB: Dette er noe som er bevist. Vær så snill, forklar mer Denne videoen forklarer fenomenet bedre enn jeg kan: http://www.youtube.com/watch?v=j9i9eQlstlg Hovedpoenget er at iflg Relativitetsteorien så er tid relativt, og hvis noe beveger seg i forhold til noe annet så vil tiden gå annerledes for det objektet enn for det andre. Se for deg to tvillinger. Disse er like gamle (naturlig nok). De møtes på en romstasjon, hvor den ene går ombord på romskipet mens det andre står igjen på romstasjonen. Romskipet skytes av gårde og holder en veldig høy fart ut i rommet (nesten lysets hastighet - C), for så å returnere tilbake til Jorden. For den ventende tvillingen var reisen på 10 år, mens for den reisende tvillingen var reisen på 2 år. Hvis begge var 30 år da reisen startet er den ventende tvillingen 40 år når han igjen møter sin da 32 år gamle tvillingbror. Man har bevist denne teorien ved blant annet å ta med seg to synkroniserte atomur til en flyplass, la den ene stå igjen på flyplassen mens man plasserte det andre ombord på et fly. Flyet tok av, kjørte en bit, for så å returnere. Man sjekket om urene fremdeles var synkrone. Det var de ikke. Man sjekket om avviket var i henhold til Relativitetsteorien. Det var det. Ahhh, men la oss si at det er et racebilløp. Den ene bilen kjører i 200km/t, mens den andre kjører 250km/t. Åpenbart er den ene bilen noen meter foran den andre. Det at den bilen som er foran den andre får "lavere" tid(altså på å kjøre sine 3 runder) enn den andre, er det siden den er nærmere C(3*10^8m/s)? Den høyere farten vil gjøre sånn at det vil ta mer "tid" før det vil bli 1 sekund for den raskeste bilen enn den bilen som ikke er like rask? Urealistisk, men la oss si at de samme sjåførene kjører de tre rundene i 20 år. Den ene vil hele tiden ha høyere fart enn den andre. (300km/t vs 20km/t). Han som kjørte i 300km/t vil han være yngre enn han andre hvis vi antar at begge er tvillinger,og født med nøytaktig samme tidspunkt? Endret 2. mars 2014 av Prospect Lenke til kommentar
VikingF Skrevet 2. mars 2014 Del Skrevet 2. mars 2014 (endret) Ved å bevege seg går tiden i litt annen takt for den i bevegelse enn for den stillestående/stillesittende. Veldig lite merkbart for de som beveger seg sakte (små brøkdeler av C - lysets hastighet), veldig merkbart om du greier å skaffe deg et kjøretøy som går i nærheten av C. Da kan f eks 10 år for den stillestående være 2 år for den reisende (tenkte tall). Google: "Twin Paradox" og/eller "Time dilation". NB: Dette er noe som er bevist. Vær så snill, forklar mer Denne videoen forklarer fenomenet bedre enn jeg kan: http://www.youtube.com/watch?v=j9i9eQlstlg Hovedpoenget er at iflg Relativitetsteorien så er tid relativt, og hvis noe beveger seg i forhold til noe annet så vil tiden gå annerledes for det objektet enn for det andre. Se for deg to tvillinger. Disse er like gamle (naturlig nok). De møtes på en romstasjon, hvor den ene går ombord på romskipet mens det andre står igjen på romstasjonen. Romskipet skytes av gårde og holder en veldig høy fart ut i rommet (nesten lysets hastighet - C), for så å returnere tilbake til Jorden. For den ventende tvillingen var reisen på 10 år, mens for den reisende tvillingen var reisen på 2 år. Hvis begge var 30 år da reisen startet er den ventende tvillingen 40 år når han igjen møter sin da 32 år gamle tvillingbror. Man har bevist denne teorien ved blant annet å ta med seg to synkroniserte atomur til en flyplass, la den ene stå igjen på flyplassen mens man plasserte det andre ombord på et fly. Flyet tok av, kjørte en bit, for så å returnere. Man sjekket om urene fremdeles var synkrone. Det var de ikke. Man sjekket om avviket var i henhold til Relativitetsteorien. Det var det. Ahhh, men la oss si at det er et racebilløp. Den ene bilen kjører i 200km/t, mens den andre kjører 250km/t. Åpenbart er den ene bilen noen meter foran den andre. Det at den bilen som er foran den andre får "lavere" tid(altså på å kjøre sine 3 runder) enn den andre, er det siden den er nærmere C(3*10^8m/s)? Den høyere farten vil gjøre sånn at det vil ta mer "tid" før det vil bli 1 sekund for den raskeste bilen enn den bilen som ikke er like rask? Urealistisk, men la oss si at de samme sjåførene kjører de tre rundene i 20 år. Den ene vil hele tiden ha høyere fart enn den andre. (300km/t vs 20km/t). Han som kjørte i 300km/t vil han være yngre enn han andre hvis vi antar at begge er tvillinger,og født med nøytaktig samme tidspunkt? Ja, det stemmer, men når forskjellen i antall km/t (280) er såpass liten ift C så vil ikke forskjellen i tid/aldring være av noen særlig betydelig grad. Det kan du jo regne ut ved hjelp av formelen han viste til i videoen. Endret 2. mars 2014 av VikingF Lenke til kommentar
Lemongrass Skrevet 11. mars 2014 Del Skrevet 11. mars 2014 Som flere har nevnt så går det i teorien an å reise fremover i tiden men ikke bakover. Jeg husker kke helt teorien, men det jeg har hørt er at det er en sammenheng mellom gravitasjon og tid. Jeg husker ikke hva den var, konklusjonen skulle visst være at dersom man blir utsatt for svært sterk gravitasjon(noe som ville splittet atomene i kroppen), kunne 10 år som går der være 1000 år på jorden etc. Et fullstendig urealistisk bilde på dette, men bare for å illustrere poenget ville vært hvis du forlot jorden i et romskim og sirkulerte rundt et svart hull i 10 år, for så å retunere til jorden ville det ha gått mangoldige flere år der nede. Husker som sagt ikke hva selve teorien er, så dette i en dokumentar for en del år tilbake. Lenke til kommentar
guttorm Skrevet 15. mars 2014 Del Skrevet 15. mars 2014 Det som kanskje er det mest fundamentale om universet er rom/tid og hva dette er. Føler at mange ikke har fått med seg at feks Sola ikke har en egen gravitasjon, men massen til Solen lager en forstyrrelse i rom/tid. Det kan best forklares med at dersom 4 stykk holder et laken i hvert hjørne, og en slipper en liten bowlingkule på midten, så er Kula sola og lakenet Rom/tid. Det vil følgelig bøye lakenet ut av sin normale form på midten, pga massen. Siden rom/tid kan maniupuleres på denne måten, vil det i teorien være mulig å brette sammen lakenet og reise rett igjennom, istedet for å reise over det, fra det ene hjørnet til det andre. Dog vil det nok kreve en nivå 3 sivilisasjon for å klare dette, dvs at man er kommet så langt at man kan håndtere all energien i en galakse. Til sammenligning er menneskeheten 0,3% på vei til en nivå 1 sivilisasjon. Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 15. mars 2014 Del Skrevet 15. mars 2014 Siden rom/tid kan maniupuleres på denne måten, vil det i teorien være mulig å brette sammen lakenet og reise rett igjennom, istedet for å reise over det, fra det ene hjørnet til det andre. Det var en voldsomt stor ekstrapolering av en analogi brukt for å anskueliggjøre en matematisk modell for tid og rom. Det er ikke helt umulig at konklusjonen din er riktig, men argumentet ditt er ikke i nærheten av tilstrekkelig for å vise det. 2 Lenke til kommentar
guttorm Skrevet 15. mars 2014 Del Skrevet 15. mars 2014 Nå er ikke alle like bevandret i Universet, jeg bare gjentar hva jeg har lært gjennom diverse dokumentarer og teorier. Jeg synes dette er en grei måte å forklare på, for de som ikke kjenner til tid/rom. Nå er det ikke min jobb å argumentere for andres teori, jeg forstår egentlig ikke helt hva du vil frem til med at argumentet mitt ikke viser det. Det er uansett mulig å bøye rom/tid. Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 16. mars 2014 Del Skrevet 16. mars 2014 Det du beskriver ser ut til å være et såkalt markhull. Det har lenge vært en hypotese at slike kan finnes i vårt univers, men vi har aldri sett noen og selv om den generelle relativitetsteorien antyder at de kan finnes er ikke denne muligheten uomtvistelig bevist. Når det gjelder argumentasjonen din er poenget mitt at laken-analogien er nettopp en analogi. Den er fin å bruke for å anskueliggjøre et bestemt aspekt ved den generelle relativitetsteorien - nemlig lokal krumning av rommet rundt masseansamlinger. Men poenget er at dette er en analogi som er laget for å anskueliggjøre akkurat dette aspektet, og må ikke oppfattes som en fullstendig beskrivelse av den generelle relativitetsteorien. Derfor er det stor fare for å komme til feil konklusjon hvis du prøver å lage forutsigelser fra denne analogien i stedet for fra den fulle teorien. PS: Du skriver at du har lært fra diverse dokumentarer. Det ser ut til at du har sett en del på Michio Kaku. Det er godt mulig at han er en dyktig fysiker, men han er ikke alltid så flink til å få frem hva som er etablert fysikk og hva som er teoretiske spekulasjoner. 2 Lenke til kommentar
guttorm Skrevet 16. mars 2014 Del Skrevet 16. mars 2014 Jeg oppfattet det første svaret ditt som litt arrogant, kritikk uten konkret argumentasjon. Nå har jeg imidlertid lest meg opp litt på din bakgrunn, og det er hevet under en hver tvil at du langt mer enn dette enn meg. For å gjøre det helt klart, jeg har ingen bakgrunn for å hevde at jeg kan hele relativitetsteorien, men jeg laget som du velger å beskrive det en analogi av tid og rom. Ja, jeg beskriver et markhull, kanskje det ikke finnes noen for ingen har hatt bruk for det enda. Og om det fantes, ville menneskeheten klart og oppdage det? Neppe. Vår Galakse er 100000 lysår fra den ene enden tilden andre, og selv med Voyager 1 sin hastighet så ville det tatt oss 73 000 år å besøke Alpa Centauri A og B. Disse stjernene er "bare" 3,4 lysår unna. Dette alene sier meg at vi på ingen måte har teknologien til å slå fast hverken det ene eller det andre, Noe kan sikkert løses matematisk, men det er ikke for meg. Ja, Kaku har oppredd i en del av dokumentarene jeg har sett. Utover det har jeg ikke satt meg så mye inn i kildene. Skal jeg være ærlig så synes jeg Kaku er litt for opptatt av SIFI og mindre opptatt av hva som er fysisk mulig per nå. Jeg ser diverse NASA ansatte figurere gjentatte ganger, disse antar jeg har hold for sine uttalelser. Kanalen jeg ser mest på er SpaceRip hos Youtube, om du ikke alt har besøkt den, så kan du jo gjøre nettopp det. og se hva du synes. Ofte føler jeg en viss "amerikanisering" i filmer og lignende, men denne følelsen har jeg ikke hatt i noen grad på disse dokumentarene. Jeg har mange spørsmål jeg ikke har funnet svar på om Universet. Hva er forskjellen på et sorthull og et ormehull. Hva finnes i andre enden av det sorte hullet? Jeg ser det snakkes om Event Horizon, Equation disk og Singularity, men forstår ikke helt hva som skjer. Hvem kan bevise at et sort hull ikke bøyer tid rom i den grad at det vil åpne en utgang for masse i bunn, eller på "andre siden"? Når alt blir dratt ned i dette hullet, da går vell også tid/rom nedi med lysets hastighet. Lys kan ikke unnslippe denne gravitasjonen, For ingenting kan reise raskere enn 300 000 km/s, hvordan kan da en annen kraft fange dette mot et sort hull? Eller, du kan reise raskere, men bare dersom du kolapser tid/rom foran deg, og lar det utvide seg igjen bak deg, mens du selv står i ro. For da overbroer du fysikkens lover og reiser med "warpspeed". Nei, dette er ikke lett. 1 Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 16. mars 2014 Del Skrevet 16. mars 2014 Jeg oppfattet det første svaret ditt som litt arrogant, kritikk uten konkret argumentasjon. Arrogansen må jeg bare beklage. Jeg orket ikke å skrive så mye akkurat da, og da ble svaret slik. Ja, jeg beskriver et markhull, kanskje det ikke finnes noen for ingen har hatt bruk for det enda. Og om det fantes, ville menneskeheten klart og oppdage det? Neppe. Vår Galakse er 100000 lysår fra den ene enden til den andre, og selv med Voyager 1 sin hastighet så ville det tatt oss 73 000 år å besøke Alpa Centauri A og B. Disse stjernene er "bare" 3,4 lysår unna. Dette alene sier meg at vi på ingen måte har teknologien til å slå fast hverken det ene eller det andre, Noe kan sikkert løses matematisk, men det er ikke for meg. Selvfølgelig kan det finnes ormehull i universet uten at vi har sett de. Antakelig trenger vi en bedre teoretisk forståelse først, for uten å vite hvordan "signaturen" ser ut er det veldig vanskelig å lete. Jeg har mange spørsmål jeg ikke har funnet svar på om Universet. Hva er forskjellen på et sorthull og et ormehull. Hva finnes i andre enden av det sorte hullet? Jeg ser det snakkes om Event Horizon, Equation disk og Singularity, men forstår ikke helt hva som skjer. Hvem kan bevise at et sort hull ikke bøyer tid rom i den grad at det vil åpne en utgang for masse i bunn, eller på "andre siden"? Når alt blir dratt ned i dette hullet, da går vell også tid/rom nedi med lysets hastighet. Lys kan ikke unnslippe denne gravitasjonen, For ingenting kan reise raskere enn 300 000 km/s, hvordan kan da en annen kraft fange dette mot et sort hull? Et svart hull er relativt enkelt: Det er en masseansamling som er så stor at gravitasjonsfeltet gjør det umulig for lys å propagere ut av området. Dette er en type objekter som kommer naturlig ut av ligningene for den generelle relativitetseorien, og vi har observert objekter i universet som er så massive og kompakte at svarte hull er eneste kandidat vi har for å forklare disse. Eventhorisonten er den avstanden fra senter av det svarte hullet som skiller området der lys kan unslippe og der lys ikke kan unslippe. Ormehull er som du selv nevnte en slags snarvei mellom to steder i tidrommet. Dette faller ikke like naturlig ut av ligningene som svarte hull, men ser ut til å kunne være mulig. Det har vært spekulert i at svarte hull er eller kan være inngangen til ormehull, men dette er kun spekulasjoner. Singularitet betyr egentlig bare at en størrelse i ligningen går mot (+/-)uendelig. I den generelle relativitetsteorien er dette tilfellet i senter av svarte hull; der går massetettheten og dermed også gravitasjonsfeltet mot uendelig. Dette tolkes vanligvis som at teorien er ufullstendig, og at vi ikke kan stole på resultatet teorien gir i dette tilfellet. Du skriver 'equation disk', men jeg tipper du mener accretion disc. Når materie faller inn mot svarte hull vil kombinasjonen av at angulært moment er bevart og kollisjoner mellom innfallende partikler gjøre at materien fordeler seg i en skive rundt det svarte hullet før den faller inn. Denne skiven er ikke helt ulik ringene rundt Saturn. 1 Lenke til kommentar
guttorm Skrevet 16. mars 2014 Del Skrevet 16. mars 2014 Beklager at jeg drar inn alt mulig i mine innlegg, men jeg ser på en måte universet som ett, dermed sammenligner jeg alt mulig. Gode forklaringer, i stor grad har jeg forstått det som du forklarer. Dog er det mangler i min forståelse. Hva hindrer det sorte hullet i å kollapse? Er det rotasjons momentet som holder massen på plass? Jeg sammenligner gjerne dette med en stjerne som kan gå supernova, når den kjernefysiskeprossesen ikke lenger kan motvirke tungmetall kjernen i senter og dens gravitasjon. Når sorte hull har energi stråler, så kommer disse strålene fra før massen har passert point of no return, eller accretion disc som du korrekt sier. (jeg har aldri sett det skrevet og tolket det slik). Hva skaper denne strømmen utover, klarer ikke gravitasjonen og ta inn alt på en gang? Er det utgående masse som skaper strømmen utover, hvorfor draes ikke dette ned til der ikke en gang lys kan unnslippe? Akkurat hva det er jeg stusser på rundt lys og sorte hull er vanskelig å forklare. Tror det har noe med at Ingenting er raskere enn lyset, og dermed stusser jeg på at det er krefter som kan overvinne det. Blir ikke disse kreftene da på ett eller annet vis "raskere" enn lyset? Mulig jeg blander inn Energiloven i tankegangen. Hva hindrer planetene i å trille inntil/ inn i sola? Kan vi se objekter utenfor melkeveien med det blotte øye? Nå har jeg vist kapret tråden, beklager det. Lenke til kommentar
Twinflower Skrevet 16. mars 2014 Del Skrevet 16. mars 2014 Siden dere allerede er inne på det; Hvis fotonet er masseløst, hvordan kan tyngdekraften "holde det igjen" ? Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 16. mars 2014 Del Skrevet 16. mars 2014 Jeg husker vagt fra fysikken på videregående at læreren sa at antipartikler i teorien har negativ energi og dermed reiser bakover i tid. Jeg prøvde å søke litt på emnet. Det beste jeg fant er dette: http://books.google.no/books?id=NaiUd7M-uC0C&pg=PA60&lpg=PA60&dq=antipartikkel+bakover+tid&source=bl&ots=aCykeTDxYv&sig=OsDYIdT23dfhl8XR3dz-MG3PAag&hl=no&sa=X&ei=qB0mU4qeMYmG4gSRooDoAg&ved=0CDQQ6AEwAg#v=onepage&q=antipartikkel%20bakover%20tid&f=false Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 17. mars 2014 Del Skrevet 17. mars 2014 (endret) Siden dere allerede er inne på det; Hvis fotonet er masseløst, hvordan kan tyngdekraften "holde det igjen" ? Gravitasjonen gjør det indirekte: Gravitasjonen krummer rommet (og tiden), lyset følger krumningen i det krumme rommet og lyset blir dermed avbøyd. Ekstremt kraftig gravitasjon, som i svarte hull, krummer rommet så mye at lys blir fanget og ikke kan unnslippe. For å gjøre det litt mer komplekst, så regnes krummet romtid (rom • tid) som det samme som gravitasjon. Sånn sett er det ikke gravitasjon som krummer romtiden, men det er krummet romtid som holder oss nede på bakken og holder planetene i sine baner rundt sola. Endret 17. mars 2014 av SeaLion Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 17. mars 2014 Del Skrevet 17. mars 2014 Hva hindrer det sorte hullet i å kollapse? Er det rotasjons momentet som holder massen på plass? Slik svarte hull er beskrevet i den generelle relativitetsteorien har de allerede kollapset. Det er derfor massetettheten i sentrum fremkommer som uendelig (singularitet). Ingen kjente krefter kan hindre en slik kollaps, men det er vanlig å anta at ukjente effekter knyttet til en kvantemekanisk beskrivelse av gravitasjonskraften vil vise at massetettheten faktisk er endelig. Når sorte hull har energi stråler, så kommer disse strålene fra før massen har passert point of no return, eller accretion disc som du korrekt sier. (jeg har aldri sett det skrevet og tolket det slik). Hva skaper denne strømmen utover, klarer ikke gravitasjonen og ta inn alt på en gang? Er det utgående masse som skaper strømmen utover, hvorfor draes ikke dette ned til der ikke en gang lys kan unnslippe? Det stemmer at materie på vei inn i det svarte hullet vil sende ut stråling. Dette skyldes først og fremst at ladde partikler som akselereres sender ut stråling (som regel omtalt som bremsestråling eller synkrotronstråling, litt avhengig av sammenhengen). Dette er ikke spesifikt for svarte hull, men gjelder også for f.eks. nøytronstjerner. Denne strålingen skaper et trykk utover og begrenser altså annen materie sin vei inn mot det svarte hullet. Denne effekten gjør at det er en øvre grense for hvor fort det svarte hullet kan "spise". Akkurat hva det er jeg stusser på rundt lys og sorte hull er vanskelig å forklare. Tror det har noe med at Ingenting er raskere enn lyset, og dermed stusser jeg på at det er krefter som kan overvinne det. Blir ikke disse kreftene da på ett eller annet vis "raskere" enn lyset? Mulig jeg blander inn Energiloven i tankegangen. Jeg forstår ikke helt hvorfor du tenker at kreftene på et vis blir "raskere" enn lyset. Det som skjer med lys i ethvert gravitasjonsfelt er at det blir rødforskjøvet når det beveger seg oppover i gravitasjonsfeltet; dvs. det taper energi. I et svart hull er gravitasjonsfeltet så sterkt at denne rødforskyvningen blir uendelig stor, og lyset er dermet ikke i stand til å slippe unna. Hva hindrer planetene i å trille inntil/ inn i sola? Bevaring av angulært moment. Kan vi se objekter utenfor melkeveien med det blotte øye? Ja, men kun noen få og bare såvidt. Andromedagalaksen er et eksempel. Siden dere allerede er inne på det; Hvis fotonet er masseløst, hvordan kan tyngdekraften "holde det igjen" ? Det er en vanlig misforståelse at tyngdekraften virker på masse; antakelig fordi det er slik Newtons gravitasjonsteori sier det. Men faktisk virker tyngdekraften på all energi, så derfor blir også fotoner påvirket av tyngdekraften. Jeg husker vagt fra fysikken på videregående at læreren sa at antipartikler i teorien har negativ energi og dermed reiser bakover i tid. Jeg prøvde å søke litt på emnet. Det beste jeg fant er dette: http://books.google.no/books?id=NaiUd7M-uC0C&pg=PA60&lpg=PA60&dq=antipartikkel+bakover+tid&source=bl&ots=aCykeTDxYv&sig=OsDYIdT23dfhl8XR3dz-MG3PAag&hl=no&sa=X&ei=qB0mU4qeMYmG4gSRooDoAg&ved=0CDQQ6AEwAg#v=onepage&q=antipartikkel%20bakover%20tid&f=false Det stemmer at antipartikler i hvert fall rent matematisk kan behandles som partikler som beveger seg bakover i tid. 2 Lenke til kommentar
guttorm Skrevet 17. mars 2014 Del Skrevet 17. mars 2014 Takk for svar -trygve. Hva har du mest tro på i forhold til fremtidig fremdrift på romfartøy? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå