Kritikk på jobben, økonomiske problemer, forholdsbrudd, hva gjør jeg?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har vært igjennom ganske mye, men prøver å være så sterk jeg bare klarer.

 

Jeg får hele tiden kritikk på jobben av den ansvarlige på min avdeling. Jeg føler at den er urimelig. Føler at dette har noe med holdningen til dette menneske å gjøre. Vedkommende har hakket på meg helt fra første dag jeg begynte der, for noen år siden Jeg har blitt hengende fast i den jobben, fordi at de andre ansatte er svært hyggelige, og jeg har få vakter med vedkommende.

De siste månedene har jeg vært så sliten av kritikken hennes, som virker mer og mer truende ut for mitt liv. Jeg har prøvd å søkt jobb, men føler at jeg har fått veldige nervøse problemer, så jeg føler at jeg ikke er i stand til å tilvenne meg et nytt sted nå Har fått fryktelig sosial angst også.

 

I dag sa den ansvarlige til meg at hun hadde hørt jeg søkte jobb. Jeg sa ja. Hun sa : du får ingen referanse hos meg, og jeg synes du har gjort en dårlig jobb alle årene du har vært her. Og hvis de ringer her, eller kontakter oss så vet du hvor landet ligger. Jeg fortalte henne at det var synd at hun var missfornøyd, og ville vite hva. Jeg sa at det hun kicket på forsto jeg ikke. Hun kicket på helt unødvendige småting som enkelte rutiner vi har, men alle gjør jo den rutinen likt, men hun forandrer på meningen om hvordan det skal gjøres hele tiden , kun når det gjelder meg, de andre får jobbe som de vil. Jeg prøver å gjøre alt hun sier så godt jeg kan, men.. hun er alltid ute etter å kritisere. I dag sa hun at det var flere på jobben som fortalte kritikken mot meg, og ikke bare hun. Den sårte. For til meg så går de andre ansatte å snakker negativt og kritikk mot den ansvarlige. De synes at hun er et "hespetre" , men jeg hadde nesten lyst å si det til henne , men orket ikke å lage mer "ild på bålet".

 

Jeg har store økonomiske problemer. Har så vidt råd til å klare meg hver måned. Jeg har barn å forsørge. Så dette er en sterk belastning for meg.

 

Jeg har også vært igjennom forholdsbrudd, som var svært belastende, og vondt, siden han traff en annen før jeg var flyttet ut.

Var mye som skjedde. Men hadde bare jobben fungert, og økonomien, så hadde ting vært så mye enklere for meg, men nå er jeg så sliten , og har fått både konstant angst og tvangstanker pga dette.

 

Hva ville dere gjort i en slik situasjon..... Jeg føler meg altfor svak til å orke å ta det opp med sjefen med det første, jeg har angst, sliten og lei...

 

Tips? Noen som har vært der jeg er.....

Anonymous poster hash: aec60...de6

[vidor]

De som hakker slik på andre har selv problemer de ofte ikke innser. Spesielt hvis det er ubetydelige filleting. Det beste du gjør er å unngå slike folk. Desverre er det en del giftige personer i arbeidslivet.

[rockPaperScissors()]

I dag sa den ansvarlige til meg at hun hadde hørt jeg søkte jobb. Jeg sa ja. Hun sa : du får ingen referanse hos meg, og jeg synes du har gjort en dårlig jobb alle årene du har vært her. Og hvis de ringer her, eller kontakter oss så vet du hvor landet ligger. Jeg fortalte henne at det var synd at hun var missfornøyd, og ville vite hva. Jeg sa at det hun kicket på forsto jeg ikke.

Om hun hadde tenkt litt taktisk, hadde hun vært støttende i at du er på utkikk etter ny jobb, ettersom du da blir du noen andres "problem" *. Jeg tror dere egentlig har en felles forståelse om at det er best du jobber ett annet sted. Det virker bare som at hun behøver litt tid til å legge sammen to og to. Hun er tydeligvis ikke blant de skarpeste kniven i skuffen. Eller så har hun fått klager fra andre om sine egenskaper som leder, og frykter derfor å bli satt i dårlig lys hos sine sjefer.

 

* PS: Jeg tror ikke du er ett problem.

 

Når det kommer til spørsmål om referanse ved intervju, bruk heller en kollega du stoler på, og som kjenner oppgavene dine på nært hold.

 

Når det kommer til skriftlig referanse ved avslutning av arbeidsforhold, er arbeidsgiver forpliktet å skrive en attest som bekrefter at du har arbeidet der. Du har også rett til å spørre etter en mer utfyllende atttest.

Endret 12. februar 2014 av rockPaperScissors()

[Vice]

Som innlegget over nevnte: bruk heller en skikkelig kollega som referanse. Når du er i jobb og søker jobb så skjønner potensiell ny arbeidsgiver at det ikke er noen god idé å ringe din nåværende arbeidsgiver for referanse. Men uansett, når din arbeidsgiver er så lite støttende så vitner det om problemer på dennes egen side. Prøv så godt du kan å ta avstand fra slike folk. Søk nye jobber, bit tennene sammen og hold ut. Unngå konflikt mest mulig nå da du er på vei til en bedre jobb før eller siden, ikke brenn broer selv om det føles riktig der og da.

[Budeia]

Må du bry deg så mye om det hun sier, når du har de andre ansatte som er på din side? Hun virker veldig dum, når hun bruker billige metoder som å endre på arbeidsbeskrivelsene bare for å plage deg. Dessuten er hun også dum når hun prøver å si at de andre ansatte holder med henne.

 

Virker som hun har fått litt panikk over at du kanskje får en annen jobb, der du blir lykkeligere? Og at hun derfor tok litt hardere i, og prøvde å psyke deg ut på alle mulige måter under samtalen.

[anon12234]

Jeg gjetter at du jobber i butikk? og at sjefen din er kvinne?

 

Uansett: Få deg jobb i et ordentlig firma! Man bruker så mange timer på jobb i livet at man skal trives på jobb! Det vil gi deg ny giv og da blir det enklere å se lyst på livet

[nacario]

"du får ingen referanse hos meg, og jeg synes du har gjort en dårlig jobb alle årene du har vært her. Og hvis de ringer her, eller kontakter oss så vet du hvor landet ligger.

 

Hvis vedkommende virkelig sa dette så er det åpenbart noe galt med personen, man sier ikke slikt uansett om en kollega ikke har vært særlig dreven.

Jeg går ut i fra at jobben ikke er med i bedriftshelsetjenesten? Det må være en øvere instans ovenfor den du forholder deg til som burde kunne steppe inn, for dette går på arbeidsforholdene, samt at det virker som at det er flere på din arbeidsplass som mistrives.

 

Forstår at du er sliten og er i en vanskelig situasjon, men som det beskrives virker det ikke som at ting kan bli lettere. Synes du burde ta dette forsiktig opp med noen og evt. gå videre med det, det du har å vinne er en bedre arbeidstilværelse. Skulle du finne en annen jobb burde allikevel gi tilbakemelding.