Nynorskoppgåve (retting)

[Paulina222]

Hei! Jeg lurte på om noen kan lese gjennom denne og evt. rette opp feil? Hadde hjulpet meg masse. Tusentakk på forhånd.

 

 

Det var ein tidleg måndag morgon og sola skein gjennom vindauga. Hausten hadde allereie komne og blada begynte å falle frå trea. Elevene strøymde inn i romskipet, det var framtida nye astronautar. Ein etter ein kom elevene inn for å ta sin første tur opp i verdsrommet.

 

«Er dokker spente?» spurde eg. Elevene svarte ja. «Eg skal være læraren deira i dag. Vi tek ein rask tur på ca. 900 km opp i rommet, også dreg vi ned igjen. Først skal eg gå gjennom nokon reglar det er viktig at kvar følgjer til punkt og prikke. Dokker har høyrt dei før, men repetisjon har ingen vondt av. Sit i setene deira så lenge vi tar av, eller landar. Dersom det oppstår problema skal vi inn i nød rommet bakarst i romskipet. Dette har dokker sjølvsagt fått trening i. Elles følgjer dokker reglene på arket dokker allereie har fått. Så må eg skuffe dokker litt, dronninga kunne dessverre ikkje kome i dag for å dela ut diploma. Håpar kvar får ein fin tur og respekterer reglene her. Er dokker klare til å ta av?» Dei svarte ja, igjen. Elevene fann seta deira og en stemme i romskipet begynte å telle ned. Romskipet set av sted i full fart opp mot himmelen. Heile kroppen blei presset mot setet og det var umogeleg å røre ein muskel.

 

Da vi var oppe i rommet begynte kroppen å bli heilt vektlaus. Det var alltid fantastisk å være oppe i rommet. Alt i verda blir så smått og ein rekk å tenke på viktige ting i livet som kjærleik, karriere og familien. Eg hadde vært i rommet mange gonger, men for elevene var dette aller fyrste gongen. Ansikta deira var fylt med glede. Plutseleg kom ein av elevene opp til meg. Han hadde raudt, kort hår og frekner i heile ansiktet. ”Kven er du?” spurte eg. ”Hei, eg heta Robin. Kom, kom! Det ser ut som det brenner i ein av motorane.” Det gjorde det også. Motoren på venstre side av romskipet var i full fyr. Eg hadde vært i slike situasjonar før så eg visste akkurat kva eg skulle gjøre. ”Hallo alle saman! Det har oppstått en situasjon og vi er nøydd til å dra til nød rommet. Det er viktig at kvar av dokker gjør som dei får beskjed om.” Ansikta til elevene var ikkje lenger så glade. Overraskande nok var elevene rolege. ”Når eg gir signal kan dokker gå ut av rommet vi er i nå. Dokker går først, så kommer eg etter. Ingen går ut av rommet før eg gir signalet! Er det forstått?” Nå kom ikkje ord ut av munnane deira, dei bare nikket. Eg trykte på knappen som opna døra til nød rommet og gjorde teikn til at dei skulle begynne å bevege seg.

 

Heldigvis kom dei seg gjennom døra og trygt inn i nød rommet. Eg trykte på ein knapp og rommet vi var i blei hekta av romskipet. Vi begynte å styrte nedover mot jorda igjen. Det gjekk bra denne gongen, men man vet aldri kva som kan skje når ein er oppe i verdsrommet.

 

 

[Budeia]

-Hausten var allereie komen

 

-Eg skal vera læraren dykkar i dag

 

Dersom ikke "dokker" skal være en slags nordnorsk, skal det erstattes med "de" eller "dykk" som betyr dere.

 

-Er de spente?

 

-De har høyrt det før, men repetisjon har ingen vondt av. Sit i setene dykkar så lenge vi tar av, eller landar. Dersom det oppstår problem skal vi inn i nødrommet bak i romskipet. Dette har de sjølvsagt fått trening i.

 

Eit problem - fleire problem - alle problema.

 

-Eg heiter

 

Du har trolig sjekket om det er tillatt å skrive ansikt i stedet for andlet, og begynne i stedet for byrje.

 

 

-