Jeg vil drepe broren min.

[lion33]

Hei. Jeg poster som anonym, siden noen vil mest sannsynlig gjenkjenne meg.

 

Jeg vil drepe broren min. Jeg kan starte med å si at det ikke er noe vanlig krangel mellom oss. Det er rett og slett bare fordi han minner meg mye om faren min, en mann jeg sverget på at jeg skulle drepe om jeg så ansiktet hans igjen. Er kanskje ikke så vanlig at en 16 åring vil drepe sin egen bror, men når han får moren min til å gråte like mye som faren min gjorde, med eller uten vold, så er det like før det sier poof. Det har ikke alltid vært slik, men jeg vet ikke hva som skjedde underveis.

 

Det er like før det klikker for meg, og jeg vil helst slippe å gå til en lege eller helsesøster eller hva enn samfunnet har å tilby.

 

Jeg vet selv at vold/drap ikke er løsningen, men hva annet kan jeg gjøre i dette tilfellet? Fyren er jo f**n helt mongo, så det går ikke an å sette seg ned og snakke med han.

 

Anonymous poster hash: 565cd...5fe

Hvis du dreper broren din, er du da noe bedre enn faren din eller broren din?

 

Nå ville jeg heller ha snakket med deg personlig fordi jeg ikke kjenner til historien. Men hvis du vil kan jeg gi deg email adressen min og eventuelt gi deg nr mitt og du kan ringe meg med skjult nr hvis du vil. Vil gjerne snakke med deg og hjelpe deg rundt disse tankene som du har.

 

Du sier han minner på faren din, en mann du sverget du ville drepe hvis du så han igjen, jeg ser også at broren din for moren din til å gråte noe som sårer deg, jeg regner med at faren din gjorde det også og han har forlatt dere.

 

Jeg skjønner at du elsker din mor og du vil gjøre alt for at hun skal unngå smerte som hun har nok av fra før.

 

Ser du på deg selv som en depresjon person ?

depresjoner er raseri som vendes innover, hatet du har for din far har du nå vendet mot din bror, og du føler en kriminell handling vil rettferdiggjøre din handling fordi du bruker innsikt til å rettferdiggjøre grusomme handlinger.

 

 

 

Jeg vil også anbefale deg å få hjelp snakke eventuelt med noen psykolog, terapi - det vil hjelpe deg med disse tanke du bærer, men ofte er det slik at det kan fort føre til at du heller blir sendt til et psyko institutt, og det tror jeg ikke du vil ha noe med. Har du vurdert å ringe politiet? når han har utført vold mot din mor ? Du må dele din hendelse med noen det at du holder alt for deg selv, fører til at du tenker på slike dristige ting, tro meg jeg har også hatt det vondt, jeg har ønsket noen død i min familie fordi den person utførte vold mot en person jeg ønsket å beskytte, men kunne ikke gjøre noe. Jeg tenker hadde jeg gjort noe kriminelt, hadde jeg ikke sittet og skrevet til deg nå.

 

Du vet at det er feil, det at du skriver i dette forumet, viser at du ikke vil eller ønsker å gjøre det, men det er heller som om du spør oss andre om det er riktig fra din side å handle slik, som om du forventer at alle burde støtte det fordi du er deprimert over å se din mor blir behandlet av sin sønn som sin mann. Tenk på mitt tilbud jeg stiller gjerne opp.

Endret 13. februar 2014 av lion33

[anon12234]

Hvis det ikke går an å sitte ned å snakke så får du stå og snakke, i trynet hannes.

[KleinStein]

Hehe. Nå begynner vi å snakke her. Jeg har egentlig ventet på en tråd som dette ganske lenge nå.

 

Gjett om jeg ble overrasket da! Nope.

 

Eller, den inneholdt jo mye rart jeg aldri hadde sett for meg, som noen sammenligninger og innbilte likheter hos forskjellige mennesker og individer. Men du må nesten la meg få den da, siden jeg umulig ha kunnet sett dén komme også blant det hele.

 

Fordi noen mennesker er langt mer forutsigbar enn dem utgir seg for Og det virker også litt som TS ofte går raskt til denne "løsningen" og har sikkert prøvd denne løsningen flere ganger før, med andre mennesker. Mon tro hvordan det evt har gått.

 

For det er sikkert en kjempesmart løsning det. Det er ingenting som gjør seg som noen trusler i ny og ne, og har man ikke fått oppleve store konsekvenser av dette tidligere så kommer en nok GARANTERT til å få smake på det senere.

 

Jeg fikk egentlig ganske mange tanker av dette hovedinnlegget og holdningen til TS, så dette svaret kommer muligens til å bli noe langt, men siden dette er en så snodig tråd og sånt, så håper jeg, for din del, at du klarer å følge med og forstå hele innholdet i innlegget. Jeg skal heller lage mange avsnitt slik at det blir litt lettere.

 

Fordi jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne.. Altså.. Hvem er det du tror du er, egentlig?

 

Og i hvilken posisjon tror du at du sitter i, som kan forvente eller kreve noe som helst av denne fyren?

 

Tror du virkelig at du kan kontrollere denne situasjonen på noen måter?

Og... tror du virkelig at du er den eneste som kan klikke fullstendig, og gå inn for gjøre en endelig slutt på noen mennesker?! Og er det fordi dem ikke truer eventuelt? Fordi folk som gjør dette, pleier ikke å true så veldig mye om det i forkant, for da forbereder jo folk seg for det, og det kan jo slå litt tilbake noen ganger. ( Og det er ikke like enkelt da å få det til å se ut som en ulykke.. )

 

Og hvis du seriøst skulle gå rundt og tror dette, så kommer du nok uansett til å møte på en fyr en dag som ikke gidder å reagere slik som du ser for deg, men kommer heller til å gjøre seg ferdig med saken / deg, en gang for alle. Gjør dette mot nok mennesker, så kan jeg personlig garantere at en vakker dag kommer det til å slå vitalt og kraftig tilbake.

 

Videre.

 

 

OK - først og fremst. Så bør du evne å se forskjell på din egen far og hva han har gjort mot din mor (og deg evt) - og en helt annen person og hva han gjør (mot noen helt andre).

 

Hvis du seriøst ikke er oppegående nok til å forstå noe så enkelt som dette, så kommer du nok garantert til å havne i trøbbel senere i livet ditt, enten det er denne situasjonen som eskalerer seg, eller det er noen andre situasjoner som oppstår senere.

 

Fordi din far.. Og denne helt andre personen, er faktisk ikke det samme mennesket. Det finnes ikke en replikat eller en kopi av noen, selv om noen få tendenser KAN være like. Men slikt finner man vel overalt? Uansett, da kommer disse også GARANTERT til å reagere annerledes. Og selv om du kjenner (til) din far, så betyr ikke det at du nødvendigvis kjenner denne fyren like godt.

 

Selv om du kanskje ser likheter. På oppførselen, og hvordan andre mennesker reagerer på det igjen.

 

Men hvis du ikke fatter eller begriper hvorfor noe sånt skjer, så bør du heller ikke tro at du har noen spesielt gode løsninger på det heller, og burde ikke tro at dette er noe du selv kan rydde opp i. Fordi for å kunne gjøre noe produktivt, bør en jo forstå litt og av hva som egentlig skjer.

 

Har din far blitt truet på livet før f.eks? Hvordan ville de begge to ha reagert tror du?

Og er det BARE på grunn av at du mener han ligner på din far, at du har lyst å ta livet av ham?!

 

Eller fordi at denne fyren (og?) er en strak motsetning av deg selv kanskje?

 

Det han gjør - er det motsatte av det du gjør og ville gjort?

 

 

Og personlig, har jeg blitt truet på livet før, men den gang var det derimot av veldig skumle og kriminelle folk og det var ikke pga av at jeg skyldte dem penger eller noe. Og likevel så klarte vi å komme frem til en ordning, men den havnet ikke i deres favør akkurat. Fordi jeg og, kan befinne meg blant veldig skumle og kriminelle mennesker, så jeg havnet liksom ikke helt i den offerrollen som vanlige folk da kan gjøre. Og jeg har vitterlig ikke noe problem å ta sånt seriøst heller når det skjer. Bare for å ta meg som et eksempel.

 

Men man anser jo hver egen situasjon annerledes og ingen er lik, sier dem. Og jeg kjenner jo ikke din far så jeg har jo selvsagt ikke peiling på hva det er han har drevet på, med dere.

 

Så da lurer jeg på.. Hva er det han her gjør eller har gjort, som sårer henne evt ?

 

Som jeg antar er den egentlige årsaken til hvorfor du reagerer på denne fyren?

 

For, jeg kan forstå det veldig godt om det føles litt kjipt for din del, hvis du er vitne til hvordan noe kjært og sårbart en er glad i bli enda mer såret av andre, uten at det er noe spesielt du kan få gjort med det, selv om du selvsagt skulle ønske det, og kanskje innbiller deg at du har gode muligheter til det.

 

Og det er ganske mye som kan gjøres også i lignende situasjoner. Det trenger ikke nødvendigvis å innebære å ta livet av noen kjapt og gale. Tortur derimot, kan også benyttes. Fordi en ønsker jo at dem selv kan få lov å smake litt på sin egen medisin heller, og se hvor godt dem liker å bli såret..

Det å såre andre mennesker, det er egentlig ikke så kult når det kommer til stykket, men noen ganger føles det også som er det på sin plass. Og i blant svært store doser av det. Følelser kan være snodig sånn.

 

Så hvordan sårer han henne? Maser på og plager han henne konstant med sutringen sin f.eks? Prøver han å manipulere henne på noen måter og slenger mye drit til henne i blant i tillegg? Prøver å true henne mye f.eks hvis hun ikke gjør som han egentlig ønsker? Prøver å psykisk mishandle henne med jevne mellomrom gjerne? Litt vold og kanskje noen ganger? Slår og kveler henne i blant? Voldtar henne i fylla ? Hmmmm...?

 

Eller.. Er det en motsetning her? Hvor han gjør det motsatte av alt dette?

 

Hvor han ikke vier henne noe særlig oppmerksomhet i det hele tatt, slik at henne reagerer på at han ikke gidder å vise at han bryr seg, slik den første oppførselen jeg nevnte viser..?

 

Ikke mist meg nå, men det motsatte av å bry seg og å gjøre noe, er vel å ikke gjøre noe som helst?

 

Hvis han bruker mye tid og energi på henne og dette, så må han jo bry seg nok hvert fall, i en eller annen varierende grad, siden han faktisk gjør det han gjør. Og folk står jo opp og gjør jo ting hver dag for en grunn vel..? Man tar jo flere tusen valg hver dag, og disse innebærer ofte hva man gjør. Og det er jo alltid en grunn for det.

 

Ingen situasjon er lik, sier dem, men det er nok selvsagt en grunn for at han gjør som han gjør. Og det er jo som regel en gjennomtenkt grunn for at de fleste mennesker gjør som de gjør, med og i livene sine?

 

Ingen situasjon er lik sier dem, men når noe går langt nok så vil det nok også klikke for en person til slutt uansett.

 

Og dette er en følelse som kan bygge seg veldig godt opp! Og den kan ligge å gnage ganske heftig hvis en ønsker å dyrke denne følelsen. Det kan jeg personlig skrive under på og. Har vært borti lignende både før og senere og jeg kan godt forstå hvordan noe sånt kan føles. Og å sørge for å jevne ut scoren bare bittelitt.. kan være ganske fristende i blant. Eller bare eliminere og utrydde trusselen en gang for alle.

 

Med sånne folk, så skal det ikke mye til heller. Én skjev kommentar eller handling i feil setting, så klikker det for dem.

 

Og dette trenger ikke engang å være rasjonelt for noe som helst. Det kan være en misforståelse til og med, men det betyr jo ingenting, fordi EGENTLIG så er en jo overbevist over at vedkommende mente noe helt annet med det.. Ikke sant?

 

Og på det lille sekundet, så mister dem ALL respekt for mennesket og ønsker det ikke godt på noen som helst måter. Og dette blir da vist gjennom handlingene.

 

And every man has his breaking point. Og når det klikker, så går det gale uansett.

 

Hva får folk til å reagere sånn tror du? Og etterpå, når en har fått roet seg igjen (hvis en får muligheten), så er jo alt helt greit igjen plutselig. Og man har fått tilbake respekten for mennesker igjen. Inntil neste gang evt. Og sånn fortsetter det, noe avhengig av hvordan man er som person.

 

 

 

Videre.. Så bør en også tenke litt på ansvar i sånne situasjoner. Hvem er ansvarlig for hva?

 

Og hvem føler en for å ta ansvar for å passe på, på sin måte ? Og hvem bør klandre hvem for hva?

 

Når du forteller at du har lyst å ta livet hans bare pga av at han ligner på din far, mener du da at hele din far sitt ansvar bør din bror stå til ansvar for? Skal han svare for noe noen andre har gjort, kanskje selv før han ble født tilogmed?

 

Hvis du ikke forstår hvor sykt dette er, å ikke se forskjell på to mennesker og deres handlinger, så bør du skaffe deg hjelp.

 

Enten profesjonell eller noe annet som kan hjelpe deg, fordi det virker ikke som du evner å forstå så mye av de "viktigere" tingene i livet da. Både når det gjelder ansvar og muligheter for å skape noe grobunn for noe samhold i diverse relasjoner, nære og fjerne.

 

Og hvis du ikke skaffer deg hjelp, eller klarer å hjelpe deg selv, så kommer du nok garantert til å havne i trøbbel med feile mennesker til slutt, hvis du fortsetter å klandre noen for ting de ikke hadde noe med å gjøre. Eller for ting de ikke har gjort. Og da hjelper det ikke hvis en har løyet om noe tidligere og "mente det ikke sånn". For det finnes overhodet ingen som bryr seg om hva folk TENKER i sånne situasjoner. Det eneste som betyr noe er hva vedkommende da GJØR.

 

Og sånn er det i absolutt de aller fleste tilfeller.

 

 

Videre fra det igjen, hvis og når en insisterer på å være og ha nær noen, så vil en jo som regel bare det beste for dem og behandler dem således, som regel, og ønsker sjeldent at noen andre skal komme og gjøre livet surt for noen på noen som helst måte vel. Og når og hvis andre begynner med det, og sårer dem, så vil det jo selvsagt oppstå en reaksjon av dette, følelsesmessig.

 

Følelser.. De aller fleste har dem, i en eller annen grad. Å forstå seg på dem derimot, er jo en annen sak.

 

Men når en blir veldig følelsesmessig involvert, selv om det kanskje ikke er det smarteste og mest gjennomtenkte, så mister en jo også sans for fornuft og intellekt generelt. Og følelser bryr seg aldri om sånt. Dette er jo ofte strake motsetninger, hos noen mer enn andre.

 

Og likevel, til tross for følelser, ofte i lignende situasjoner når mennesker står hverandre så "nære" og slikt, så må en også forstå at det er ganske mye involvert der som en ikke kan kontrollere eller selv ha mulighet til å holde styr på. Og det eneste en egentlig har ansvar for, er seg selv, hva og hvor mye en selv ønsker å utsette seg for. Fordi dette er en tynn tråd nå og den ryker nok til slutt. Og da skjer det ene eller det andre. Uansett.

 

 

Egoisme - er og en ting jeg burde nevne i dette innlegget. Hvor mange av handlingene og holdningene sine tror du ikke er pga egoet sitt?

 

Og undervurderer du noen ganger ditt eget ego, fordi du evt har "dårlig" selvtillit? Føler du at egoet ditt kanskje ikke er "på samme måte" som du ser for deg andre sitt ego er? Altså - hvor mange av handlingene dine gjør du for ditt eget velvære først og fremst? Slik at det fortsatt er håp og tro på at ting kan være OK nok for seg selv, og kanskje at det er en sjans for å få det slik en selv og egoet sitt ønsker evt ?

 

Og har ikke alle et ego da? Er ikke egentlig 90% av alt det alle mennesker gjør pga sitt eget ego stort sett?

 

 

Jeg vil ikke si at ett ego, er "større" enn et annet. Men det kan jo oppleves sånn, fordi noen mennesker "tar litt større plass" enn andre. Og dette er selvsagt pga egoet deres.

 

De er riktig nok ikke så mye større eller mindre, men substansen og innholdet, hvordan det fungerer og hva det gjør med en, er jo selvsagt individuelt. Og dette i varierende grader på forskjellige områder, som selvfølelse og selvtillit, empatiske evner, åpenhet, for ny informasjon og inntrykk, av mennesker bl.a og ikke la egoet stå i veien og lage mentale sperrer for en (som fordommer f.eks), evne for refleksjon, ect.

 

Ganske mange spekter av egoet og noen mennesker er mer egoistiske enn andre, på naturlig nok forskjellige måter.

 

 

 

Utover det.. Er det heller ikke alltid man kan prate med alle mennesker slik en skulle ønske heller. Når noen føler dem har pratet nok og føler seg ferdigsnakket, så er dem ferdig.

 

Og da er det ikke noe mer å snakke om.Og det står kun handlinger igjen da.

 

Og da spørs det, om en er og har en stund vært klar for det.. eller ei.

 

 

Hvorfor?

 

Fordi det er ikke alle som så gjerne skulle ønske å hale ut tiden og prøve å melke noe "mest mulig" selv om det nesten utelukkende går på bekostning av noen andre, av hva enn fordi en selv kan bli miserabel uten det, uansett hvor kjip stemningen blir for alle virker det som, for er ser ut til at det alltids vil være bedre enn ingenting, for noen.

 

Og dette har du vel forståelse for, håper jeg ? Alle mennesker er ulike vet du og selv om du ville ha gjort noe i en situasjon så betyr jo ikke det at det er noe naturlig å gjøre for noen andre, og omvendt. På stort sett alle områder.

 

Og ikke alle er nødvendigvis ute etter å lete etter noen løsninger heller, ei å prøve å snakke så mye om det for å mase seg frem til ett eller annet. Det er faktisk ikke alt enkelte gidder å akseptere heller, og da sitter de en strek der, og over det hele, og da blir det alltid uenigheter og konsekvenser i ettertid eventuelt pga det.

 

Noen tenker i blant rundt diverse når det gjelder å forhøre seg med noen for noe spesifikt, og at det "skader jo ikke å prøve" liksom. "Så har man gjort et forsøk hvert fall." Hehe. For det er akkurat slik en kan skade seg selv og, hvis en skulle finne på å være dumdristig og/eller uforsiktig.

 

Ved å prøve å spørre feil fyr om feil ting til feil tid for eksempel.

 

 

Men da spørs det vel hvor oppegående man er da, og hvor mye man eventuelt klarer å lese av en situasjon og av andre mennesker.

 

Igjen, ingen situasjon er lik heller, på en måte, pga alle de små detaljene som alltid forblir ulike.

 

Og hvis din bror og din mor har en intriger ish internt så må du la dem få rydde opp i det på egenhånd da. Da må du gi dem lang nok tid og la dem finne ut av det seg i mellom,, fordi det hjelper jo ikke om du kommer mellom dem og lager masse drama i tillegg oppå det hele, og gjør noe som vil få situasjonen fra vondt til langt mye verre for alle parter.

 

Edit; Leifer.

Endret 14. februar 2014 av KleinStein

[Moose Of Norway]

Det er ganske klart at du faktisk ikke kommer til å drepe ham, for da hadde ikke sagt det til et sosialt nettforum. du kan godt "ønske ham død", men du kommer ikke til å drepe han. nå som det er ute av bildet, så kan du tenke litt mer på den psykiske delen, der forholdet, og hatet mellom deg og broren, samt makt systemet gjerne kan gjenspeiles i forholdet mellom din mor og far? du hater broren din, da han tydelig vis irriterer deg, mens du ikke er i en situasjon der du er en fysisk trussel for ham (vær ærlig, jeg snakker om i en åpen fysisk sloss-kamp, eller en "fight" som du kaller det). dette er et ganske så normalt tilfelle i dagens familieproblem, du har knyttet sterke bånd med moren din, og han mer med faren, dette kan komme av arven deres, der du har arvet mye fra moren din, og din bror fra din far.

 

dette er et problem som som oftest løses med hjelp fra en part fra utsiden, som f.eks. en familieterapeut. men det å si ovenfor en autoritetsperson at du vil drepe broren din, kommer de enten til å sette deg i "umoden" båsen, eller om de merker at dette faktisk er seriøst, så kommer de til å fokusere på deg, og det problemet du da mest sannsynlig har (om det faktisk er en løsning du er overbevist om at du er i stand til å gjennomføre). men uansett så er offentlig hjelp det beste alternativet.

 

Om dette er noe du ikke har lyst til, eller at moren din ikke er villig til å prøve dette, så viser det bare at det ligger mer bak det, og at den parten som ikke ønsker dette (broren din er da ikke med i den gruppen), faktisk ikke ser på konflikten som et så stort problem, eller at de også selv mener de har en skyld i dette, og da at din brors reaksjon mot moren din ikke er så ubegrunnet som du presenterer det, eller selv er klar over. da er det enten bare for de å fortsette, og da at du må lære deg å se litt mer på hva moren din kan ha gjort for å skape denne reaksjonen i broren din, og slutte å komme med slike draps-tanker; eller så får dere løse opp i konflikten, der dere prøver å finne roten til problemet (som også kan ligge i moren din, og da noe du kanskje ikke er klar over, eller ser alvoret i).