Angst for omgangssyke

[Rosenkål]

Som tittelen sier har jeg fått fullstendig angst for å få omgangssyke. Jeg vet ikke hvorfor dette har oppstått, noe det forøvrig har gjort over tid. Jeg har ikke hatt omgangssyke på så lenge jeg kan huske (tipper det er ca 7-10 år siden).

 

Tanken på omgangssyke og oppkast gjør meg fysisk dårlig. Tidligere har jeg ikke hatt noen som helst problemer med dette - jeg kunne uten problemer sitte å spise mens noen kastet opp ved siden av. Det er faktisk så ille at hvis noen bare nevner at de er litt uggen i magen o.l blir jeg dårlig. Bare for å ta et eksempel så hadde vi forelesning her om dagen da foreleser sa at hele familien hans lå hjemme med omgangssyke å han håpet han slapp unna osv. Da ble jeg så dårlig at jeg var skikkelig uggen i 3 dager. Jeg går hele tiden å tenker på at jeg kan ha blitt eksponert for smitte.

 

Jeg er ute blant folk, går på skole, reiser kollektivt og har en helt normal hygiene. Jeg er generelt lite syk - en liten forkjølelse en gang i året kanskje.

 

Det er som dere sikkert skjønner ufattelig slitsomt. Det tærer enormt på konsentrasjon og generelt livskvaliteten. Oppkast, magesyke, kvalme, you name it er det første jeg tenker på når jeg våkner og det siste jeg tenker på når jeg legger meg. Jeg er for å si det på godt norsk, dritt lei.

 

Det jeg rett og slett lurer på er om noen her inne har noen råd. Jeg skjønner jo at det er tankesettet som må endres. Dersom dere har egne erfaringer å dele ville jeg satt stor pris på det.

 

Jeg ber vennlig om at sarkastiske og usaklige kommentarer godt kan utebli. Tusen hjertelig takk til dere som faktisk gidder å bruke tid på å lese dette å ikke minst kanskje komme med noen gode råd.

[Karl Skapeland]

Det virker som om du har kommet inn i en ond sirkel.

 

Hvis du har angst for å få omgangssyke, så må du konfrontere angsten på et eller annet vis.

 

Jeg vet ikke hvor god sammenligning det er, men inntil nylig gjorde alt som hadde med tannhelse og tannleger meg dårlig. Så fikk jeg tannsmerter som ga meg så mye problemer at jeg bare måtte krype til korset og oppsøke tannlege. Min aversjon og fobi mot tannhelse og tannleger forsvant i løpet av ett besøk.

 

Hva jeg egentlig hadde angst for vet jeg ikke, men angsten er borte.

 

Hvordan kan man så trekke en parallell mellom angst for tannhelse/tannlege-ting og din angst? Neimen om jeg vet. Kanskje oppsøke lege? Du er jo kommet til et punkt der du er hemmet, og det sliter på både konsentrasjon og livskvalitet som du sier.

 

Tannsmertene mine skapte samme problemer for meg, og det var nesten umulig å konsentrere seg på jobben. Det var kanskje utsiktene til at det ikke kom til å bli bedre - men mye verre - som gjorde at jeg til slutt oppsøkte tannlege.

 

Det som iallefall er sikkert, er at du må gjøre noe. Snakk med legen din.

[Rosenkål]

Takk for godt svar!

 

Jeg har selv tenkt at jeg må konfrontere det på en eller annen måte. Det jeg tenker da er at det må skje tilfeldig - altså at jeg blir smittet. Det er jo her paradokset ligger. Jeg er svært sjeldent syk, men allikevel er det frykten for å bli syk som ligger å gnager dag ut og dag inn. For alt jeg vet kan det jo være 20 år til neste jeg kaster opp.

 

Jeg glemte å få med i innlegget jeg skrev i går at jeg også har en frykt for å bli matforgiftet. Dette skyldes nok at jeg ved 2 anledninger for noen år siden ble matforgiftet. Henholdsvis på en kebabsjappe i Norge og i Syden. Jeg kastet forøvrig ikke opp ved noen av disse anledningene. Men nok om det.

 

Jeg synes det ville vært svært ubehagelig å snakke med noen om dette. Jeg vet ikke hvorfor, men føler at det er nokså nedverdigende og ydmykende.

 

Jeg tror ikke det er frykten for omgangssyke generelt jeg er redd for. Det er mer frykten for å kaste opp - det være seg ved omgangssyke eller av andre grunner. Jeg vet ikke, jeg er blant annet redd for å ikke nå toalettet i tide (ja, jeg vet at det er helt fullstendig tullete).

 

Jeg skal ut å reise i dag, å det er da det er som verst. Jeg har alltid elsket å reise og har drømt om å reise verden rundt, men dette var tidligere. Jeg skal ikke lenger vekk enn til Tyskland, men tankene om å bli dårlig er overveldende.

 

Jeg går konstant rundt å kjenner på om jeg begynner å bli dårlig i magen, noe jeg blir fordi jeg konstant tenker på det. Dette er verst etter måltid, spesielt når jeg er i utlandet.

 

Sammenligningen din med tannlegeskrekk var en god sammenligning, men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å konfrontere dette problemet uten at det skal skje ved en tilfeldighet.

 

Dette ble veldig mye lengre enn planlagt.

Endret 11. februar 2014 av Rosenkål