Zito's "glemte" favoritter

[FrankZito]

Christmas Evil (1980)

"But I heard him exclaim as he drove out of sight, "Merry Christmas to all, and to all a good night."

Med juleaften bare noen snøfnugg unna gjør både store og små seg klar for hygge og glede i selskap med familie og venner.

Men for Harry Stadling (Brandon Maggart) er julen mer enn bare lek og moro, det er blodig alvor.

Harry er fullstendig besatt av gamle nissefar og når han ikke er i sving ved et av byens største leketøyfabrikker bedriver han fritiden med å overvåke nabobarna for å se hvem som har vært snille og slemme.

Men det er ikke alle som deler Harry's entusiasme og når Harry får nyss om at byens politikere vil snyte barna på et lokalt sykehus for fattige, ser han rødt.

Med sin egen oppdaterte versjon av nissens slede fylt til randen, drar Harry utkledd som nissefar ut i natten for å levere gaver til de snille og straffe de slemme.

 

Denne burde jeg kanskje ha venta et par uker med, men kan så absolutt funke som Halloween underholdning, bare litt i overkant 2 døgn over tia.

Christmas Evil eller You Better Watch Out som egentlig er filmens opprinnelig tittel skulle jo være en lovende jule slasher der en blir møtt av nissen selv på utsida av VHS coveret sammen med en gedigen kjøkkenkniv og et lumsk blikk foran et oppynta juletre.

Alt ligger til rette for en ordinær b-film slasher der Jason Vorhees har bytta ut hockey maska til fordel for skjegg og nissedrakt og der barmfagre jomfruer i nød blir hakket i tusen biter til lyden av gamle juleslagere.

Noen Silent Night, Deadly Night (1984) og (dens mindre imponerende men fullt så underholdende oppfølgere) er Christmas Evil ikke.

Joda det popper opp et par nasty sekvenser her og der, men dersom en forventer en skrekkfilm med juletema er det bare å se vekk da Lewis Jacksons filmdebut fremstår mer som en tragisk og karakterdreven beksvart "komedie" som takket være elendig promotering falt fullstending under filmradaren men har først i de senere årene opparbeidet seg et stadig økende antall med lojale tilhengere.

Brandon Maggart gjør en fantastisk innsats i rollen som den ustabile men gjodhjerta Harry Stadling, som grunnet et noe ublidt barndomsminne med nissefar medfører i et liv i ensomhet.

Maggart lever seg virkelig inn i rollen som Harry og i et kort klipp fra Synapse Entertainment's 2006 DVD Spesial versjon kan en se prøveopptak av Brandon der han er i karakter fra første sekund av.

Jeffrey DeMunn (trolig mest kjent for rollen som fengseldirektør i filmen The Green Mile) spiller rollen som den suksessfulle familiemannen som tross sine uoverensstemmelser med sin eldre bror gjør det han kan for å ivareta kontakten med Harry.

Første gangen jeg så Christmas Evil var forventningene høye og min gamle kopi fra Troma Entertainment lovet blod, gørr og action.

Det er jo hva Troma er kjent for.

I stedet fikk jeg en veldig spesiell film som etter flere gjensyn har vokst seg til å bli en soleklar favoritt i samlingen.

Så følg John Waters sitt råd og glem de vanlige julesviskene og ta heller å stapp inn en kopi av Christmas Evil og få med deg en julefilmperle utenom det vanlige.

http://www.youtube.com/watch?v=xzLHo2Z6pO0

IMDB

[FrankZito]

Cool World (1992)

"You screwed us all... for a piece of ass?"

I et desperat forsøk på å unnslippe livets harde realitet, skaper tegneserieforfatteren Jack Deebs (Gabriel Byrne) sitt eget univers i Cool World og foruten å være en verden spekket med farer og spenning, er det også hjemstedet til Deebs animerte drømmekvinne, Holli Would (Kim Basinger).

Ei dame som vet veldig godt hva hun vil ha og som ikke tar nei for et svar, noe hennes skaper vil snart bli meget klar over.

 

I 1990 var Cool World sett på som et spennende prosjekt der Ralph Bakshi ymtet ønske om å lage en skrekkfilm med en litt pikant vri i handlingen, der en animert karakter har sex med et menneske som senere igjen resulterer i at en mannevond og hevnlysten baby får se dagens lys.

Og mer skulle det ikke til for å overbevise Hollywood's mektige film moguler til at dette var gull.

Med dealen i boks samt at en av klodens heiteste filmbabes Kim Basinger var blitt garantert rollen som Holli Would lå alt til rette for å påbegynne Bakshi sin første film siden Fire & Ice (1983).

 

Men bakom den tilsynelatende glitrende fasaden begynte ting å skumre og da Bakshi's opprinnelige manus fikk en total overhaling i regi av produsent Frank Mancuso Jr. gikk det nærmest på nevene løs mellom de to kranglefantene.

Bedre ble det ikke da Kim Basinger la inn et ønske om å gjøre filmen mer barnevennlig.

 

Cool World ble på ingen måte mottatt som noen stor suksess verken blant kritikere eller publikum, og det var nok mange foreldre som valgte å forlate kinosalen tidlig ut i raseri etter å ha blitt lurt til å tro at dette var en familiefilm for både store og små.

 

Med tiden har filmen blitt beskrevet som resultatet av et skittent og sykt rendezvous mellom Who Framed Roger The Rabbit? (1988) og Heavy Metal (1981) og det som skulle være Ralph Bakshi's triumferende comeback etter en 9 år lang pause, eskalerte i et kaos av trusler, vold og rettsaksanklager.

 

Cool World er muligens milevis unna kvaliteten Bakshi var kjent for gjennom store deler av 70-tallet med klassikere som Wizard (1977) og Coonskin (1975) som soleklare høydepunkt og det er vel heller tvilsomt at Brad Pitt og Gabriel Byrne ser tilbake på filmen som et stort øyeblikk på deres CV.

Likevel er dette en film så pakket med idioti og galskap at det blir god underholdning ut av det til slutt.

Legger man til et tøft soundtrack samt en av tidenes deiligste animasjons babes så har man hvert fall noe å juble over dersom filmens handling og manus ikke er helt optimalt.

https://www.youtube.com/watch?v=NYXmJqjYQz0

IMDB

[FrankZito]

Looker (1981)

"Hi. I'm Cindy. I'm the perfect female type: 18-25. I'm here to sell for you."

I søket etter total perfeksjon blir den anerkjente kirurgen Dr. Larry Roberts (Albert Finney) og hans klinikk et stadig mer populært navn blant unge og ambisiøse kvinner på jakt etter det store gjennombruddet innen TV og Film.

Men et pent ytre hjelper hjelper fint lite da flere av pasientene dør under tvilsomme omstendigheter.

Med visshet om at politiet vil utpeke ham som en mistenkt bestemmer Dr. Roberts seg for å gjøre litt etterforskning på egenhånd, noe skal som føre ham på sporet til en av landets største dataselskaper.

 

Langt i fra den beste til Michael Crichton, men likefullt en tidvis interessant og underholdende film som ser på mulighetene til å bruke revolusjonerende datateknikk for å manipulere og påvirke TV-seere til å ikke kunne lenger skille mellom virkelighet og eventyr.

En nyversjon har vært under planlegging flere ganger, og det er bare å håpe at Tim Rossovich's råtøffe shades samt strålepistol blir å se i en oppdatert utgave i nær fremtid.

 

33 år senere er data animerte figurer ikke lenger et uvanlig syn på det store filmlerretet, og selv om det først og fremst er et fantastisk hjelpemiddel så er det noe små guffent med den økende trenden der hvem som helst kan via et par tastetrykk oppnå "drømmekroppen/utseende" ved å redigere og klippe bort alt en ikke liker og til slutt sitter man igjen med en helt annen skikkelse en den du ser i speilet.

 

https://www.youtube.com/watch?v=fzmRlXpIfC4

IMDB

Endret 22. mai 2016 av FrankZito

[FrankZito]

Blue Sunshine (1978)

"There's a bald maniac in there, and he's going ape shit!"

På bare noen sekunder forvandles Jerry Zipkin's (Zalman King) liv seg fra en hyggelig sammenkomst i lag med gode venner til å bli et vaskeekte mareritt da en uanmeldt festbrems bestemmer seg for å slippe sitt voldsomme raseri løs på deltagerne.

Og som ikke det var nok får den stakkars Jerry den lite ønskede æren av å figurere på toppen av politiets liste over mistenkelige og skal han ha noen som helst sjanse til å rengjøre sitt gode navn og ry må Zipkin ufrivillig kaste seg ut i fortidens uskyldigheter og dens noe uheldige senvirkninger.

 

Med Blue Sunshine tar regissør Jeff Lieberman for seg et eventuelt skrekkscenario der en får se de grufulle følgene av blomsterbarnas flørt med dop og fri kjærlighet og inneholder en rekke effektive og gufne scener samt en solid rolleprestasjon av Zalman King, som senere endte opp bakom kameraet og bidro til noen av 80 og tidlig 90-tallets mest beryktede erotiske thrillere deriblant Wild Orchid (1990) og 9½ Weeks (1986).

https://www.youtube.com/watch?v=3kXgEJNsuM4

IMDB

Endret 28. juni 2016 av FrankZito

[FrankZito]

Faceless (1987)

"Come Face To Face With Evil"

Etter å ha blitt oppsøkt av en gammel og bekymret venn (Telly Savalas) bestemmer privatdetektiven Sam Morgan (Chris Mitchum) seg for å takke ja til oppgaven med å lokalisere og bringe tilbake sin venn og arbeidsgivers unge modelldatter (Caroline Munro), som på mystisk vis er forsvunnet i Paris by.

Og ved hjelp av effektive og noe sære avhørsmetoder inkludert sitt gode håndlag med sine medmennesker tar det ikke lange tiden før Morgan oppdager at Paris har en særdeles stor apetitt på unge, pene kvinner og at en større porsjon av dem har en tendens til å ende opp hos den beryktede kirurgen Dr. Flamand (Helmut Berger) for deretter aldri å bli sett igjen i live. 

 

Jesús Franco, også kjent som Jess Franco, Jess Frank, J.P. Johnson, Clifford Brown Jr., James Lee Johnson, Lennie Hayden, C. Plaut, Roland Marceignac etc... var en kar med mange baller i lufta, deriblant nærmere 200 filmer bak seg som regissør og manusforfatter samt at han også trivdes like godt foran kamera som bak, noe som ga utslag i omkring 100 forskjellige titler som skuespiller.

Og gjennom store deler av 60 og 70-tallet klemte Franco ut endeløse filmeventyr om nymfomane vampyrer, sadistiske fengselsvoktere, blodtørstige zombier/kannibaler og mannevonde nonner som bare er noen av ingrediensene som går igjen i Franco's produksjoner, og selv om en solid porsjon kan lett puttes i kategorien "D-film" innehar de likevel en særegen sjarm og stil som gjør dem om til meget severdig underholdning og dersom en tar seg tid til å ta en nærmere kikk vil en alltids finne en liten bortglemt perle.

En av disse godt gjemte perlene sett fra mine øyne er hans herlige og super sleazy euro-trash skrekkfilm, Faceless fra 1987:

https://www.youtube.com/watch?v=4nN3nHz4j6c

Dersom en overlever den noe cheesy og erotiske b-film introen inkludert brennende neonlys samt en håpløs George Michael imitator på full guffe, (en låt som må ha gjort et sterkt inntrykk på Franco, da den like greit blir benyttet minst 7-8 ganger til utover i filmen) så er det bare å sette seg godt til rette og nyte ca 98 min med nasty og brutale sekvenser blandet inn med en overraskende vellaget og god historie.

Her sparte ikke Franco på noe som helst og en får servert alt fra sadistiske nazi-leger med en heller tvilsom CV til perverse håndlangere og skuespill i verdensklassen.

https://www.youtube.com/watch?v=JiigBuroZqk

Chris Mitchum, sønn av sin langt mer kjente far, Robert gjør en herlig jobb som den selvsikre men noe klønete Sam Morgan og leverer mange morsomme og minneverdige stunder, deriblant hans effektive og hysteriske avhørsmetode hos en homofil fotograf og hans "lille" toyboy i det som må være en av de beste slosscenene unnfanget på film.

 

En aldrende Telly Savalas er mulig den store stjerna her men dukker ikke opp mer enn ca 1 kanskje 2 minutter, ellers er rollelista dominert av det enkelte kritikere avskrev som en dårlig samling av "B-skuespillere", men for min del så snakker vi i så fall om A-lista av B-skuespillere, som inneholder blant andre den grisedeilige bond baben

 som har en imponerende bakgrunn med roller i en rekke kremfilmer deriblant The Abominable Dr. Phibes (1971), Dracula A.D. (1972), The Spy Who Love Me (1977), Starcrash (1979) og Maniac (1980) ellers gjør skuespillere som Helmut Berger, Brigitte Lahaie, Anton Diffring og Howard Vernon seg på ingen måte bort de heller.

 

Faceless er et must for de med kjærlighet for europeiske skrekkfilmer og har en sterk mage og da tenker jeg ikke på åpningscenen eller den sleske musikken men i stedet scener som inkluderer sprøytespisser i øyet, saks gjennom halsen, drill gjennom hodet, ansikter som blir skjært vekk og da meget sakte, avkappede lemmer, over-the-top skuespill samt en fin fin mengde Tits & Ass, som aldri slår feil.

 

Filmen ble utgitt i ei ukutta versjon på DVD av Shriekshow/Media Blasters i 2004, men vær obs på pris og at det har kommet en del har klager over kvaliteten og at filmen fryser/stopper opp og går tilbake til menyen flere ganger, mens noen har ikke fått spilt av filmen i det hele tatt.  

https://www.youtube.com/watch?v=PJdlq1hBYG8

IMDb

Endret 22. mai 2016 av FrankZito

[FrankZito]

Hands of Steel (1986)

"30% human, 70% robot, 100% lethal."

I en ikke så altfor fjern fremtid blir den tilsynelatende perfekte snikmorderen Paco Queruak (Daniel Greene) satt til verks for å fjerne motstandsbevegelsens yppersteprest og talerør Arthur Mosely (Franco Fantasia). Men noe går fullstendig galt under attentatforsøket og Paco får ikke bare motstandsbevegelsen etter seg men også sine "egne". 

I det totale kaos velger han i stedet å skygge banen til fordel for langt mer fredeligere trakter og blir i samme slengen godt kjent med ei søt og viljesterk motelleier (Janet Ågren), men lykken blir forkortet når en gjeng aggressive armbrytere ledet an av Raul Morales (George Eastman) dukker opp for å forsurne tilværelsen. 

 

Trailer:

https://www.youtube.com/watch?v=clczS9Wp-gI

 

Hands of Steel aka, Fists of Steel, Arms of Steel, Vendetta From the Future and Atomic Cyborg har opparbeidet seg et noe ufortjent ry som en av mange billige og italienske rip-offs av The  Terminator (1984), men den har langt mer til felles med Jean Claude Van-Damme's Cyborg (1989) og Universal Soldier (1992) samt Sly Stallone's episke drama om en desperat far som gjør sitt beste for å vinne tilbake sin sønn mens han samtidig gjør sitt for å vinne et mesterskap i armbrytning, i Over the Top (1987).

Hands of Steel er rett og slett en meget underholdende italiensk b-film og en der fans av filmene nevnt ovenfor trolig vil finne seg godt til rette. John Saxon dukker opp som filmens baddie og leverer som alltid varene, samt ei flott Janet Ågren som filmens moralske kompass.

Filmen ble utgitt i 2011 av danske Another World Entertainment med flott bilde kvalitet og bonusmateriale. 

 

Hovedrolleinnehaveren Daniel Greene var bare en av mange muskelbunter som prøvde lykken innen filmverdenen ved å følge i de massive fotsporene til Sly og Arnold, og han startet opp karrieren via en rekke TV-serier deriblant The A-Team, Falcon Crest og Dynasty, før han landet større roller i italienske action filmer ofte da i regi av blant andre Sergio Martino og Enzo G. Castellari. I 1988 fikk han jobb i det som skulle bli en av hans mest karismatiske og kjente stunder på filmlerretet da som Cassandra Petersons (Elvira) kjærlighets interesse, i kult-filmen Elvira: Mistress of the Dark (1988). Dessverre gikk det stort sett nedover for Daniel på tampen av åttitallet og han måtte ta til takke med små gjesteroller i div TV-serier i de kommende årene. 

 

Men i 1996 ble han bragt inn i varmen til et langt større publikum enn det han hadde vært vant til fra tidligere, denne gang i Farrelly brødrenes Kingpin (1996), som Munson senior. En rolle han taklet meget godt, og fikk vist at han kunne spille på langt mer enn kun hjernedøde action klisjeer. Greene skulle senere bli en skikkelig gjenganger i brødrenes mange komedier, med totalt 6 opptredener deriblant som den sleske skurken Dickie Thurman i Me, Myself & Irene (2000).

 

Det stemningsfulle og tidvis nydelige soundtracket i filmen er skrevet av ingen ringere enn det tidligere Goblin medlemmet Claudio Simonetti.

https://www.youtube.com/watch?v=NjOGyT9JlIE

IMDb

[FrankZito]

The Creeper aka Rituals (1977)

"We're Not in Cottage Country Anymore...Harry!"

Det som skulle være en hyggelig pause fra hverdagens mas skal vise seg å bli til en nådeløs kamp på liv og død, der ei gruppe rastløse storbyleger på guttetur i Canadas villmark blir terrorisert av en ukjent fiende.

 

The Creeper eller Rituals, kom jeg over ved en "tilfeldighet", da via en av mine altfor mange bomkjøp, i Mill Creek's: Drive in Classics 50 movie pack.

Tålmodigheten min var mildt sagt på god vei nedenom etter å ha utstått torturen ved å tråle meg gjennom 10-15 av deres såkalte "klassikere", og tanken på å kaste inn håndkleet for godt var veldig fristende. Men blant all skiten så dukket altså denne gufne og meget velspilte overlevelses thrilleren opp og en kan så lure på hvilken sadist som kom på den geniale ideen om å slenge den inn blant så mye drittfilmer. Tipper mange har gått glipp av denne, etter å ha gitt opp etter film nr. 1 eller 2, men sånn er det jo av og til. Når en minst forventer det, da kommer belønningen.

 

På den andre siden er det kanskje like greit da forventningene var lik null, og jeg ville trolig bare blitt skuffet om jeg hadde kjøpt inn en av de mange overprisa DVD/VHS utgivelsene, der bildet av en brennende menneskekropp som dingler i et tau, pryder filmens cover. Mest sannsynlig er det noen som har prøvd å cashe inn på skogs slasher genren som eksploderte et par år senere via Friday the 13th (1980) og Just Before Dawn (1981).

 

I motsetning til Deliverance så er det ikke snakk om en gruppe hevnlystne og kåte rednecks som utgjør trusselen men en tilsynelatende usynlig fiende som er i full gang med å gjennomføre en grufull menneskejakt, ved hjelp av en rekke kalkulerende og ondskapsfulle metoder.

Ikke ulikt filmer som Aguirre, The Wrath of God (1972) og The Blair Witch Project (1999) er det de vakre natur omgivelsene og det man ikke ser men vet er der, som har en langt mer effektiv virkning, enn å bli stadig overøst med påkostede spesial effekter i annenhver scene.

 

The Creeper eller Rituals er uansett et must for de som setter pris på en skikkelig survival film og byr opp på en fin blanding av eventyr, spenning og drama spekket med førsteklasses skuespill, og der særlig Hal Holbrook i rollen som reisefølgets uoffisielle leder, Harry gjør en utmerket innsats.

 

https://www.youtube.com/watch?v=-zg0_aZZRAk

IMDb

Endret 22. mai 2016 av FrankZito

[FrankZito]

Basket Case (1982)

"The tenant in room 7 is very small, very twisted and very mad."

Ei mindre gruppe med leger og doktorer bosatt i New York by aner fred og ingen fare, men idyllen forvandles til et mareritt med nyheten om at en eldre kollega har blitt brutalt overfalt og drept i sitt eget hjem. Det skal vise seg å bli starten på et lite hyggelig gjensyn med deres heller tvilsomme fortid og en feiltagelse som de sent kommer til å glemme.

 

Basket Case er resultatet av endeløse timer i falleferdige og mørke kinosaler med en større bestand kakerlakker og rotter enn mennesker som publikum, og der regissør Frank Henenlotter fikk dyrke sin store kjærlighet og fascinasjon for sære og trashy b-filmer i fred og ro.

Dette var hans kirke, og her gikk store deler av Henenlotter's yngre dager med til å studere de utallige filmene (karate, kung-fu, monster filmer, exploitation, blaxploitation, sexploitation, sci-fi, giallo, etc, etc,) som ble vist døgnet rundt, ved den berryktede 42nd Street, i New York by.

 

Basket Case handling og dets valg av forskjellige filmlokaler ble til i følge Frank Henenlotter, under en av hans daglige spaserturer ved Time Square. 

Den sleske og neonbelyste atmsofæren sammen med de mange originale og fargerike karakterene var som skapt for historien om det unike brødreparet, som setter av et par uker til å besøke The Big Apple for å gjøre opp en gammel urett, og samtidig sørge for å legge igjen en større dose med kaos og galskap på veien. 

 

Med knappe 30-35,000 dollar samt ei mindre gruppe mennesker, der flere av dem aldri hadde stått foran et kamera før, kom Frank Henenlotter til å skrive seg inn i skrekkfilmhistorien med sin lavbudsjetts debut.

Kritikerne var mildt sagt nådeløse men i stedet for å ta skade, slo det motsatt vei, spesielt via legendariske sitater som: "This is the sickest movie ever made!" fra filmkritiker Rex Reed som sørget for å fange folks interesse.

 

Under Cannes Festivalen 1982 hadde Rex Reed sett seg grundig lei av kunstfilmer og meningen med livet og det hele (der pappa går på jobb, kommer hjem og banker mamma på kjøkkenet - the end) og ønsket å koble ut hjernen i et par timer til litt god gammeldags amerikansk søppelfilm, og valget falt pladask på Basket Case, (grunnet at han hadde hørt hvor forferdelig den skulle være av venner og kolleger), og han bare måtte se den.

Filmen gjorde så absolutt et inntrykk, og i det Reed forlot kinosalen ble han spurt om hva han

syntes, og svaret var: "This is the sickest movie ever made!".

Mannen som oppsøkte Rex Reed utenfor kinoen var ingen ringere enn Frank Henenlotter, og han kom til å ta i bruk Reed's egne ord til sin egen fordel, noe Reed visstnok ikke var så altfor begeistret for.

 

Frank har aldri lagt skjul på hva han lager, det er ikke filmkunst eller garanterte publikumsvinnere som sveiper inn penger og priser, men en liten og enkel, trashy b-film laget for å underholde likesinnede og seg selv.

I stedet for å ta seg nær av all kritikken, velger Henenletter heller å se det positive, jo oftere folk omtaler filmene hans som "tidenes verste", desto bedre sjanse for at de tiltrekker seg nye horder av nysgjerrige kinogåere, og som enten de vil eller ei, være med å bidra til å gjøre filmer som Basket Case om til å bli vaskeekte kult-klassikere som lever sine egne liv, og en folk fortsatt vil snakke om (positivt/negativt), 34 år senere. 

 

og hva dagens unge filmelskere går glipp av etter at New York i gangsette sin "extreme makeover" på andre halvdel av 90-tallet og fremover, og der byen har mistet noe av sin identitet og atmosfære.

En film som Basket Case hadde i dag med sitt smale budsjett vært nærmest umulig å få til, da de hadde kommet til kort både økonomisk og siden flere av filmlokalene fra 1982 er enten revet eller renovert samt at mange av menneskene som en gang holdt til omkring Times Square/42nd Street hadde ikke en sjanse til å komme seg inn på det ekstreme boligmarkedet.

Enda verre, filmer som Basket Case har ikke mye til sjanse i å nå ut til kinosalene lenger, dessverre.

 

https://www.youtube.com/watch?v=-DhZmTx1z0E

IMDb

 

Artig trivia omkring Basket Case hentet fra IMDb og fansiden Hotel Broslin:

De fleste navnene i rulleteksten er falske: 

Most of the credits that appear in the end of the film are fake. The crew was very small and rather then repeat the same names over and over again they decided to just make up names. - HotelBroslin.com

"Show me the money!"

Pengebunken Duane blar frem i det brødrene Bradley ankommer Hotel Broslin, er visstnok filmens budsjett. - IMDb

"Woaaaaaaaaah!WAAAH!HAAAAAAAAAH!"

Hovedrolleinnehaveren Kevin van Hentenryck, (Duane Bradley) bidro til det karismatiske og hysteriske vokalubaret til sin tvillingbror, Belial. - HotelBroslin.com

Skuespiller, Beverly Bonner har vært med i alle filmene til Frank Henenlotter! - HotelBroslin.com

[FrankZito]

The Hitcher (1986)

"I want you to stop me."

Det som skulle være en enkel og grei jobb med å frakte en bil fra Chicago til San Diego gjennom ørkenen i de sene nattetimer, ender i stedet opp som en nådeløs kamp for livet, i det bilens unge og naive fører bestemmer seg for å plukke opp en rufsete haiker i det tunge regnværet.

 

The Hitcher har rukket å bli 30 år, og jeg husker godt mitt første møte med den, og der det eneste jeg hadde å gå etter var en ca: 25-30 sekunders reklamesnutt på TVen, fylt opp med eksplosjoner, biljakter, skyting samt en blodig Rutger Hauer, men det kunne på ingen måte forberede meg på hva jeg hadde i vente. 

 

The Hitcher er løst basert på The Doors, Riders on the Storm som igjen var inspirert av morderen Billy Cook, som møtte sine uheldige offer ved å utgi seg for å være en haiker i nød.

Filmens opprinnelige manus fikk god respons og det skulle ikke gå lange tiden før planleggingen om hvem som skulle få rollen som den psykopatiske morderen John Ryder var i gang.

 

Navn som David Bowie, Terence Stamp, Sam Elliott og Sting var alle tiltenkt og der Stamp kom nærmest, men skal ha valgt å trekke seg i siste liten, da han etter å ha gått gjennom manuset trakk den konklusjonen om at en slik rolle ville ført ham til et sted, han ikke ønsket å gå.

Til slutt var det åpenbart at kun en mann kunne påta seg rollen som den iskalde John Ryder, og det var Rutger Hauer.

Men på dette tidspunktet hadde han forlengst begynt å se seg lei av å "alltid" spille skurk og var i den mening at et slikt valg ville være uklokt, men heldigvis, etter å ha gitt manuset en sjanse samt blitt fortalt: "You are the bad guy and you'll be the baddest bad guy there ever was!" kunne ikke den nederlandske skuespilleren motstå fristelsen til å gjøre det som kom til å bli en av 80-tallets mest fryktinngytende og minneverdige filmkarakterer.

 

I rollen som filmens anti-helt, Jim Halsey ble navn som Tom Cruise, Matthew Modine og Emilio Estevez vurdert, men valget falt til slutt på den 18 år gamle C. Thomas Howell, da mye grunnet hans uskyldige og gutteaktige utseende men også med en imponerende bakgrunn i tyngre og mer dramatiske roller via Francis Ford Coppolas, The Outsiders (1983) og John Milius, Red Dawn (1984).

Det skulle vise seg å bli få problemer med å skape en ubehagelig stemning mellom de to hovedrolleinnehaverne, der C. Thomas Howell i senere intervjuer har forklart at selv om han var stinn av beundring for sin eldre kollega, så følte han seg likevel alt annet enn trygg i selskap med Rutger Hauer. 

 

En annen som beundret Hauer, var Jennifer Jason Leigh som takket ja til å ta på seg rollen som den tøffe landsbyjenta Nash, etter å ha fått nyss om muligheten til å få jobbe med nederlenderen nok en gang.

Året i forkant spilte de to mot hverandre i den solide thrilleren Flesh + Blood av Paul Verhoeven.

 

The Hitcher starter øyeblikkelig i det Rutger Hauers mystiske og lite menneskelige karakter setter seg inn i bilen til den naive og intetanende Jim Halsey, og i det de to kjører forbi en tilsynelatende forlatt bil midt uti ødemarka, plasserer Ryder hånda si på låret til en vettskremt Halsey og det begynner å gå opp for ham at han burde valgt å gå for rådet til sin mor, om aldri å plukke opp haikere:

 

Jim Halsey: What do you want?

John Ryder: That's what the other guy said.

Jim Halsey: What other guy? 

John Ryder: That guy back there, the one we just passed. The guy who picked me up before you did.

Jim Halsey: That was him in there?

John Ryder: Sure it was. He couldn't have walked very far.

Jim Halsey: Why's that?

John Ryder: Because I cut off his legs... and his arms... and his head... and I'm going to do the same to you.

 

Gjennom store deler av filmen blir vi vitne til en nådeløs kattens lek med musen, anført av en mann uten noe annet motiv enn å tilbringe sine siste dager på jorden med å gjøre livet til sitt nye offer, Jim Halsey om til et vandrende helvete. Og for hver gang Halsey tror han har endelig overvunnet sin ondskapsfulle "skygge" dukker det opp en ny overraskelse, en som får ham til å gjøre ting han aldri ville trodd han var i stand til.

 

Rutger Hauer skuffer ikke i rollen som John Ryder, en kar man definitivt ikke vil ha som medpassasjer under en lengre biltur på landet.

Men det er likevel filmens yngstemann, C. Thomas Howell som stjeler showet og leverer sin klart beste filmrolle til nå.

I en av filmens aller mektigste scener, ser vi en psykisk nedbrutt Jim Halsey som gjør seg klar til å ta sitt eget liv, da han ikke lenger makter å se noen annen utvei. Omgitt av vakre omgivelser og Mark Isham's hjemsøkende musikk forsterkes deretter frustrasjonen og galskapen som den unge mannen nå befinner seg i.

 

C. Thomas Howell karriere gikk dessverre raskt nedenom og der Rutger Hauer året etter prøvde seg igjen som good guy i den underholdende action-thrilleren Wanted: Dead or Alive (1987), men folket hadde talt og de slet tydeligvis med å se ham i noe annet enn skurke roller, og til tross for at han gjorde unna noen solide action forsøk på tampen av 80-tallet og tidlig 90-tallet gikk han tilbake til å spille bad guys i filmer med stadig lavere budsjett og kvalitet. Med unntak av små roller i Sin City og Batman Begins begge (2005) 

 

Da filmen ble utgitt var kritikerne alt annet enn imponert. Roger Ebert ga filmen null stjerner mens andre gikk så langt i sin kritikk at de mente filmen var homofobisk og et resultatet av en stadig større frykt omkring AIDS. 

 

Det kom etterhvert tydelig frem at folk var uenige i hvilken sjanger filmen lå nærmest, noen mente den var en ren action film, andre så på den som en ordinær slasher men vil helst tro at de aller fleste ser på den som en meget god thriller.

 

I ettertid er noe av den vanligste kritikken rettet mot det at filmen ikke viste nok gørr og blod, og særlig da angående en meget kjent sekvens med Jennifer Jason Leigh i hovedrollen, eller der Jim Halsey finner en parkert bil på motorveien, og med det som trolig er restene av en barnefamilie John Ryder satt på med.

I stedet for å vise faenskapet, burde Halsey reaksjon holde mer enn nok, der han i ren avsky går sakte tilbake til sin bil og kaster opp.

 

De siste to tiårene har filmen forlengst nådd kult-status og blir nå ansett som en av 80-tallets beste og mest uberegnelige thrillere, og har fått både en oppfølger samt en ny versjon, men de er nå kanskje like greit å glemme. 

 

Legger ved en fantastisk scene mellom John Ryder og Jim Halsey et stykke uti filmen samt Mark Isham og hans nydelige bidrag:

https://www.youtube.com/watch?v=tKh46i4PXE4

https://www.youtube.com/watch?v=Mz5pNHxEKXo

IMDb