Zito's "glemte" favoritter

[FrankZito]

Dette er nå min nye favoritttråd på diskusjon. Er så mange bra anbefalinger her at jeg ikke vet hvor jeg skal starte.

Hyggelig å høre, her er forresten dagens filmperle:

Class of 1984 (1982)

"Last year there were 280, 000 incidents of violence by students against their teachers and classmates in our high schools. Unfortunately, this film is partially based on true evenets. Fortunately very few schools are like Lincoln High...yet!"

Musikklæreren Andy Norris (Perry King) er en positiv og snill mann som har valgt å ta i mot en ledig stilling ved den beryktede Lincoln High. En skole med et mildt sagt lite hyggelig rykte. Likevel velger han å overse farene og tar det heller som en ekstra utfordring, men når en av hans elever blir brutalt overfalt begynner den utopiske drømmen til Norris å rakne.

 

I et feilaktig forsøk på å nå ut til skolens bråkmaker Nr. 1, Peter Stegman (Timothy Van Patten), velger Andy i stedet å ta seg en prat med Peters foresatte. Men det eneste han får ut av samtalen er starten på en maktkrig mellom lærer og en hevnlysten men utspekulert skoleelev, som velger å sette seg i offerrollen.

Stegman kjenner skolens regelverk like godt som han kjenner gatas og sammen med sin gjeng har de i årevis dominert store deler av den kriminelle aktiviteten på Lincoln High. Der dem forsyner sine medelever eller rettere sagt kunder med alt fra dop til våpen og prostituerte.

 

Med liten støtte fra sine kollegaer innser Andy at skal han få satt en stopper for Stegmans terrorregime må han ned på samme nivå.

Men når Andy Norris sitt privatliv blir involvert i feiden, renner det fullstendig over i det som skal komme til å bli et blodig klimaks mellom lærer og elev på Lincoln High.

 

Mark L. Lester var et navn man ofte knyttet til "Drive-In" genren fra 70-åra, men som på 80-tallet skulle bli en anerkjent regissør innen action sjangeren, mye takket være Arnold Schwarzeneggers action-klassiker Commando (1985) samt Dolph Lundgrens Showdown in Little Tokyo (1990).

Men det var med Class of 1984 at Lester fikk sitt første gjennombrudd.

 

Kritikken haglet mot filmens bruk av vold og det ble sett på som lite troverdig, spesielt hvordan elevene kunne ha mer makt enn lærerne.

Men det som i 1982 virket for mange fullstendig urealistisk er i dag bare en helt vanlig dag på skolen for mang en elev og lærer.

 

Timothy Van Patten er kanskje mer kjent for sitt bidrag som manusforfatter, regissør og produsent for TV-serier som The Sopranos, Boardwalk Empire, The Wire og Deadwood enn for sin skuespilleregenskaper, likevel er rollen som Peter Stegman av det imponerende slaget.

 

Stegman fremstiller den moderne bølla, som ved første øyekast virker å være en kjekk kar med et skarpt ungt sinn.

Men bakom den flotte fasaden skjuler det seg et kalkulerende monster som velger å bruke hodet fremfor muskler, noe han i stedet lar sine undersåtter gjøre for seg.

Stegman og Class of 1982 har mye til felles med Stanley Kubricks A Clockwork Orange (1971), og da spesielt i karakteren Alex som er minst like ondskapsfull og manipulerende.

 

Se også opp for en veldig ung Michael J. Fox i en av hans tidligste filmroller.

 

Learn or Die!

http://www.youtube.com/watch?v=PCELWkFiVCw

Den britiske skuespilleren Roddie McDowall er kanskje mest kjent via Planet of the Apes filmene, eller som vampyreksperten Peter Vincent i Fright Night (1985) og dens oppfølger. I Class of 1984 leverer han kanskje en av sine mest minneverdige prestasjoner som en frustert lærer som bare ønsker å nå ut til sine elever, men som ikke greier å innse at han har mistet fullstendig kontakt med virkeligheten.

Alice Cooper - I Am The Future (1982)

http://www.youtube.com/watch?v=mHkcqpVtjvc

Alice Cooper sto for filmens theme låt.

Class of 1984 ble utgitt på DVD for første gang i norge, høsten 2006 av SME.

Mens Anchor Bay slapp den også i en uncut versjon i 2008, som inkluderte en rekke bonus materiale, samt intervjuer med regissør Mark. L Lester og skuespillerne Perry King og Merrie Lynn Ross.

IMDB

[FrankZito]

Wanted: Dead or Alive (1986)

"Fuck the bonus!"

Når en av verdens mest ettersøkte menn Malak Al Rahim (Gene Simmons) ryster Los Angeles by med et voldsomt terrorangrep på en fullsatt kino, tar CIA øyeblikkelig kontakt med den eneste mannen Malak noen gang har fryktet.

Nick Randall (Rutger Hauer), en tidligere CIA agent som nå livnærer seg som profesjonell hodejeger, har sine egne personlige grunner til å ønske å se den beryktede terroristlederen død og sammen med et mindre arsenal av våpen setter han seg som mål å stoppe Malak på sin egen måte.

 

Wanted: Dead or Alive er en av Rutgers beste actionfilmer og det er nesten synd at han oftest blir husket for bad guys rollene, mens de heroiske karakterene blir oversett.

Men det skyldes nok heller at få skuespillere har gjort unna såpass mange minneverdige bad guys som det Hauer har i de siste 30 åra.

Hauer er nokså undervurdert som actionhelt og har flere godfilmer som Blind Fury (1989), Wedlock (1991) og Split Second (1992) bakom seg, men etter dette gikk han tilbake til skurkerollene før Rutger Hauer fikk et velfortjent comeback som helten i den tøffe Hobo With a Shotgun (2011).

Wanted: Dead or Alive er en tøff liten actionfilm som byr på noen eksplosive øyeblikk, samt en overraskende god og kjølig skurkerolle levert av ingen ringere enn Gene Simmons.

Robert Guillaume dukker også opp i rollen som Nicks CIA kompis.

 

Trailer:

http://www.youtube.com/watch?v=WxvzbESnoVM

IMDB

[FrankZito]

The Indian Runner (1991)

"What can I say, I fucked up! I get in a violent way, look around a room, I wanna bust it all up!"

Den rastløse og rebelske vietnamveteranen Frank Roberts (Viggo Mortensen) returnerer til sin gamle hjemby for kun å bli møtt med en kald skulder.

Lokalbefolkningen har ikke glemt hvem han egentlig er.

Det har heller ikke Franks rake motsetning, den omsorgsfulle storebror Joe (David Morse) som foruten å være en lojal familiemann også er byens Sheriff.

Joe påtar seg den broderlige oppgaven med å prøve å hjelpe Frank til å komme i gang med hverdagen og samtidig ta mer ansvar for sine handlinger, noe som inkluderer å være til støtte for hans gravide kjæreste Dorothy (Patricia Arquette).

Men familieliv og hverdagslige sysler er ikke nok til å temme Franks indre uro, og som den tikkende bomben han er står Joe ovenfor det tøffe valget mellom å være storebror, eller opprettholde lov og orden som byens sheriff.

 

Med filmer som The Pledge (2001) og Into the Wild (2007) bakom seg har Sean Penn for lengst vist at han er en dyktig regissør, og hans debut The Indian Runner fra 1991 er intet annet enn et imponerende stykke film.

Basert på Bruce Springsteens Highway Patrolman fra skiva Nebraska, fikk Penn med seg en solid rollebesetning bestående av blant andre, Viggo Mortensen, David Morse, Dennis Hopper, Patricia Arquette, Benicio Del Toro og sjølveste Charles Bronson.

 

Der publikum på 70-tallet stormet til for å se filmer som The Mechanic (1972), Death Wish (1974), Mr. Majestyk (1974) og Hard Times (1975) hadde Charles Bronson på 80-tallet mistet taket på den gjennomsnittlige kinogjenger, og ser en bort i fra et par Death Wish oppfølgere ble de fleste av hans utgivelser møtt med dårlig kritikk og omtalt som elendige b-filmer lagd på samlebånd av Cannon Pictures.

Likevel var det et marked for mannen med steinansiktet og i rollen som hevneren Paul Kersey fra Death Wish skapte han seg en figur som ga stor glede for mang en action fan.

Men noen stor og variert skuespillerprestasjon var det ei, da samtlige Cannon filmer kjørte på med det samme Death Wish aktige plottet, der den eneste forskjellen var at navnet Paul Kersey var byttet ut.

 

Likevel så Sean Penn noe de færreste gjorde på den tia og hentet inn en av filmverdens tøffeste karer.

Og jaggu meg kunne Charlie B gjøre mer enn bare å blåse hue av voldtektsforbrytere og gjengmedlemmer.

Han viste følelser, ekte følelser.

Mannen som sikkert knerta 1000vis av bad guys med kaldt blod, spilte ræven av samtlige medskuespillere i den altfor korte rollen som Roberts Senior.

Det skal Sean Penn har kred for, han ga hva mange antok å være en endimensjonal skuespiller en verdig rolle på tampen av karrieren og Bronson fikk samtidig sjansen til å motbevise sine kritikere fullt ut.

 

Jefferson Airplane - Coming back to me

http://www.youtube.com/watch?v=CPjb7rAYXag

Et mektig klipp fra filmen med musikk av Jefferson Airplane.

IMDB

[FrankZito]

Howling II: Your Sister Is A Werewolf (Bitch)! (1985)

"For it is written: the inhabitants of the Earth have been made drunk with her blood. And I saw her sent upon a hairy beast and she held forth a golden chalice full of the filthiness of fornications. And upon her forehead was written: "Behold I am the great mother of harlots and all abominations of the Earth."

I sin søsters begravelse dukker den mystiske Stefan Crosscoe (Christopher Lee) opp.

Han bringer sjokkerende nyheter om at Ben Whites (Reb Brown) søster, egentlig var en varulv og dersom de skal ha en sjanse til å redde hennes sjel fra en uendelig lang og smertefull skjebne, må Stefan spidde hjertet til Karen White med en sylskarp sølvdolk, snarest mulig.

 

Ben reagerer naturligvis med sinne og ber Stefan dra pokker i vold, men ikke lenge etter greier hans nesevise journalist kjæreste, Jenny Templeton (Annie McEnroe) å overtale ham til et ekslusivt møte med varulvjegeren Stefan Crosscoe for å samle mer informasjon om Bens nylig avdøde søster.

Overbevist om at Crosscoe ikke er gal, og at Bens søster faktisk var en varulv drar trioen øyeblikkelig til Transylvania for å bekjempe den 1000 år gamle varulvdronningen Stirba (Sybil Danning) og dets ondskap som er en trussel mot hele menneskeheten.

 

Joe Dantes The Howling (1981) står igjen som en av de beste skrekkfilmene fra 80-tallet, med dens fantastiske spesialeffekter og noe uvanlige handling var den fullt på høyde med den langt mer kjente varulvfilmen som kom ut det samme året, An American Werewolf in London.

Det samme kan nok ikke sies om Howlings utallige oppfølgere,

som i en periode dominerte IMDBs respektfulle Bottom 100 liste, men med tiden har enkelte av titlene forsvunnet sporløst og det ser ikke ut til at de vil returnere med det første.

 

En av disse glemte b-film "juvelene" er Howling II fra 1985. En film alle med et stort bankende hjerte for "So-bad-its-good" utgivelser burde for lengst ha fått med seg.

Her får man se legenden Christopher Lee i hovedrollen som den dødsseriøse varulvjegeren Stefan Crosscoe godt hjulpet av Hollywoods skuespillerelite, bestående av blant andre Reb Brown i rollen som skyte glad cowboy samt gudinnen Sybil Danning som Stirba, den 1000 år gamle varulvdronningen som til vanlig hygger seg og sine undersåtter ved å holde hårete sexorgier i sitt Transylvanske slott.

 

Babel - Howling 2 end credits

http://www.youtube.com/watch?v=X8Hh3nby1Os

Sybil Danning er alene verdt å gi filmen en sjanse.

Hennes flotte frontparti imponerte filmskaperne så mye at de like gjerne inkluderte dem et dusin ganger i sluttscenen/end credits.

Legger en ved det forjævlige men likevel komiske soundtracket til Babel har man ca 90 min med ufrivillig 80-talls komedie på sitt aller beste.

 

Christopher Lee skal visstnok ha unnskyldt seg ovenfor Joe Dante for å ha medvirket i filmen, under innspillingen av Gremlins II: The New Batch (1990).

Howling II regissør Phillipe Mora gjorde en såpass god jobb at han like gjerne bestemte seg for å lage Howling III: The Marsupials (1987) og som er av minst like høy kvalitet som hans forgjenger.

Kan også anbefale Phillipe Moras lille skrekkperle, The Beast Within (1982) med blant andre Ronny Cox.

Howling III: The Marsupials (1987) Kendi

http://www.youtube.com/watch?v=D_yb51cJUyg

 

For det trente øye, vil en legge merke til at Christopher Lee driver sin varulvvirksomhet fra Rick Deckards (Blade Runner) leilighet.

IMDB

Endret 22. mars 2014 av FrankZito

[FrankZito]

The Frighteners (1996)

"Come on man, gotta be hard, no mercy we're going like professionals, like Charles Bronson, we don't stop 'til the screamin starts, you dig?"

Frank Bannister (Michael J. Fox) er byens eneste "spøkelsesutdriver". Et talent han ufrivillig ble gitt som eneste overlevende i en tragisk ulykke.

Frank kan nemlig se spøkelser, og sammen med en gruppe udødelige kollegaer har de funnet ut at døden er en kjekk måte å tjene raske penger på.

Men når byens innbyggere plutselig begynner å dø i hopetall, innser Bannister at dersom han skal ha noen kunder igjen å svindle, må han komme til bunns i hva som foregår og det fort, for mannen med ljåen har ankommet og han har ingen tid å miste.

 

The Frighteners står igjen som Peter Jacksons siste skrekk-komedie og har siden havnet noe ufortjent i skyggen av hans 2 mer kjente "trilogier", Ringenes Herre filmene og 3 stykk splatter-komedier.

The Frighteners skulle også vise seg å være Michael J. Fox sin siste hovedrolle i en spillefilm og her leverer han så absolutt varene.

Filmen byr på en god blanding av horror, komedie og til dels drama uten at det blir for mye eller for lite av noen av delene, og dataeffektene ser fortsatt bra ut til å være 18 år og skulle ha en stor innflytelse på Peter Jacksons kommende prosjekt.

 

Foruten Michael J. Fox i en av hans beste skuespillerprestasjoner byr The Frighteners også på navn som Trini Alvarado, Jeffrey Combs, Dee Wallace Stone, John Astin, Jake Busey, Chi McBride, R. Lee Ermey og Peter Dobson.

 

Trailer:

http://www.youtube.com/watch?v=vF8JBJgoY2U

IMDB

[FrankZito]

Batman Returns (1992)

"You're just jealous, because I'm a genuine freak and you have to wear a mask!"

Problemene står nærmest i kø for Gothams kappekledde beskytter i det en ny og spenstig krimbekjemper setter seg som mål om å erstatte han i rollen som byens skadedyrutrydder Nr. 1.

Samtidig har den stormannsgale politikeren og businessmannen Max Schreck (Christopher Walken) store planer for Gotham by og skal med noe uventet hjelp fra underverdenen sørge for å spolere julefeiringen for dens innbyggere.

 

Jeg vokste opp med Roger Moore som James Bond og Michael Keaton som Batman.

De var mine to første filmhelter og min introduksjon til actiongenren.

Og gjennom store deler av 90-tallet og frem til 2005 virket det som "alle" var rimelig enige i at Schumachers Batman univers var av det mildt sagt lite imponerende slaget, og at Tim Burtons filmer var noe av det beste innen superheltsjangeren.

Men så kom 2005 og en ny Batman film i regi Christopher Nolan satte standarden.

Kritikken mot Schumachers filmer ble nå rettet mot Tim Burton, og det var fritt frem for alle kritikere til å pisse på barndomsheltene mine.

Nye Batman var realistisk og troverdig, mens gamle Batman var tullete, urealistisk, barnslig og "verst" av alt han var en morder.

 

Noe av det samme skjedde med Bond filmene, og spesielt Roger Moore fikk gjennomgå.

Craig Daniel var realistisk og tøff mens alle utenom Sean Connery var tullete og svake versjoner av 007.

Det virket å være en slags epidemi, der filminteresserte likesinnede over natta hadde blitt forvandlet til zombier, som mente at action og superhelt filmer skulle være lagd så realistiske som mulig, hvis ikke var de ikke verdt å se.

Det toppet seg da jeg og et par kompiser kikket på Arnold Schwarzeneggers Commando (1985) og en av dem kom med denne kommentaren: "Ingen greier å treffe han jo, det er så jævlig lite realistisk ass, faen for en drittfilm!"

 

Hadde det virkelig gått så langt?

Var jeg den eneste på kloden som ikke var overvelmet av den voksende trenden med "fantastiske" og realistiske utgivelser?

Og hvem er det som egentlig tar seg tid til å irritere seg over mangelen på realisme i en Arnold film?

 

Lite irriterer meg mer enn når noen under en filmvisning begynner å plukke den fra hverandre for å klage på absolutt alt.

Ingen våger å pisse på tidenes beste film i min egen stue, og jeg slang tilbake noe som:

"VIL DU HA REALITET? SÅ SE TIL HELVETE Å PELL RÆVA DI HJEM OG VENT PÅ AT NYHETENE STARTER, ELLER STIKK HUET UT AV VINDUET OG SE OM DU FÅR ØYE PÅ NOE INTERESSANT!"

 

Ok, det var ikke helt slik det gikk til, men neste gang noen maser om realisme under en Arnold film, da er jeg klar til kamp.

 

Tilbake til Batman.

Med tiden har jeg begynt å godta at Nolans trilogi faktisk er bra, jævlig bra, men Tim Burtons to første har ikke mistet taket på meg.

De er fortsatt utmerket som underholdning og selv om Michael Keaton kanskje ikke fremstår som en like truende figur som Christian Bale, var Keaton fortsatt en total bad ass.

Ja, han dreper.

Mange faktisk.

Griller dem til døde, hiver dem fra skyskrapere og sprenger dem i fillebiter, Keatons versjon av Batman var en kald jævel som du definitivt ikke kødda med.

 

Jeg antar at de som vokste opp med Adam West og Burt Ward på 60-tallet også måte tåle at deres barndomshelter fikk gjennomgå når Tim Burtons Batman kom i 1989 og satte øyeblikkelig standarden for den tidens superhelt filmer.

Det ble sagt at ingen kunne overgå Jack Nicholson som The Joker, men så kom The Dark Knight og hvem vet, kanskje om 5-10 år vil man si det samme om Heath Ledger kun for å bli slått i gulvet av introduksjonen til en ny og glitrende skuespillerprestasjon som Jokeren.

 

Men hva med Bruce Wayne?

Mitt favoritt Bruce Wayne øyeblikk skjer i Batman Returns.

Scenen det gjelder er den hvor Bruce sitter helt alene i sitt enorme gods ved juletider og bare venter på at Bat signalet skal lyse opp veggen hans.

Her er en kar som lett kunne fått samtlige av byens heiteste damer til å hygge seg med, men i stedet har han kun Batman og bekjempelse av kriminalitet i tankene.

Det er livet hans.

Denne scenen gir meg fortsatt frysninger og er bevis på at Keaton på langt nær var noe dårlig valg i rollen som den sorte ridder.

http://www.youtube.com/watch?v=PS_mGeTCQWc

Batman Returns byr også på noen solide skurkeprestasjoner og da særlig Danny DeVito i rollen som Oswald Cobblepot. Hvordan kunne folk finne på å kalle de gamle Burton filmene for barnslige?

Mange av scenene skremte nok skiten ut av mang en unge og var som tatt ut av en skrekkfilm.

Alt fra den sorte humoren til linjer som:

 

"Just the pussy I've been lookin' for!"

og

"I'd like to fill her void"

 

Eller den fantastiske og utrolig morsomme scenen der DeVito biter nesa til en slesk fyr så hardt at blodet spruter til himmels.

Kunne ikke skjønne hvorfor mamma hele tia dreiv på med å skru av lyden og sette på tekst-tven til stadighet, gikk jo glipp av all moroa.

Still... could be worse. My nose could be gushing blood.

http://www.youtube.com/watch?v=S0Cf9hffZ8k

Ikke rart foreldre reagerte. Unga elsket det men mammaer over hele veden måtte være kjipe festbremser og klagde på volden som igjen resulterte i at vi fikk 2 stykk kastrerte oppfølgere i Batman Forever og Batman & Robin.

Kjipt for Schumacher som ikke lenge i forveien hadde lagd en av 90-åras kuleste filmer, Falling Down (1993).

 

Må ha vært en rimelig tøff jobb å være castingsjef for Batman Returns.

Sitte dagen lang å se på at den ene deilige skuespillerinnen etter den andre kommer inn døra iført tettsittende kostyme i håp om å sikre seg rollen som Selina Kyle.

IMDB

[FrankZito]

Big Trouble in Little China (1986)

"I'm a reasonable guy. But, I've just experienced some very unreasonable things."

Jack Burton (Kurt Russell), er til vanlig en fryktløs og munnrapp trailersjåfør som har lagt mang en dødelig motorvei bak seg,

men når nyheten om at hans gode venns forlovede er blitt kidnappet, bestemmer Burton seg for å øyeblikkelig igangsette en heroisk leteaksjon som skal føre han dypt inn i den fryktede Lo Pans (James Hong) rike, også kjent som Chinatown.

 

Vel, glemt og glemt, den har oppnådd kultstatus med åra og figurerer nok på mang en filmtilhengers favorittlister.

Likevel har den noe ufortjent havnet i skyggen av andre Carpenter/Russell titler, som The Thing og Escape From New York.

Men så er det tross alt snakk om utgivelser som lett ville ha overskygget mang en storfilm.

 

Big Trouble in Little China ble den fjerde av totalt 5 stykk film, hvor regissør John Carpenter og Kurt Russell samarbeidet.

Og utelukker man den skuffende Escape From L.A. (1996) var stort sett alt duoen foretok seg nærmest en garanti for kvalitet og god underholdning.

 

I filmen møter vi Kurt Russell som Jack Burton, en av 80-åras kuleste karer samt den forrykende heite Kim Catrall, i hennes glansdager.

Legger man til et mildt sagt imponerende show bestående av flotte spesial effekter, feite sloss kamper, uforglemmelige karakterer og en utømmelige brønn fylt opp med legendariske one-linere, så sitter man igjen med et solid stykk filmhistorie.

For Big Trouble in Little China holder absolutt ingenting tilbake og hører definitivt hjemme blant 80-talls filmeliten.

 

Trailer:

http://www.youtube.com/watch?v=592EiTD2Hgo

IMDB

["""]

Big Trouble in Little China er tidenes beste film. Så enkelt er det faktisk. PUNKTUM!

[Husam]

Herlig tråd. Håper du holder den gående lenge.

[FrankZito]

Death Wish III (1985)

"A .475 Wildey magnum is a shorter version of the African big game cartridge, it makes a real mess."

Paul Kersey (Charles Bronson) bestemmer seg for å ta et lite avbrekk fra det rolige livet i Los Angeles og returnerer til sin gamle arbeidsplass New York City.

Vel framme tar det ikke lange tiden før Kersey får beskjeden om at en gammel venn har blitt brutalt overfalt og drept.

Alle i nabolaget vet godt at dette er verket til den sadistiske Fraker (Gavan O'Herlihy), lederen av den beryktede multikulturelle gjengen kjent som The Creeps.

 

I mellomtiden er det lokale politiet fullstendig ubrukelige der de nærmest har gitt opp i kampen mot de økende voldsstatistikkene og dens uheldige offer.

Men de skal få uventet hjelp av en skyteglad legende.

Med et mindre arsenal av våpen samt en hær av rasende beboere bestemmer Paul Kersey seg for at nå er det på høy tid å ta sin gamle venn Wildey ut av pensjon, og som borettslagets nyansatte vaktmester blir hans første oppgave å kvitte seg med skadedyrene som herjer i nabolaget med rå makt!

 

Commando, Rambo: First Blood Part II, Invasion U.S.A., Missing in Action II, Code of Silence, Rocky IV, American Ninja, Mad Max Beyond Thunderdome, Pale Rider, Remo Williams: The Adventure Begins, To Live and Die In L.A., A View to a Kill, Year of the Dragon og selvfølgelig Death Wish III.

1985 må være det ultimate filmåret med tanke på action utgivelser.

Den ene klassikeren etter den andre, og Chuck Norris smalt like gjerne til med 3 stykk filmperler på rad og rekke.

 

Michael Winner og Charles Bronsons Death Wish III satte sammen med Arnold Schwarzeneggers mesterverk Commando og Sylvester Stallones Rambo: First Blood Part II en helt ny standard for "over-the-top-action" i 1985.

Og i motsetning til sine dystre forgjengere er film nr. 3 i Death Wish serien nærmest en parodi, hvor alt blir blåst opp så til de grader at en skulle tro det var Mel Brooks eller Benny Hill som sto for regien.

 

Her er det snakk om ufrivillig komedie på et høyt nivå.

Fra de latterlige gjengmedlemmene til Bronsons romantiske tilnærmelser: "Chicken's good. I like chicken." og Jimmy Pages (Ja den legendariske gitaristen fra Led Zeppelin) horrible musikalske bidrag, og sist men ikke minst Gavan O'Herlihy i rollen som filmens bad guy, Manny Fraker.

Gavan er forresten sønnen til Dan O'Herlihy mest kjent som "The Old Man" fra Robocop filmene og den onde Colonel Cochran i Halloween III: Season of the Witch.

 

"Look Eli, It's mr Kersey, he just shoot some of the creeps!"

 

Det er vanskelig å velge kun en enkelt favorittscene, men den hvor Paul Kersey spiser kålrull hos sine jødiske naboer er rett og slett et stort stykke filmkunst.

Under middagen blir vår helt avbrutt av noen uhøflige gjengmedlemmer som prøver å bryte seg inn i hans bil, som tidligere på dagen ble kjøpt inn som "agn".

Ut stormer Kersey og spør gjengmedlemmene hva de holder på med.

Misfornøyd med svaret, skyter han like greit begge to i kaldt blod mens hele nabolaget står og ser på.

I stedet for å ringe politiet jubler naboene som om det var full fest og Kersey han går rolig tilbake for å gjør kål på middagsmaten.

 

Death Wish III fikk kjørt seg av kritikerne da den kom ut og ble totalslaktet. Selv hovedrolleinnehaver Charles Bronson var misfornøyd med sluttresultatet, og en heftig krangel mellom skuespiller og regissør oppsto, og det skulle vise seg at Death Wish III ble det siste kapittelet for Michael Winner og Bronson som samarbeidspartnere.

Men for en måte å avslutte en suksessfull duo på, med et stort BANG!

 

I likhet med Arnold Schwarzeneggers Commando har også Death Wish III fått en solid opptur de siste 10-15 årene mye takket være internett og Youtube som har sørget for å bringe filmen ut til et stadig yngre og sultent action publikum, som ignorerer de elendige anmeldelsene og heller tar filmene for hva de alltid har vært ment som, nemlig reinspikka underholdning.

 

All you need is Kersey, Sweet Kersey

http://www.youtube.com/watch?v=WL9jAWk3ZDE

IMDB

Endret 31. mars 2014 av FrankZito

["""]

Knallfilm! Joda, Death Wish blir fjernere og fjernere, og mer og mer over the top for hver eneste film. Men dette er en filmserie som det er umulig å ikke like. Badass fra A til Å.

 

Det hjelper sikkert en del at jeg elsker Charles Bronson fra topp til tå. Jeg blir fort i overkant ukritisk når den mannen er involvert. For en mann!

[FrankZito]

Knallfilm! Joda, Death Wish blir fjernere og fjernere, og mer og mer over the top for hver eneste film. Men dette er en filmserie som det er umulig å ikke like. Badass fra A til Å.

 

Det hjelper sikkert en del at jeg elsker Charles Bronson fra topp til tå. Jeg blir fort i overkant ukritisk når den mannen er involvert. For en mann!

 

Bronson var sjef også i virkeligheten, noe en uheldig innbruddstyv som prøvde seg på feil hus skulle finne ut av.

Det resulterte i store bruddskader samt et lengre sykehusopphold, etter et ublidt møte med huseier Charles Bronson, som var pluss 70 år.

 

Koser meg alltid med filmene hans.

Spesielt Cannon utgivelsene på 80-tallet er god underholdning.

Death Wish 4 har mye av den samme humoren som film nr.3 men mangler en Manny Fraker eller 10.

Uansett en flott filmserie alle burde ha i stående i filmhylla si.

Endret 31. mars 2014 av FrankZito

[FrankZito]

Frankenhooker (1990)

"In a blaze of blood, bones, and body parts, the vivacious young girl was instantly reduced to a tossed human salad... a salad that police are still trying to gather up... a salad that was once named Elizabeth."

Den mislykkede medisinstudenten Jeffrey Franken (James Lorinz) skal på bekostning av sin forlovdes uheldige møte med en gressklipper, få sin etterlengtede mulighet til å vise for hele verden hvilket geni han er.

Og gjennom sin avdøde eks forlovede Elizabeth Shellen (Petty Mullen), skal han skape den ultimate drømmekvinnen.

Men dersom Franken skal ha et håp om suksess må han først få tak i de rette kroppsdelene, noe som skal føre vår anti-helt ned til kjøttmarkedet i New Yorks underverden.

 

Frank Henenlotter er et kjent og kjært navn innen b-film genren og har siden filmdebuten Basket Case (1982) kommet med mang en slesk liten filmperle oppgjennom årene.

Foruten å jobbe som regissør og produsent har Frank dedikert store deler av sin tid med å holde liv i selskapet Something Weird Video som byr på et fantastisk og variert utvalg innen det aller meste av film og burde ha noe for enhver smak.

 

I stedet for å gå på skolen med sine jevnaldrende, tilbragte den unge Henenlotter timevis i mang en mørk kinosal på den beryktede 42nd Street i New York.

Her skulle han få dyrke sin kjærlighet til film i fred og samtidig hente inspirasjon til sin fremtidige karriere.

Som med sine New York kollegaer William Lustig og James Glickenhaus har også Frank Henenlotter en stor fascinasjon for den mørke og mindre delikate siden av The Big Apple og dens beboere, noe som ofte gjenspeiles i hans arbeid.

De andre temaene dreier seg som regel om avhengighet og sex, noe som en får i større doser i hans hittil siste film Bad Biology, som var Franks comeback etter en 16 år lang pause fra filmindustrien.

Her samarbeidet han med rapper og b-filmfan R.A. the Rugged Man.

 

Etter å ha gjort unna kult-filmene Basket Case og Brain Damage (1988) valgte Frank å gå for en parodi/hyllest til Mary Shelley's Frankenstein.

Resultatet skulle bli Frankenhooker (1990), en film som har langt mer til felles med filmer som Evil Dead II og Re-Animator enn Henenlotters tragiske og "mørke" forgjengere.

 

Frankenhooker har kanskje en lystigere stemning men byr likevel på alle varemerkene i en Henenlotter produksjon, derav eksploderende prostituerte, sex, superdop, mutanter, sleske karakterer, samt en psykopatisk muskelbunt ved navn Zorro the Pimp!

 

Så følg rådet til Bill Murray:

"If you only see one movie this year it should be Frankenhooker."

 

http://www.youtube.com/watch?v=sl3ILtCL_aQ

IMDB

Endret 7. april 2014 av FrankZito

["""]

Knallfilm! Frank Henenlotter er og forblir en dødstøff fyr.

[FrankZito]

The Accidental Tourist (1988)

"While armchair travelers dream of going places…traveling armchairs dream of staying put."

Macon Leary (William Hurt) lever til vanlig av å skrive turguider som gir tips om hvordan en kan best unngå ubehageligheter og komplikasjoner under feriereiser.

Men den rolige og tilsynelatende perfekte hverdag ender i total kaos når Macons sønn blir drept og hans kone Sarah (Kathleen Turner) forlater ham.

Tynget av sorg og ensomhet samt et uheldig møte med betonggulvet velger han å flytte hjem til sine omsorgsfulle men noe merksnodige familiemedlemmer. Og fremfor å åpne seg opp og begynne å leve livet igjen gjør Macon det han kan best, nemlig å unngå alt som kan minne om ubehagelige og konfronterende situasjoner og i stedet lukker han seg fullstendig inne i sitt trygge skall.

 

Det kjæreste minnet Macon har igjen om sin sønns liv er hunden Edward, som ville hatt godt av litt disiplin for da den biter Learys sjef Julian (Bill Pullman) bestemmer Macon seg for å dra ned til byens lokale hundedressur.

Her kommer han i kontakt med ei noe annerledes hundretrener ved navn Muriel Pritchett (Geena Davis) som tross sine egne problemer har forståelse for Macons situasjon og tilbyr seg like greit å hjelpe både hund og eier til takle hverdagens problemer på en litt annerledes måte.

 

The Accidental Tourist kan ved første øyekast se ut som en søt romantisk komedie, men klarer likevel på et imponerende vis å inkludere dramatiske og hjerteskjærende scener med lett komikk uten at det blir for mye av det ene og det andre.

Skuespillerprestasjonene er førsteklasses og særlig samspillet i starten mellom William Hurt og Kathleen Turner er av det imponerende slaget.

Geena Davis fikk en Oscar for sitt bidrag og hun gjør så absolutt en godkjent jobb som den varme men litt rare skruen Muriel Pritchett.

Ed Begley, Jr, David Ogden Stiers, Amy Wright og Bill Pullman må heller ikke glemmes for sin strålende innsats.

 

http://www.youtube.com/watch?v=lOdCbuUr-Vc&list=UUQnlBUQkjf0JxRHtNqy_Zsw

Det vakre soundtracket av John Williams passet utmerket til filmens tempo og karakterer. Williams brukte senere noe av det samme lydbildet i Hjemme Alene filmene.

http://www.youtube.com/watch?v=s9GjvLU_tFQ

IMDB

Endret 16. april 2014 av FrankZito

[FrankZito]

The Dead Zone (1983)

"Bless me? Do you know what God did for me? He threw an 18-wheeled truck at me and bounced me into nowhere for five years! When I woke up, my girl was gone, my job was gone, my legs are just about useless... Blessed me? God's been a real sport to me!"

På vei hjem fra en date med sin kjæreste blir den lokale skolelæreren Johnny Smith (Christopher Walken) utsatt for en voldsom bilulykke og havner i koma.

Når Johnny omsider våkner blir han til stadighet påminnet om det er et mirakel, og i starten lurer også Johnny på om det kan stemme da han unnslapp med livet i behold og har ingen tegn til skader på ansikt og kropp.

Men gleden blir kortvarig når det går opp for Johnny at han har tilbragt 5 år av livet i koma og at gamlekjæresten for lengst har stiftet familie med en ny mann.

 

Gladnyhetene står ikke akkurat i kø og bedre skal det ikke bli da Johnny finner ut at han besitter en ny og spesiell egenskap som går ut på at han ved hjelp av fysisk kontakt kan se inn i fremtiden.

Denne "gaven" skal snart gjøre ham til en svært ettertraktet men også fryktet mann blant byens innbyggere, for Johnny ser til stadighet ut til å besitte de riktige svarene til rett tid.

 

David Cronenberg leverte i 1983 en sine mest minneverdige filmer med Videodrome og hans neste prosjekt The Dead Zone var basert på en Stephen King novelle.

Hovedrollen gikk til Christopher Walken som allerede hadde unnagjort high-tech thrilleren Brainstorm, og skulle imponere stort i rollen som Johnny Smith.

Foruten Walken, inkluderte filmen en Michael Sheen i storform, samt Herbert Loom og den vakre Brooke Adams. Dette er også en av de sjeldne gangene der Howard Shore ikke har bistått med sin musikk, og i stedet gikk oppgaven til Michael Kamen som på ingen måter skuffet.

 

The Dead Zone er på langt nær like blodig og sær som noen av David Cronenbergs mer omtalte filmer, men på samme tid er den heller ikke så ulik filmer som Scanners og Videodrome dersom en tenker på hovedkarakterenes felles talent og deres fremtidige skjebner.

 

Fra 2002-2007 spilte 80-talls stjerna Anthony Michael Hall hovedrollen i tv-serien The Dead Zone. 　

 

http://www.youtube.com/watch?v=cBu1hM67c2w

Jeg har alltid hatt sansen for Christopher Walken.

Han er en av få skuespillere som aldri skuffer, enten det er snakk om idiot komedier med promping og drittsekk humor til stereotypiske mafiosofilmer eller tårevått og klissent drama så vet en at man har noe spesielt i vente når man ser Walkens navn på rollelisten.

I The Dead Zone gjør han en fenomenal jobb der han tyr til så og si hele skuespillerregisteret sitt og gjør så uten at det blir for "over-the-top".

IMDB

Trailer

[FrankZito]

Fright Night (1985)

"Welcome to Fright Night! For Real."

Charley Brewster (William Ragsdale) er en ihuga horror fan og når han ikke tilbringer tid sammen med sin søte kjæreste Amy (Amanda Bearse) bruker han enhver anledning til å dyrke sitt store forbilde Peter Vincent (Roddy McDowall) som er programleder i tv-showet Fright Night.

Men når en rekke parterte kroppsdeler blir funnet i nærområdet og byens politi går i stå bestemmer Charley seg for å ta på seg jobben som nabolagets egen privatdetektiv.

Og da han avdekker en forferdelig oppdagelse prøver Charley desperat å overtale politiet og sine venner om hva han har sett, men til liten nytte da ingen ser ut til å tro på hans utrolige historie.

Situasjonen blir ikke bedre etter et ublidt midnattsmøte med sin nye nabo Jerry Dandridge (Chris Sarandon).

Charley er ute å kjøre for her har han med større og mer ondskapsfulle krefter enn hva han kunne forestilt seg, og det er bare en mann som kan hjelpe ham ut av knipa nå og hans navn er Peter Vincent!

I sterk kontrast til vampyr skvipet Hollywood kommer med i dag bød faktisk 80-tallet på mer enn kun de ordinære slasher filmene hvor gærninger iført hockey maske og machete jaktet på kåte tenåringer i skauen.

Det var fortsatt plass til de klassiske filmmonstrene og få har vært like suksessfulle de siste 30 åra som selveste grev Vlad Dracula og ser man bort i fra de klassiske men etterhvert noe oppbrukte vampyrfilmene til britiske Hammer Studios og George Romero's Martin (1977) var det lite å juble over gjennom store deler av 70-tallet, men i 1979 skulle det ta fullstendig av.

Dracula med Frank Langella og Laurence Olivier.

Love at First Bite med George Hamilton og Susan Saint James.

Salem's Lot David Soul og James Mason.

Nosferatu the Vampyre med Klaus Kinski og Isabelle Adjani

var bare noen av de utallige titlene som tok for seg vampyr besettelse.

Til og med i pornobransjen var Grev Dracula et populært navn og med oppfinnsomme titler som Dracula Sucks, Gayracula og Vampire Hookers var det ingen grenser for hvor langt de kreative krefter kunne tøye strikken.

Så kom 80-tallet og selv om man kan nærmest telle kvalitetsfilmene på en hånd, så var vampyrperlene som dukket opp få men jævlig gode.

Selv middelmådigheter som Once Bitten, Lifeforce og Graveyard Shift var brukbare.

The Hunger (1983)

Vamp (1986)

The Lost Boys (1987)

Near Dark (1987)

Monster Squad (1987)

My Best Friend is a Vampire (1987)

og selvfølgelig Tom Hollands Fright Night (1985), var kremfilmene som nesten 30 år senere fortsatt holder seg godt.

Fright Night derimot kommer alltid til å stå igjen som en favoritt og er en knakende god skrekkfilm med imponerende spesialeffekter, dyktige skuespillere samt et vanvittig tøft soundtrack.

Filmen føles "mindre" ut enn de andre vampyrtitlene noe som trolig skyldes at store deler av handlingen foregår innendørs eller om natten samt at mesteparten av budsjettet gikk til spesialeffektene.

Bill Ragsdale, Stephen Geoffreys og Chris Sarandon leverer så absolutt varene og Amanda Bearse mest kjent som den munnrappe feministnaboen til Al Bundy i Married With Children er ikke værst hun heller, men det er Roddy McDowall som stjeler showet fullstendig i rollen som Peter Cushing klonen Peter Vincent i det som fullt mulig var hans kanskje fineste rolleprestasjon på det store lerretet.

http://www.youtube.com/watch?v=rwuTT7zaZ-g

IMDB

Commando (1985)

"Somewhere, Somehow, Someone's Gonna Pay!"

Sammen med sin datter Jenny (Alyssa Milano) har den tidligere Oberst John Matrix (Arnold Schwarzenegger) bestemt seg for å legge sin voldelige fortid bak seg og i stedet satse på en trygg fremtid full av kjærlighet og harmoni.

Men når en gammel kjenning plutselig gjenoppstår fra de døde og kidnapper det eneste som betyr noe for Matrix, da bryter helvete løs!

Matrix får beskjed om å utføre en siste oppgave og dersom den ikke følges til minste detalj vil han aldri få se sin datter igjen i live.

Mot umenneskelige odds velger John å slå seg sammen med en søt flyvertinne og heller ta opp jakten på Jenny's kidnappere før tidsfristen går ut.

Ingenting skal få stå i veien for at far og datter gjenforenes igjen, selv om det kan lede til den tredje verdenskrig.

Sully: Here's twenty dollars to get some beers in Val Verde. It'll give us all a little more time with your daughter.

Matrix: You're a funny guy Sully, I like you. That's why I'm going to kill you last.

Cooke: You scared, motherfucker? Well, you should be, because this Green Beret is going to kick your big ass!

Matrix: I eat Green Berets for breakfast. And right now, I'm very hungry!

Cindy: I can't believe this macho bullshit...

Soldier: Slitting a little girl's throat is like cutting warm butter.

Bennett: Put the knife away and shut your mouth.

Bennett: I really love listening to your little piss-ant soldiers trying to talk tough. They make me laugh. If Matrix was here, he'd laugh too.

Matrix: Come on, let the girl go, just between you and me, don't deprive yourself of some pleasure, come on Bennett, let's party!

Bennett: I can beat you, I don't need the girl hahah, I DON'T NEED THE GIRL!

Bennett: I don't need the gun John. I can beat you. I DON'T NEED NO GUN!

Bennett: AND I'LL KILL YOU NOW!

Bennett: John, I'm not going to shoot you between the eyes. I'm going to shoot you between the balls!

Matrix: Let off some steam, Bennett.

Få filmer er like siterbare som Mark. L. Lesters actionklassiker Commando, en film som nesten 30 år senere fortsatt står igjen noe av det absolutt beste innen "over-the-top" genren som blomstret for fullt på midten av 80-tallet, ledet an av muskelbuntene Sly Stallone og Arnold Schwarzenegger.

Stallone satte kanskje standarden med First Blood (1982), en film som hadde en langt mer dyster og alvorlig tone sammenlignet med dens mer voldelige oppfølgere.

Og Sly var en bedre "skuespiller", enn Arnold hvert fall når det kom til seriøse roller, men humor og ironi var to ting Stallone sjeldent greide å overvinne mens Arnold på sin side virket mye mer komfortabel i komiske situasjoner, enten det var tiltenkt eller ufrivillig.

Siden hans mindre glamorøse men likefullt underholdende debut Hercules in New York fra 1969 har Arnold så og si alltid videreført sin larger than life livsstil over til sine rollefigurer og selv om han har spilt alt fra ustoppelige drapsmaskiner fra fremtiden til Conan The Barbarian samt en gresk gud, er de bare barnematen i forhold til John Matrix i filmen Commando.

Her snakker vi om en "helt" vanlig familiefar som til daglig mater rådyr og spiser iskrem med sin kjære datter Jenny i fredfulle omgivelser men som snart skal komme til å utfordre gravitetsteorier og udødelighet i løpet av knappe 90 minutters spilletid alt mens han mauler ned hundrevis av udugelige soldater og perverse henchmen i jakten på sin datters kidnappere.

Commando er ikke bare den ultimate Arnold Schwarzenegger filmen, men fullt mulig actionfilmen over alle actionfilmer!

http://www.youtube.com/watch?v=pm1tpiom2Kk

IMDB

 

Angående alle quotsa ovenfor så kunne en like gjerne kopiert hele manuset og lagt det ut, da alt som blir sagt i filmen er så og si siterbart.

All ære til Mark L. Lester og de fantastiske manusforfatterne Steven E. de Souza, Joseph Loeb III og Matthew Weisman for deres hjertevarme poesi.

 

Til sist en liten tribute til tidenes tøffeste og mest underholdende henchmann, Bennett spilt mesterlig av Vernon Well.

På tide Stallone får opp øya og innser at det de to første Expendables filmene manglet var en henchmann ala Bennett:

http://www.youtube.com/watch?v=G0tljvD49RU

["""]

To gode filmer det der. Dæsken så sinnsykt fet Commando er. Helt fantastisk.

 

Hadde et gjennsyn ed Near Dark for noen månder sider, og der har man en film som ikke har tålt tidenes tann. Helt OK, men langt i fra det den var for 10 år siden. Den var dessverre ganske tam.

 

Sånn ellers kom jo Vampire Hunter D, Waxwork, Mr. Vampire, Encounters of the Spooky Kind, The Living Dead Girl og Vampire vs. Vampire på 80-tallet. Meget gode greier. Folk burde sjekke ut disse jiangshi fiction-filmer som kom på 80-tallet. Mye kult!

[FrankZito]

Synes Near Dark har holdt seg meget godt, spesielt om en sammenligner den med The Lost Boys som ble utgitt samme året, men på actiondelen er den langt fra like underholdende.

Derimot har den Bill Paxton, Lance Henriksen og Jenette Goldstein samt Jenny Wright og musikk fra Tangerine Dream, mens Dracula og vampyr aldri blir nevnt samt at det er ingen tegn til spisse huggtenner i filmen noe som en gang i tia var sett på som ganske unikt for en vampyrfilm.

 

Og hvem kan vel glemme barscenen:

http://www.youtube.com/watch?v=IgPvXQX-k0E

Near Dark fikk en nyutgivelse med et cover som åpenbart prøvde å lokke unge Twilight fans til å bite på agnet.

Spent på hvordan Klaus Kinski i Nosferatu der Vampyr hadde blitt seende ut i en lignende setting.

 

Snakk om horror show, vakre Jenny Wright ser ut som Barbara Streisand og Lance Henriksen er bytta ut med en av karakterene fra Assassin's Creed.

Encounters of the Spooky Kind ser rimelig fet ut, og jaggu meg lå ikke hele Vampire Hunter D ute på Youtube.

[FrankZito]

Roxanne (1987)

"Sometimes I take a walk at night and I see couples walking, holding hands and I look at them and I think: "Why not me?" Then I catch my shadow on the wall..."

C.D. Bales (Steve Martin) er en likandes kar med mange jern i ilden og

foruten å inneha den stressfylte jobben som byens lokale brannmester har han et skjult talent for poesi.

Når dagene ikke går med til å hjelpe katter ned fra trær eller redde byens innbyggerne ut av fare grunnet sine udugelige kolleger, finner han alltids tid til å koble av med sine venner.

I deres nervær fremstår Bales nærmest som "supermann", full av selvtillit og med store doser humor.

C.D. får til stadighet høre at han er hyggelig og snill kar med et stort hjerte.

Problemet er bare det at han innehar også en annen stor kroppsdel, nemlig et gedigent nesegrev som C.D. er bombesikker på er skyld i sin nitriste historikk vedrørende det motsatte kjønn.

En natt dukker plutselig ei vakker, naken ung dame ved navn Roxanne (Daryl Hannah) opp på brannstasjonen og spør om hjelp.

C.D. kan ikke la noen være i stikken og tar grep om situasjonen ved å tilby sin ekspertise.

De to ser ut til å øyeblikkelig finne tonen og det virker som at livet smiler til C.D. igjen, men den naive romantikeren skal få seg en brutal støyt da Roxanne forteller om hennes drømmemann, Chris (Rick Rossovich) som tilfeldigvis jobber sammen med C.D. som brannmann.

Chris, også kjent som "Maestro" får kvinnene i byen til å falle som fluer og har til C.D.s frustrasjon også sett seg ut Roxanne.

Men han har et problem.

Chris er kanskje Mr. Cool sammen med sine mannlige kolleger men hver gang han er i nærheten av Roxanne forsvinner selvtilliten fullstendig og han får ikke frem et eneste ord.

Her kommer C.D.s talent for humor og ordspill inn i bildet og sammen skal de utgjøre det perfekte team som ingen kvinne kan motstå: "She wants somebody with my looks, and your mind".

http://www.youtube.com/watch?v=ODFSF8MNTSs

Roxanne er en god blanding av klassisk Steve Martin slapstick humor, elleville stunts samt en liten dose alvor ikke helt ulikt en annen Martin perle utgitt samme året, Planes, Trains & Automobiles.

Filmen og C.D. Bales, "C.D.B." er løst basert på det franske stykket Cyrano de Bergerac.

Steve Martin er i toppform og får god hjelp av blant andre Daryl Hannah, Shelly Duvall, John Kapelos og Rick Rossovich.

Rossovich mest kjent fra The Terminator og Pacific Blue gjør en fantastisk innsats som pikenes jens, Chris "the Maestro" McConnell.

I en av filmens morsomste scener som foregår på en restaurant, støter Roxanne og ei venninne på Chris.

Han får helt hetta og later som at han må øyeblikkelig på do.

Der står han lenge og vel og funderer på hva han skal finne på nå.

Og mens jentene begynner å lure på hvor det blir av ham, klatrer Maestro "diskré" ut av baderoms vinduet og løper sin vei.

Roxanne er en film som alltid stikker litt "dypere" enn de vanlige Steve Martin filmene da jeg så absolutt kan kjenne meg igjen i C.D.s situasjon vedrørende det å ha ei stor nese.

Man kan spøke om det og si kjekt til seg selv "lær deg å lev med det" men der er den, planta midt i ansiktet og den vil ikke forsvinne av seg selv.

De fleste som går til verks og fikser på fasaden skulle nok gjerne ønsket at enkelte ting på kroppen var litt større, men store neser har jeg liten tro på at vil bli en populær trend med det aller første.

Men jeg får velge å se det positive i det, for du vet jo hva dem sier om menn med store neser....

IMDB

Endret 19. mai 2014 av FrankZito