Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Hjemmelekser i videregående skole - lov eller ikke?


Den Ukjente

Anbefalte innlegg

Hei!

 

Vi kom tilfeldigvis opp i diskusjonstemaet hjemmelekser i ett friminutt.

 

Jeg har nå sett forholdsvis grundig igjennom både opplæringslova og utdanningsdirektoratet sine lover. Jeg kan ikke finne en lov eller forskrift som regulerer dette med hjemmelekser, og hvorvidt lærere har noen som helst form for hjemmel til å kreve at elevene gjør hjemmelekser.

 

Det er mulig at jeg har oversett noe, men kan noen hjelpe meg på dette feltet? Det er ingen pågående sak det er snakk om, men jeg finner dette som en rimelig interessant problemstilling ang. hvorvidt lærer kan straffe deg for noe som ikke er nevnt noe sted.

 

Er ikke ute etter noen moralske og etiske svar som at "du bør gjøre leksene for din egen skyld" e.l, men rett og slett den juridiske delen av dette.

 

I tillegg kan jeg nevne at problemstillingen min gjelder videregående, hvis noen ikke leste overskriften klart og tydelig.

 

På forhånd, takk!

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du har heilt rett i at verken lova eller forskriftene omtaler lekser i detalj, men når leksene inngår som ein del av undervisninga så kan ein hjemmle plikta til å gjere leksene med:

 

 

§ 3-4.Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa

Departementet gir forskrifter om trinn og programområde, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar, lærekandidatar, privatistar og praksiskandidatar, om klage på vurderinga, om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon. Departementet gir forskrifter om godskriving av tidlegare gjennomgådd opplæring eller praksis.

Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1-1 og 3-3 og forskrifter etter § 1-5.

Departementet kan etter søknad frå fylkeskommunen gi ein skole løyve til avvik frå forskrifter om læreplanar. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå skoleutvalet.

 

og

 

 

 

§ 3-7.Ordensreglement og liknande

Fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva for tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.

Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

 

 

I praksis så betyr dette at det er opp til fylkeskommuna, rektor og faglæraren å bestemme om bruk av lekser skal inngå som ein del av undervisninga og eventuelt i kor stor utstrekkning.

 

I teorien så kan ein derfor sjå for seg at i ei klasse som sliter med å oppnå læremåla i eit fag så må elevane få mykje lekser for å lære det dei skal lære. I motsatt tilfelle så kan ein sjå for seg ei klasse der elevane er så flinke at det ikkje er behov for lekser.

Men i praksis så er det vanlig å legge seg på eit moderat nivå med lekser.

Lenke til kommentar

Du har heilt rett i at verken lova eller forskriftene omtaler lekser i detalj, men når leksene inngår som ein del av undervisninga så kan ein hjemmle plikta til å gjere leksene med:

 

 

§ 3-4.Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa

Departementet gir forskrifter om trinn og programområde, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar, lærekandidatar, privatistar og praksiskandidatar, om klage på vurderinga, om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon. Departementet gir forskrifter om godskriving av tidlegare gjennomgådd opplæring eller praksis.

Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1-1 og 3-3 og forskrifter etter § 1-5.

Departementet kan etter søknad frå fylkeskommunen gi ein skole løyve til avvik frå forskrifter om læreplanar. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå skoleutvalet.

 

og

 

 

 

§ 3-7.Ordensreglement og liknande

Fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva for tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.

Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

 

 

I praksis så betyr dette at det er opp til fylkeskommuna, rektor og faglæraren å bestemme om bruk av lekser skal inngå som ein del av undervisninga og eventuelt i kor stor utstrekkning.

 

I teorien så kan ein derfor sjå for seg at i ei klasse som sliter med å oppnå læremåla i eit fag så må elevane få mykje lekser for å lære det dei skal lære. I motsatt tilfelle så kan ein sjå for seg ei klasse der elevane er så flinke at det ikkje er behov for lekser.

Men i praksis så er det vanlig å legge seg på eit moderat nivå med lekser.

 

Såvidt jeg tolker og leser, er ingen av de paragrafene du sikter til relevante.

 

 

 

Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa.

 

At elevene skal delta aktivt i opplæringa sier ingen ting om hjemmelekser. At de skal delta aktivt tolker jeg som at de skal være tilstede i timene, og svare på spørsmål læreren spør om ol.

 

 

 

Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte.

 

Hvordan mener du at dette påvirker hjemmelekser?

 

 

Kritiserer ikke tolkningene dine, prøver bare å åpne dem for flere diskusjoner og nye tolkninger!

Lenke til kommentar

Hvordan mener du at dette påvirker hjemmelekser?

 

 

Kritiserer ikke tolkningene dine, prøver bare å åpne dem for flere diskusjoner og nye tolkninger!

 

 

Så lenge det ikke finnes noen lov som sier noe annet, så er det skolereglementet som skal fastsette elevenes regler og plikter. Så, med mindre du kan finne noen lov som eksplisitt forbyr hjemmelekser så er det det som står i skolereglementet som gjelder.

Lenke til kommentar

 

Hvordan mener du at dette påvirker hjemmelekser?

 

 

Kritiserer ikke tolkningene dine, prøver bare å åpne dem for flere diskusjoner og nye tolkninger!

 

 

Så lenge det ikke finnes noen lov som sier noe annet, så er det skolereglementet som skal fastsette elevenes regler og plikter. Så, med mindre du kan finne noen lov som eksplisitt forbyr hjemmelekser så er det det som står i skolereglementet som gjelder.

 

Nå synes jeg dette høres veldig rart ut, i tillegg til at Herr Brun, som jeg anser som en troverdig kilde her inne på jus-rommet, sier at det heller ikke stemmer. Har du dermed noe som underbygger påstandene?

Lenke til kommentar

Nå synes jeg dette høres veldig rart ut, i tillegg til at Herr Brun, som jeg anser som en troverdig kilde her inne på jus-rommet, sier at det heller ikke stemmer. Har du dermed noe som underbygger påstandene?

 

Fra linken Krikkert gav deg:

Elever i grunnskolen har plikt til å delta aktivt i den opplæring som fastsettes for dem, noe som inkluderer å stille forberedt til timene. Hvis skolen bestemmer det vil det å stille forberedt til timene inkludere det å gjøre sine hjemmelekser. Dette følger av opplæringslova § 2-3 fjerde ledd. For elever i den videregående skole følger samme plikt av § 3-4 annet ledd, men plikten er noe modifisert i og med at eleven alltid kan velge å slutte på skolen. Grunnskoleelever kan slutte på skolen, men foreldrene må da sikre annet likeverdig opplæringstilbud.

Lenke til kommentar

Generelt sett er det slik at plikter krever en form for hjemmel. Denne hjemmelen kan være positiv eller negativ.

 

En positiv hjemmel innebærer at det står ett sted (eller flere steder lest i sammenheng) at skolen kan pålegge elevene hjemmelekser. Det trenger ikke stå "skolen kan pålegge eleven hjemmelekser" - det kan like gjerne stå "skolen bestemmer hvordan undervisningen skal gjennomføres".

 

En negativ hjemmel er en hjemmel som ikke sier "skolen kan pålegge eleven hjemmelekser", men "skolen kan utvise en elev som ikke gjør lekser" eller lignende.

 

 

Såvidt jeg tolker og leser, er ingen av de paragrafene du sikter til relevante.

 

Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa.

 

At elevene skal delta aktivt i opplæringa sier ingen ting om hjemmelekser. At de skal delta aktivt tolker jeg som at de skal være tilstede i timene, og svare på spørsmål læreren spør om ol.

 

På hvilken bakgrunn tolker du dette slik?

 

Man kan alltids snu på spørsmålet, og stille det i en sanksjonssammenheng - sjekke om det finnes noen negativ hjemmel: "Kan skolen sanksjonere meg hvis jeg ikke gjør lekser?"

 

Skolens sanksjonshjemmel i form av anmerkninger og lignende følger av opplæringslova § 4-7 - skolen har rett til å fastsette et ordensreglement som er bestemmende for de rettigheter og plikter elevene har i relasjon til skolen. I ordensreglementet kan skolen altså fastsette plikter, og konsekvenser for brudd på pliktene. For videregående skoler i Akershus har fylkeskommunen fastsatt (ordensreglementet § 4 nummer 2 bokstav b at skolearbeid skal utføres til fastsatt tid (fastsatt av skolen, altså). Du kan med andre ord få både anmerkninger, refs, bortvisning, eller bli pålagt å bytte klasse hvis du ikke gjør skolearbeidet ditt til fastsatt tid.

 

Hva gjelder adgangen til faglig sanksjon følger det av læreplanen hva du skal lære i løpet av et gitt år. Skolen er tillagt myndighet til å organisere og gjennomføre undervisningen i opplæringslova § 3-4 tredje ledd. Denne myndigheten inkluderer valg av gjennomføringsmåte - herunder hjemmelekser. Elevens plikt er regulert i § 3-4 annet ledd - å delta aktivt i den opplæringen skolen har bestemt at skal gjennomføres.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det å ikke gjøre lekser vil også kunne spille en rolle på ordenskarakteren din.

 

 

 

§ 3-5.Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd
Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen.
Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr.
Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre.
Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag.
I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd.
Lenke til kommentar

Nei henrikwl, det stemmer rett og slett ikke.

 

I så fall er det min forståelse av "jussisk" som svikter, og/eller jeg anvender den for bredt. :confused:

 

"Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte."

 

Dette (underbygget av resten av §3.7) forstår jeg som jeg skrev: at så lenge det ikke går på tvers av gjeldende lover, er det ordensreglementet som bestemmer elevens retter og plikter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...