Fy for en skam!

[dag1234]

Men jeg må jo spørre, med all respekt, Tåkelur, hvordan du kan anbefale eller fraråde både det ene og det andre?

For det har jeg lurt på både i denne tråden og i andre der vi har diskutert.

[Emancipate]

Det har ganske mye med saken å gjøre.

Ville du latt bakeren operere hemoroidene dine, eller brannmannen fikse blindtarmen din? (Ironialarm)

1. Det jeg mente var at det ikke spiller noen rolle om du velger bakeren eller brannmannen. Da kompetansen hans ikke ligger i utdanningen, men det at han selv har hatt ME. Der tror jeg du misforsto meg.

2. Jeg vet ikke hvor mye du vet noe om hvor mye leger har lært om ME på legeutdanningen. Men de skremmende fakta er at en lege lærer ikke mer om ME i utdanningen enn en økonom. (De lærer forhåpentligvis mer etter at det har vært så mye snakk i de siste åra.) Og Norge må være ett av de fremste landene på ME.

3. Når det gjelder ME så får de fleste så dårlig behandling av legen sin at om metodene til denne fyren ikke virker så er det bedre enn de de får hos en lege.

5. Klinikken hans og produktet hans selges fra Storbritannia. Der anerkjennes ikke ME som diagnose eller sykdom i det hele tatt. Det er umulig å få legehjelp for ME for sykdommen finnes ikke. Så dette er ikke et alternativ. Så hvem velger du? Bakeren som selv har hatt ME og blitt frisk, eller brannmannen som ikke har hatt det? Eller psykiateren Wessely som har fått mange priser for sitt arbeid med CFS (ME finnes jo ikke), kanskje mest markant Dronningens "Knighthood" (oversettelse?) for sitt arbeid med å påstå at ME-pasienter bare er utrente og holder seg inne fordi de ikke tør å delta i samfunnet? Etter at du har vært hos psykiateren i 5 år og ikke blitt bedre velger du selvsagt bakeren.

[Emancipate]

Men jeg må jo spørre, med all respekt, Tåkelur, hvordan du kan anbefale eller fraråde både det ene og det andre?

For det har jeg lurt på både i denne tråden og i andre der vi har diskutert.

Jeg skjønner ikke hva du lurer på. Når jeg sier fraråde eller anbefale så er det selvsagt min personlige mening om hva som er bra. Så spørsmålet ditt tolker jeg som "hvordan er det mulig at du har en personlig mening?" Hva skal jeg svare på det? Alle mennesker har en personlig mening. Spesielt på internett.

 

Når jeg sier at jeg hverken kan fraråde eller anbefale, så er det fordi jeg ikke har en mening, eller ikke ønsker å la den påvirke andre.

 

Jeg tenker som så at de som finner det jeg skriver fornuftig vil finne anbefalingene mine nyttige, mens de som ikke finner det jeg skriver fornuftig vil ganske enkelt overse anbefalingene.

 

Om du tenker at jeg ikke har noen kredibilitet fordi jeg ikke har noen bokstaver bak navnet mitt så la meg heller spørre deg: spør du hesten om hvilket fôr den liker best, eller spør du fôrprodusenten?

[Emancipate]

Men jeg må jo spørre, med all respekt, Tåkelur, hvordan du kan anbefale eller fraråde både det ene og det andre?

For det har jeg lurt på både i denne tråden og i andre der vi har diskutert.

Jeg svarte på spørsmålet, men etter å ha tenkt meg om må jeg svare igjen.

 

Jeg tror du misforsto meg. I denne tråden så sa jeg "dette kan jeg ikke anbefale" og jeg mente ofte / i stor grad at "dette har jeg ikke grunnlag for å anbefale".

 

F.eks. De har jo allerede forsket på dette i Tromsø med dette opplegget: https://moodgym.anu.edu.au/welcome (som jeg heller ikke anbefaler, men idéen er jo god).

 

Da la jeg til "som jeg heller ikke anbefaler" for å hindre at namedroppingen av moodgym ble misoppfattet som en anbefaling. Istedenfor ble jeg misoppfattet til å direkte fraråde. Noe jeg heller ikke mente.

 

Jeg kunne selvsagt har brukt 5 avsnitt på å forklare det jeg har forklart i denne posten, men, med all respekt, så mente jeg det var overflødig.

 

Avdelingssykepleieren hadde innprentet de nye elevene at de ikke måtte fremheve noen av legene fremfor en annen.

Så en dag hørte hun en av sykepleiereleven svare i telefonen:

- Vi har seks leger her på avdelingen, men jeg kan dessverre ikke anbefale noen av dem.

Endret 13. februar 2014 av Tåkelur

[dag1234]

Takk for presisseringen,

 

Tåkelur. Jeg hadde misforstått deg og trodde du mente at du ikke kunne anbefale ut fra en helsefaglig vurdering av hva som var virksom behandling eller ikke..

 

Ellers er jeg enig i at legene ikke kan så mye om ME/CFS, ialle fall ikke fastlegene. Men det drives en god del forskning på ME i Norgen og på noen områder er vi ledende i verden. Jeg tenker da på onkologene på Haukeland spesielt.

 

Knighthood er vel det vi på norsk kaller å blii slått til ridder. Noe vår konge ikke driver med.

[Emancipate]

De få behandlingene det forskes på er ikke tilgjengelige for pasienter i dag.

* Valtrex (ikke konkludert, mulig positivt)

* Valcyte (ikke konkludert)

* Ampligen (negativt resultat)

* Amfetaminer (ikke konkludert)

* Xyrem (negativt resultat)

* Rituximab (positivt resultat)

* Gupta Amygala Retraining (svakt positivt resultat: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22385563)

* CBT (mest negativt resultat)

* Antidepressiva (mest negativt resultat)

 

Så den eneste behandlingen jeg vet om som både har fått et positivt forskningsresultat og er tilgjengelig for svært mange pasienter er denne behandlingen. Jeg er ikke noen grunn til å latterliggjøre den med å påstå at en baker har lagd den.

 

Hjernen kan for øvrig sees på som en slags biologisk datamaskin, så jeg mener at en programmerer faktisk har bedre forutsetning enn en økonom eller baker, men det er spekulativt.

[Emancipate]

I den ene linken du la ut fant jeg følgende sitat som jeg lot passere, men når vi nå kom inn på temaet:

Utmattelsessyndrom kan også forstås som et skamproblem.

Dette er skrevet av Geir Thingnæs. Vet du hva slags utdanning han har? Han er klinisk sosionom. Han har neppe lært mer om utmattelsessyndrom i utdanningen sin enn en baker. Og dette bare drar han opp av hatten uten videre. Med all den respekt jeg kan mønstre å melde, så er det mindre velfundert og velfundamentert enn det jeg kommer med.

[Aiven]

 

Men jeg må jo spørre, med all respekt, Tåkelur, hvordan du kan anbefale eller fraråde både det ene og det andre?

For det har jeg lurt på både i denne tråden og i andre der vi har diskutert.

Jeg svarte på spørsmålet, men etter å ha tenkt meg om må jeg svare igjen.

 

Jeg tror du misforsto meg. I denne tråden så sa jeg "dette kan jeg ikke anbefale" og jeg mente ofte / i stor grad at "dette har jeg ikke grunnlag for å anbefale".

 

F.eks. De har jo allerede forsket på dette i Tromsø med dette opplegget: https://moodgym.anu.edu.au/welcome (som jeg heller ikke anbefaler, men idéen er jo god).

 

Da la jeg til "som jeg heller ikke anbefaler" for å hindre at namedroppingen av moodgym ble misoppfattet som en anbefaling. Istedenfor ble jeg misoppfattet til å direkte fraråde. Noe jeg heller ikke mente.

 

Jeg kunne selvsagt har brukt 5 avsnitt på å forklare det jeg har forklart i denne posten, men, med all respekt, så mente jeg det var overflødig.

 

 

Disse talemåtene tror jeg er etablert som implisitt negative, i alle fall her på Østlandet. Jeg ville nok enten ha lagt til «spesielt» på slutten av din setning, eller skrevet «det vet jeg ikke så mye om», «det har jeg ikke satt meg inn i» eller lignende. Muntlig så kan det sikkert passere, fordi da kan man ha tonefall i tillegg.

Endret 14. februar 2014 av Aiven

[dag1234]

I den ene linken du la ut fant jeg følgende sitat som jeg lot passere, men når vi nå kom inn på temaet:

Utmattelsessyndrom kan også forstås som et skamproblem.

Dette er skrevet av Geir Thingnæs. Vet du hva slags utdanning han har? Han er klinisk sosionom. Han har neppe lært mer om utmattelsessyndrom i utdanningen sin enn en baker. Og dette bare drar han opp av hatten uten videre. Med all den respekt jeg kan mønstre å melde, så er det mindre velfundert og velfundamentert enn det jeg kommer med.

 

 

 

Geir Thingnæs er klinisk sosionom, det er en helsefaglig utdanning med fordypning i psykiatri. Han har drevet med kognitiv terapi og gruppeterapi i sykehussystemet i Stavanger i mange, mange år. Han har god anerkjennelse her i byen og han blir mye brukt.

 

Ellers så synes jeg ikke noe om tonen din i de siste postene dine. Jeg har ikke vært ute etter å ta deg, men har diskutert med deg på en respektfull måte. Jeg synes ikke du viser samme respekt tilbake.

 

Hvis du føler deg latterliggjort, så synes jeg du er for nærtagende. Så pass må du kunne tåle når du diskuterer på et forum som dette. Du har mange uvanlige synspunkt. Det har du all mulig rett til å fremme her inne. Men du vil selvsagt bli motsagt, det er klart.

 

Vi har beveget oss langt vekk fra temaet skam, og jeg tenker ikke følge trådens mange tema videre.

[Emancipate]

Geir Thingnæs er klinisk sosionom, det er en helsefaglig utdanning med fordypning i psykiatri. Han har drevet med kognitiv terapi og gruppeterapi i sykehussystemet i Stavanger i mange, mange år. Han har god anerkjennelse her i byen og han blir mye brukt.

Det synes jeg understreker det jeg sa, men du har selvsagt en rett til å tolke det motsatt.

 

Ellers så synes jeg ikke noe om tonen din i de siste postene dine. Jeg har ikke vært ute etter å ta deg, men har diskutert med deg på en respektfull måte.

Jeg har ikke opplevd at du har diskutert på en respektfull måte. Helt fra starten av tråden har du brukt tre "taktikker" for å slippe å komme med saklige argumenter:

* Late som om du ikke forstår

* "Meningen er uvanlig"

* "Dette har jeg ikke hørt om før"

 

Ingen av disse er gyldige eller saklige argumenter selv om de er sanne. Slike argumenter brukte du 10 ganger (dette er det reelle tallet, jeg gikk igjennom og telte) på side 1 og 2. Jeg holdt meg saklig igjennom det, men ingen tolmodighet er grenseløs. Så når du i tillegg blir hånlig for andre gang i siste innlegg på side 2 blir jeg faktisk litt lei.

 

Du vet også like godt som meg at forumleringen din "med all respekt" signaliserer at man har svært liten respekt for mottakeren.

 

Jeg beklager at jeg hadde noen respektløse formuleringer i de siste innleggene mine. Fordi det ønsker jeg egentlig ikke, uansett. Men jeg må bare beklage at det at du har "gjort deg fortjent til min respekt" kan jeg dessverre ikke være enig i.