Hvordan klare seg alene?

[AnonymDiskusjon]

Flyttet til Oslo for litt over 6 mnder siden da jeg fikk lærlingeplass her. Kjenner ingen utenom eks kjæresten min som allerede bodde her da jeg flyttet hit. Det har nå blitt slutt mellom oss og jeg sitter her helt alene. På jobben er det kun voksne så ser ikke på det som noen mulighet. Vet at mange vil foreslå og melde seg på en fritidsaktivitet men jeg er ikke typen som er med på sånt.

 

Har vel egentlig gitt opp det og kunne få meg noen nærme venner her i Oslo nå, så spørsmålet mitt er vel egentlig hvordan klarer man seg alene? Feirer min første bursdag helt alene idag og noen råd hadde vært koslig.

Anonymous poster hash: 0768e...538

[Gjest Bruker-182691]

Ikke vær den typen. Dra på fritidsaktivitet! : ) Gratulerer med dagen!

Endret 8. februar 2014 av Bruker-182691

[Liberalistiske Samebror]

Det er ute du får venner hvertfall

[rockPaperScissors()]

 

Flyttet til Oslo for litt over 6 mnder siden da jeg fikk lærlingeplass her. [...] Vet at mange vil foreslå og melde seg på en fritidsaktivitet men jeg er ikke typen som er med på sånt.

Det tar litt tid å bygge nettverk når man flytter til ett nytt sted, så det er helt normalt å tilbringe tid alene i starten. Men før eller senere må man ta initiativ selv, for man må ta vare på seg selv for å fungere. Med mindre miljøet der du arbeider er veldig sosialt og inkluderende, er det veldig vanskelig å bygge ett nettverk uten å delta på noe utenom arbeid. Jeg vil sterkt anbefale deg å forsøke å finne en fritidsaktivitet hvor du møter andre mennesker. Jeg sier det ikke bare fordi det er en forventet ting å svare, men fordi jeg har vært akkurat der du er nå selv. Jeg har utsatt å lage ett liv for meg selv utenfor arbeid, og opplevde etterhvert å føle meg utbrent. Heldigvis fant jeg en fritidsaktivet som passet for meg, og har nå ett bedre nettverk og blir ikke så lett sliten av dårlige dager på jobb..

[Slimda]

Vet at mange vil foreslå og melde seg på en fritidsaktivitet men jeg er ikke typen som er med på sånt

Anonymous poster hash: 0768e...538

BULLSHIT. Du er ikke den typen nei. Gjør noe med det. Sitter du inne hele tiden, kommer du ikke til å få noe særlig med venner. That's life. Oslo har et heftig mengde studenter, så å bli kjent med de er ingen problem overhode.

 

Finn deg en hobby du liker, og dra på det. Ikke dra dit for å skape venner, men for å bedrive hobbyen din. Vennene kommer naturlig.

[AnonymDiskusjon]

 

Vet at mange vil foreslå og melde seg på en fritidsaktivitet men jeg er ikke typen som er med på sånt

Anonymous poster hash: 0768e...538

BULLSHIT. Du er ikke den typen nei. Gjør noe med det. Sitter du inne hele tiden, kommer du ikke til å få noe særlig med venner. That's life. Oslo har et heftig mengde studenter, så å bli kjent med de er ingen problem overhode.

 

Finn deg en hobby du liker, og dra på det. Ikke dra dit for å skape venner, men for å bedrive hobbyen din. Vennene kommer naturlig.

 

 

Jeg ikke har sånne type hobbyer. Jeg liker og se film, slappe av og kanskje spille litt. Før spilte jeg bordtennis, fotball and so on. Jeg liker ikke sånt mer, klarer ikke ting som krever at jeg må møte opp da og da 3 ganger i uken etc. (Jobb blir noe annet ofc.)

 

Uansett er ikke spørsmålet mitt hvordan jeg kan få meg venner, spørsmålet er hvordan folk klarer seg alene.

 

Anonymous poster hash: 0768e...538

[Gjest Bruker-182691]

 

 

Vet at mange vil foreslå og melde seg på en fritidsaktivitet men jeg er ikke typen som er med på sånt

Anonymous poster hash: 0768e...538

BULLSHIT. Du er ikke den typen nei. Gjør noe med det. Sitter du inne hele tiden, kommer du ikke til å få noe særlig med venner. That's life. Oslo har et heftig mengde studenter, så å bli kjent med de er ingen problem overhode.

 

Finn deg en hobby du liker, og dra på det. Ikke dra dit for å skape venner, men for å bedrive hobbyen din. Vennene kommer naturlig.

 

 

Jeg ikke har sånne type hobbyer. Jeg liker og se film, slappe av og kanskje spille litt. Før spilte jeg bordtennis, fotball and so on. Jeg liker ikke sånt mer, klarer ikke ting som krever at jeg må møte opp da og da 3 ganger i uken etc. (Jobb blir noe annet ofc.)

 

Uansett er ikke spørsmålet mitt hvordan jeg kan få meg venner, spørsmålet er hvordan folk klarer seg alene.

 

Anonymous poster hash: 0768e...538

 

 

Svært få klarer seg alene. Men det blir som du sier, se serier, skaff deg kjæreste med samme interesser.

 

Din situasjon minner meg om Jessie's fra Breaking Bad. Kjedelig.

[Emily1]

Man oppnår ingenting uten innsats. Vil du få deg en bra utdanning, må du gjøre en innsats med studiene, vil du bli god på gitar, må du gjøre en innsats med øvingen, vil du få en god helse må du gjøre en innsats med treningen... Samme gjelder venner. De kommer ikke av seg selv. Vi kan komme med uendelige råd for hva som kan gjøres; melde deg inn i fritidsaktiviteter, frivillig arbeid etc. (ikke si at du ikke er typen til det, det er ingen unnskyldning) Men er du selv som må ta det steget, selv om det er litt skummelt

Kan legge til at jeg flyttet til Oslo selv ca. samme tidspunkt som deg, og hadde det ikke vært for at jeg meldte meg inn i en fritidsaktivitet dagen etter så hadde jeg nok også vært ganske ensom og venneløs. Go for it

 

 

Uansett er ikke spørsmålet mitt hvordan jeg kan få meg venner, spørsmålet er hvordan folk klarer seg alene.

 

Når jeg leser åpningsinnlegget ditt virker det ikke som du er typen som trives alene iallfall. Sikker på at du ikke vil gjøre noe med det?

Uansett: Gratulerer med dagen. : )

[rockPaperScissors()]

Det er vanskelig å imponere damene uten noen som helst interesser og nettverk. Passer du på deg selv, og trives, er du dobbelt så attraktiv med en gang. Da hjelper det veldig å ha fritidsinteresser. Om du ikke orker å stille opp på noe om ettermiddagene, får du heller ikke fordelene med å være aktiv. Livet var sikkert greit når du satt hjemme å spilte playstation og bodde hos foreldrene dine og hadde kompiser på besøk. Men det livet passer ikke mer når du skal klare deg alene.

[AnonymDiskusjon]

Trives absolutt ikke med og være alene. Vet dere kommer med mange gode råd om hva jeg burde gjøre ang venner men føler meg veldig sliten inni meg. Føler ikke noe for og gå ut for og få meg venner, hvertfall ikke nå.

 

Jeg trur ting hadde vært mye enklere om jeg hadde begynt på en skole, for der møter man jo folk som generelt er på min alder.

 

Setter uansett stor pris på at dere prøver og hjelpe meg, betyr noe det også

Anonymous poster hash: 0768e...538

[Emily1]

Jeg forstår tankegangen din utrolig godt, egentlig. Det virker nesten som om du er litt deprimert/mistet troen på deg selv? Har du noen å prate med i det hele tatt?

Forstår også at det kan virke enklere om man går på en skole, fordi da er man nødt til å gå ut og omgås mennesker. Det var også redningen for kompisen min, som også generelt var "sliten" og tiltaksløs.

Vi vil jo at du skal ha det bra Iallfall på bursdagen din!

[AnonymDiskusjon]

Jeg forstår tankegangen din utrolig godt, egentlig. Det virker nesten som om du er litt deprimert/mistet troen på deg selv? Har du noen å prate med i det hele tatt?

 

Forstår også at det kan virke enklere om man går på en skole, fordi da er man nødt til å gå ut og omgås mennesker. Det var også redningen for kompisen min, som også generelt var "sliten" og tiltaksløs.

 

Vi vil jo at du skal ha det bra Iallfall på bursdagen din!

 

Det går mye opp og ned egentlig. Ting går som regel greit når jeg har f.eks mye og gjøre på jobben og jeg får til ting der og når jeg har ting og gjøre hjemme som f.eks og kjøpe inn noe nytt til leiligheten etc, men så fort jeg blir sittende stille uten og gjøre noe så merker jeg fort at jeg er alene.

 

Før jeg flyttet til Oslo var jeg en person som var utrolig sosial av meg. Nesten for sosial sa noen. Da likte jeg også veldig godt og ha noen dager for meg selv hvor jeg bare hvilte og gjorde ting for meg selv. Mens nå er ting litt anderledes. Liker absolutt ikke og være alene, men som jeg sa tidligere så er jeg for sliten til og gjøre noe med det.

 

Hender seg jeg har kjappe 2-3 minutters samtaler med gamle venner fra der jeg bodde før, men virker som om de ikke er så interesserte mer.

 

Ellers hadde jeg jo kjæresten min, men ting har jo blitt slutt der nå, selvom vi snakker litt enda.

 

Anonymous poster hash: 0768e...538

[Emily1]

Når du får til ting på jobben så gir dette deg en mestringsfølelse, sant? Og når du kjøper ting og innreder leiligheten din, hva vil du si at du føler da?

Jeg tror at det som skal til for å få deg på rett spor igjen, er å gjøre noe som kan gi deg mestringsfølelse + en følelse av å gjøre noe meningsfullt. Er du enig?
Kom igjen! Ikke gi deg. Tenk deg godt om nå, hva er det du kan gjøre for å gi deg en slik glede? Vet det virker vanskelig nå, men gi det et forsøk, du har ingenting å tape på det.

Dette med å bli sittende og ikke ha noe å gjøre, samt kjenne den overveldende følelsen av ensomhet er nok mye mer vanlig enn du tror. Jeg kjenner på det stadig vekk, jeg. Men tror du rett og slett bare må fokusere på at du faktisk HAR noe å leve for, og selv om du ikke har like mye kontakt med familien/vennene lengre, så er de fortsatt glad i deg.
Har du noe å se fram til? En sydenferie, premiere på en kinofilm eller neste utgivelse av PS5 eller Call of Duty 6 eller hva enn nå dere gutter spiller Poenget mitt er, å fokusere på ting du gleder deg til kan også hjelpe deg på veien.

Du sier at du var en svært sosial person før, og for meg virker du som en relativt oppegående person. Du kan nok alle disse "sosiale kodene" og jeg tror ikke du ville slitt ett sekund om du ble kastet ut i en fest eller et sosialt sammenkomst med mye mennesker. Tror du rett og slett må gå inn i deg selv, styrke troen på deg selv og rett og slett bare hive deg ut i det.

Grunnen til at jeg gir deg et langt svar som dette er fordi det du skriver kunne lett vært meg selv, dersom jeg ikke hadde fått meg en hobby. Du er en sosial person, og spørsmålet ditt: "Hvordan klare seg alene" er i min mening helt feil. Tror det heller bør være "Hvordan få tilbake selvtilliten og bli kjent med nye mennesker".

[AnonymDiskusjon]

Når du får til ting på jobben så gir dette deg en mestringsfølelse, sant? Og når du kjøper ting og innreder leiligheten din, hva vil du si at du føler da?

 

Jeg tror at det som skal til for å få deg på rett spor igjen, er å gjøre noe som kan gi deg mestringsfølelse + en følelse av å gjøre noe meningsfullt. Er du enig?

Kom igjen! Ikke gi deg. Tenk deg godt om nå, hva er det du kan gjøre for å gi deg en slik glede? Vet det virker vanskelig nå, men gi det et forsøk, du har ingenting å tape på det.

 

Dette med å bli sittende og ikke ha noe å gjøre, samt kjenne den overveldende følelsen av ensomhet er nok mye mer vanlig enn du tror. Jeg kjenner på det stadig vekk, jeg. Men tror du rett og slett bare må fokusere på at du faktisk HAR noe å leve for, og selv om du ikke har like mye kontakt med familien/vennene lengre, så er de fortsatt glad i deg.

Har du noe å se fram til? En sydenferie, premiere på en kinofilm eller neste utgivelse av PS5 eller Call of Duty 6 eller hva enn nå dere gutter spiller Poenget mitt er, å fokusere på ting du gleder deg til kan også hjelpe deg på veien.

 

Du sier at du var en svært sosial person før, og for meg virker du som en relativt oppegående person. Du kan nok alle disse "sosiale kodene" og jeg tror ikke du ville slitt ett sekund om du ble kastet ut i en fest eller et sosialt sammenkomst med mye mennesker. Tror du rett og slett må gå inn i deg selv, styrke troen på deg selv og rett og slett bare hive deg ut i det.

 

Grunnen til at jeg gir deg et langt svar som dette er fordi det du skriver kunne lett vært meg selv, dersom jeg ikke hadde fått meg en hobby. Du er en sosial person, og spørsmålet ditt: "Hvordan klare seg alene" er i min mening helt feil. Tror det heller bør være "Hvordan få tilbake selvtilliten og bli kjent med nye mennesker".

Trur jeg aldri villet flyttet om jeg viste at jeg ville ligge alene inne på bursdagen min og spise grandis uten og høre en eneste persons stemme iløpet av hele dagen.

 

Jeg har blitt en svak person etter jeg flyttet hit. Følte jeg kunne takle alt før, nå er det ingenting skal skal til før jeg er helt nede.

 

Ja, jeg liker og innrede leiligheten og blir glad når jeg får det fint. Men generelt så har jeg ikke funnet noe i livet som jeg faktisk er noe spesielt flink til. Føler jeg bare får til ganske mange ting sånn passe bare.

 

Har ikke noe spesielt jeg gleder meg til nei... Har litt lyst til og reise men vet ikke om jeg vil reise alene.

 

Trur jeg skal prøve og gå på en kino etterpå, da får jeg meg en spasertur også hvis jeg lar bilen stå.

 

Tusen takk for hjelpen din.

 

Anonymous poster hash: 0768e...538

[Emily1]

Gjør vondt å lese. Håper ting blir bedre for deg.

Np.

[delfin]

Da jeg leste det første innlegget ditt følte jeg nesten at det kunne vært meg, bortsett fra at jeg har et lite nettverk her, men jeg flyttet også nylig til Oslo (igjen, bodde her et år tidligere, lang historie). Jeg hadde bursdag for litt over en uke siden, men gudskjelov slapp jeg å sitte alene og spise grandis...

 

Jeg hadde også kjæreste her da jeg kom for 6 måneder siden, men jeg er frivillig singel nå. Jeg begynner også å bli såpass gammel at jeg føler meg ferdig med det typiske "studentlivet". Alle vennene mine her har samboere, så de har generelt mindre fritid enn meg

 

Jeg vet ikke om du dro på kino, men jeg hadde tenkt å se "The Wolf of Wall Street" med noen, men jeg har ingen konkrete planer enda. Du skriver ikke så mye om deg selv i første post, men hvis du vil kan du sende meg en PM (jeg kan ikke gjøre det siden du er anonym) Hvis du ikke vil dra alene på kino (trist?) kan jeg bli med en gang, og hvis det viser seg at vi har "vennekjemi" tar jeg deg gjerne med neste gang "vi" finner på noe. Det er litt vanskelig å få et inntrykk av "deg" ut fra det du skriver, men slik jeg ser det har ingen av oss noe særlig å tape.

 

Jeg er heldigvis litt bedre utrustet enn deg på den sosiale fronten her, men jeg kan også relatere litt til situasjonen din, og det verste som kan skje er at vi ikke har noen som helst form for kjemi, og du taper en kinobillett Jeg vil ikke love mer enn jeg vet jeg kan holde, så i første omgang har du tilbud om å få selskap på kino og kanskje en øl eller noe etterpå om det passer seg slik. Filmen skal jeg se uansett, men jeg "holder av" plassen til deg i noen dager før jeg spør noen andre..

 

Send meg en PM om du vil

[Emily1]

Pifler, slike mennesker som deg gjør verden til et bedre sted :-) jeg kunne gjerne stilt opp jeg også! Men TS skriver litt for lite om seg selv... Hvis du skriver litt mer får du kanskje en andre venn i Oslo:-) hvis du ønsker det da :-)

[delfin]

Pifler, slike mennesker som deg gjør verden til et bedre sted :-) jeg kunne gjerne stilt opp jeg også! Men TS skriver litt for lite om seg selv... Hvis du skriver litt mer får du kanskje en andre venn i Oslo:-) hvis du ønsker det da :-)

 

Takk og det var vel mest at jeg følte at det traff veldig som gjorde at jeg bestemte meg for å stille opp, og det kan hende vi er "fra to forskjellige planeter", men jeg vil jo uansett få sett den filmen, så det koster så lite Jeg er enig i at TS er litt sparsom med informasjon (han/hun, tror det er han) er tross alt anonym, så det skal litt til å bli "busted" Det skal jo være en del som matcher når man når en viss alder, så jeg forstår tilbakeholdenheten.

 

For øvrig har jeg ikke fått noen PM enda, men kanskje TS i tillegg kan skrive ned noen vitale fakta og grovt oppsummere hva han liker å bruke fritiden på, så kan han som du sier kanskje få en andre venn i Oslo Du kan jo slenge deg på kino+ evt. en øl (om det blir noe av) om du ønsker, jeg kom frem til at det var en grei måte siden man uansett får sett en film og hilst på hverandre, så kan man ta det derfra...

[delfin]

Da har jeg gode nyheter til deg TS

 

Jeg klarte å overtale Nudelpus til å slå følge, så nå er vinnersjansen doblet! Jeg kommer nok ikke til å avvente så veldig lenge om du ikke svarer eller sender PM, for jeg har lyst til å se den filmen på noe annet enn et 60" lerret i en sal med 14 seter

 

Likevel, om du skulle komme over denne tråden om tre uker kan vi alltids finne en annen film eller gjøre noe annet. Tilbudet står ved lag, og som sagt forstår jeg situasjonen din og håper ting bedrer seg for deg... Ikke vær redd for å si ja Nå som vi er tre er sjansen for total bom redusert til nesten null...

 

Jeg håper minst en av oss kan gjøre hverdagen din litt mindre ensom

[Slimda]

Hørte jeg snakk om kino?