Tvillingsjel Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 I går strøk jeg bestisen min over håret, flere ganger (to eller noe). Hun liker det og joda, hun er voksen. Folk er forskjellige. Noen liker det. For foreldrene dine er det nok et kjærtegn de alltid har gjort. Jeg er mer på å klemme og kysse mine på kinnet. Det kommer vel en tid hvor det blir pinlig også. Hvor søt du er har ikke noe med hodestryking å gjøre, men de fleste foreldre synes vel at sine barn er de vakreste i verden. Du er jo eneste barnet foreldrene dine har og yngste/eneste blir vel dullet ekstra med. Men som nevnt før: prøv å stryke dem over håret også Når jeg tenker meg om så stryker jeg ofte kjæresten over både håret og skjegget også. Tror ikke han mener det er fordi jeg ser på ham som et barn. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 9. februar 2014 Forfatter Del Skrevet 9. februar 2014 TS her igjen. Jeg har prøvd å gjøre det samme med mot mine foreldre men det liker de ikke. Den hvite boblejakka som jeg sitter med har jeg hatt helt siden jeg var åtte år. Den har blitt litt trangere nå men jeg får den på meg alikevel. Jeg ønsker ikke å klippe håret kort for jeg liker å ha langt hår. Men at jeg bare prøver å forklare dem det at jeg er voksen og at jeg synest at denne hårstrykingen er ubehagelig. Anonymous poster hash: d7560...153 Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 Høres ut som det kan være vel verdt å få investert i ny ytterjakke. Du kan påpeke for foreldrene dine at de kan tenke over at de selv ikke liker hårstrykingen og at det er slik du føler deg. Ser for meg at en hvit boblejakke du sitter med mye må være ganske slitt etterhvert. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 9. februar 2014 Forfatter Del Skrevet 9. februar 2014 Jeg skal slutte å skrive nå. Men jeg hugser før i min barndom at vi barna lekte i ei lekehytte. Vi var fire jenter og tre gutter. Så var det en stor gutt som ikke var noe spesielt grei. Han ødela for oss andre og han var ikke grei mot dyrende. Men vi andre barna hadde det veldig kjekt. Så fikk vi blåbærsaft hos en koselig mormor. Hun lagde det til oss. Så min barndom var bra. Anonymous poster hash: d7560...153 Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 Ser ikke helt relevansen til hårstrykingen, men bra du har hatt en god oppvekst Lenke til kommentar
06855885447 Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 (endret) Noe merkelig med tråden her. Men håper det blir bedre likevel :-) Edit: noe som ble skrevet før. Endret 9. februar 2014 av jadaimorgen 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 9. februar 2014 Forfatter Del Skrevet 9. februar 2014 Jeg har ikke så mange andre å snakke med eller skrive med, så jeg føler at jeg kan få lufte mine tanker her. Foreldrende mine pleier fortsatt å hjelpe meg med å ta av meg jakka eller å ta på meg lua. Jeg har sagt at jeg klarer dette selv, men de bare sier at de bare vil hjelpe meg. Jeg er veldig glad i foreldrende mine altså, men det at de til og med hjelper meg med yttertøyet er og litt flaut. Anonymous poster hash: d7560...153 Lenke til kommentar
06855885447 Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 Siden du har hatt det tøft, har du fått hjelp av psykolog eller noe slikt før? Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 Jeg oppmuntrer min fireåring til å kle på seg selv. Har du noen fysiske skavanker som tilsier at du sliter med å kle på deg? Jeg ville bedt dem om å la meg få kle på meg selv om jeg var deg, er jo mye merarbeid for dem... Lenke til kommentar
Quote Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 (endret) Moderatormelding Ytterligere tre innlegg fjernet på grunn av anklager om troll, og unødvendig persondiskusjon. Dersom noen mistenker at det er brudd på retningslinjene, så skal dette rapporteres - ikke tas opp i tråden. Videre brudd på dette vil medføre fjerning av innlegg, og advarsler vil kunne bli delt ut. Kommentering av moderering tas som vanlig på PM. Endret 9. februar 2014 av Quote Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 9. februar 2014 Forfatter Del Skrevet 9. februar 2014 Nei jeg har ikke godt til psykolog og jeg har ingen funksjonshemming eller noe. Jeg tror rett å slett at foreldrende mine liker å behandle meg som den lille jenta selv om jeg er voksen. Også er det noen ganger at jeg blir sint på foreldrende mine og. Og det angrer jeg voldsomt på. Anonymous poster hash: d7560...153 Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 Alle blir vel sint på foreldrene sine av og til. Foreslår at du: - ber om å få ny ytterjakke - ber om å få kle på deg selv, at det er nedverdigende for en voksen person å bli kledt på til stadighet. - ber dem slutte å stryke deg over håret. - ber dem respektere deg som person og voksen og behandle deg som andre voksne (de er glad i) Tipper dere vil få et enda bedre forhold om dere får gjensidig respekt. Det kan også være lurt å ha litt andre klær enn du har hatt fra du var lita jente, vise at du er voksen nå. Studerer du? Jobber du? Kjæreste? Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 9. februar 2014 Forfatter Del Skrevet 9. februar 2014 Nei jeg har ikke kjæreste eller jobb. Men jeg går på skole fremdeles. Anonymous poster hash: d7560...153 Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 Du er tyve, så høyskole eller universitet da? Ikke for å være frekk, men du virker litt umoden for alderen. Har foreldrene dine overbeskyttet deg veldig? Som enebarn får du sikkert ny jakke om du ber om det. Vil tro den er litt trang i frontpartiet. De fleste på tyve har flere kurver enn de på åtte. Virker som du sitter inne med mye frustrasjon. Egentlig er nok det beste å komme seg ut, flytte for deg selv. Virker som det er vanskelig å få foreldrene dine til å forstå at du er voksen nå. Pust dypt inn, tell til ti og ta en prat med dem. Du er stor jente og myndig. Dette fikser du. 2 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 9. februar 2014 Forfatter Del Skrevet 9. februar 2014 Jeg går på Høgskolen. Foreldrende mine har alltids stilt opp for meg og sier at de er veldig redde for meg siden jeg er enebarn. Jeg har tenkt å flytte ut en gang. Anonymous poster hash: d7560...153 Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 Hva studerer du da? Selv om du er enebarn, så må de innse at du er voksen og gi slipp. Du må få leve livet ditt selv. Lenke til kommentar
oophus Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 Enhver sunn far eller mor hadde tatt vare på en skaptning som det TS ser ut til å være. Hun virker til å fremdeles være et barn. Noen jeg absolutt ikke ville anbefalt å flytte hjemmefra ennå. 4 Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 Måtte vokst opp da + blir kvitt strykingen over håret. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 9. februar 2014 Forfatter Del Skrevet 9. februar 2014 Jeg tenker på å jobbe med mennesker, så jeg tenker på å bli sykepleier,men jeg ønsker mest å jobbe på en resturang. Anonymous poster hash: d7560...153 Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 9. februar 2014 Del Skrevet 9. februar 2014 Går du sykepleie nå? Hva med å prøve å få en servitørjobb ved siden av skolen, så kan du tjene penger og vise foreldrene dine at du klarer det samt at du får erfaringen. Om drømmen er å jobbe på restaurant, så bør du nok gå for en annen utdannelse. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg