Hva er jesus?

[frza]

jeg har lenge ville finne ut hva denne Jesus er.

tro meg, jeg har snakket med mange mennesker om hva Jesus er,
men alt jeg får er tøvete sitater og usammenhengende teorier og generelle begreper som ikke sier noe.

så jeg spør nå en eller annen luring på diskusjon.no,:
"hva er Jesus?"

er Jesus en mentalitet eller er Jesus en levende fysisk person eller hva er Jesus?

er Jesus følelser eller er Jesus tanker?
er Jesus bokstaver?
er Jesus en ordlyd?
er Jesus bibelen?
er Jesus en slags usynlig kraft?
er Jesus en vilje?

vennligst noen forklar meg:)

----------------------------------------------

men la meg si dette på forhånd:

kommer du med teorier som ikke har sammenheng med hverandre eller teorier som selv'motsier seg selv,
eller kommer med bibel 'sitater som alene skal rettferdiggjøre,
så har jeg ingen hensikt i å finne ditt svar for seriøst:)

om du vet svaret så vennligst koble sammen jordnær psykologi med metafysiske tanker og hverdags 'tanker.

(jeg har mer enn lenge drevet med filosofi og metafysiske tanker,
og søker ikke noe svevende svar men søket et jordnært svar jeg kan handle praktisk på)

(jeg er ikke redd for å argumentere nye synsvinkler)

------------------
gi meg et svar,
slik at jeg slipper å irritere meg over mennesker som alltid sier "Jesus" men aldri kan forklare hva "Jesus" ER i sin fineste essens.


mvh en nysgjerrig person som ikke liker magi'ord og overtro.

Endret 5. februar 2014 av frza

[kirrjju]

En person, de er det stor enighet om.

 

Historiker flest tror denne personen var ett menneske som levde og døde.

 

Kristne tror som regel att han var Guds sønn/ Gud personifiert i menneske kropp, att han levde, døde, vann over døden og nå lever hos Gud.

 

Jøder (som ikke er messiansk troende jøder) ser på ham som en falsk gud/falsk profet.

 

Muslimer mener han var en islamsk profet som informerte om att Mohammad skulle komme.

 

Ateister har varierende syn på Jesus, allt i fra att han aldri fantes til at han var del av en massiv konspiration, eller gal, eller en skicklig snill fyr som t.ex. Sidharta Gautama (Buddha), men att Bibelen har gitt feil bilde av ham.

[code]

Vet ikke helt om jeg tolker spørsmålet riktig, i hvilken sammenheng mener du jesus?
Er det når folk snakker om jesus i bibel sammenheng, altså navnet og personen.

Eller når folk bruker det som et utrykk på samme måte som helvete, faen osv?

 

Jesus er og forblir navnet på en karakter beskrevet i bibelen,

som i likhet med veldig mange andre på den tiden som hadde navnet jesus.

[Anatman]

En annen ting jeg har lurt på er om man faktisk mener at Jesus lever. Mener de at han lever eller bare "lever"? Jeg mener, er han klinisk død eller ikke? Har han puls? For så vidt jeg vet finnes det visse minimumskrav for å kunne påstå at noen er levende. Mener de kristne at disse er tilstede, men bare at ingen vet helt hvor Jesus er liksom?

Endret 5. februar 2014 av Anatman

[frza]

Vet ikke helt om jeg tolker spørsmålet riktig, i hvilken sammenheng mener du jesus?

Er det når folk snakker om jesus i bibel sammenheng, altså navnet og personen.

Eller når folk bruker det som et utrykk på samme måte som helvete, faen osv?

 

Jesus er og forblir navnet på en karakter beskrevet i bibelen,

som i likhet med veldig mange andre på den tiden som hadde navnet jesus.

mener i bibelsk forstand.

messias,kristus osv.

 

vil finne svar på hva de kristne mener når de roper ut "Jesus".

 

eller når en kristen sier "søk Jesus",

eller "Jesus er din frelser" osv.

 

jeg forstår ikke tankegangen dems når de sier "Jesus" og jeg forstår ikke hvilken sinnstilstand man skal være i for å "ta imot Jesus".

 

hvordan man kjenner at det er "Jesus" og ikke ens egen tvangstanker for eksempel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret 5. februar 2014 av frza

[Gjest Bruker-95147]

 

Vet ikke helt om jeg tolker spørsmålet riktig, i hvilken sammenheng mener du jesus?

Er det når folk snakker om jesus i bibel sammenheng, altså navnet og personen.

Eller når folk bruker det som et utrykk på samme måte som helvete, faen osv?

 

Jesus er og forblir navnet på en karakter beskrevet i bibelen,

som i likhet med veldig mange andre på den tiden som hadde navnet jesus.

mener i bibelsk forstand.

messias,kristus osv.

 

vil finne svar på hva de kristne mener når de roper ut "Jesus".

 

eller når en kristen sier "søk Jesus",

eller "Jesus er din frelser" osv.

 

jeg forstår ikke tankegangen dems når de sier "Jesus" og jeg forstår ikke hvilken sinnstilstand man skal være i for å "ta imot Jesus".

 

hvordan man kjenner at det er "Jesus" og ikke ens egen tvangstanker for eksempel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den eneste forslaget mitt, er å ikke bare søke å fatte ved å kun lese og forstå skriften, men også ta den inn over seg, og "trene", slik eks jeg gjør, i den buddhistiske praksis jeg følger. Dessuten er det vel sånn at man skal ikke tro på hva andre sier, men se for egen del, så har man personlig viten å basere sine "sannheter" på

 

Ikke spør - finn ut av det selv!

Endret 5. februar 2014 av Bruker-95147

[frza]

Den eneste forslaget mitt, er å ikke bare søke å fatte ved å kun lese og forstå skriften, men også ta den inn over seg, og "trene", slik eks jeg gjør, i den buddhistiske praksis jeg følger. Dessuten er det vel sånn at man skal ikke tro på hva andre sier, men se for egen del, så har man personlig viten å basere sine "sannheter" på

 

Ikke spør - finn ut av det selv!

 

jo ser hva du mener.

selv er jeg mer en zenbuddhist som liker ærlighet til seg selv og spontanitet,

(vis man skal sette noe merkelapp på sin indre tro)

 

men jeg vil prøve å finne ut hva kristne mener med sin tro:)

 

mye pga at jeg ser så mange usunne kristne som ikke har forstått den ikke-dualistiske holdning til livet,

og jeg vil gjerne trenge bak deres tanker og følelser slik at jeg bedre kan forstå dems reaksjoner.

kan jo være at vi snakker om samme virkelighet bare man bruker ulike begreper.

hvem vet.

 

problemet er bare at jeg møter sjeldent mennesker som nyanserende kan forklare sine sinns'tilstander på en forståelig måte.

 

liker din "prøv ut selv" holdning.

 

 

Endret 5. februar 2014 av frza

[Gjest Bruker-95147]

 

Den eneste forslaget mitt, er å ikke bare søke å fatte ved å kun lese og forstå skriften, men også ta den inn over seg, og "trene", slik eks jeg gjør, i den buddhistiske praksis jeg følger. Dessuten er det vel sånn at man skal ikke tro på hva andre sier, men se for egen del, så har man personlig viten å basere sine "sannheter" på

 

Ikke spør - finn ut av det selv!

 

jo ser hva du mener.

selv er jeg mer en zenbuddhist som liker ærlighet til seg selv og spontanitet,

(vis man skal sette noe merkelapp på sin indre tro)

 

 

Å sette merkelapper er i hvert fall ikke særlig zensk ..

Mange vestlige ser ut til å finne innfallsporten til buddhismen via nettopp Zen - jeg selv startet med noen helt enkle ord og beskrivelser av erfaringer som berømte zen størrelser har produsert. Liker også den ordløse tilnærmingen som zen peker mot, men etter hvert har jeg funnet ut at original læren, er den jeg skal forholde meg til. Det er egentlig så enkelt, at man erfarer hva som virker på en selv, og sjekker opp mot metodikken som ligger i filosofien, så går man for sin retning. Vi er alle på forskjellige steder i utviklingen, og dermed må metodene også bli ulike. Likevel har alt den samme basis.

 

 

 

 

men jeg vil prøve å finne ut hva kristne mener med sin tro:)

 

mye pga at jeg ser så mange usunne kristne som ikke har forstått den ikke-dualistiske holdning til livet,

og jeg vil gjerne trenge bak deres tanker og følelser slik at jeg bedre kan forstå dems reaksjoner.

kan jo være at vi snakker om samme virkelighet bare man bruker ulike begreper.

hvem vet.

 

Det er ved å trene selv, at jeg har skjønt hva både kristne og muslimer snakker om. Men deres metoder er for meg ikke brukbare for å klare å sjekke at man virkelig ser tingene for det de egentlig er, eller om man faller for sine egne fantasier, produsert av en vanvittig kapabel bevissthet for narrespill. Men jeg holder fast ved at det er ingen vits å spørre eller mase eller kritisere de andre troende, fordi det bringer en selv lengre bort fra egentreningen og fremskritt på veien man må gå. Eller hvis du bare må finne de svarene, så må du selv bli en dedikert kristen eller muslim, og følge reglene deres så godt du bare klarer. Først da får du erfaringen som kan gi deg svaret

 

 

problemet er bare at jeg møter sjeldent mennesker som nyanserende kan forklare sine sinns'tilstander på en forståelig måte.

 

liker din "prøv ut selv" holdning.

 

Og det nytter ikke lure på hva som beveger seg i andres hoder, det er evig nok å finne ut av sitt eget hode. Ikke se problemet utenfor deg selv - alt er i ditt eget hode, og bak det "hodet" finner du også et fullstendig univers - hvorfor ikke lete litt der? du har det jo med deg hele tiden ..

 

Ha en fin dag

 

avslutter med litt zen, eller chan, som kineserne kaller det

 

 

1. Experience Chan! It's not mysterious.

As I see it, it boils down to cause and effect.

Outside the mind there is no Dharma

So how can anybody speak of a heaven beyond?

2. Experience Chan! It's not a field of learning.

Learning adds things that can be researched and discussed.

The feel of impressions can't be communicated.

Enlightenment is the only medium of transmission.

3. Experience Chan! It's not a lot of questions.

Too many questions is the Chan disease.

The best way is just to observe the noise of the world.

The answer to your questions?

Ask your own heart.

4. Experience Chan! It's not the teachings of disciples.

Such speakers are guests from outside the gate.

The Chan which you are hankering to speak about

Only talks about turtles turning into fish.

5. Experience Chan! It can't be described.

When you describe it you miss the point.

When you discover that your proofs are without substance

You'll realize that words are nothing but dust.

6. Experience Chan! It's experiencing your own nature!

Going with the flow everywhere and always.

When you don't fake it and waste time trying to rub and polish it,

Your Original Self will always shine through brighter than bright.

7. Experience Chan! It's like harvesting treasures.

But donate them to others.

You won't need them.

Suddenly everything will appear before you,

Altogether complete and altogether done.

8. Experience Chan! Become a follower who when accepted

Learns how to give up his life and his death.

Grasping this carefully he comes to see clearly.

And then he laughs till he topples the Cold Mountain ascetics.

9. Experience Chan! It'll require great skepticism;

But great skepticism blocks those detours on the road.

Jump off the lofty peaks of mystery.

Turn your heaven and earth inside out.

10. Experience Chan! Ignore that superstitious nonsense

That makes some claim that they've attained Chan.

Foolish beliefs are those of the not-yet-awakened.

And they're the ones who most need the experience of Chan!

11. Experience Chan! There's neither distance nor intimacy.

Observation is like a family treasure.

Whether with eyes, ears, body, nose, or tongue -

It's hard to say which is the most amazing to use.

12. Experience Chan! There's no class distinction.

The one who bows and the one who is bowed to are a Buddha unit.

The yoke and its lash are tied to each other.

Isn't this our first principle... the one we should most observe?

Master Xu Yun

[kirrjju]

 

 

Det er ved å trene selv, at jeg har skjønt hva både kristne og muslimer snakker om. Men deres metoder er for meg ikke brukbare for å klare å sjekke at man virkelig ser tingene for det de egentlig er, eller om man faller for sine egne fantasier, produsert av en vanvittig kapabel bevissthet for narrespill. Men jeg holder fast ved at det er ingen vits å spørre eller mase eller kritisere de andre troende, fordi det bringer en selv lengre bort fra egentreningen og fremskritt på veien man må gå. Eller hvis du bare må finne de svarene, så må du selv bli en dedikert kristen eller muslim, og følge reglene deres så godt du bare klarer. Først da får du erfaringen som kan gi deg svaret

 

Den kristne læren går ikke ut på å følge regler. Så lenge du tror på att Jesus er det han sa sig være så kan vem som helst komme til himmelen/paradis. Det handler om att gjennom troen får du en villighet tll å gjøre gott. Hele poenget med Jesus var att han gjennforente mennesket med Gud, for mennesket lot seg overvinnes av sine egoistiske sider og snudde seg bort fra Gud gang på gang. Mennesket er ikke selv i stand till å leve så gott av egen styrke att hun har noe plass hos det hellige, bare når hun får hjelp og aksepterer att hun trenger hjelp fra Gud til å gjøre gott.

Endret 6. februar 2014 av kirrjju

[Pop]

"... ikke ut på å følge regler..."?

 

Det tok ikke lang tid før propagandaen kom.

[Bully!]

Det er vel ingen hemmelighet av religiøsitet handler om tro og ikke argumentasjon... det er jo noe forskjellige middelalderfilosofer kom frem til allerede da. Så hva er egentlig poenget med å diskutere det da? En kan vel ikke diskutere noe som per definisjon ikke handler om diskusjon?

[kirrjju]

"... ikke ut på å følge regler..."?

 

Det tok ikke lang tid før propagandaen kom.

 

Eh det er ikke propoganda, er bare slik det er.

[Pop]

 

"... ikke ut på å følge regler..."?

 

Det tok ikke lang tid før propagandaen kom.

 

Eh det er ikke propoganda, er bare slik det er.

 

Ja religion er heldigvis basert på fakta....

[kirrjju]

 

 

"... ikke ut på å følge regler..."?

 

Det tok ikke lang tid før propagandaen kom.

 

Eh det er ikke propoganda, er bare slik det er.

 

Ja religion er heldigvis basert på fakta....

 

Og hva med det ? Forandrer ikke det at vill man være kristen trenger man ikke følge regler i det hele tatt, men om å åpne sitt hjerte for verden runt. Nett som att du klemmer vel ikke noen du liker for att du 'må' eller 'for å være snill' eller følge en 'klemme regel', men for att du har dette mennesket i hjertet ditt.

 

Så om folk får til det som kristen eller ikke er jo en helt annen sak, men det er ett mål

[Pop]

Hvorfor er da kristendommen bygget rundt en haug med regler og påbud som skal følges for ikke å havne i det varme, kjipe stedet? Kan man like gjerne drite i dem og fortsatt være en god kristen? Klemmesammenligningen din var lite relevant.

Det er mer relevant at du sier det ikke er noen regler, når det er mange av dem.

[kirrjju]

Hvorfor er da kristendommen bygget rundt en haug med regler og påbud som skal følges for ikke å havne i det varme, kjipe stedet?

 

Er det?

 

For visser er det sikkert slik, bara for att de velger å se det slik, men som kristen forholder man seg jo til Bibelen og der står det om forlatelse for alle. Selv den verste myrder kan få komme til Gud bare hun/han angrer og tror på det Jesus sier. Så er det jo en helt annen ting hvor sannsynlig det er at en kallblodig myrder skulle angre seg og ville være med Gud

 

 

Det du tenker på er antakelig alle reglene for jødene i gammle testamentet, men Jesus pålegger oss ikke noe slikt. Selvfølgelig så kommer han med oppfordringer, men det velger du selv å følge eller ikke for alle situationer er jo ulike

[Pop]

Forteller du meg at bibelen ikke har noen regler for hvordan man skal håndtere situasjoner og hvordan man bør leve?

 

Ok, nok OT nå.

[kirrjju]

Forteller du meg at bibelen ikke har noen regler for hvordan man skal håndtere situasjoner og hvordan man bør leve?

 

Ok, nok OT nå.

 

Akkurat ingen regler. Bare råd og oppfordringer opp til vær en å følge, slik som når en venn gir deg ett råd eller en oppfordring så kan du følge det eller ikke, helt opp til deg.

[SUSE and Pepsi]

jeg har lenge ville finne ut hva denne Jesus er.

 

tro meg, jeg har snakket med mange mennesker om hva Jesus er,

men alt jeg får er tøvete sitater og usammenhengende teorier og generelle begreper som ikke sier noe.

 

så jeg spør nå en eller annen luring på diskusjon.no,:

"hva er Jesus?"

 

er Jesus en mentalitet eller er Jesus en levende fysisk person eller hva er Jesus?

 

er Jesus følelser eller er Jesus tanker?

er Jesus bokstaver?

er Jesus en ordlyd?

er Jesus bibelen?

er Jesus en slags usynlig kraft?

er Jesus en vilje?

 

vennligst noen forklar meg:)

 

----------------------------------------------

 

men la meg si dette på forhånd:

 

kommer du med teorier som ikke har sammenheng med hverandre eller teorier som selv'motsier seg selv,

eller kommer med bibel 'sitater som alene skal rettferdiggjøre,

så har jeg ingen hensikt i å finne ditt svar for seriøst:)

 

om du vet svaret så vennligst koble sammen jordnær psykologi med metafysiske tanker og hverdags 'tanker.

 

(jeg har mer enn lenge drevet med filosofi og metafysiske tanker,

og søker ikke noe svevende svar men søket et jordnært svar jeg kan handle praktisk på)

 

(jeg er ikke redd for å argumentere nye synsvinkler)

 

------------------

gi meg et svar,

slik at jeg slipper å irritere meg over mennesker som alltid sier "Jesus" men aldri kan forklare hva "Jesus" ER i sin fineste essens.

 

 

mvh en nysgjerrig person som ikke liker magi'ord og overtro.

 

 

 

"Jesus"

 

I følge jødedommen

En svindler, en bedrager

 

I følge kristendommen:

Guds ene sønn, en profet, gud selv, godheten selv

 

I følge islam:

En av guds profeter

 

Ifølge ateistene:

Delte meninger, men de fleste er enig om at han ikke er/var hellig.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Det er ved å trene selv, at jeg har skjønt hva både kristne og muslimer snakker om. Men deres metoder er for meg ikke brukbare for å klare å sjekke at man virkelig ser tingene for det de egentlig er, eller om man faller for sine egne fantasier, produsert av en vanvittig kapabel bevissthet for narrespill. Men jeg holder fast ved at det er ingen vits å spørre eller mase eller kritisere de andre troende, fordi det bringer en selv lengre bort fra egentreningen og fremskritt på veien man må gå. Eller hvis du bare må finne de svarene, så må du selv bli en dedikert kristen eller muslim, og følge reglene deres så godt du bare klarer. Først da får du erfaringen som kan gi deg svaret

 

Den kristne læren går ikke ut på å følge regler. Så lenge du tror på att Jesus er det han sa sig være så kan vem som helst komme til himmelen/paradis. Det handler om att gjennom troen får du en villighet tll å gjøre gott. Hele poenget med Jesus var att han gjennforente mennesket med Gud, for mennesket lot seg overvinnes av sine egoistiske sider og snudde seg bort fra Gud gang på gang. Mennesket er ikke selv i stand till å leve så gott av egen styrke att hun har noe plass hos det hellige, bare når hun får hjelp og aksepterer att hun trenger hjelp fra Gud til å gjøre gott.

 

 

Du kan gjerne si at det ikke stemmer for deg, men det betyr ikke at det stemmer for alle .. Jeg henter mine "påstander" fra hva de lærde sier, og hvordan egen erfaring utvikler seg. Dessuten mener jeg at det er ofte de lærde som har mest rett, siden de tross alt ofrer alt av "verdslige gleder" for å frigjøre seg nok til å finne svarene. Og det finnes mange som rett og slett bare nøyer seg med å tro, og unngår å grave dypere for å se om troen virkelig stemmer.

 

Jeg har liten tro på å tro - det må egen viten til, som så resultere i noe konkret som forteller en at en beveger seg nærmere målet, mener jeg. Hvis en så kalt "kristen", er bare en troende, som følger akkurat de reglene som passer ham i øyeblikket, og ikke alle reglene, til enhver tid - er dette da en ordentlig kristen, eller er det en blindt troende, som tar på seg troen for å passe inn i det miljøet som omgir ham, og egentlig ikke har særlig overbevisning om det han gjør?