Karakterer på barneskolen

[knopflerbruce]

Hvis man ikke kan ha karakterer slår det fullstendig beina under alt som heter objektive opptakskriterier, og hvordan skal en arbeidsgiver kunne vurdere en jobbsøker om man ikke kan gi en karakter innen et gitt, relevant kurs på universitetet?

Det er nok ikke helt fjernt fra sannheten at man lærer for eksamen, men den sier uansett noe om kompetansen. Innen realfagenes verden er dethvertfall en stigning, så det man har hatt før vil nesten alltid komme igjen i en eller annen form - derivasjon kommer igjen innen integrasjon og diffligninger, og om du går lavere ned vil jo algebraen være essensiell senere. Det formanes jo også at man ikke tar skippertaksmetoden, men jobber jevnt og trutt for å beholde kunnskapen lengre.

[1245112654122755325882462]

Hvis man ikke kan ha karakterer slår det fullstendig beina under alt som heter objektive opptakskriterier, og hvordan skal en arbeidsgiver kunne vurdere en jobbsøker om man ikke kan gi en karakter innen et gitt, relevant kurs på universitetet?

 

Det er nok ikke helt fjernt fra sannheten at man lærer for eksamen, men den sier uansett noe om kompetansen. Innen realfagenes verden er dethvertfall en stigning, så det man har hatt før vil nesten alltid komme igjen i en eller annen form - derivasjon kommer igjen innen integrasjon og diffligninger, og om du går lavere ned vil jo algebraen være essensiell senere. Det formanes jo også at man ikke tar skippertaksmetoden, men jobber jevnt og trutt for å beholde kunnskapen lengre.

 

Hva er egentlig utdanning? Trenger man det egentlig? kan man ikke bare lære seg det man trenger i arbeidslivet?

[code]

Hvis man ikke kan ha karakterer slår det fullstendig beina under alt som heter objektive opptakskriterier, og hvordan skal en arbeidsgiver kunne vurdere en jobbsøker om man ikke kan gi en karakter innen et gitt, relevant kurs på universitetet?

 

Det er nok ikke helt fjernt fra sannheten at man lærer for eksamen, men den sier uansett noe om kompetansen. Innen realfagenes verden er dethvertfall en stigning, så det man har hatt før vil nesten alltid komme igjen i en eller annen form - derivasjon kommer igjen innen integrasjon og diffligninger, og om du går lavere ned vil jo algebraen være essensiell senere. Det formanes jo også at man ikke tar skippertaksmetoden, men jobber jevnt og trutt for å beholde kunnskapen lengre.

Flere jobber bruker man å showcase sine kunnskaper og ferdigheter istedet for å benytte seg av karakterer. Har selv bachelor innen design, og her er betyr karakterer relativt lite. Men det at man kan få en karakter siste året på universitetet er ikke akkurat det jeg mener er feil med karakterer, men nå mener jeg når man skal lære de grunnleggende kunnskapene på ungdom/videregående -skole. På universitet mener jeg det kan være litt mere "live or die" system, hvor dette er faktisk noe du selv har valgt å studere, og er noe man brenner for.

 

Det er vel noen studium som tar inn alle søkere, så må de krige om en plass andre året igjennom en studie relatert test. Her får personer som f.esk drømmer om å bli lege, men kanskje sliter med matten og nynorsken og nådde derfor ikke 6.6 i snitt, prøve å vise at de greier lege studiet, er motiverte og skjønner det.

 

Mener også å lest om et system hvor de har en hvis grense på studiet.

La oss si dette er et Informatikk og Robotikk studium, de setter grensen på 4,5 i snitt. Så får alle over det komme til interview, hvor dette interviewet da avgjørende. Da har de mulighet til å vise hva de kan fra før av, at de er meget interessert i faget, og viser at dette er noe de brenner for.

 

Hva mener du også med objektivt opptaksystem? Syntes ikke dagens system er i nærheten av fair eller bra.

 

 

'snip'

 

Hva er egentlig utdanning? Trenger man det egentlig? kan man ikke bare lære seg det man trenger i arbeidslivet?

 

Her er jeg faktisk uenig, man burde ha en grunnleggende forståelse for verden man lever i, men dette skal ikke bety at kristendoms karakteren skal ha noe å si om man kommer inn på et IT-studie eller ikke og det er pr.dags dato er helt bak mål.

Endret 7. februar 2014 av Ares NOR

[knopflerbruce]

 

Hvis man ikke kan ha karakterer slår det fullstendig beina under alt som heter objektive opptakskriterier, og hvordan skal en arbeidsgiver kunne vurdere en jobbsøker om man ikke kan gi en karakter innen et gitt, relevant kurs på universitetet?

 

Det er nok ikke helt fjernt fra sannheten at man lærer for eksamen, men den sier uansett noe om kompetansen. Innen realfagenes verden er dethvertfall en stigning, så det man har hatt før vil nesten alltid komme igjen i en eller annen form - derivasjon kommer igjen innen integrasjon og diffligninger, og om du går lavere ned vil jo algebraen være essensiell senere. Det formanes jo også at man ikke tar skippertaksmetoden, men jobber jevnt og trutt for å beholde kunnskapen lengre.

Flere jobber bruker man å showcase sine kunnskaper og ferdigheter istedet for å benytte seg av karakterer. Har selv bachelor innen design, og her er betyr karakterer relativt lite. Men det at man kan få en karakter siste året på universitetet er ikke akkurat det jeg mener er feil med karakterer, men nå mener jeg når man skal lære de grunnleggende kunnskapene på ungdom/videregående -skole. På universitet mener jeg det kan være litt mere "live or die" system, hvor dette er faktisk noe du selv har valgt å studere, og er noe man brenner for.

 

Det er vel noen studium som tar inn alle søkere, så må de krige om en plass andre året igjennom en studie relatert test. Her får personer som f.esk drømmer om å bli lege, men kanskje sliter med matten og nynorsken og nådde derfor ikke 6.6 i snitt, prøve å vise at de greier lege studiet, er motiverte og skjønner det.

 

Mener også å lest om et system hvor de har en hvis grense på studiet.

La oss si dette er et Informatikk og Robotikk studium, de setter grensen på 4,5 i snitt. Så får alle over det komme til interview, hvor dette interviewet da avgjørende. Da har de mulighet til å vise hva de kan fra før av, at de er meget interessert i faget, og viser at dette er noe de brenner for.

 

Hva mener du også med objektivt opptaksystem? Syntes ikke dagens system er i nærheten av fair eller bra.

 

 

'snip'

 

Hva er egentlig utdanning? Trenger man det egentlig? kan man ikke bare lære seg det man trenger i arbeidslivet?

 

Her er jeg faktisk uenig, man burde ha en grunnleggende forståelse for verden man lever i, men dette skal ikke bety at kristendoms karakteren skal ha noe å si om man kommer inn på et IT-studie eller ikke og det er pr.dags dato er helt bak mål.

 

 

Et objektivt system er for meg et karakterbasert system hvor fagene vektes etter relevans. Skal du inn på masterprogrammet i fysikk kan historie og nynorsk (og en del andre) fint vektes til null, mens man beholder full vekting (1) på matematikk og fysikk, noe vekting på kjemi (si 0,6) og eventuelt enda litt mindre på biologi (0,3). Det bør dog kreves full fordypning i fagene fra VGS, med "karakter" 0 hvis man ikke har tatt kurset. Militæret, folkehøgskole o.l. skal ikke telle en fillenikk (med mindre det er direkte relevant for studiet og man kan dokumentere kompetansen) - det eneste måtte være at man kan la en form for formell/uformell erfaring etter VGS telle noe i forhold til disse poengene.

 

Intervju blir for meg litt sært i mange tilfeller, at den som snakker best for seg skal komme inn på et studium hvor å være en flink prater ikke er relevant overhodet virker mot sin hensikt. Karakterene gjenspeiler jo også motivasjon, til en viss grad - de fleste må jobbe hardt med fag for å få toppkarakterer, og jeg er også villig til å hive ut den udokumenterte påstanden at de fagene man liker best gjerne er de man oppnår best karakterer i.

[code]

 

 

Hvis man ikke kan ha karakterer slår det fullstendig beina under alt som heter objektive opptakskriterier, og hvordan skal en arbeidsgiver kunne vurdere en jobbsøker om man ikke kan gi en karakter innen et gitt, relevant kurs på universitetet?

 

Det er nok ikke helt fjernt fra sannheten at man lærer for eksamen, men den sier uansett noe om kompetansen. Innen realfagenes verden er dethvertfall en stigning, så det man har hatt før vil nesten alltid komme igjen i en eller annen form - derivasjon kommer igjen innen integrasjon og diffligninger, og om du går lavere ned vil jo algebraen være essensiell senere. Det formanes jo også at man ikke tar skippertaksmetoden, men jobber jevnt og trutt for å beholde kunnskapen lengre.

Flere jobber bruker man å showcase sine kunnskaper og ferdigheter istedet for å benytte seg av karakterer. Har selv bachelor innen design, og her er betyr karakterer relativt lite. Men det at man kan få en karakter siste året på universitetet er ikke akkurat det jeg mener er feil med karakterer, men nå mener jeg når man skal lære de grunnleggende kunnskapene på ungdom/videregående -skole. På universitet mener jeg det kan være litt mere "live or die" system, hvor dette er faktisk noe du selv har valgt å studere, og er noe man brenner for.

 

Det er vel noen studium som tar inn alle søkere, så må de krige om en plass andre året igjennom en studie relatert test. Her får personer som f.esk drømmer om å bli lege, men kanskje sliter med matten og nynorsken og nådde derfor ikke 6.6 i snitt, prøve å vise at de greier lege studiet, er motiverte og skjønner det.

 

Mener også å lest om et system hvor de har en hvis grense på studiet.

La oss si dette er et Informatikk og Robotikk studium, de setter grensen på 4,5 i snitt. Så får alle over det komme til interview, hvor dette interviewet da avgjørende. Da har de mulighet til å vise hva de kan fra før av, at de er meget interessert i faget, og viser at dette er noe de brenner for.

 

Hva mener du også med objektivt opptaksystem? Syntes ikke dagens system er i nærheten av fair eller bra.

 

 

'snip'

 

Hva er egentlig utdanning? Trenger man det egentlig? kan man ikke bare lære seg det man trenger i arbeidslivet?

 

Her er jeg faktisk uenig, man burde ha en grunnleggende forståelse for verden man lever i, men dette skal ikke bety at kristendoms karakteren skal ha noe å si om man kommer inn på et IT-studie eller ikke og det er pr.dags dato er helt bak mål.

 

 

Et objektivt system er for meg et karakterbasert system hvor fagene vektes etter relevans. Skal du inn på masterprogrammet i fysikk kan historie og nynorsk (og en del andre) fint vektes til null, mens man beholder full vekting (1) på matematikk og fysikk, noe vekting på kjemi (si 0,6) og eventuelt enda litt mindre på biologi (0,3). Det bør dog kreves full fordypning i fagene fra VGS, med "karakter" 0 hvis man ikke har tatt kurset. Militæret, folkehøgskole o.l. skal ikke telle en fillenikk (med mindre det er direkte relevant for studiet og man kan dokumentere kompetansen) - det eneste måtte være at man kan la en form for formell/uformell erfaring etter VGS telle noe i forhold til disse poengene.

 

Intervju blir for meg litt sært i mange tilfeller, at den som snakker best for seg skal komme inn på et studium hvor å være en flink prater ikke er relevant overhodet virker mot sin hensikt. Karakterene gjenspeiler jo også motivasjon, til en viss grad - de fleste må jobbe hardt med fag for å få toppkarakterer, og jeg er også villig til å hive ut den udokumenterte påstanden at de fagene man liker best gjerne er de man oppnår best karakterer i.

 

Jeg er enig i mye hvis ikke alt du skriver. Interview kan være en skummel greie, å selv om man ikke ønsker at det skal være en fordel å kunne snakke godt, så tror jeg dette uansett blir en fordel pga. vi er mennesker. Men forsatt syntes jeg det er bedre med interview enn systemet vi har nå, hvor folk rett å slett ikke for prøvd seg i hele tatt.

 

Karakterer kan også gjenspeile innsats igjennom videregående skole, men kan ikke legge skjul på at ikke alle greier å oppnå topp karakterer i alle fag selv med innsats, og alle er rett å slett ikke like skoleflinke.

Den siste påstanden din er jeg også enig med, derfor jeg har et like ønske om et system hvor folk må sette seg litt inn i faget for å komme inn, selv første året. Ønsker noen å studere programmering, så enten ha et interview hvor folk viser hva de har laget før, eller en prøve før skolen starter.

[anon12234]

Karakterer i barneskolen kan være et effektivt hjelpemiddel for å kartlegge lærernes evne til å oppfylle mål. I dag går flere barn enn noen gang ut fra barneskolen uten å kunne lese ett eneste ord, dette er svikt ifra lærernes side såvel som foreldres og burde kunne kartlegges bedre enn i dag.

[Smart97]

Min mening om at det skal være karakterer helt nede i barneskolen er:

Dette blir helt feil, barn skal ikke bli vurdert i så ung alder, det kan da umulig være bra?

Det er nok å begynne med det på ungdomskolen. Det legger mye press på ungdommer da, og hvorfor skal en legge presset på barn i en enda yngre alder? Når ungdommene kommer fra ungdomskolen til vgs får dem et stort sjokk. Det er fordi karakterene ofte blir brått lavere enn dem var på ungdomskolen.

Jeg vil ikke være med på at barn skal bli kritisert for om dem er utrolig dårlige i et fag og kanskje får 1-2 i karakter på barneskolen. Karakterer er som et stort stempel som betyr mye. Vil du bli stemplet med en 2er eller vil du at barna dine skal bli stemplet med det?

Jeg stemmer for INGEN KARAKTERER i barneskolen.

[Ingridtj]

Karakterer på barneskolen er bortkasta. Jeg synes at det var greit sånn som det var når jeg gikk der selv. Barneskolen handler mye om trivsel, finne sin plass og ikke minst lære de forskjellige faglige tingene i pensum. Barn trenger ikke det presset på seg så tidlig, man får vurdering gjennom hele barneskolen å dermed trenger vi ikke de tallene som stempler oss. For de elevene med de karakterene som er lavest er i stor fare for å miste troa på seg selv ganske tidelig, skal du ta det med deg opp på ungdomsskolen har du 0 motivasjon til å forbedre det når du alt har blitt fortalt i 3 år at du er en lav karakter og du kommer ikke til å bli så mye bedre. Karakterer så tidlig vil stjele litt av selvtilliten til små unger som ikke skjønner helt hva den karakteren vil si. Det er veldig fort gjort å bare se på karakteren du får og ikke på tilbakemeldingen, det er det ikke mye lærdom i. Alt i alt er ikke karakterer for små barn noe særlig lur ide, det er vertfall min personlige mening.

[.".]

Det er ingen grunn til at barneskoleelever skal ha det presset av å få de beste karakterene og prestere som topp elev. karakterer er demotiverende når man hører alle andre rundt si sin karakter og din er lavere enn alle andres. Barneskolen er der man finner ut det man liker og lærer det som skal læres. Når eleven finner ut at han/hun ikke er så flink i de teoretiske fagene, men de praktisk fagene så må eleven fremdels få en karakter/bekreftelse som sier at eleven ikke er skoleflink. Det vil da påvirke elevens selvbilde og valg fremover. Dette kan da føre til at eleven ikke vil klarer å komme seg dit han/hun vil og har forventet.

 

Det at det kan hjelpe eleven med å forbrede seg til ungdomskolen og vgs er jo en ting, men det trengs ikke å forbredes i mange år før eleven kommer til ungsomsskolen og skal forbredes til vgs. Karakterer er for å kartlegge, men karakterer gir også en slags konkurranse for å være best i alt og det utelater mange. vi er mennesker ikke perfekte skapninger som kan alt.

Endret 21. november 2014 av .".

[Elefantmesteren]

personlig føler jeg ikke at jeg fikk noe ut av barne/ungdomsskolen, kanskje bortsett fra norsk grammatikk og grunnleggende matematikk. jeg begynte først å ta skolen seriøst halvveis i vgs. skolen før vgs var mest en ting til å fylle dagen med, og ikke særlig mer. så for meg personlig hadde karakterer i barneskolen vært meningsløst.

[€uropa]

 

[...]Karakterer på barneskolen har vært ett diskutert tema en stund. Det mest av forskning og pedagoger mener dette er en dårlig ide. Så hvorfor diskuteres det i det store og det hele?[...]

En grunn:

Fordi "all" nyere forskning viser at karakterer er skadelig, eller i beste fall uten virkning, på barns resultater. Så for barnets del er det best å ikke ha karakterer om det ikke har noe formål utover å måle eleven (som f.eks å kvalifisere til en skoleplass), og derfor er bortkastet før tidligst slutten av ungdomskolen. Samtidig er karakterer på elevene en av få måter å måle hvor gode lærerene er, og det er godt kjennt at det finnes noen tusen totalt nedsnødde lærere der ute. Derfor er skoleeier (kommuner) interresert i å måle lærerene indirekte ved å gi elevene karakterer. Lærerene (de middels og dårlige hvertfall) er selvsagt svært lite interresert i å bli målt og er derfor dobbelt negative til dette.

En annen grunn:

Kybernetikken har begynt å innfiltrere stadig nye områder, og da er det naturlig at det oppstår ett ønske om å måle "noe", sammenligne målingene med en modell og så generere en styringsrespons. Siden "ingen" vet hva som er nyttig å måle i skolen får vi da rare utslag, som karakterer i barneskolen, trivselsmålinger, mobbeindexer etc...

 

 

Karakterer kan aldri bli brukt som et mål på hvor god en lærer er. Én grunn er at det er lærerne selv som vurderer elevene sine. En annen grunn er at det er mange ting utenfor klasserommet som påvirker elevenes resultater på skolen.

 

Hvis man ikke kan ha karakterer slår det fullstendig beina under alt som heter objektive opptakskriterier, og hvordan skal en arbeidsgiver kunne vurdere en jobbsøker om man ikke kan gi en karakter innen et gitt, relevant kurs på universitetet?

 

På universitetet er det selvsagt naturlig med karakterer. Men det finnes vel ingen arbeidsgivere som bryr seg om hvilke resultater en jobbsøker fikk på barneskolen.

 

 

Hvis man ikke kan ha karakterer slår det fullstendig beina under alt som heter objektive opptakskriterier, og hvordan skal en arbeidsgiver kunne vurdere en jobbsøker om man ikke kan gi en karakter innen et gitt, relevant kurs på universitetet?

 

Det er nok ikke helt fjernt fra sannheten at man lærer for eksamen, men den sier uansett noe om kompetansen. Innen realfagenes verden er dethvertfall en stigning, så det man har hatt før vil nesten alltid komme igjen i en eller annen form - derivasjon kommer igjen innen integrasjon og diffligninger, og om du går lavere ned vil jo algebraen være essensiell senere. Det formanes jo også at man ikke tar skippertaksmetoden, men jobber jevnt og trutt for å beholde kunnskapen lengre.

 

Hva er egentlig utdanning? Trenger man det egentlig? kan man ikke bare lære seg det man trenger i arbeidslivet?

 

 

Dette er kanskje utenfor hva tråden handler om. Men formålet med grunnskolen er ikke å forberede elevene på et yrke. Formålet er å forberede elevene på å være en del av samfunnet ved å gi dem noen grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.