Sliter med angst

[Åpen]

Hei.

Jeg sliter , sliter skikkelig.

Står i kø for å få hjelp av psykolog og er litt redd for at jeg ikke klarer å vente. Er så sliten av å skuffe alle rundt meg , og meg selv. Føler at jeg ikke lengre har gnisten til å fullføre livssyklusen. Siste uka har jeg tenkt på hvor og hvordan jeg skal ende alt , men frykten for at jeg skal mislykkes i det som alt annet er stor. Føler meg veldig alene.spiser nesten ikke lenger, sover altfor lite. Så lite som jeg spiser så tar jeg vel inaktivt livet av meg.

Endret 4. februar 2014 av Åpen

[dag1234]

Ta kontakt med fastlegen og be om en snarlig time. Så går dere sammen gjennom hva som kan gjøres inntil du får time hos psykologen.

[Åpen]

Ta kontakt med fastlegen og be om en snarlig time. Så går dere sammen gjennom hva som kan gjøres inntil du får time hos psykologen.

Skulle ønske det var så enkelt

[Bruker-158599]

Jeg vil også anbefale å ringe Mental helse sin hjelpe tlf : 116 123

Du kan også ringe kirkens sos: 815 33 300

 

Dette er hjelpetelefoner. Der kan du snakke med noen over telefon. De som sitter i den andre enden har snakket med mange. De er der for å lytte til det du måtte ha på hjertet:)

[Åpen]

Jeg vil også anbefale å ringe Mental helse sin hjelpe tlf : 116 123

Du kan også ringe kirkens sos: 815 33 300

 

Dette er hjelpetelefoner. Der kan du snakke med noen over telefon. De som sitter i den andre enden har snakket med mange. De er der for å lytte til det du måtte ha på hjertet:)

Forslaget er ikke dårlig det.

Er bare det at jeg synes skikkelig synd på meg selv at det blir bare grining med engang jeg åpner munn. Bare det å tenke på livet mitt starter tårekanalene..

[Bruker-158599]

Det er da ingen skam å gråte? Kan hende det vil hjelpe å få ut litt tårer.

[Åpen]

Det er da ingen skam å gråte? Kan hende det vil hjelpe å få ut litt tårer.

Ingen skam nei, bare vanskelig å prate..

[Bruker-158599]

Det er sant. Min erfaring er at gråtingen vil roe seg ned etterhvert, og det da vil bli enklere å gjøre seg forståelig. Det er forsøket hvert.

 

De er veldig hyggelige og empatiske

Endret 4. februar 2014 av -Twix-

[Åpen]

Det er sant. Min erfaring er at gråtingen vil roe seg ned etterhvert, og det da vil bli enklere å gjøre seg forståelig. Det er forsøket hvert.

 

De er veldig hygglige og empatiske

det tviler jeg ikke på, bare litt vanskelig å se hvordan det skal hjelpe når jeg synes det er så mørkt som det er nå.

Har aldri hatt det så tungt som jeg har det nå , tross all motgang jeg har hatt i livet.

Takk for innspill.

[dag1234]

Blir det for vanskeig for deg, kan du også gå på Legevakten der du bor.

[Åpen]

Blir det for vanskeig for deg, kan du også gå på Legevakten der du bor.

vet

[Horten Market]

Åpen vet altså alt dette fra før. Det er kanskje en grunn til at Åpen ikke oppsøker alle disse hjelpetjenestene? Han/hun har jo angst. Kanskje siste utvei er å prøve her, så blir han/hun bare kaldt og kynisk sendt videre i "systemet" som om forumet var et offentlig byråkrati.

 

Er det sånn man skal møte medmennesker? Hva om du hadde blitt stoppet på gata av en trengende person som åpenbart ikke makter å oppsøke offentlige hjelpetjenester, ville du henvist vedkommende tilbake til hjelpeapparatet og tuslet videre til dine gjøremål?

 

Det er selvsagt riktig å opplyse om mulighetene for å få hjelp. Men at det finnes offentlige hjelpetilbud, det fritar ikke hver og en av oss for det medmenneskelige ansvaret vi har.

 

Åpen føler seg veldig alene. Kanskje det hjelper å høre om andre som sliter, og vite at han/hun ikke er alene. Jeg vet det er mange på forumet her som sliter.

 

Fortell oss gjerne mer om livet ditt, Åpen.

Endret 4. februar 2014 av Horten Market

[dag1234]

Åpen vet altså alt dette fra før. Det er kanskje en grunn til at Åpen ikke oppsøker alle disse hjelpetjenestene? Han/hun har jo angst. Kanskje siste utvei er å prøve her, så blir han/hun bare kaldt og kynisk sendt videre i "systemet" som om forumet var et offentlig byråkrati.

 

Er det sånn man skal møte medmennesker? Hva om du hadde blitt stoppet på gata av en trengende person som åpenbart ikke makter å oppsøke offentlige hjelpetjenester, ville du henvist vedkommende tilbake til hjelpeapparatet og tuslet videre til dine gjøremål?

 

Det er selvsagt riktig å opplyse om mulighetene for å få hjelp. Men at det finnes offentlige hjelpetilbud, det fritar ikke hver og en av oss for det medmenneskelige ansvaret vi har.

 

Åpen føler seg veldig alene. Kanskje det hjelper å høre om andre som sliter, og vite at han/hun ikke er alene. Jeg vet det er mange på forumet her som sliter.

 

Fortell oss gjerne mer om livet ditt, Åpen.

 

Var denne til meg?

 

I så fall vil jeg forklare hvorfor jeg ga dette rådet og ikke inviterte til at Åpen skulle fortelle mer.

Hvis den ikke er til meg, så kommer likevel en forklaring på hva som er vanlig fremgangsmåte i saker med selvmordsfare.

 

Åpen starter med å gi uttrykk for selvmordsønsker, og at frykten for å mislykkes er det som holder tilbake fra å sette disse tankene ut i livet. Da forstår jeg dette som en mulig livstruende tilstand. De skal alltid behandles av helsepersonell, som en regel på sykehus.

 

Det opplyses også at Åpen står på venteliste for å komme i psykologbehandling. Da skjønner jeg at det er en fastlege inne i bildet som kjenner Åpens helseplager og har vurdert situasjonen som slik at det trengs behandling hos spesialist. Hvis tilstanden forverrer seg er det riktig å kontakte legen, og be om en fornyet vurdering og eventuelt henvisning til innleggelse i sykehus.

 

Hvis det er behov for akutt helsehjelp og tilstanden er mulig livstruende, men ikke slik at ambulanse skal tilkalles, så er Legevakt rette sted å henvende seg.

Ambulanse tilkalles hvir tilstanden er slik at pasienten ikke kan komme seg til sykehus på egenhånd. Noen plasser har Legevaktene egne psykatriske sykebiler som rykker ut i slike tilfeller. Det har jeg benyttet meg av noen ganger.

 

Rådet jeg gir er ikke komplisert, ufaglig eller inhuman, men følger alminnelige prosedyrer i helsevesenet.

 

På et anonymt internettforum vill en kunne få mange svar og råd, de fleste ubrukelige, og det dekker langt fra det Åpen trenger i denne situasjonen.

Det gjør heller ikke ulike hjelpetelefoner, som ved akutt selvmordsfare vil råde til å kontakte lege/Legevakt.

 

Å gi faglig forsvarlig helsehjelp er selve grunnlaget for alle vurderinger som gjøres både innen psykisk og somatisk helsevern.

 

Jeg er vel egentlig litt forundret over at tråden ikke har blitt stengt, da moderatorene har lav terskel for å gripe inn i slike saker. Det hører også med at trådtittel ble forandret fra bare 'Sliter' til 'Sliter med angst' etter at jeg postet mine svar, uten at det endrer noe sånn sett.

[Nevnarion]

Moderatormelding

Gjennom dialog med SSFF, Seksjon for selvmordsforkning og forebygging har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra brukere som vurderer selvmord.

Tråden blir derfor stengt og jeg henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette om å ta kontakt med profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke den nødvendige kunnskap og forutsetninger for å takle en situasjon som dette.

Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker, jeg vil oppfordre å ta kontakt for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.

Kristeinformasjon i nødstilfelle

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 815 33 300 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)
Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til fredag 18:30-22:30)

Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no over personlig melding.

Mvh
Nevnarion

Endret 5. februar 2014 av Nevnarion