[Løst] Erfaringer som privatist

[t0nje]

Noen som har erfaring som privatist i fagene: samfunnsfag, engelsk m+s, naturfag og som gjerne vil dele dette? Tas i mot med åpne armer :-)

[code]

Tenker du nå på privatist eksamen, eller å ta privatist fag på privatskole?

 

Kan uansett si litt om begge.

Har selv Naturfag dette halvåret, og hadde engelsk samt samfunnsfag sist halvår.

 

Muntlig Engelsk eksamen gikk ut på at vi trakk en av flere oppgaver, fikk 30 minutter forberedelse tid hvor vi hadde mulighet til å skrive på et A4 ark som vi kunne bruke under eksamen. Her kunne vi bli spurt om alt fra pensum. Men det virket som de fleste oppgavene gikk i hovedsak å snakke om kulturelle forskjeller i Engelsk snakkende land, eller om urbefolkning i f.esk Australia, Norge, USA, Canada. Det virket her som at hvor mere man kunne snakke uten å føre en dialog med lærer var positivt. Til slutt så får man et spørsmål fra Sensor. Hører at mange får spørsmålet, og fikk dette selv, å snakke litt om boken man valgte å lese(skal lese en random bok, står i pensum). Dette blir ofte spurt om siden privatister ofte glemmer, slurver eller vet ikke at man skal gjøre det.

Anbefaler boken Animal Farm, kort å lese, er en film av boken. Kan bruke fanzy ord som allegory, irony, satire. Samt at den prøver å fremstille sosialismen på sitt mest ekstreme(Stalin).

 

Samfunnsfag muntlig var relativt likt, men en relativt stor forskjell er at her er det mere vanlig å føre dialog med lærer halvveis inn i presentasjonen. Da spør han om du kan definere og si litt om de diverse fagordene som står beskrevet at man skal kunne i pensum. Det handler da om å pugge fagordene som blir brukt i bøkene. Til slutt får man sensor spørsmål.

 

Engelsk skriftlig er ganske greit, men det kan være variasjon fra år til år i hvor mange oppgaver som skal gjøres. Som regel skal man velge 2 oppgaver ut av mange oppgaver. Her skal det være en "short answer" og "long answer" oppgave. Man får preparasjonpakke dagen før eksamen, så man skal greie å ha god kontroll i hvilket tema man blir spurt om.

 

Fagene på skolen jeg går er relativt hektiske. Hvor hele pensum skal læres på 3-4mnd'r. Som er relativt kort tid, 3,5 time i uken. Forsatt så går det veldig greit, og er man flink til å forberede seg til timen skal det ikke være noen problem å oppnå gode karakterer. Fikk selv 6 i Engelsk Muntlig, og 5 i Samfunnsfag. Og jeg har ikke hatt noen av fagene tidligere på VGS.

Endret 2. februar 2014 av Ares NOR

[Gutt_96]

Hva slags spørsmål fikk du på samfunnsfageksamen, AresNOR?

[t0nje]

Tenker du nå på privatist eksamen, eller å ta privatist fag på privatskole?

 

Kan uansett si litt om begge.

Har selv Naturfag dette halvåret, og hadde engelsk samt samfunnsfag sist halvår.

 

Muntlig Engelsk eksamen gikk ut på at vi trakk en av flere oppgaver, fikk 30 minutter forberedelse tid hvor vi hadde mulighet til å skrive på et A4 ark som vi kunne bruke under eksamen. Her kunne vi bli spurt om alt fra pensum. Men det virket som de fleste oppgavene gikk i hovedsak å snakke om kulturelle forskjeller i Engelsk snakkende land, eller om urbefolkning i f.esk Australia, Norge, USA, Canada. Det virket her som at hvor mere man kunne snakke uten å føre en dialog med lærer var positivt. Til slutt så får man et spørsmål fra Sensor. Hører at mange får spørsmålet, og fikk dette selv, å snakke litt om boken man valgte å lese(skal lese en random bok, står i pensum). Dette blir ofte spurt om siden privatister ofte glemmer, slurver eller vet ikke at man skal gjøre det.

Anbefaler boken Animal Farm, kort å lese, er en film av boken. Kan bruke fanzy ord som allegory, irony, satire. Samt at den prøver å fremstille sosialismen på sitt mest ekstreme(Stalin).

 

Samfunnsfag muntlig var relativt likt, men en relativt stor forskjell er at her er det mere vanlig å føre dialog med lærer halvveis inn i presentasjonen. Da spør han om du kan definere og si litt om de diverse fagordene som står beskrevet at man skal kunne i pensum. Det handler da om å pugge fagordene som blir brukt i bøkene. Til slutt får man sensor spørsmål.

 

Engelsk skriftlig er ganske greit, men det kan være variasjon fra år til år i hvor mange oppgaver som skal gjøres. Som regel skal man velge 2 oppgaver ut av mange oppgaver. Her skal det være en "short answer" og "long answer" oppgave. Man får preparasjonpakke dagen før eksamen, så man skal greie å ha god kontroll i hvilket tema man blir spurt om.

 

Fagene på skolen jeg går er relativt hektiske. Hvor hele pensum skal læres på 3-4mnd'r. Som er relativt kort tid, 3,5 time i uken. Forsatt så går det veldig greit, og er man flink til å forberede seg til timen skal det ikke være noen problem å oppnå gode karakterer. Fikk selv 6 i Engelsk Muntlig, og 5 i Samfunnsfag. Og jeg har ikke hatt noen av fagene tidligere på VGS.

 

Jeg skal ha ta fagene uten noen undervisning. Fullførte videregående i vår så jeg har allerede vitnemål, genrell studiekompetanse. Hensikten min nå er å forbedre dårlige karakterer (3+4'ere) og endre fordypning slik at jeg ender opp med spesiell studiekompetanse.

 

Takk for god tilbakemelding, bra å få såpass bra resultat når privatskolene er så intensive som de er. Jeg er kanskje i en litt "heldigere" situasjon med tanke på at jeg hatt fagene før. Har ganske god kontroll på engelsk da jeg har fordypning i engelsk fra vgs og jeg har bodd i Skottland som liten i tillegg til at jeg nettopp bodde i Chicago i 4 mnd noe som har forbedret engelsk uttalen min og språket veldig. Skal blant annet 10 dager til USA rett før eksamen som kommer godt med.

 

Naturfag var mitt absolutte favorittfag på ungdomsskolen men var utrolig skolelei i 1. klasse, derav karaketeren min. Men jeg har tatt vare på alle rapporter så regner med at jeg skal klare meg greit der.

 

Min største utfordring vil bli samfunnsfag for det er fag som alltid har vært mitt svakeste ledd og det er i grunn litt irriterende med tanke på at jeg har en far som er samfunnsfagslærer og meg selv som i grunn er ganske samfunnsbevisst. Men regner med at det skal gå fint.

 

Kan jeg få spørre om hvordan du øvde opp i mot samfunnsfag med tanke på eksamensoppgaver i og med at jeg ikke finner noen eksempelsoppgaver på dette hos udir.

Endret 2. februar 2014 av t0nje

[code]

Jeg copy paster noe av hva jeg svarte Gutt_96 på PM:

 

 

Jeg fikk spørsmål:

"Kan vi si at Norge har en felles kultur."

Startet med å definere kultur, så gikk jeg over til å drøfte om vi var/er et homogent samfunn.

Sensor spørsmål var: "Hvilke grunner kan personer ha for å være i arbeid."

 

Personlig følte jeg hele samfunnsfag pensum handlet om å sette navn på ting man allerede viste.

Man kunne bare ikke navnet på de fra før av.

Jeg gikk på skole og leste godt til vær time, gjorde oppgavene i boken, og var aktiv i diskusjonene som skulle diskuteres i grupper.

Når jeg skulle øve til eksamen gikk jeg igjennom hvert av kapitlene en og en.

Skrev ned på dataen hva jeg følte var relevant fra vært kapitel.

Jeg tok med denne dataen på eksamen, så jeg kunne fort skrive ned stikkord til tema.

I spoileren har ser du hvordan jeg gjorde det med kapitel 1.

Kap 1.

 

Unik – Alle er unike, ingen er like, selv ikke eneggede tvillinger.

Identitent – Alle har en egen identitet, dette formes av dev. Faktorer.
Personlig identitet – Din egen personlig identitet som beskriver deg.
Gruppe identitet – Når en gruppe mennesker har felles identitet. *Vi Nordmenn* *Vi elever*

Hva Skaper identitet?

Oppdragelse,
Religion,
Miljø – f.esk Skole, politisk system
Personlig interesser,
Yrke,
Alder,

Fellesskap.

Vårt sosiale fellesskap er vår nærhet/likhet fellestrekk, f.esk familie, skole, idrett, men også verdenssamfunnet.

For at det skal være forskjellig fellesskap må noen alltid være på utsiden av fellesskapet. Ser man bort fra verdenssamfunnet så er det ingen grunn til å ha et fotball fellesskap om alle spiller fotball, det blir en selvfølge.

Identitetsfellesskap – f.esk personer med felles interesser har en identitetsfellesskap på toss av beliggenhet.

Roller – Hvordan man handler i en gitt situasjon ihenhold til andres forventingener. F.esk nå har jeg tatt på meg rollen som eksamenselev, når eksamen er ferdig, og ringer mor eller far går jeg over i rollen som sønn. Så tar jeg en telefon til en venn, hvor jeg da går over i rollen som kamerat.

Kjønnsroller – Forventinger knyttet til kjønn. Forventinger til hvordan man skal oppføre seg eller se ut, basert på hvilket kjønn man har.

Mor føder og ammer barnet. Far blir guttenes rollemodell, mens mor blir ofte datterens rollemodell.
100år siden, kvinner tok vare på barna, mannen jobbet.

Idag har vi kjønnsdelt arbeidsmarket, kvinner jobber i større grad i offentlig sektor, og menn i privat sektor. Yrker med flest menn har høyere lønn. Kvinners lønn utgjør idag 84% av menns lønn i 2012.

Likestillingsloven – 1978 Vedtok stortinget likestillinsloven. Sikre kvinner og menn samme mulighet i hjemmet og i arbeidslivet. Forskning uenig om hva som skaper kjønnsforskjeller. Alle mener miljø har en stor betyding, men mange mener også at det biologiske spiller en rolle. Hvor forskere mener de har bevist at forskjellene mellem kjønn kan ses helt ned til de er kun en dag gamle.

Kjønnsroller forandres, vi kan se at de har blitt forandret om vi kun ser noen år tilbake, hvor det var mere uvanlig at menn hadde pappa permisjon. Også i andre samfunn er kjønnsrollene annerledes, f.esk i samfunn hvor enten kvinnene har mye mindre mulighet, altså ikke et likestilt samfunn, eller steder hvor kvinnen er sjefen i huset.

Karakter-arv – Personer med bedre utdannede foreldre får bedre karrakterer, henger sammen med Kjønnsroller.

50% av barn med røyende foreldre starter å røyke selv.
Barn imiterer forledre. Kjønnsroller og forbilder.
Foreldre er speil av sine barn.
?Arv Eller Miljø? 20% Arv/Gener, 80% Miljø mener Norske forskere.
Mens ledene eksperter sier forsking viser at man Arver IQ. Og at Arv betyr så mye som 50-60%
Viktigere for barn at dem blir likt på skolen enn hjemmet, forsking viser at barn syntes det er mye værre å bli mobbet på skolen enn å ha dårlig forhold hjemme.
Statlig kampanjer mot å drikke i nærvær av barn, siden de kopierer foreldre er ikke bevist.
Hjemme miljø har ikke så mye effekt som vi tror i gjennomsnitsfamilier.
Så hvor mye har primærsosialisering å si?

Likestilt samfunn – Mange vil hevde Norge er et likestilt samfunn på gunn av at både kvinner og menn har like muligheter til å ha et godt liv.

Krysspress – Hvor man blir forventet til å forholde seg til to sett av forventinger, altså man må spille to roller på en gang. F.esk når jeg var leder i forsvaret, måtte forholde meg til lederstilling også kameratskap. Da har man en rollekonflikt.

Etter jeg hadde gått igjennom hvert av kapitlene startet jeg å gjøre research på samfunns temaer. F.esk:
Ja grunner til medlemskap av EU.
Nei grunner til medlemskap av EU.
Hvorfor det er bra å være medlem av FN.
Hvilke problemer FN har.
Hva er bra med demokrati.
Hvilke problemer har demokrati.
Problemer Norge står ovenfor nå.
Ting som er bra med Norge.

Her brukte jeg lite av boken, men søket på internet og ringte venner og familie for å få deres synspunkt.

Her er eksempler på hva jeg har skrevet:

EU: NEI

*Dominoeffekt, f.esk valuta.
*National følelsen. F.esk landet mister valuta og andre politiske tradisjoner.
*Tvunget uønskede lover.
*Gir mer enn vi får.

EU: JA
*Med på å styre europa.
*Hjelpe fattige land.
*Kan bli issolert ut *Super stat
*EU står for fred

FN: JA
*Mulighet til å diskurere vikte verdensproblemer.
*Fredsorganisasjon, forhindre kriger.
*Støtte til land som trenger militær hjelp.
*Tusenårsmålene. Hovedsaklig barn.
*Medlemsland pliktet til å ta imot og invitere valg observatører.

FN: PROBLEMER
*Veto for USA,Kina,England,Frankrike,Russland.
*Flere mener de er nepotisme.
*Vedtak ved generalforsamling ikke gjeldene.

DEMOKRATI: JA
*Demokratiske fred.
*Alle er med på å bestemme.
*Mest mulig goder til de flest mulig personer.
*Liberalt Demokrati, rett til å kreve, med oss i sentrum, ikke bry seg om mine personlig ting.
*Oppmøte og gjennomsnitt mening.

DEMOKRATI: PROBLEMER
*Lobbyvirksomhet.
*Beskyttelse vs. Privatliv.
*Undertrykkelse.
*Penger/finansiere velferdsproblem.
*Under informert velgere. *Trynefaktor *Popularitet
*Tar tid, alle skal være med å bestemme

Winston Churchill: Det beste argumentet imot demokrati er en 5 minutters samtale med den gjennomsnittlige velgeren.

NORGE PROBLEMER:
*4,5% er under fattiggrensen.
*100,000 barn i lav inntektsfamilier
*6% mellom 18-24 mot tokk sosialhjelp
*Innvandrere som faller ut av samfunnet, som skole og arbeidsliv
*Norskfattigdom = storbyfenomen.

NORGE: JA
*Barnetrygd- kontantstøtte
*Foreldrepenger
*Arbeidsledighetstrygd
*Sykelønn
*Uførepensjon
*Alderspensjon
*Sosialhjelp *behovsprøvd
*Lånekassen
*Gratis skole
*Gratis helsevesen

 

 

[code]

Eksamen blir vel laget av lærer før eksamen, så her er det store muligheter for variasjon fra lærer til lærer. Jeg lastet opp en .zip fil med et word dokument inni, her er det mange eksamensoppgaver som min tidligere lærer har brukt ved muntlig eksamen.

 

http://www.speedyshare.com/pjfbX/Pr-veeksamen-i-samfunnsfag-h13.rar

Trykk der det står: Download: Prøveeksamen i samfunnsfag h13.rar, og IKKE på den download knappen i bånn av siden.

Endret 2. februar 2014 av Ares NOR

[t0nje]

Eksamen blir vel laget av lærer før eksamen, så her er det store muligheter for variasjon fra lærer til lærer. Jeg lastet opp en .zip fil med et word dokument inni, her er det mange eksamensoppgaver som min tidligere lærer har brukt ved muntlig eksamen.

 

http://www.speedyshare.com/pjfbX/Pr-veeksamen-i-samfunnsfag-h13.rar

Trykk der det står: Download: Prøveeksamen i samfunnsfag h13.rar, og IKKE på den download knappen i bånn av siden.

 

Mulig det bare er meg, men jeg får ikke til å åpne filen?

[code]

 

Eksamen blir vel laget av lærer før eksamen, så her er det store muligheter for variasjon fra lærer til lærer. Jeg lastet opp en .zip fil med et word dokument inni, her er det mange eksamensoppgaver som min tidligere lærer har brukt ved muntlig eksamen.

 

http://www.speedyshare.com/pjfbX/Pr-veeksamen-i-samfunnsfag-h13.rar

Trykk der det står: Download: Prøveeksamen i samfunnsfag h13.rar, og IKKE på den download knappen i bånn av siden.

 

Mulig det bare er meg, men jeg får ikke til å åpne filen?

 

Har du unzipet filen, så du kan åpne word filen?

Eller sliter du med å upzipe filen?

Må ha et program som heter winrar, eller winzip.

[t0nje]

 

 

Eksamen blir vel laget av lærer før eksamen, så her er det store muligheter for variasjon fra lærer til lærer. Jeg lastet opp en .zip fil med et word dokument inni, her er det mange eksamensoppgaver som min tidligere lærer har brukt ved muntlig eksamen.

 

http://www.speedyshare.com/pjfbX/Pr-veeksamen-i-samfunnsfag-h13.rar

Trykk der det står: Download: Prøveeksamen i samfunnsfag h13.rar, og IKKE på den download knappen i bånn av siden.

 

Mulig det bare er meg, men jeg får ikke til å åpne filen?

 

Har du unzipet filen, så du kan åpne word filen?

Eller sliter du med å upzipe filen?

Må ha et program som heter winrar, eller winzip.

 

Problem solved, lastet ned et program som heter Zipeg så gikk det greit

[t0nje]

Jeg copy paster noe av hva jeg svarte Gutt_96 på PM:

 

 

Jeg fikk spørsmål:

"Kan vi si at Norge har en felles kultur."

Startet med å definere kultur, så gikk jeg over til å drøfte om vi var/er et homogent samfunn.

Sensor spørsmål var: "Hvilke grunner kan personer ha for å være i arbeid."

 

Personlig følte jeg hele samfunnsfag pensum handlet om å sette navn på ting man allerede viste.

Man kunne bare ikke navnet på de fra før av.

Jeg gikk på skole og leste godt til vær time, gjorde oppgavene i boken, og var aktiv i diskusjonene som skulle diskuteres i grupper.

Når jeg skulle øve til eksamen gikk jeg igjennom hvert av kapitlene en og en.

Skrev ned på dataen hva jeg følte var relevant fra vært kapitel.

Jeg tok med denne dataen på eksamen, så jeg kunne fort skrive ned stikkord til tema.

I spoileren har ser du hvordan jeg gjorde det med kapitel 1.

Kap 1.

 

Unik – Alle er unike, ingen er like, selv ikke eneggede tvillinger.

Identitent – Alle har en egen identitet, dette formes av dev. Faktorer.

Personlig identitet – Din egen personlig identitet som beskriver deg.

Gruppe identitet – Når en gruppe mennesker har felles identitet. *Vi Nordmenn* *Vi elever*

Hva Skaper identitet?

 

Oppdragelse,

Religion,

Miljø – f.esk Skole, politisk system

Personlig interesser,

Yrke,

Alder,

 

Fellesskap.

 

Vårt sosiale fellesskap er vår nærhet/likhet fellestrekk, f.esk familie, skole, idrett, men også verdenssamfunnet.

For at det skal være forskjellig fellesskap må noen alltid være på utsiden av fellesskapet. Ser man bort fra verdenssamfunnet så er det ingen grunn til å ha et fotball fellesskap om alle spiller fotball, det blir en selvfølge.

Identitetsfellesskap – f.esk personer med felles interesser har en identitetsfellesskap på toss av beliggenhet.

 

Roller – Hvordan man handler i en gitt situasjon ihenhold til andres forventingener. F.esk nå har jeg tatt på meg rollen som eksamenselev, når eksamen er ferdig, og ringer mor eller far går jeg over i rollen som sønn. Så tar jeg en telefon til en venn, hvor jeg da går over i rollen som kamerat.

 

Kjønnsroller – Forventinger knyttet til kjønn. Forventinger til hvordan man skal oppføre seg eller se ut, basert på hvilket kjønn man har.

Mor føder og ammer barnet. Far blir guttenes rollemodell, mens mor blir ofte datterens rollemodell.

100år siden, kvinner tok vare på barna, mannen jobbet.

Idag har vi kjønnsdelt arbeidsmarket, kvinner jobber i større grad i offentlig sektor, og menn i privat sektor. Yrker med flest menn har høyere lønn. Kvinners lønn utgjør idag 84% av menns lønn i 2012.

Likestillingsloven – 1978 Vedtok stortinget likestillinsloven. Sikre kvinner og menn samme mulighet i hjemmet og i arbeidslivet. Forskning uenig om hva som skaper kjønnsforskjeller. Alle mener miljø har en stor betyding, men mange mener også at det biologiske spiller en rolle. Hvor forskere mener de har bevist at forskjellene mellem kjønn kan ses helt ned til de er kun en dag gamle.

Kjønnsroller forandres, vi kan se at de har blitt forandret om vi kun ser noen år tilbake, hvor det var mere uvanlig at menn hadde pappa permisjon. Også i andre samfunn er kjønnsrollene annerledes, f.esk i samfunn hvor enten kvinnene har mye mindre mulighet, altså ikke et likestilt samfunn, eller steder hvor kvinnen er sjefen i huset.

 

Karakter-arv – Personer med bedre utdannede foreldre får bedre karrakterer, henger sammen med Kjønnsroller.

50% av barn med røyende foreldre starter å røyke selv.

Barn imiterer forledre. Kjønnsroller og forbilder.

Foreldre er speil av sine barn.

?Arv Eller Miljø? 20% Arv/Gener, 80% Miljø mener Norske forskere.

Mens ledene eksperter sier forsking viser at man Arver IQ. Og at Arv betyr så mye som 50-60%

Viktigere for barn at dem blir likt på skolen enn hjemmet, forsking viser at barn syntes det er mye værre å bli mobbet på skolen enn å ha dårlig forhold hjemme.

Statlig kampanjer mot å drikke i nærvær av barn, siden de kopierer foreldre er ikke bevist.

Hjemme miljø har ikke så mye effekt som vi tror i gjennomsnitsfamilier.

Så hvor mye har primærsosialisering å si?

Likestilt samfunn – Mange vil hevde Norge er et likestilt samfunn på gunn av at både kvinner og menn har like muligheter til å ha et godt liv.

Krysspress – Hvor man blir forventet til å forholde seg til to sett av forventinger, altså man må spille to roller på en gang. F.esk når jeg var leder i forsvaret, måtte forholde meg til lederstilling også kameratskap. Da har man en rollekonflikt.

Etter jeg hadde gått igjennom hvert av kapitlene startet jeg å gjøre research på samfunns temaer. F.esk:

Ja grunner til medlemskap av EU.

Nei grunner til medlemskap av EU.

Hvorfor det er bra å være medlem av FN.

Hvilke problemer FN har.

Hva er bra med demokrati.

Hvilke problemer har demokrati.

Problemer Norge står ovenfor nå.

Ting som er bra med Norge.

Her brukte jeg lite av boken, men søket på internet og ringte venner og familie for å få deres synspunkt.

Her er eksempler på hva jeg har skrevet:

EU: NEI

*Dominoeffekt, f.esk valuta.

*National følelsen. F.esk landet mister valuta og andre politiske tradisjoner.

*Tvunget uønskede lover.

*Gir mer enn vi får.

 

EU: JA

*Med på å styre europa.

*Hjelpe fattige land.

*Kan bli issolert ut *Super stat

*EU står for fred

 

FN: JA

*Mulighet til å diskurere vikte verdensproblemer.

*Fredsorganisasjon, forhindre kriger.

*Støtte til land som trenger militær hjelp.

*Tusenårsmålene. Hovedsaklig barn.

*Medlemsland pliktet til å ta imot og invitere valg observatører.

 

FN: PROBLEMER

*Veto for USA,Kina,England,Frankrike,Russland.

*Flere mener de er nepotisme.

*Vedtak ved generalforsamling ikke gjeldene.

 

DEMOKRATI: JA

*Demokratiske fred.

*Alle er med på å bestemme.

*Mest mulig goder til de flest mulig personer.

*Liberalt Demokrati, rett til å kreve, med oss i sentrum, ikke bry seg om mine personlig ting.

*Oppmøte og gjennomsnitt mening.

 

DEMOKRATI: PROBLEMER

*Lobbyvirksomhet.

*Beskyttelse vs. Privatliv.

*Undertrykkelse.

*Penger/finansiere velferdsproblem.

*Under informert velgere. *Trynefaktor *Popularitet

*Tar tid, alle skal være med å bestemme

 

Winston Churchill: Det beste argumentet imot demokrati er en 5 minutters samtale med den gjennomsnittlige velgeren.

 

NORGE PROBLEMER:

*4,5% er under fattiggrensen.

*100,000 barn i lav inntektsfamilier

*6% mellom 18-24 mot tokk sosialhjelp

*Innvandrere som faller ut av samfunnet, som skole og arbeidsliv

*Norskfattigdom = storbyfenomen.

 

NORGE: JA

*Barnetrygd- kontantstøtte

*Foreldrepenger

*Arbeidsledighetstrygd

*Sykelønn

*Uførepensjon

*Alderspensjon

*Sosialhjelp *behovsprøvd

*Lånekassen

*Gratis skole

*Gratis helsevesen

 

 

 

Veldig grei og oversiktelig måte å gjøre det på, takk for tips. Ut i fra hva jeg ser du har skrevet som etter min fatteevne virker ganske bra og utdypende, får jeg lov til å spørre hvilken karakter du fikk på eksamenen i samfunnsfag?

[code]

 

Jeg copy paster noe av hva jeg svarte Gutt_96 på PM:

 

 

Jeg fikk spørsmål:

"Kan vi si at Norge har en felles kultur."

Startet med å definere kultur, så gikk jeg over til å drøfte om vi var/er et homogent samfunn.

Sensor spørsmål var: "Hvilke grunner kan personer ha for å være i arbeid."

 

Personlig følte jeg hele samfunnsfag pensum handlet om å sette navn på ting man allerede viste.

Man kunne bare ikke navnet på de fra før av.

Jeg gikk på skole og leste godt til vær time, gjorde oppgavene i boken, og var aktiv i diskusjonene som skulle diskuteres i grupper.

Når jeg skulle øve til eksamen gikk jeg igjennom hvert av kapitlene en og en.

Skrev ned på dataen hva jeg følte var relevant fra vært kapitel.

Jeg tok med denne dataen på eksamen, så jeg kunne fort skrive ned stikkord til tema.

I spoileren har ser du hvordan jeg gjorde det med kapitel 1.

Kap 1.

 

Unik – Alle er unike, ingen er like, selv ikke eneggede tvillinger.

Identitent – Alle har en egen identitet, dette formes av dev. Faktorer.

Personlig identitet – Din egen personlig identitet som beskriver deg.

Gruppe identitet – Når en gruppe mennesker har felles identitet. *Vi Nordmenn* *Vi elever*

Hva Skaper identitet?

 

Oppdragelse,

Religion,

Miljø – f.esk Skole, politisk system

Personlig interesser,

Yrke,

Alder,

 

Fellesskap.

 

Vårt sosiale fellesskap er vår nærhet/likhet fellestrekk, f.esk familie, skole, idrett, men også verdenssamfunnet.

For at det skal være forskjellig fellesskap må noen alltid være på utsiden av fellesskapet. Ser man bort fra verdenssamfunnet så er det ingen grunn til å ha et fotball fellesskap om alle spiller fotball, det blir en selvfølge.

Identitetsfellesskap – f.esk personer med felles interesser har en identitetsfellesskap på toss av beliggenhet.

 

Roller – Hvordan man handler i en gitt situasjon ihenhold til andres forventingener. F.esk nå har jeg tatt på meg rollen som eksamenselev, når eksamen er ferdig, og ringer mor eller far går jeg over i rollen som sønn. Så tar jeg en telefon til en venn, hvor jeg da går over i rollen som kamerat.

 

Kjønnsroller – Forventinger knyttet til kjønn. Forventinger til hvordan man skal oppføre seg eller se ut, basert på hvilket kjønn man har.

Mor føder og ammer barnet. Far blir guttenes rollemodell, mens mor blir ofte datterens rollemodell.

100år siden, kvinner tok vare på barna, mannen jobbet.

Idag har vi kjønnsdelt arbeidsmarket, kvinner jobber i større grad i offentlig sektor, og menn i privat sektor. Yrker med flest menn har høyere lønn. Kvinners lønn utgjør idag 84% av menns lønn i 2012.

Likestillingsloven – 1978 Vedtok stortinget likestillinsloven. Sikre kvinner og menn samme mulighet i hjemmet og i arbeidslivet. Forskning uenig om hva som skaper kjønnsforskjeller. Alle mener miljø har en stor betyding, men mange mener også at det biologiske spiller en rolle. Hvor forskere mener de har bevist at forskjellene mellem kjønn kan ses helt ned til de er kun en dag gamle.

Kjønnsroller forandres, vi kan se at de har blitt forandret om vi kun ser noen år tilbake, hvor det var mere uvanlig at menn hadde pappa permisjon. Også i andre samfunn er kjønnsrollene annerledes, f.esk i samfunn hvor enten kvinnene har mye mindre mulighet, altså ikke et likestilt samfunn, eller steder hvor kvinnen er sjefen i huset.

 

Karakter-arv – Personer med bedre utdannede foreldre får bedre karrakterer, henger sammen med Kjønnsroller.

50% av barn med røyende foreldre starter å røyke selv.

Barn imiterer forledre. Kjønnsroller og forbilder.

Foreldre er speil av sine barn.

?Arv Eller Miljø? 20% Arv/Gener, 80% Miljø mener Norske forskere.

Mens ledene eksperter sier forsking viser at man Arver IQ. Og at Arv betyr så mye som 50-60%

Viktigere for barn at dem blir likt på skolen enn hjemmet, forsking viser at barn syntes det er mye værre å bli mobbet på skolen enn å ha dårlig forhold hjemme.

Statlig kampanjer mot å drikke i nærvær av barn, siden de kopierer foreldre er ikke bevist.

Hjemme miljø har ikke så mye effekt som vi tror i gjennomsnitsfamilier.

Så hvor mye har primærsosialisering å si?

Likestilt samfunn – Mange vil hevde Norge er et likestilt samfunn på gunn av at både kvinner og menn har like muligheter til å ha et godt liv.

Krysspress – Hvor man blir forventet til å forholde seg til to sett av forventinger, altså man må spille to roller på en gang. F.esk når jeg var leder i forsvaret, måtte forholde meg til lederstilling også kameratskap. Da har man en rollekonflikt.

Etter jeg hadde gått igjennom hvert av kapitlene startet jeg å gjøre research på samfunns temaer. F.esk:

Ja grunner til medlemskap av EU.

Nei grunner til medlemskap av EU.

Hvorfor det er bra å være medlem av FN.

Hvilke problemer FN har.

Hva er bra med demokrati.

Hvilke problemer har demokrati.

Problemer Norge står ovenfor nå.

Ting som er bra med Norge.

Her brukte jeg lite av boken, men søket på internet og ringte venner og familie for å få deres synspunkt.

Her er eksempler på hva jeg har skrevet:

EU: NEI

*Dominoeffekt, f.esk valuta.

*National følelsen. F.esk landet mister valuta og andre politiske tradisjoner.

*Tvunget uønskede lover.

*Gir mer enn vi får.

 

EU: JA

*Med på å styre europa.

*Hjelpe fattige land.

*Kan bli issolert ut *Super stat

*EU står for fred

 

FN: JA

*Mulighet til å diskurere vikte verdensproblemer.

*Fredsorganisasjon, forhindre kriger.

*Støtte til land som trenger militær hjelp.

*Tusenårsmålene. Hovedsaklig barn.

*Medlemsland pliktet til å ta imot og invitere valg observatører.

 

FN: PROBLEMER

*Veto for USA,Kina,England,Frankrike,Russland.

*Flere mener de er nepotisme.

*Vedtak ved generalforsamling ikke gjeldene.

 

DEMOKRATI: JA

*Demokratiske fred.

*Alle er med på å bestemme.

*Mest mulig goder til de flest mulig personer.

*Liberalt Demokrati, rett til å kreve, med oss i sentrum, ikke bry seg om mine personlig ting.

*Oppmøte og gjennomsnitt mening.

 

DEMOKRATI: PROBLEMER

*Lobbyvirksomhet.

*Beskyttelse vs. Privatliv.

*Undertrykkelse.

*Penger/finansiere velferdsproblem.

*Under informert velgere. *Trynefaktor *Popularitet

*Tar tid, alle skal være med å bestemme

 

Winston Churchill: Det beste argumentet imot demokrati er en 5 minutters samtale med den gjennomsnittlige velgeren.

 

NORGE PROBLEMER:

*4,5% er under fattiggrensen.

*100,000 barn i lav inntektsfamilier

*6% mellom 18-24 mot tokk sosialhjelp

*Innvandrere som faller ut av samfunnet, som skole og arbeidsliv

*Norskfattigdom = storbyfenomen.

 

NORGE: JA

*Barnetrygd- kontantstøtte

*Foreldrepenger

*Arbeidsledighetstrygd

*Sykelønn

*Uførepensjon

*Alderspensjon

*Sosialhjelp *behovsprøvd

*Lånekassen

*Gratis skole

*Gratis helsevesen

 

 

 

Veldig grei og oversiktelig måte å gjøre det på, takk for tips. Ut i fra hva jeg ser du har skrevet som etter min fatteevne virker ganske bra og utdypende, får jeg lov til å spørre hvilken karakter du fikk på eksamenen i samfunnsfag?

 

Fikk 5'r.

Ble spurt om å definere og gi eksempler på segregering.

Gav eksemplet om jødene rett før andre verdenskrig.

Av en eller annen grunn mente sensor at det var mere aktuelt å nevne apartheid pga. Mandela lå for døden. Min lærer som var til stedet under eksamen syntes det var tullete å sette ned karakter pga. det, når mitt eksempel var like riktig. Fikk også verdens teiteste sensor spørsmål, som gjorde at jeg ikke kunne vise at jeg viste det lille ekstra for å nå opp til sekseren.

 

Skrev også hvilke karakterer jeg fikk i mitt først innlegg i tråden.

Endret 3. februar 2014 av Ares NOR

[t0nje]

 

 

Jeg copy paster noe av hva jeg svarte Gutt_96 på PM:

 

 

Jeg fikk spørsmål:

"Kan vi si at Norge har en felles kultur."

Startet med å definere kultur, så gikk jeg over til å drøfte om vi var/er et homogent samfunn.

Sensor spørsmål var: "Hvilke grunner kan personer ha for å være i arbeid."

 

Personlig følte jeg hele samfunnsfag pensum handlet om å sette navn på ting man allerede viste.

Man kunne bare ikke navnet på de fra før av.

Jeg gikk på skole og leste godt til vær time, gjorde oppgavene i boken, og var aktiv i diskusjonene som skulle diskuteres i grupper.

Når jeg skulle øve til eksamen gikk jeg igjennom hvert av kapitlene en og en.

Skrev ned på dataen hva jeg følte var relevant fra vært kapitel.

Jeg tok med denne dataen på eksamen, så jeg kunne fort skrive ned stikkord til tema.

I spoileren har ser du hvordan jeg gjorde det med kapitel 1.

Kap 1.

 

Unik – Alle er unike, ingen er like, selv ikke eneggede tvillinger.

Identitent – Alle har en egen identitet, dette formes av dev. Faktorer.

Personlig identitet – Din egen personlig identitet som beskriver deg.

Gruppe identitet – Når en gruppe mennesker har felles identitet. *Vi Nordmenn* *Vi elever*

Hva Skaper identitet?

 

Oppdragelse,

Religion,

Miljø – f.esk Skole, politisk system

Personlig interesser,

Yrke,

Alder,

 

Fellesskap.

 

Vårt sosiale fellesskap er vår nærhet/likhet fellestrekk, f.esk familie, skole, idrett, men også verdenssamfunnet.

For at det skal være forskjellig fellesskap må noen alltid være på utsiden av fellesskapet. Ser man bort fra verdenssamfunnet så er det ingen grunn til å ha et fotball fellesskap om alle spiller fotball, det blir en selvfølge.

Identitetsfellesskap – f.esk personer med felles interesser har en identitetsfellesskap på toss av beliggenhet.

 

Roller – Hvordan man handler i en gitt situasjon ihenhold til andres forventingener. F.esk nå har jeg tatt på meg rollen som eksamenselev, når eksamen er ferdig, og ringer mor eller far går jeg over i rollen som sønn. Så tar jeg en telefon til en venn, hvor jeg da går over i rollen som kamerat.

 

Kjønnsroller – Forventinger knyttet til kjønn. Forventinger til hvordan man skal oppføre seg eller se ut, basert på hvilket kjønn man har.

Mor føder og ammer barnet. Far blir guttenes rollemodell, mens mor blir ofte datterens rollemodell.

100år siden, kvinner tok vare på barna, mannen jobbet.

Idag har vi kjønnsdelt arbeidsmarket, kvinner jobber i større grad i offentlig sektor, og menn i privat sektor. Yrker med flest menn har høyere lønn. Kvinners lønn utgjør idag 84% av menns lønn i 2012.

Likestillingsloven – 1978 Vedtok stortinget likestillinsloven. Sikre kvinner og menn samme mulighet i hjemmet og i arbeidslivet. Forskning uenig om hva som skaper kjønnsforskjeller. Alle mener miljø har en stor betyding, men mange mener også at det biologiske spiller en rolle. Hvor forskere mener de har bevist at forskjellene mellem kjønn kan ses helt ned til de er kun en dag gamle.

Kjønnsroller forandres, vi kan se at de har blitt forandret om vi kun ser noen år tilbake, hvor det var mere uvanlig at menn hadde pappa permisjon. Også i andre samfunn er kjønnsrollene annerledes, f.esk i samfunn hvor enten kvinnene har mye mindre mulighet, altså ikke et likestilt samfunn, eller steder hvor kvinnen er sjefen i huset.

 

Karakter-arv – Personer med bedre utdannede foreldre får bedre karrakterer, henger sammen med Kjønnsroller.

50% av barn med røyende foreldre starter å røyke selv.

Barn imiterer forledre. Kjønnsroller og forbilder.

Foreldre er speil av sine barn.

?Arv Eller Miljø? 20% Arv/Gener, 80% Miljø mener Norske forskere.

Mens ledene eksperter sier forsking viser at man Arver IQ. Og at Arv betyr så mye som 50-60%

Viktigere for barn at dem blir likt på skolen enn hjemmet, forsking viser at barn syntes det er mye værre å bli mobbet på skolen enn å ha dårlig forhold hjemme.

Statlig kampanjer mot å drikke i nærvær av barn, siden de kopierer foreldre er ikke bevist.

Hjemme miljø har ikke så mye effekt som vi tror i gjennomsnitsfamilier.

Så hvor mye har primærsosialisering å si?

Likestilt samfunn – Mange vil hevde Norge er et likestilt samfunn på gunn av at både kvinner og menn har like muligheter til å ha et godt liv.

Krysspress – Hvor man blir forventet til å forholde seg til to sett av forventinger, altså man må spille to roller på en gang. F.esk når jeg var leder i forsvaret, måtte forholde meg til lederstilling også kameratskap. Da har man en rollekonflikt.

Etter jeg hadde gått igjennom hvert av kapitlene startet jeg å gjøre research på samfunns temaer. F.esk:

Ja grunner til medlemskap av EU.

Nei grunner til medlemskap av EU.

Hvorfor det er bra å være medlem av FN.

Hvilke problemer FN har.

Hva er bra med demokrati.

Hvilke problemer har demokrati.

Problemer Norge står ovenfor nå.

Ting som er bra med Norge.

Her brukte jeg lite av boken, men søket på internet og ringte venner og familie for å få deres synspunkt.

Her er eksempler på hva jeg har skrevet:

EU: NEI

*Dominoeffekt, f.esk valuta.

*National følelsen. F.esk landet mister valuta og andre politiske tradisjoner.

*Tvunget uønskede lover.

*Gir mer enn vi får.

 

EU: JA

*Med på å styre europa.

*Hjelpe fattige land.

*Kan bli issolert ut *Super stat

*EU står for fred

 

FN: JA

*Mulighet til å diskurere vikte verdensproblemer.

*Fredsorganisasjon, forhindre kriger.

*Støtte til land som trenger militær hjelp.

*Tusenårsmålene. Hovedsaklig barn.

*Medlemsland pliktet til å ta imot og invitere valg observatører.

 

FN: PROBLEMER

*Veto for USA,Kina,England,Frankrike,Russland.

*Flere mener de er nepotisme.

*Vedtak ved generalforsamling ikke gjeldene.

 

DEMOKRATI: JA

*Demokratiske fred.

*Alle er med på å bestemme.

*Mest mulig goder til de flest mulig personer.

*Liberalt Demokrati, rett til å kreve, med oss i sentrum, ikke bry seg om mine personlig ting.

*Oppmøte og gjennomsnitt mening.

 

DEMOKRATI: PROBLEMER

*Lobbyvirksomhet.

*Beskyttelse vs. Privatliv.

*Undertrykkelse.

*Penger/finansiere velferdsproblem.

*Under informert velgere. *Trynefaktor *Popularitet

*Tar tid, alle skal være med å bestemme

 

Winston Churchill: Det beste argumentet imot demokrati er en 5 minutters samtale med den gjennomsnittlige velgeren.

 

NORGE PROBLEMER:

*4,5% er under fattiggrensen.

*100,000 barn i lav inntektsfamilier

*6% mellom 18-24 mot tokk sosialhjelp

*Innvandrere som faller ut av samfunnet, som skole og arbeidsliv

*Norskfattigdom = storbyfenomen.

 

NORGE: JA

*Barnetrygd- kontantstøtte

*Foreldrepenger

*Arbeidsledighetstrygd

*Sykelønn

*Uførepensjon

*Alderspensjon

*Sosialhjelp *behovsprøvd

*Lånekassen

*Gratis skole

*Gratis helsevesen

 

 

 

Veldig grei og oversiktelig måte å gjøre det på, takk for tips. Ut i fra hva jeg ser du har skrevet som etter min fatteevne virker ganske bra og utdypende, får jeg lov til å spørre hvilken karakter du fikk på eksamenen i samfunnsfag?

 

Fikk 5'r.

Ble spurt om å definere og gi eksempler på segregering.

Gav eksemplet om jødene rett før andre verdenskrig.

Av en eller annen grunn mente sensor at det var mere aktuelt å nevne apartheid pga. Mandela lå for døden. Min lærer som var til stedet under eksamen syntes det var tullete å sette ned karakter pga. det, når mitt eksempel var like riktig. Fikk også verdens teiteste sensor spørsmål, som gjorde at jeg ikke kunne vise at jeg viste det lille ekstra for å nå opp til sekseren.

 

Skrev også hvilke karakterer jeg fikk i mitt først innlegg i tråden.

 

 

ble visst sent i går. Steike bra å få såpassa bra resultat og sykt tåpelig av sensor å trekke ned på noe slik spesielt med tanke på at læreren din reagerte.

Endret 3. februar 2014 av t0nje

[Slettet---]

5 på samfunnsfag eksamen privatis.

 

Hadde vel sånn 60% av alle timene på skolen, fikk om arbeidsledighet og måtte på 30 min sette meg inn i dette stoffet og sensor spørsmål var organene i FN, jeg kunne bare sikkerhetsrådet. Men nå veit jeg også ministerrådet og generalsekretæren.

 

Synes jeg fortjente 2-3 men er jævlig fornøyd til ikke å lese noe som helst.

[t0nje]

5 på samfunnsfag eksamen privatis.

 

Hadde vel sånn 60% av alle timene på skolen, fikk om arbeidsledighet og måtte på 30 min sette meg inn i dette stoffet og sensor spørsmål var organene i FN, jeg kunne bare sikkerhetsrådet. Men nå veit jeg også ministerrådet og generalsekretæren.

 

Synes jeg fortjente 2-3 men er jævlig fornøyd til ikke å lese noe som helst.

 

Hadde vært ok+ å ikke lese noe særlig og ende opp med 5, men forblir vel bare en ønsketenking for min del da jeg har en tendens til å alltid trekke det jeg minst ønsker uansett om det er en liten eller stor prøve..

[code]

 

5 på samfunnsfag eksamen privatis.

 

Hadde vel sånn 60% av alle timene på skolen, fikk om arbeidsledighet og måtte på 30 min sette meg inn i dette stoffet og sensor spørsmål var organene i FN, jeg kunne bare sikkerhetsrådet. Men nå veit jeg også ministerrådet og generalsekretæren.

 

Synes jeg fortjente 2-3 men er jævlig fornøyd til ikke å lese noe som helst.

 

Hadde vært ok+ å ikke lese noe særlig og ende opp med 5, men forblir vel bare en ønsketenking for min del da jeg har en tendens til å alltid trekke det jeg minst ønsker uansett om det er en liten eller stor prøve..

 

Tror det varierer stort fra lærer til lærer.

Oppgavene min lærer lagde var relativt enkle, i form av at det er vanskelig å dra inn fagord, eller snakke lenge. På grunn av dette så skal siste del av presentasjonen være dialog med lærer for å forklare tilfeldige fagord. Har man da ikke fulgt med i timen, eller lest godt til eksamen. Så sliter man.

 

Derimot får man en oppgave hvor man har muligheten til å snakke lenge, så vil jeg tørre å påstå at det lettere å få høyere karakter.

 

Personlig mente jeg også at 5 på samfunnsfag ikke er veldig bra. Hadde selv tre muntlig eksamen, historie(6), engelsk(6) samfunnsfag(5), og hvis det var noen av fagene jeg trodde på forhånd at det var mulig å få en sekser så måtte det være samfunnsfag.

Endret 14. februar 2014 av Ares NOR

[t0nje]

 

 

5 på samfunnsfag eksamen privatis.

 

Hadde vel sånn 60% av alle timene på skolen, fikk om arbeidsledighet og måtte på 30 min sette meg inn i dette stoffet og sensor spørsmål var organene i FN, jeg kunne bare sikkerhetsrådet. Men nå veit jeg også ministerrådet og generalsekretæren.

 

Synes jeg fortjente 2-3 men er jævlig fornøyd til ikke å lese noe som helst.

 

Hadde vært ok+ å ikke lese noe særlig og ende opp med 5, men forblir vel bare en ønsketenking for min del da jeg har en tendens til å alltid trekke det jeg minst ønsker uansett om det er en liten eller stor prøve..

 

Tror det varierer stort fra lærer til lærer.

Oppgavene min lærer lagde var relativt enkle, i form av at det er vanskelig å dra inn fagord, eller snakke lenge. På grunn av dette så skal siste del av presentasjonen være dialog med lærer for å forklare tilfeldige fagord. Har man da ikke fulgt med i timen, eller lest godt til eksamen. Så sliter man.

 

Derimot får man en oppgave hvor man har muligheten til å snakke lenge, så vil jeg tørre å påstå at det lettere å få høyere karakter.

 

Personlig mente jeg også at 5 på samfunnsfag ikke er veldig bra. Hadde selv tre muntlig eksamen, historie(6), engelsk(6) samfunnsfag(5), og hvis det var noen av fagene jeg trodde på forhånd at det var mulig å få en sekser så måtte det være samfunnsfag.

 

 

Jeg har en oppfatning av at 6'er i samfunnsfag henger veldig høyt. En skal rett og slett ha stålkontroll på faget. Også lærere som jeg har snakket med om dette sier at det er veldig vanskelig å få 6 i samfunnsfag og at 5'er er absolutt noe en skal være stolt over. Er et veldig åpent fag og lett å gå seg vill. Tror at det er lurt å lære seg fagbegrepene dvs. pugge dem og kunne dem til punkt og prikke. Det å kunne fagbegrepene i dialog er en viktig "nøkkel" og trekker veldig opp har jeg fått høre av de jeg har snakket med.

[t0nje]

 

 

5 på samfunnsfag eksamen privatis.

 

Hadde vel sånn 60% av alle timene på skolen, fikk om arbeidsledighet og måtte på 30 min sette meg inn i dette stoffet og sensor spørsmål var organene i FN, jeg kunne bare sikkerhetsrådet. Men nå veit jeg også ministerrådet og generalsekretæren.

 

Synes jeg fortjente 2-3 men er jævlig fornøyd til ikke å lese noe som helst.

 

Hadde vært ok+ å ikke lese noe særlig og ende opp med 5, men forblir vel bare en ønsketenking for min del da jeg har en tendens til å alltid trekke det jeg minst ønsker uansett om det er en liten eller stor prøve..

 

Tror det varierer stort fra lærer til lærer.

Oppgavene min lærer lagde var relativt enkle, i form av at det er vanskelig å dra inn fagord, eller snakke lenge. På grunn av dette så skal siste del av presentasjonen være dialog med lærer for å forklare tilfeldige fagord. Har man da ikke fulgt med i timen, eller lest godt til eksamen. Så sliter man.

 

Derimot får man en oppgave hvor man har muligheten til å snakke lenge, så vil jeg tørre å påstå at det lettere å få høyere karakter.

 

Personlig mente jeg også at 5 på samfunnsfag ikke er veldig bra. Hadde selv tre muntlig eksamen, historie(6), engelsk(6) samfunnsfag(5), og hvis det var noen av fagene jeg trodde på forhånd at det var mulig å få en sekser så måtte det være samfunnsfag.

 

Føler at jeg må gi en tilbakemelding her i og med at du kom med gode tips i forberedelsesperioden min!

 

Fikk 5 i samfunnsfag (sterk). Fikk globalisering på forberedt og sosialisering på uforberedt.

Fikk 5 i engelsk muntlig. Fikk en kjempemerkelig oppgave som omhandlet Storbritannias historie, men karret til meg en 5'er, heldigvis.

Engelsk skriftlig får jeg vite enten den 18./19. juni men har en god magefølelse!

 

Jeg skal lese historie og religion denne sommeren/høsten og ha undervisning i 1T, Bi1, Kj1 og Fy1, så det blir veldig hektisk framover, men gleder meg allikvell

 

Så igjen, takk for god hjelp

[Slettet---]

Hadde geo, fikk 5 uten særlig lesing. Hadde fått 6 med lesing, men hadde jobb hele uka før eksamen

 

Har psy 1+2, sos 1+2, bio 1+2, rle og kroppsøvning året framover. Blir spennende!

[t0nje]

Hadde geo, fikk 5 uten særlig lesing. Hadde fått 6 med lesing, men hadde jobb hele uka før eksamen

 

Har psy 1+2, sos 1+2, bio 1+2, rle og kroppsøvning året framover. Blir spennende!

Jeg skal ta bio1+2, kj1+2, fy1, r1, 1t, religion, historie, norsk s+h+m og tenker på å ta psy1+2 og sos1 i tillegg, rett og slett fordi de virker utrolig gøye fag å ha Psykolig 1 hadde jeg forøvrig i et halvt år som ekstra fag men læreren var så kjedelig og streng at jeg gadd ikke å ta det mer - men faget var gøy

 

Lykke til forresten!

Endret 15. juni 2014 av t0nje

[code]

 

 

 

5 på samfunnsfag eksamen privatis.

 

Hadde vel sånn 60% av alle timene på skolen, fikk om arbeidsledighet og måtte på 30 min sette meg inn i dette stoffet og sensor spørsmål var organene i FN, jeg kunne bare sikkerhetsrådet. Men nå veit jeg også ministerrådet og generalsekretæren.

 

Synes jeg fortjente 2-3 men er jævlig fornøyd til ikke å lese noe som helst.

 

Hadde vært ok+ å ikke lese noe særlig og ende opp med 5, men forblir vel bare en ønsketenking for min del da jeg har en tendens til å alltid trekke det jeg minst ønsker uansett om det er en liten eller stor prøve..

 

Tror det varierer stort fra lærer til lærer.

Oppgavene min lærer lagde var relativt enkle, i form av at det er vanskelig å dra inn fagord, eller snakke lenge. På grunn av dette så skal siste del av presentasjonen være dialog med lærer for å forklare tilfeldige fagord. Har man da ikke fulgt med i timen, eller lest godt til eksamen. Så sliter man.

 

Derimot får man en oppgave hvor man har muligheten til å snakke lenge, så vil jeg tørre å påstå at det lettere å få høyere karakter.

 

Personlig mente jeg også at 5 på samfunnsfag ikke er veldig bra. Hadde selv tre muntlig eksamen, historie(6), engelsk(6) samfunnsfag(5), og hvis det var noen av fagene jeg trodde på forhånd at det var mulig å få en sekser så måtte det være samfunnsfag.

 

Føler at jeg må gi en tilbakemelding her i og med at du kom med gode tips i forberedelsesperioden min!

 

Fikk 5 i samfunnsfag (sterk). Fikk globalisering på forberedt og sosialisering på uforberedt.

Fikk 5 i engelsk muntlig. Fikk en kjempemerkelig oppgave som omhandlet Storbritannias historie, men karret til meg en 5'er, heldigvis.

Engelsk skriftlig får jeg vite enten den 18./19. juni men har en god magefølelse!

 

Jeg skal lese historie og religion denne sommeren/høsten og ha undervisning i 1T, Bi1, Kj1 og Fy1, så det blir veldig hektisk framover, men gleder meg allikvell

 

Så igjen, takk for god hjelp

 

Bare hyggelig.

Hvordan gikk naturfag? Hadde selv naturfag den 11.6 og fikk 6'er.

(Proteinsyntese, mutasjon innen proteinsyntesen, muntlig eksperiment: påvise protein. Sensor spørsmål: Radioaktivitet-alpha/beta/gamma).

 

Eneste jeg kan si er at jeg aldri har tatt skole seriøst før nå.

Har ikke gått på VGS, men greide forsatt å ta 23/5 på et år med å oppnå ~56,5 poengsnitt over 10 eksamener på to semestre. Så greier jeg det så er det overkommelig for alle. Selvfølgelig burde man legge tid inni det, men man burde ikke frykte det.